Gå til innhold

Bytte ved kjøp på nettet


Anbefalte innlegg

Hei. Jeg har tenkt å kjøpe en pc, så det jeg lurer på er: hva er reglene for å bytte inn våren innen 30 dager? Må det være en feil med den, eller kan man gjøre som på elkjøp altså uten noen ann grunn enn at man for eksempel ikke likte den..?

 

Takker for svar!

 

PS: skriver på mobilen, så det kan vere skrivefeil...

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du har ingen generell 30-dagers byterett.

 

Om du kjøper via nett frå ein norsk butikk som ikkje har fast utsalstad, har du ein 14-dagars angrerett, rekna frå den dagen du har motteke opplysningar om angreretten + stadfesting av bestillinga + vare. Freista er i alle høve ute 3 månader etter at du har motteke dei to fyrste opplysningane.

 

Kravet for slik rett er at vara ikkje har tapt salsverdet sitt, og i praksis vil det oftast seia at emballasjen ikkje skal vera synleg opna. Du skal i slike høve sjølv kosta frakt, både tur og retur, og du skal senda vara attende på same måten som du fekk ho, men ikkje i oppkrav. Pengane skal du ha attende seinast 14 dagar etter at vara er/kunne vore motteken.

 

Utover det har du ikkje nokon returrett utan avtale, slik td Elkjøp tilbyd. Er det feil på vara kan du krevja han retta innan ei fornuftig tid, og har du gjort det tre gonger for same feil, kan du krevja ny vare. Men altså ikkje noko krav på pengar attende, så lenge ein feil kan rettast, eller ei ny lik/minst like god vare kan leverast.

Lenke til kommentar

Det er normalt ingen bytterett på varer kjøpt i butikk. Elkjøp har ekstra fordeler som kommer forbrukeren til gode. Disse godene er IKKE en bransjestandard.

http://www.expert.no/m/OM-EXPERT/Kj%C3%B8pshjelp/Angre--og-returrett.aspx

http://www.siba.no/Info/InfoPage.aspx?id=1006616

http://www.lefdal.com/is-bin/INTERSHOP.enfinity/WFS/store-lefdal-Site/no_NO/-/NOK/CC_ViewPagelet-ByCategoryID?CatalogCategoryID=5YasGQVm_dAAAAEopjJ79v0Y

 

http://www.dinside.no/835436/disse-butikkene-tilbyr-aapent-kjop

 

Enten så jobber Rookie_NO i elkjøp og promoterer sin egen kjede, ellers så er han Rookie i elektronikk bransjen der 30 dagers retur er VANLIG bransjestandard.

Lenke til kommentar

Det er ikke lovfestet returrett på kjøp over disk. Ved bestilling over nett er det lovfestet 14 dagers returrett. Det er ikke bransjestandard at det er 30 dagers returrett. Hadde det vært bransjestandard hadde ALLE hatt det. Men som stc887 poengterer så er det flere kjeder som praktiserer 30 dagers returrett.

 

@Stc887: Det var ikke Rookie som nevnte Elkjøp først. Det var faktisk TS. Det er faktisk DU Stc887 som er rookie som påstår at 30 dagers åpent kjøp er bransjestandard. Til og med i den ene linken din så er det nevnt kjeder som ikke tilbyr dette.

 

Edit: siden du helt sikkert kommer til å spørre om jeg kan finne noen som ikke tilbyr dette så tok jeg meg bryet med å finne fram en til deg. http://www.euronics.no/Spoersmaal-og-svar/Etter-kjoepet/Angre-paa-kjoepet

Endret av Flodec
Lenke til kommentar

Lefdal er jo eiet av Elkjøp, Expert kom med 30 dagers returrett for ikke så lenge siden og Siba veit jeg ikke noe om. + det på dinside er fra 02.2010 stoler ikke helt på det... Vanskelig med dette, men det er jo det med å måtte betale for frakt på nettet da... Men jeg skal kansje på Elkjøp i mårra å se på pc, satser på at jeg finner noe :new_woot:

Lenke til kommentar

Flodec besvarte vel egentlig innlegget ditt rimelig greit, men det kan sikkert være greit med litt teskje siden du føler det nødvendig å gå til personangrep for ett innlegg.

