Cipralex - bivirkninger

[Ideal]

desverre er det også slik at de som er mest i mot skriker høyest og oftest.

 

Det er jo typisk at alle som kommer med velbegrunnede advarsler mot noe skal avfeies som "sutrere".

 

Det er meget gode grunner til at folk advarer, og det er alt det er å si om den saken, det blir for barnslig når man skal stemple andre slik du gjør.

 

Folk advarer jo ikke mot dette for morro skyld, det er jo for å prøve å hjelpe andre fra å unngå å gå i ei farlig felle.

Jeg vil bare gjenta det enda en gang til trådstarter, forsøk absolutt ALT annet før du begynner på disse pillene, det er ikke greit å vite hva som skjer og det kan være å gå fra asken til ilden.

[Hugo_Hardnuts]

Rolig nå, innlegget mitt var ikke spesifikt rettet mot deg. Jeg forsøkte bare å advare TS mot å fatte en beslutning om å slutte umiddelbart på bakgrunn av tråden her, da det vil kunne få noen uheldige konsekvenser. Jeg rådet TS til å ta dette med en lege, da de har kompetanse til å svare på dette, i motsetning til en flokk random forumbrukere hvorav mange gjerne har sterke meninger preget av enkelterfaringer.

[Dopamine]

Tror jeg skal begynne med å si at cipralex har effekt litt over placebo, men siden folk sannsynligvis har bedre placeboeffekt når de merker bivirkninger, så kan det har forskyvd resutatet litt. Jeg ikke overbevist om at min bedring er mer enn placebo.

 

Men jeg har hatt god effekt av pillene. Bivirkningene har det vært så lite av at det ikke er verdt å nevne. Har ingen bivirkninger nå på 20mg.

 

Jeg hadde en mild depresjon og angst, depresjonen er borte selv om livsstuasjonen ikke har endret seg. Jeg var veldig uklar i hodet, ukonsentrert, slapp, ingen sexlyst eller lyst til å gjøre noen ting, nedfor og pessimistisk.

 

Nå er alle disse symptomene borte. Sexlysten er tilbake, det samme er konsentrasjonen og orket til å gjøre dagligdagse ting som å vaske klær.

 

Angsten er minsket, men ikke borte.

 

Uansett vil jeg si at når det gjelder mangel på sexlyst som mange ofte snakker om, ville jeg gjerne ofret den en periode om jeg kunne blitt frisk. Tror at i noen tilfeller får folk disse pillene uten at de egentlig trenger dem.

 

 

Det blir som om hvis du røyker fem sigaretter hver dag, og så venner deg til å røyke tjue. Da må du fortsette å røyke tjue for å få samme nytelsen som du fikk av fem, nytelsen blir ikke større.

 

Når du da skal slutte med disse pillene er du jo vant til å ha et visst nivå på dette her. Da er det ikke så greit å slutte. Det tenker ingen på.

 

Etter det jeg har lest om serotonin reopptakshemmere, så er poenget at en skal lære opp hjernen til å holde lenger på serotonin. Når en trapper ned er ideen at nervecellene har vent seg til dette nivået og opprettholder det etter pilleslutt.

 

En kan si det slik; bruk av piller hever humør en smule, dette gjør til at en greier å holde på serotonin lenger, humøret øker da igjen noe serotonin igjen gjør. Til slutt er humøret oppe på et nivå der det greier å holde seg stabilt på egen hånd. Men man må ha vært stabil en god stund før en begynner nedtrappingen slik at en vet at effekten ikke skal forsvinne.

 

For de som befinner seg dypt nede i kjelleren kan dette være et av få hjelpemidler. Selvsagt er det fare tilknyttet slike piller, men noen ser ikke poenget med livet uansett.

 

Så ble det nevnt alkohol- et beskjedent offer for å bli friskere, dersom en reagerer så sterkt, syns jeg.

 

Ellers må en jo vurdere ulempene og fordelene med det.

Endret 11. januar 2011 av Dopamine

[shozo]

selv går jeg på cipralex og jeg har ikke merket noe sånn negativt, jeg er blidere,lettere og få kontakt med, føler meg lettere, så jeg har ikke noe negativt og si om tablettene, har ganske god sex lyst fortsatt:) men så klart noen bi effekter har jeg jo opplevd, mage syre trøtthet osv... men det har hjulpet meg i hverdagen:)

[Kazuo]

SSRI er en alt for lett utvei for mange ting, legene skriver det ut som det skulle vært godteri.

