Gå til innhold

Religiøse: hva motiverer dere?


Anbefalte innlegg

I lys av tråden "Ateister: hva motiverer oss?" fra februar, vil jeg nå sette søkelyset på hva som motiverer dere religiøse til å dyrke nettopp deres religion. For å fortelle kort om meg selv:

Jeg er selv kristelig døpt og konfirmert. Da konfirmasjonsalderen begynte å nærme seg bestemte jeg meg for å gi dette her en sjanse. Religion har aldri egentlig vært noe tema i hjemmet, og jeg har kort fortalt ingen aning angående mine foreldres holdninger til dette, med unntak av det faktum at jeg og min bror er døpt i kirken.

Jeg gjennomgikk den vanlige, kirkelige konfirmasjonsundervisningen, og konfirmerte meg til "normert" tid. I etterkant har jeg imidlertid konkludert med at dette virker fullstendig banalt, og jeg nekter å ta religiøse påstander for "god fisk" uten skikkelig dokumentasjon, noe jeg til dags dato ikke har sett, og trolig aldri vil se. Jeg kunne sikkert ha skrevet lange prosaer om hvorfor jeg valgte bort kristendommen, men det er ikke målet mitt med denne tråden.

 

Så, dere religiøse, enten dere er kristne, muslimer, buddhister eller hva det måtte være: hva inspirerer dere til å dyrke deres religion? Hvorfor er dere religiøse?

 

Jeg ønsker særlig svar på følgende punkter:

- Når ble du religiøs? Har du alltid tilhørt den religionen du tilhører i dag?

- Er du aktivt religiøs? Går du i kirken/tilsvarende hver søndag, ber mot Mekka fem ganger daglig, eller holder du deg knapt nok til offentlige høytider?

- Hvis du "så lyset" i mer eller mindre voksen alder, hva tror du denne "oppvåkningen" skyldtes?

- Er dine foreldre religiøse? Tilhører de samme religion som deg? Har de aktivt engasjert deg i religiøs aktivitet gjennom oppveksten?

- Hvis du tidligere har vært religiøs, men ikke er det lenger, hva gjorde at du valgte bort religionen?

 

Ting jeg ikke ønsker i tråden:

- Misjonering, uansett budskap.

- Bibelvers o.l. Rettelse: bibelvers o.l. går greit så lenge man eksplisitt begrunner bruken av dem. Man svarer ikke på spørsmål kun ved å sitere hellige tekster.

 

For en gangs skyld, la oss høre svar på disse spørsmålene uten fem påfølgende sider med kverulering om hvor teit evolusjonsteori/skapelse/jomfrufødsel/Big Bang måtte være.

Endret av srbz
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvorfor er [du] religiøs[…]?

For å dyrke fantasien. Jeg søker ikke tilhørighet eller svar, men på grunnlag av eksistensens tilsynelatende absurditet har jeg derfor funnet religiøs tro som et godt utgangspunkt for fantasering og filosofering rundt min egen eksistens. «Å leve er abnormt,» som Ionesco en gang skrev.

 

Når ble du religiøs?

Mot slutten av tenårene ble jeg fascinert av eksistensialistisk filosofi, hvilket ledet meg til å se idéen om Gud i et annet lys enn tidligere. Jeg leste Bibelen, men ble ikke selverklært religiøs før rundt 21 års-alderen.

 

Er du aktivt religiøs?

Jeg foretrekker å dyrke min egen forståelse for tro før jeg eventuelt blir aktivt deltagende i et kirkesamfunn, men det er ikke meg imot å ta turen innom kirken. Bønn ser jeg lite hensikt i.

 

Hva tror du ”oppvåkningen” skyldtes?

Jeg liker å tro det stammer fra intellektuell nysgjerrighet, selv om denne teorien har blitt møtt med noe motstand fra mine ikke-troende venner. Jeg er heller ikke fremmed for idéen om at min posisjon innenfor den kreative sfæren har åpnet dørene for fantasien, og at Gud er like fullt en nødvendighet som en bonus for å opprettholde mitt nåværende tilsynelatende høye nivå av kreativitet.

 

Er dine foreldre religiøse?

Nei, min mor er brennende ateist og min far er likegyldig, hvilket også er testamentert videre nedover i store deler av stamtreet. Barnetro er meg fremmed, og jeg ble godt belært om religiøs historie av min mor i etterkant av KRL-timene på barne- og ungdomsskolen for å skape det hun selv mente var et objektivt bilde. Jeg har allikevel blitt oppfordret til å velge selv, og det er muligens denne oppfordringen samt et og annet tenåringsopprør som har ledet meg til troen jeg har i dag.

Lenke til kommentar

- Hvis du tidligere har vært religiøs, men ikke er det lenger, hva gjorde at du valgte bort religionen?

 

Pga jeg ble tvunget til å gå på søndagsskolen og i kirken. Jeg fikk fullstendig avsmak for religionen. Apåtil syntes jeg voksne kristne var tørre og kjedelige og sånn ville ikke jeg bli. Jeg hatet kirken der presten spydde opp kjedeligt vås fra gamle tekster.

 

Creds til bibelen tho for dette verset: Gå til mauren du late, og bli vis.

Lenke til kommentar

- Hvis du tidligere har vært religiøs, men ikke er det lenger, hva gjorde at du valgte bort religionen?

 

Fordi jeg ble opplyst!!

Jeg fant ut at mye av det som sto i bibelen er feil og ulogisk.

I tillegg fant jeg ut at ingen noensinne har verken sett, hørt eller følt noen gud(er)

Verden viser ingen tegn til å være styrt av gud(er)

Religiøse har det verken bedre eller verre enn andre.

Hvilken religion du tilhører avhenger av hvor og hvordan du vokser opp. Ingen gud ville gjort det slik.

 

Jeg kan da ikke tro på noe som er urasjonellt og som det ikke er noen indikasjoner på at finnes.

Lenke til kommentar

Se det ja! Basert på de tre foreløpige innleggene virker det å være en feiloppfatning fra min side å tillegge miljø så stor verdi som jeg gjør, når det kommer til valg av trosretning.

Jeg er selvsagt enig i Tobben70 sitt poeng om at demografi er essensielt for hvilken trosretning man evt. blir å tilhøre, men ut av de få svarene som foreløpig har kommet har jo dere alle på et eller annet tidspunkt "vendt om".

Lenke til kommentar

Fordi de har skjønt hva det var som skapte den vestlige verden.

Troen på det gode mennesket (Jesus Kristus)

Fakta viser at vesten har skapt seg ett overtak på den tredje verden med imperialisering og kolnialisering. Vi har tatt deres ressurser og lagt gjeld på de som de skal betale til oss, er dette troen på det gode mennesket?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Mange her i landet er "litt kristne" men synder hver dag og går i kirken, men utviklingen går fremdeles framover. I middelalderen var det ekstremt religiøst og utviklingen var minimal, etter opplysningstiden kom, kom også sekulariseringen etter hvert. Sekularisering er en konsekvens av økt utvikling, eg tror at begge hjelper hverandre på vei.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...