Gå til innhold

Stenger fabrikk på grunn av tsunamien


Anbefalte innlegg

Det starter en dokumentar på NRK2 kl. 20.40 angående kjernekraft, de foretar også noen nedsmelting-tester.

 

Dokumentar. De neste 50 årene står verden overfor et nytt kjernefysisk kappløp. Det tror stadig flere eksperter, som frykter at kampen om fossilt brensel og global oppvarming vil tvinge mange land til å utvikle kjernekraft. Nye superkraftverk er allerede under oppføring. Vi ser nærmere på hva slags strategiske konsekvenser atomkappløpet vil ha for verden. Norsk kommentar: Sigurd Falkenberg Mikkelsen.
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hva er det egentlig du tenker på her? Det er jo mye produksjon som ikke er spesialt var for stråling?

Tjah - kanskje de ansatte?

 

Ok, men det er vel lite sannsynlig at man får høye strålingsdoser i store områder. Jeg vil ikke tro så veldig mye av produksjonskapaisteten ligger i umiddelbar nærhet av anleggene?

 

AtW

 

Du ville ha gått på jobb der altså?

Lenke til kommentar

Hva er det egentlig du tenker på her? Det er jo mye produksjon som ikke er spesialt var for stråling?

Tjah - kanskje de ansatte?

 

Ok, men det er vel lite sannsynlig at man får høye strålingsdoser i store områder. Jeg vil ikke tro så veldig mye av produksjonskapaisteten ligger i umiddelbar nærhet av anleggene?

 

AtW

 

Du ville ha gått på jobb der altså?

 

Hva mener du med "der"? På farbrikkene til fotoprodusenter? Som hovedregel ja. Jeg hadde kanskje vegret meg om stårlingsdosen på fabrikken var over 50 mSv i året, men det er det vel liten grunn til å anta?

 

AtW

Lenke til kommentar

mSv = mini-SV'er?

 

Fant litt info om (milli) Sievert på Wikipedia.

 

Hva er stråleverdiene rundt reaktoren for tiden - la oss si to-tre km unna?

 

edit: Noen kontrollspørsmål:

 

Når det gjelder radiaktiv utslipp som fraktes via vind, hvor mye synker strålingen i forhold til avstand?

 

Hva var maksverdiene i Norge etter Tjernobyl ?

Endret av tomsi42
Lenke til kommentar

Hva mener du med "der"? På farbrikkene til fotoprodusenter? Som hovedregel ja. Jeg hadde kanskje vegret meg om stårlingsdosen på fabrikken var over 50 mSv i året, men det er det vel liten grunn til å anta?

 

Vet du ikke? Anta? Hmm... Joda, jeg hadde nok gått på jobb i nærheten av et ustabilt atomkraftverk*. Særlig med elendig infrastruktur til og fra jobb.

 

Jeg vil tro at den nærmeste måneden så vil mange fabrikker være stengt.

 

 

* ironi

Endret av Epp
Lenke til kommentar

@tomsi42:

 

Det finnes det nok ikke offisielle tall på (tilgjengelig) - dog faller "farlig" radioaktiviteten svært fort når det ikke er betydelig forurensing på bakken. Det er nemlig alfastråling som er mest farlig, og i og med at mSv egentlig forteller hvor farlig strålingen er så er det denne som slår mest ut. Alfastråler når relativt kort ut fra "strålingskilden". Men så vidt jeg vet kan arbeidsmannskapet være lengre inn pr tur og oppholde seg nærmere enn ved Tsjernobyl, og det på tross at man ikke aksepterer så høye doser som det ble gjort i 1986.

 

Lufta er ellers ikke radioaktiv, hva som er radioaktivt er eventuelle partikler i lufta, da partikler som inneholder radioaktivt materiale. Det er derfor man er redd for brann/eksplosjon - klarer man å unngå det i stor grad vil mengden radioaktive partikler bli begrenset. Når radioaktive partikler fraktes med luft (eller vann) er det eventuell uttynning samt halveringstid som bestemmer hvordan radioaktiviteten reduseres. Hver partikkel, om det er radioaktiv jod eller cesium beholder samme radioaktivitet over lengre tid, dog avhengig av halveringstid. Cesium-137 har halveringtid på 30 år, radioaktive Jod-isotoper langt mindre, noen Jod-isotoper har halveringstid på timer.