 

Du er tydeligvis så nærsynt at du handler alt du skal ha fra de store kjedene, deg om det. Men med en gang du handler fra en litt smalere forhandler så skal du se at de ikke har de samme godene som kjedene.

 

Her vet vi ikke hvor TS skal kjøpe maskina si, så jeg tenkte det kunne være lurt å informere om at ikke alle butikker praktiserer 30 dagers returrett, og i hvertfall ikke når det kommer til PC'er o.l.

 

Det er uansett lurt å spørre i butikken før man handler!

Lenke til kommentar

De fleste forhandlere godtar å bytte eller gi tilgodelapp for produkter man ikke er fornøyde med eller gaver, men det reklameres ikke med det for å unngå et renn av folk som "låner" produkter bare for morro skyld. En annen grunn er at det skal være lettere å kunne si nei om forpakningen ser litt herpa ut. De fleste tilbyr heller ikke penger tilbake av to grunner; for å unngå låning, og for å unngå å tape omsetning på praksisen.

 

Men det er som sagt ikke noe lovfestet, ei heller en bransjestandard, at man har angrerett ved kjøp fra fast utsalgssted (butikk).

Lenke til kommentar

vet at det ikke er standard, men jeg vil ikke drite meg å kjøpe en pc jeg ikke likte...

Og faren min og noen jeg vet om har kjøpt noe på Elkjøp å kommet tilbake å sagt: de har det 1000 kr billigere på: **********, og så fikk de 1000 spenn tilbake :whistle: Men dette kan jeg jo spørre Elkjøp om. Og det er jo betryggende å kunne returnere varen å bytte om jeg driter meg :blush: men skal først sjekke der ute på Elkjøp og lefdal i dag trur jeg :thumbup:

 

PS: tror jeg kom veeldig offtopic der :ph34r:

Lenke til kommentar

Du har ingen generell 30-dagers byterett.

 

Om du kjøper via nett frå ein norsk butikk som ikkje har fast utsalstad, har du ein 14-dagars angrerett, rekna frå den dagen du har motteke opplysningar om angreretten + stadfesting av bestillinga + vare. Freista er i alle høve ute 3 månader etter at du har motteke dei to fyrste opplysningane.

 

Kravet for slik rett er at vara ikkje har tapt salsverdet sitt, og i praksis vil det oftast seia at emballasjen ikkje skal vera synleg opna. Du skal i slike høve sjølv kosta frakt, både tur og retur, og du skal senda vara attende på same måten som du fekk ho, men ikkje i oppkrav. Pengane skal du ha attende seinast 14 dagar etter at vara er/kunne vore motteken.

 

Utover det har du ikkje nokon returrett utan avtale, slik td Elkjøp tilbyd. Er det feil på vara kan du krevja han retta innan ei fornuftig tid, og har du gjort det tre gonger for same feil, kan du krevja ny vare. Men altså ikkje noko krav på pengar attende, så lenge ein feil kan rettast, eller ei ny lik/minst like god vare kan leverast.

 

Her er du upresis på flere punkter, f.eks er det ikke korrekt at "Kravet for slik rett er at vara ikkje har tapt salsverdet sitt [feil], og i praksis vil det oftast seia at emballasjen ikkje skal vera synleg opna [feil]."

 

Korrekt er § 12 "[...] Angreretten gjelder ikke [...] dersom varen ikke kan leveres tilbake i tilnærmet samme stand og mengde, og beskadigelsen eller forringelsen skyldes uaktsomhet eller manglende omsorg fra forbrukerens side [...]".