 

Mennesker idag er for svake og har et kosthold som tilsier at ting vil gå galt.

 

Ofte er depresjon et tegn på intoleranse for diverse typer mat som eks.

 

Les om seroxat

http://seroxatsecrets.wordpress.com/seroxatpaxil-withdrawal-help/

 

Er du langt nede pga angst eller alvorlig depresjon så ja da veier det negative opp med det positive, men jeg snakker om folk som får dette istedet for noen pakker med valium fordi bikkja døde..

[bonkytonk]

SSRI er en alt for lett utvei for mange ting, legene skriver det ut som det skulle vært godteri.

Finner jeg en fastlege som skriver ut godteri bytter jeg til ham på flekken.

Endret 13. januar 2011 av bonkytonk

[ManheiM]

Hei

 

Gidder ikke å opprette ny tråd, så bare låner denne litt. Gikk på cipralex i 6 måneder ca, 10 mg. Brukte 3 uker på seponering(nedtrapping), og fikk med en gang forferdelige bivirkninger, egentlig alle sammen som nevnt bak på pakken. Lå syk et par dager først, svimmel og uvel følte jeg meg da. Noen av bivirkningene avtok gradvis, men følte meg rar og led av de fleste symptomene jeg har listet opp under, under hele seponeringsperioden. Nå er det 2 uker siden jeg sluttet på dem helt, og har fortsatt mye bivirkninger som oppkast, kvalme, svimmelhet, hodepine, synsforstyrrelser og søvnløshet. Tørr ikke kontake lege fordi jeg er redd for at hun sier at jeg må trappe opp igjen. Men er fast bestemt på å slutte. Merker ikke noe depresjon eller noe lenger, så har ikke noe behov for å gå på dem. Er det noen som har noen råd eller erfaringer? Noen som har opplevd det samme? Merkelig, fordi jeg hadde ingen bivirkninger når jeg begynte på de.

 

utdrag fra felleskatalogen: Seponeringssymptomer, særlig ved brå avslutning av behandlingen. Svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkl. parestesier og følelse av elektrisk støt), søvnforstyrrelser (inkl. søvnløshet og livlige drømmer), agitasjon eller angst, kvalme og/eller oppkast, tremor, forvirring, svetting, hodepine, diaré, hjertebank, svingende sinnsstemning, irritabilitet og synsforstyrrelser er de mest vanlig rapporterte reaksjonene.

[Muggkaare]

Gå til lege. Du trenger mest sannsynlig å trappe ned litt treigere.

[Emancipate]

Brukte 3 uker på seponering(nedtrapping)

Det er alt for lite. For hvert trinn i nedtrappingen, ikke gå videre til neste trinn før du ikke merker seponeringssymptomer lengre. Men nå som du først har sluttet er det kanskje like greit å bare vente til det går over. De verste effektene burde gå være over etter en måneds tid (fra du sluttet).

[ManheiM]

Brukte 3 uker på seponering(nedtrapping)

Det er alt for lite. For hvert trinn i nedtrappingen, ikke gå videre til neste trinn før du ikke merker seponeringssymptomer lengre. Men nå som du først har sluttet er det kanskje like greit å bare vente til det går over. De verste effektene burde gå være over etter en måneds tid (fra du sluttet).

 

Tror du har rett,var nok altfor lite med 3 uker, kan ikke være vanlig å ha den reaksjonen jeg har. Men fulgte bare legens råd og framgangsmåte. Skulle ha gjort som du sier å trappe ned til neste trinn når jeg ikke føler symptomer lenger, men visste ikke det på forhånd, do what doctor says. Tror nok ikke jeg kommer til å begynne på de nå igjen, føler det blir rart, har vært uten nå i 2 uker. Så får bare holde ut. Takk for svar.

Endret 16. januar 2011 av ManheiM

[admin@]

Hei. Har nå gått på 5 mg daglig i 6 døgn

 

Merker mer angstfølelse nå enn før jeg starta. Har også vondt i ledd i føtter og høyre hofte.

 

Slappere enn før jeg begynte med tablettene, og litt tungpust innimellom. det kommer vel når angstfølelsen kommer.