 

I tillegg er egentlig ikke skya så farlig, grunnet uttynning, alfastrålene sin relativt korte rekkevidde. Værre er det om det blir regn, fordi omtrent alle partiklene da ender på bakken - og konsentrasjonen bli klart høyere (radioaktivt nedfall er langt værre enn radioaktive skyer).

 

Jeg har ikke sett tall for mSV i Norge etter Tsjernobyl, for 25 år siden ble det ikke målt slik. Vi har dog Bq tall for nedfall av Cesium-137, de var opp til 200 kBq/m2 (for det meste 20 - 100 kBq/m2 i de utsatte områdene). De fleste nordmenn fikk en stråledose 2 - 3 ganger høyere enn normal årsdose - dog fikk reinsamer i Midt-Norge langt høyere verdier. Aktivitetene som ble gjennomført i Norge, dvs nedforing etc reduserte effektive doser til under halvparten.

 

Området rundt Tsjernobyl som ble lukket for jordbruksproduksjon (radius ca 50 km) hadde nedfall på over 600 kBq/m2. Men husk at Tsjernobyl ekspoderte og brant i en uke, så radioaktiviteten som slapp ut var meget stor, til sammen over tre millioner TBq. Jeg regner med at det som er sluppet ut hittil fra Fukushima er småtteri i forhold til dette.

 

Men det er interessant at du drar fram Tsjernobyl. Av en eller annen grunn virker det som om hele pressen og andre har glemt Tsjernobyl. I og med at vi sitter med mye kunnskap om effekten, så hadde sammenligninger kunne gitt verdifull informasjon og bedre forståelse. De som ryddet opp etter Tsjernobyl fikk i snitt en dose på 107 mSv (normal bakgrunnstråling er fra 1 - 10 mSv, enkelte områder i Brasil og Kina ligger på 25 mSv)

 

Det er ellers passelig komplisert å regne mellom de ulike enheten for radiokativitet, dvs Bq, rad og Sv, fordi de egentlig måler ulike elementer av radioaktivitet.

Endret av Bolson
Lenke til kommentar

Hva mener du med "der"? På farbrikkene til fotoprodusenter? Som hovedregel ja. Jeg hadde kanskje vegret meg om stårlingsdosen på fabrikken var over 50 mSv i året, men det er det vel liten grunn til å anta?

 

Vet du ikke? Anta? Hmm... Joda, jeg hadde nok gått på jobb i nærheten av et ustabilt atomkraftverk*. Særlig med elendig infrastruktur til og fra jobb.

 

Jeg vil tro at den nærmeste måneden så vil mange fabrikker være stengt.

 

 

* ironi

 

Her var det jo snakk om at det var farlig høy stråling på arbeisplassende, ikke at det ar vanskelig å ta bussen til jobb. Målingene som er tatt hittil viser ikke farlgi høye nivåer når man er en viss avstand fra kraftverket. Jeg hadde fint gått på jobb. Selvfølfelig er saken en annen om du er nabo. Men som jeg sa,"Ok, men det er vel lite sannsynlig at man får høye strålingsdoser i store områder. Jeg vil ikke tro så veldig mye av produksjonskapaisteten ligger i umiddelbar nærhet av anleggene?

 

AtW

Lenke til kommentar

Det finnes visst formler for å beregne (anslå) mSv fra Bq (indirekte), men det er ikke noe for amatører. Bq (Bequerel) er enhet for mengde radioaktivet, men Sv (Sievert) er enhet for stråledose (dose-ekvivalent). Du har i tillegg en enhet til som brukes, nemlig rad (gray) som betegner absorbert dose pr kg (masse).

 

Mener jeg har lært en gang for over 30 år siden hvordan man kan anslå strålingsdose på bakgrunn av mengde radioaktivitet, har nemlig et kurs i strålevern etc (knyttet til taktiske atomvåpen under den kalde krigen). Men slikt som man aldri bruker det glemmer man.

Endret av Bolson
Lenke til kommentar

Det finnes visst formler for å beregne (anslå) mSv fra Bq (indirekte), men det er ikke noe for amatører. Bq (Bequerel) er enhet for mengde radioaktivet, men Sv (Sievert) er enhet for stråledose (dose-ekvivalent). Du har i tillegg en enhet til som brukes, nemlig rad (gray) som betegner absorbert dose pr kg (masse).