 

Korrekt informasjon om angrettloven finner man f.eks ved å se hele lovteksten her: http://www.lovdata.no/all/nl-20001221-105.html .

Endret av what_no2000
Lenke til kommentar

Lovteksta er rett. Men, om ein skal diskutera juss på praktisk grunnlag, og ikkje teoretisk: Kva ER ei vare som er "i tilnærmet samme stand og mengde"? Jo, ei vare som ikkje har tapt salsverdet sitt. Har vara vore synleg opna er ho nemleg (oftast) ikkje i "tilnærma same stand" lengre. Grunn? Ei slik vare kan ikkje seljast som ei fullgod vare. Prov? Kvifor sel butikkar varer som har vore opna som salsvarer? Av di dei tykkjer det så hyggjeleg å få lov til å selja dei rimeleg, eller av di kjøparaene avviser å ta imot ei slik vare som fullgod og for full pris?

 

Vil du diskutera jussteori, så gjer gjerne det, men ikkje med meg. Mi interesse er den praktiske jussen, ikkje den teoretiske. På det grunnlaget skriv eg, og på det grunnlaget diskuterer eg.

 

Eg har og eit spørsmål til deg, what_no2000: Kvifor lagar du sitat du på ingen måte treng, du har td ikkje kommentert ei line til siste avsnittet du har sitert?

Lenke til kommentar

[...]

 

Angrerettloven snakker om varens "tilnærmet samme stand og mengde" som i praksis ikke nødvendigvis har ett en-til-en forhold til hvilken pris varen kan (re)selges for. Rent praktisk er en mobiltelefon, der plastfilmen over skjermen er fjernet, åpenbart i fysisk "tilnærmet samme stand og mengde". Plastfilmen skal jo bare fjernes av kjøper uansett. Det betyr ikke at jeg som forbruker i praksis vil kjøpe den mobiltelefonen for fullpris av en selger, og selger har heller ingen rett til å (re)selge en slik vare som "ny".

 

Den praktiske jussen her er dermed at:

  • Hvis en vare kan (re)selges av selger for full pris så er angreretten i behold.
  • Hvis en vare ikke kan (re)selges for full pris så betyr det ikke at angreretten er mistet.

 

Hvis Stortinget hadde ment at angreretten kun skulle gjelde for varer der selger kunne (re)selge til full pris så hadde de sannsynligvis skrevet det i § 12. Se forarbeidet til angrerettloven for å se intensjonen bak loven.

 

La meg også presisere at jeg i utgangspunktet ikke kommenterte innlegget ditt for å diskutere med deg (på dine eller mine premisser). Jeg kommenterte innlegget ditt kun for at ikke andre som leste innlegget ditt handlet på bakgrunn av feilinformasjon. Du må gjerne mene og diskutere om hvordan f.eks angrerettloven burde være. Men det er noe helt annet enn å formidle (feilaktig informasjon om) hvilke rettigheter og plikter en har i følge en lov i dag.

 

At jeg oppgir referanser til lovteksten betyr ikke at jeg diskuterer justeori og ikke juspraksis. Det betyr bare at jeg vil la den som leser det jeg skriver selv kunne undersøke videre, se hva som er løse påstander fra meg eller min mening, og hva som faktisk er "skrevet i stein".

 

Du har forøvrig helt rett i at jeg dessverre siterte for mye av innlegget ditt sist, jeg hadde i utgangspunktet også tenkt å kommentere det du sa om rettigheter i forhold til forbrukerkjøpsloven, men bestemte meg for å forbigå det i stillhet.

Endret av what_no2000
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Angrerettloven snakker om varens "tilnærmet samme stand og mengde" som i praksis ikke nødvendigvis har ett en-til-en forhold til hvilken pris varen kan (re)selges for.