 

har lest pakningsvedlegget og ser at alt dette kan være bivirkninger. Andre som har fått slike, og kan si noe om hvor lenge de vil pågå ?

Som andre har sagt før her går oppstartsbivirkninger som oftest bort etter 2 uker og full effekt setter inn etter rundt 4 uker. Du må imidlertid antagelig videre opp i dose, som kan forlenge ting litt. Noe er mer vare for bivirkninger av SSRI'er og da kan det enkelte ganger være man må forsøke noe annet. Evt. tillegg av et bensodizepin som tas bort etter opptrappingen, men det skal man også være litt forsiktig med.

 

 

Tar du positive livsstilsvalg kan det hjelpe minst like mye som piller.

Hjelper nok dessverre best før man blir syk og ikke etter.

 

Har ikke noe å si om denne pillen og temaet, men jeg tror det blir litt for enkelt å tro at et tilfeldig kjemisk stoff kan kurere noe så komplisert som det psykiske.

 

Ved kreftceller vet vi hva som skjer og som gjør oss friske - dette derimot blir bare tull.

Hjernen er et komplekst organ, men psykofarmaka har faktisk bedre effekt enn de fleste medisinene som brukes i somatikken. Det er lite tilfeldighet over hva slags medikamenter som brukes, da med unntak av medisinene man tilfeldig oppdager at har en positiv effekt, men de er som oftest også de mest effektive.

[Kazuo]

[email protected]@

Enig med det du sier skal man kurer eller lindre en pågående psykisk tilstand som angst,sterk depresjon vil nok urter eller annen helsekost virke ganske lite..

 

Unntak finnes, spesielt en type b vitamin kan hjelpe på depresjon husker ikke hvilken i farta.

 

Jeg synes det er OK med SSRI men jeg synes leger skriver det altfor lett ut, burde være A prep register på slikt og holdt oppsyn med på lik linje som ritalin..

 

En godt kosthold som baserer seg på økologisk mat samt tilskudd som omega 3,spirulina,acai osv samt at man spiser minst 50% av maten RÅ vil gi deg et enormt overskudd til å takle det meste i livet

 

Stress

Dårlig mat

Ikke noe trening

Sitte stille mye

Alt dette kan føre til dårlig psykisk & fysisk helse.

[admin@]

Jeg synes det er OK med SSRI men jeg synes leger skriver det altfor lett ut, burde være A prep register på slikt og holdt oppsyn med på lik linje som ritalin..

Jeg forstår tanken om at medisiner skrives ut for lett, men tenker problemet ligger litt i at samfunnet velger denne løsningen fremfor f.eks. 8-12 timer med samtaleterapi fordi det er billigere. Samtaleterapi har bedre effekt ved lettere tilstander enn medisiner (mens medisiner blir helt essensielt ved mer alvorlige lidelser). Ellers er jeg helt enig i at det er en masse man kan gjøre med mat, trening, sosialt samvær, etc. for å styrke sin mentale helse.

[dag1234]

Jeg synes det er OK med SSRI men jeg synes leger skriver det altfor lett ut, burde være A prep register på slikt og holdt oppsyn med på lik linje som ritalin..

Jeg forstår tanken om at medisiner skrives ut for lett, men tenker problemet ligger litt i at samfunnet velger denne løsningen fremfor f.eks. 8-12 timer med samtaleterapi fordi det er billigere. Samtaleterapi har bedre effekt ved lettere tilstander enn medisiner (mens medisiner blir helt essensielt ved mer alvorlige lidelser). Ellers er jeg helt enig i at det er en masse man kan gjøre med mat, trening, sosialt samvær, etc. for å styrke sin mentale helse.

 

Det er jo virkelig ikke samfunnet som velger medikamenter. Det er jo faktisk en lege som skriver ut medisinene. Samfunnet har ingen foreskrivingsrett.

 

Hilsen

Dag

[Kazuo]

Jeg synes det er OK med SSRI men jeg synes leger skriver det altfor lett ut, burde være A prep register på slikt og holdt oppsyn med på lik linje som ritalin..

Jeg forstår tanken om at medisiner skrives ut for lett, men tenker problemet ligger litt i at samfunnet velger denne løsningen fremfor f.eks. 8-12 timer med samtaleterapi fordi det er billigere. Samtaleterapi har bedre effekt ved lettere tilstander enn medisiner (mens medisiner blir helt essensielt ved mer alvorlige lidelser). Ellers er jeg helt enig i at det er en masse man kan gjøre med mat, trening, sosialt samvær, etc. for å styrke sin mentale helse.