Jeg kjenner at jeg ikke er helt klar for den type matematikk lenger.

 

Mener jeg har lært en gang for over 30 år siden hvordan man kan anslå strålingsdose på bakgrunn av mengde radioaktivitet, har nemlig et kurs i strålevern etc (knyttet til taktiske atomvåpen under den kalde krigen). Men slikt som man aldri bruker det glemmer man.

Forsvaret, eller universitetet? Vi hadde noe "atom-trening" på Haakonsvern som en del av ABC-kurset tidlig på 80-tallet husker jeg ...

Lenke til kommentar

@tomsi42:

 

-- snip ---

Takk for en god og utdypende forklaring - det er mye å sette seg inn i, ser jeg.

 

 

Så det finnes ikke en grei sammenheng mellom Beqcuerel og Sievert ? Var mye prat om "bekkereller" på slutten av åtti-tallet.

 

Bequerel er et mål for stårling, men Gray er et mål for stårlingsenergi et menneske tar imot per kg kroppsvekt. Det første måler mao selve stårlingen, det andre måler hvor mye stårling du som person tar opp. Sievert er det samme som gray, bare at man justerer for en faktor, avhengig av hvor farlig stårlingen er for mennesker. Feks er det slik at en viss energi med alfastråling er farligere enne den samme med gammastråling. Håper det var noenlunde oppklarende (derfor er det ikke uten videre lett å regne ut, fordi man må vite blant annet hvordan stårlingen er sammensatt, hva slags beksyttelse man har på, osv)

 

AtW

Lenke til kommentar

Bequerel er et mål for stårling, men Gray er et mål for stårlingsenergi et menneske tar imot per kg kroppsvekt. Det første måler mao selve stårlingen, det andre måler hvor mye stårling du som person tar opp. Sievert er det samme som gray, bare at man justerer for en faktor, avhengig av hvor farlig stårlingen er for mennesker. Feks er det slik at en viss energi med alfastråling er farligere enne den samme med gammastråling. Håper det var noenlunde oppklarende (derfor er det ikke uten videre lett å regne ut, fordi man må vite blant annet hvordan stårlingen er sammensatt, hva slags beksyttelse man har på, osv)

 

AtW

Tror jeg skjønner hva du sier. Hvis jeg skjønner dette riktig så tåler jeg "X" gray av type stråling "A", men ikke av type stråling "B". Måler vi derimot i Sievert'er, så tåler jeg "Z" stråling uansett om det er type "A" eller "B" ?

 

Når det det gjelder Becquerel, så kan "A" og "B" ha samme mengde av svineriet, men de påvirker ikke meg på samme måte ?

Lenke til kommentar

Bequerel er et mål for stårling, men Gray er et mål for stårlingsenergi et menneske tar imot per kg kroppsvekt. Det første måler mao selve stårlingen, det andre måler hvor mye stårling du som person tar opp. Sievert er det samme som gray, bare at man justerer for en faktor, avhengig av hvor farlig stårlingen er for mennesker. Feks er det slik at en viss energi med alfastråling er farligere enne den samme med gammastråling. Håper det var noenlunde oppklarende (derfor er det ikke uten videre lett å regne ut, fordi man må vite blant annet hvordan stårlingen er sammensatt, hva slags beksyttelse man har på, osv)

 

AtW

Tror jeg skjønner hva du sier. Hvis jeg skjønner dette riktig så tåler jeg "X" gray av type stråling "A", men ikke av type stråling "B". Måler vi derimot i Sievert'er, så tåler jeg "Z" stråling uansett om det er type "A" eller "B" ?

 

Når det det gjelder Becquerel, så kan "A" og "B" ha samme mengde av svineriet, men de påvirker ikke meg på samme måte ?

 

Den første setningen din er rikitg. Den andre skjønner jeg ikke helt, så jeg vet ikek helt om det er rett. Man kan kanskje sammenlikne bequerel som et mål på hvor mye solstråler det er en dag, mens sievert blir som en "solbrenthetsfaktor" som sier noe om hvor solbrent du blir. Bequerel måler den fysiske stårlingen, mens Sievert og Gray måler hvor mye kroppen vår tar opp, og dermed skadepotensialet på en mye mer direkte måte.

 

AtW

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...