 

Ja, eg les kva du hevdar. Kan du gje nokre praktiske døme - rettsavgjerd i såpass høg rett at ein kan vektleggja henne som rettspraksis - på at retur av varer som ikkje kan seljast vidare til full pris er godtekne i "tilnærmet samme stand og mengde"?

 

Eg har ikkje sjølv funne slike døme, utan at eg med det på nokon måte nektar for at dei kan finnast, så eg tek gjerne imot ny informasjon her. Eg ser du gjev teoretiske døme på kvifor det (etter di oppfatning, sjølv er eg ikkje samd) må finnast slike tilfelle, men her var det altså praktisk jus med snakka om. Då er det rettslege avgjerder som tel, ikkje kva du (eller eg) måtte meina.

 

Den praktiske jussen her er dermed at:

  • Hvis en vare kan (re)selges av selger for full pris så er angreretten i behold.
  • Hvis en vare ikke kan (re)selges for full pris så betyr det ikke at angreretten er mistet.

 

På ny: Praktiske døme takk, på at dette ER praktisk juss, ikkje di teoretiske forståing. Serleg det siste listepunktet ditt. Du ordlegg deg som om dette er noko det er full semje om. Det er altså ikkje, og då er det domstolane sine avgjerder som tel. Så fram med dei.

 

Jeg kommenterte innlegget ditt kun for at ikke andre som leste innlegget ditt handlet på bakgrunn av feilinformasjon. Du må gjerne mene og diskutere om hvordan f.eks angrerettloven burde være. Men det er noe helt annet enn å formidle (feilaktig informasjon om) hvilke rettigheter og plikter en har i følge en lov i dag.

Fyrst: Las du kva eg skreiv om praktisk og ikkje teoretisk juss, meiner du eg lyg om dette, eller ei det medvite du røyner å tilleggja meg åtferd eg ikkje har her?

 

Så: Ja, det var det med å dokumentera, med rettsavgjerder, kva rettar ein HAR i praktisk juss då. Førebels meiner eg du ikkje har gjort anna enn å røyna å selja din eigen teori som uomtvista sanning, og skulda det eg sagt for å vera "feilinformasjon".

 

At jeg oppgir referanser til lovteksten betyr ikke at jeg diskuterer justeori og ikke juspraksis. Det betyr bare at jeg vil la den som leser det jeg skriver selv kunne undersøke videre, se hva som er løse påstander fra meg eller min mening, og hva som faktisk er "skrevet i stein".

 

Det høyrest jo vent og fagert ut, og er i seg sjølv absolutt ikkje gale. Likevel: Om den som spør kjenner kva lov ein snakker om, tykkjer eg sjølv det er noko arrogant og ei nedvurdering av hin som person å visa til kor ein finn lova. Slike vil eg sjølv rekna med er heilt i stand til å finna ut av det sjølv. Derimot kan dei likevel godt ynskja seg litt rettleiing i koss andre meiner ein lovtekst skal oppfattast, nytta mot praktisk kvardag. Veit ein ikkje kva lov ein snakkar om, som her, kjem ein sjeldan så langt med å gje denne personen lova, og seia "les sjølv". Ikkje noko gale i slikt, men ein gjer vel knapt ein person som ikkje veit kva lover som gjeld på eit område ei lovtilvising og seia "les sjølv" ei teneste, samanlikna med å greia ut om grunntrekka i lovverket innan området og koss dei gjev seg utslag i praktisk kvardag? Eg reknar jo med dei óg er i stand til spørja etter lovteksta om og når det er HENNE dei ynskjer hjelp til å finna. Generelt er det å gje nokon hjelp der dei ikkje har bede om hjelp, arroganse og eit uttrykk for haldninga "du veit ikkje kva du skal spørja om ein gong, men EG veit kva du treng, så sjå her". Anten ein no gjer dette medvite eller ikkje.

 

Du har forøvrig helt rett i at jeg dessverre siterte for mye av innlegget ditt sist, jeg hadde i utgangspunktet også tenkt å kommentere det du sa om rettigheter i forhold til forbrukerkjøpsloven, men bestemte meg for å forbigå det i stillhet.