 

Det er jo virkelig ikke samfunnet som velger medikamenter. Det er jo faktisk en lege som skriver ut medisinene. Samfunnet har ingen foreskrivingsrett.

 

Hilsen

Dag

 

Riktig leger skriver ut og du som pasient kan ikke kreve en type medisin , de fleste som får SSRI har nok meget lite kunnskap og tar det som følge av at en lege anbefaler det.

 

Jeg selv fikk ikke engang 10 paralagin forte når jeg hadde tannverk av gamle legen min, han skrev ikke ut b preparater til ungdom :!: men de eldre fikk vival,flunipam,sobril i bøtter.

[admin@]

Det er jo virkelig ikke samfunnet som velger medikamenter. Det er jo faktisk en lege som skriver ut medisinene. Samfunnet har ingen foreskrivingsrett.

Riktig leger skriver ut og du som pasient kan ikke kreve en type medisin , de fleste som får SSRI har nok meget lite kunnskap og tar det som følge av at en lege anbefaler det.

Valget i dag er for de fleste mellom medisiner og ingenting, og for flere blir nok da medisiner det riktige.

 

 

 

 

 

 

 

[dag1234]

Det er jo virkelig ikke samfunnet som velger medikamenter. Det er jo faktisk en lege som skriver ut medisinene. Samfunnet har ingen foreskrivingsrett.

Riktig leger skriver ut og du som pasient kan ikke kreve en type medisin , de fleste som får SSRI har nok meget lite kunnskap og tar det som følge av at en lege anbefaler det.

Valget i dag er for de fleste mellom medisiner og ingenting, og for flere blir nok da medisiner det riktige.

 

Det som trengs er en holdningsendring i psykisk helsevern - ikke mer medisiner, nødvendigvis.

 

Dag

[admin@]

Det som trengs er en holdningsendring i psykisk helsevern - ikke mer medisiner, nødvendigvis.

 

I dag er det nesten kun medisiner som er alternativet for de som ikke er "syke nok" til å få behandling i spesialisthelsetjenesten. Mange som hadde klart seg bra med helt kortvarig samtaleterapi i stedet, men det er det ikke ressurser til.

 

 

 

[dag1234]

Det som trengs er en holdningsendring i psykisk helsevern - ikke mer medisiner, nødvendigvis.

 

I dag er det nesten kun medisiner som er alternativet for de som ikke er "syke nok" til å få behandling i spesialisthelsetjenesten. Mange som hadde klart seg bra med helt kortvarig samtaleterapi i stedet, men det er det ikke ressurser til.

 

Dette stemmer ikke, men er en påstand som gjentas ofte. Ressursene finnes stort sett, men blir ikke brukt godt nok. Medisiner gripes for lett til av almennlegene og benyttes for ofte overfor tilstander de ikke er ment for. Slik er de med på å bekrefte og opprettholde dette feilaktige bilde at ressursene mangler.

 

Mange steder er det overetablering av privatpraktiserende psykologer (men ikke for psykiatere, etter det jeg vet), med tilsvarende press på prisene. Men likevel vegrer mange leger seg for å henvise, og slik tilsløres behovet for psykoterapi.

 

Bare sånn at det er sagt, så er jeg ingen medikamentmotstander, og ved de alvorlige psykiske lidelsene skal alltid medikamenter være ettav hovedelementene i behandlingen, ved siden av samtale- og ulike former for miljøterapi. Her svikter det også ofte i oppfølgingen av mange pasienter.

 

Den manglende behandlingskapasiteten innen psykisk helsevern har sammensatte årsaker, og slapp innsats og svak organisering i det offentlige sykehusvesenet er en av årsakene. Her - og blant almennlegene - må det en holdingsendring til.

 

Men nå er vi helt OT. Start heller en ny tråd hvis vi skal legge frem våre syn på ressursbruken inn psykisk helsevern.

 

Hilsen

Dag

Endret 20. januar 2011 av dag1234

[bytes]

Etter 3 uker er nå bivirkningene borte, og begynner å kjenne litt av og til at disse tablettene virker.

 

Så håper nå det kjapt blir bedre humør, mer energi osv på meg