 

Ja, eg les kva du seier du hadde planar om, og godtek det. Du har likevel framleis ikkje sagt kvifor du siterte utan nytte, berre om kva planar du hadde og koss du endra dei. Siterte du av di du gjorde ein feil, eller av nokon annan grunn, og i tilfelle kva for ein?

Likeeins lurer eg jo på kvifor du har eit "tomt" sitat om kva eg skreiv i innlegget kor du skrev svaret?

 

---

 

Eg kan jo leggja til sjølve saka: Etter Forbrukarrådet si meining (som altså er ei meining, ikkje noko som er prøvd juridisk, og det er ikkje alltid domstolane i ettertid har vore heilt samd i meininga derfrå) kan ein:

*Opne ei pakke som ikkje er forsegla

*Kopla straum til om det er hensikta med vara

*Slå vara på

*Granska henne så mykje at du kan danna deg eit visst bilete av henne. Forbrukarrådet sitt utgangspunkt er at dette vil seia så mykje som ein veloppseda kunde til vanleg kan testa ei slik vare som står i ei forretningshylle om kunden fer aktsam fram.

Ein kan ikkje:

*handsama ei vare på ein slik måte at ho er skadd - synleg eller ikkje-synleg - etter handsaminga. Skadd er ho anten om ho har noko som helst merke som øydelegg salsverdet, eller om ikkje ein annan godtek henne som fullgod og årsaka til det ikkje er eitt av punkta lista opp.

 

De eg har funne av rettsavgjerder sprikjer ein del. Heilt frå at kjøpar er nekta angrerett av di forsegla øskje er broten - sjølv om det "sannsynligvis" var naudsynt for å få lest heile angrerettskjemaet - og til at kjøpar har fått godkjend angrerett på ein telefon etter å ha sett sim-kort i han (og "sannsynligvis" sett merke i samband med det) og ringt eit par samtalar. Inkje av dette er frå høgare rett, og altså av mindre rettsleg verde.

Lenke til kommentar

Det var ikke meningen å antyde at du bevist kom med feilinformasjon eller trekke dine gode hensikter i tvil. Absolutt ikke. Jeg forsøkte bare å poengtere at jeg kommenterte innlegget ditt ikke nødvendigvis for å diskutere med deg, men for å hindre at trådstarter eller andre som leste tråden fikk et feilaktig eller forenklet inntrykk av hvilke rettigheter og plikter angrerettloven gir.

 

Du har videre helt rett i at det er vanskelig å forklare noe enkelt og forstålig, og samtidig så riktig som mulig.

 

Tilbake til diskusjonen rundt angrerett...

 

Du ville gjerne ha flere kilder eller rettsavgjøresler på om din tolkning av angrerett loven stemte eller ikke:

 

"Kravet for slik rett er at vara ikkje har tapt salsverdet sitt, og i praksis vil det oftast seia at emballasjen ikkje skal vera synleg opna.".

 

Vi har to spørsmål:

  1. Er det krav om at emballasjen ikke er synlig åpnet?
  2. Er det krav om at varen kan (re)selges for full pris?

 

Basert på loven og forarbeidet og forbrukerrådets rettledning gjengitt under vil jeg hevde at svaret på de spørsmålene er:

  1. Nei.
  2. Nei.

 

Angrerettloven gir følgende unntak til angreretten:

 

"§ 12. Unntak fra og begrensninger i angreretten

 

Angreretten gjelder ikke

a) dersom varen ikke kan leveres tilbake i tilnærmet samme stand og mengde, og beskadigelsen eller forringelsen skyldes uaktsomhet eller manglende omsorg fra forbrukerens side

b) varer der selve leveringen har medført at de ikke kan leveres tilbake

c) varer som raskt forringes fysisk.

 

Ved annet fjernsalg enn telefonsalg kan angreretten ikke gjøres gjeldende for lyd- eller bildeopptak eller datamaskinprogram der forbrukeren har brutt forseglingen. Opplysning om at angreretten bortfaller skal framgå klart og tydelig på selve forseglingen."

 

Oppsummert:

  • Det er intet krav om at forsegling skal være intakt for andre tilfeller enn for lyd- eller bildeopptak eller datamaskinprogram. Forseglingen på slike varer kan brytes ved telefonsalg, eller hvis det på slike varer ikke klart og tydelig på selve forseglingen fremgår at angreretten ikke vil gjelde etter brudd.
  • Angreretten kan ikke benyttes hvis varen ikke er i tilnærmet samme stand og mengde, hvis det kommer av at forbruker har vært uaktsom og/eller vist manglende omsorg for tingen.

 

Forbrukerombudet (i sin brosjyre, i tillegg til det som står i lovteksten følgende):

 

"[...] Det kan derfor være lurt å ta vare på originalemballasjen, dersom du ikke er sikker på at du vil beholde varen. [...]"

 

Oppsummert:

 

  • Lurt å ta vare på emballasje.

 

Forarbeidet til loven sier:

 

"Begrunnelsene for å gi forbrukeren særlige rettigheter ved avtaler som inngås i de salgssituasjonene som foreslås omfattet av loven, er ulik for de ulike salgsformene, og kan oppsummeres slik:

 

  • Forbrukeren har ikke mulighet til å se eller undersøke varen, eller forvisse seg om tjenestens art, men må bygge kjøpsbeslutningen på beskrivelser i selgerens markedsføring (fjernsalg og såkalt tingingssalg utenfor fast utsalgssted)."

 

Oppsummert:

 

  • Angrerettlovens intensjon er at forbruker skal kunne se eller undersøke varen (ikke bare emballasjen).

 

"I det følgende vurderes ulike aktuelle begrensninger i angreretten ut fra varens karakter eller tilstand. Disse er hovedsakelig knyttet til egenskaper ved varen som gjør at de ikke kan returneres eller at de etter en eventuell retur ikke kan selges videre til full pris. I andre tilfeller kan det skje at varen går tapt eller skades ved et hendelig uhell, eller at den forringes uten noen form for ytre påvirkning.

 

3.16.4.2 Forbrukerens aktsomhet- og omsorgsplikt

 

Det er en nærmest selvsagt forutsetning for at forbrukeren skal kunne benytte angreretten for en vare, at forbrukeren har utvist aktsomhet ved behandling av tingen og har dratt tilbørlig omsorg for den inntil den returneres. Departementet foreslo likevel i høringsnotatet at prinsippet indirekte ble lovfestet, ved at angreretten ikke gjelder der en vare ikke kan leveres tilbake i samme stand og mengde, og forringelsen eller beskadigelsen skyldes manglende omsorg eller uaktsomhet fra forbrukerens side. Dette forslaget opprettholdes, jf. § 12 første ledd bokstav a.

 

Omsorgspliktens omfang må vurderes konkret etter hvilken type vare det gjelder, og hvilke opplysninger selgeren har gitt om stell, oppbevaring osv. For mange varer vil omsorgsplikten ikke innebære noe mer enn en plikt til å oppbevare det mottatte på en forsvarlig måte. For eksempel må trematerialer som er levert utendørs beskyttes mot regn, og puter til et hagemøblement oppbevares innendørs ved dårlig vær.

 

Når det gjelder forbrukerens adgang til å undersøke og prøve varen, var det i høringsnotatet foreslått en begrensning ved at angreretten ikke gjelder for «varer som er tatt i bruk på en slik måte at de ikke kan leveres tilbake».

 

En vesentlig begrunnelse for angreretten er at forbrukeren skal ha mulighet til å se og undersøke varen, før han eller hun bestemmer seg for om kjøpet skal fastholdes. Utgangspunktet bør være at forbrukeren skal kunne foreta de undersøkelser som er nødvendige og rimelige, tatt i betraktning varens karakter. Enkelte varer kan undersøkes og prøves uten at det dermed skjer noen endring av varens verdi eller beskaffenhet, f.eks. et maleri som henges opp på veggen eller en kjole som prøves på. Andre varer kan være av en slik art at beskaffenheten og verdien endres vesentlig dersom forbrukeren prøver varene, f.eks. maling som påføres et hus. En veiledende norm kan være at forbrukeren skal kunne prøve tingen, men ikke ta den i bruk som sin egen. Det vil også være naturlig å se hen til hvilken adgang forbrukeren har til å undersøke tilsvarende varer ved kjøp i en vanlig forretning. Ved kjøp av en malt hylle i bjørk, kan forbrukeren selvsagt ikke skrape av maling for å finne ut om det virkelig er bjørk, like lite som det er adgang til det i en vanlig butikk."

 

Oppsummert:

  • Forbrukeren skal ha mulighet til å se og undersøke varen.
  • Forbruker må ikke være uaktsomhet eller vise manglende omsorg.
  • Ingen klar grensen for hvor mye man kan undersøke og prøve varen.
  • Kan foreta de undersøkelser som er nødvendige og rimelige.
  • En veiledende norm kan være at forbrukeren skal kunne prøve tingen, men ikke ta den i bruk som sin egen.
  • Adgang til å undersøke tilsvarende som ved kjøp i en vanlig forretning (forarbeidet), og dermed indirekte at varen senere må selges med samme tap som en utstillingsmodeller i en butikk (min tolkning).
  • Lov å henge et maleri på en vegg. Lov å prøve en kjole.
  • Vesentlig endring av beskaffenheten og verdien kan avskjære angreretten. (Ikke lov å male en vegg med kjøpt maling. Ikke lov å skrape av maling på en malt hylle.)

 

"Forbrukerens rett til å undersøke varen innebærer at det ikke er adgang til å nekte retur av varen, med den begrunnelse at forpakningen er brutt, med unntak av de produkter der det er en særlig hjemmel for dette, jf. pkt. 3.16.5."

 

Oppsummert:

 

  • Emballasje kan åpnes og varen undersøkes med unntak av lyd- eller bildeopptak eller datamaskinprogram ref § 12.

 

"3.16.4.3 Varer som ikke bør videreselges

 

En del varer bør av hygieniske årsaker ikke selges på nytt etter at de er returnert. Dette kan for eksempel være helsekostprodukter, medisiner og kosmetikk. Dersom slike varer kan returneres vil det innebære et økonomisk tap for selgeren, som ikke kan selge varene på nytt. Departementet har vurdert hvorvidt det bør gjøres innskrenkninger i forbrukerens rett til å angre på slike varer. [...] Departementet foreslår ikke noen begrensninger i angreretten for disse produktene. Dette innebærer at de næringsdrivende selv må bære tapet ved at det returneres produkter som ikke kan selges igjen, når slike varer selges på måter som omfattes av loven."

 

Oppsummert:

 

  • Konkret eksempel fra forarbeidet der varer som helt mister sin salgsverdi ved åpning av emballasje og undersøkelse/prøving av varen likevel kan returneres under angreretten.

 

Kilder:

 

Endret av what_no2000
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Siden enkelte her er så opptatt av praktisk bruk, og sier man ikke kan bryte forsegling, se på dommer fra FTU angående åpning og bruk av mobiltelefon:

08/1022: http://innsyn.e-kommune.no/innsyn_ftu/wfinnsyn.ashx?response=journalpost_detaljer&journalpostid=2008009355&

 

Og en hel rekke andre saker, om vi skal la FTU sine avgjørelser være tolkningen her, så har man i høyeste grad lov å åpne pakken og "teste produktet".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...