Hvilke er dine favorittalbum, akkurat nå?

[dr.dr.]

Jeg føler for å ta medlemskapet mitt i dette forumet til det neste nivået ved å opprette min første tråd (skumle, skumle greier), og trådens premiss er hovedsakelig hva tittelen tilsier. Hvilke er dine favorittalbum, akkurat nå? Jeg tenker det kan være greit med en maksgrense på 5 album per pers, og ettersom musikksmak har en tendens til å forandre seg over tid er det selvsagt mulig å lage flere lister. (Jeg er åpen for å endre maksgrensen om det er ønskelig.) Kommentarer og diskusjon er en selvfølge.

 

For å gjøre dette litt staselig foreslår jeg videre at hver favoritt burde inneholde albumbilde, navn på artist og album, samt en kort tekst om hvorfor du liker albumet, favorittlåt(er), trivia, etc. Og med det skrevet kaster jeg meg ut i det, og ønsker dere velkommen etter.

 

 

 

George Harrison - All Things Must Pass: Det er nok det fyldige lydbildet som appelerer mest ved dette albumet, som er, etter min mening, det beste soloalbumet laget av en tidligere Beatle. Albumet blir ofte beskrevet som en overraskelse på grunn av Harrisons lave profil, men for min del ble den største overraskelsen, da jeg først hørte albumet, dets religiøse fremtoning. Av den grunn er også Awaiting on You All blitt min favoritt, da den beviser at kristenrock ikke nødvendigvis betyr musikalske klisjéer og banale tekster.

 

 

 

Saul Williams - Saul Williams: Det er relativt nylig jeg gikk fra å ha en «hip-hop er dritt»-holdning til et mer åpent sinn, og mye av takken kan rettes til dette albumet. Tekstene er en sann fryd å lytte til, og de er pakket inn i et varierende lydbilde med god hjelp av noen av mine tenårs musikalske forbilder, Serj Tankian (System of a Down) og Zack de la Rocha (Rage Against the Machine). Favorittlåter er Black Stacey og List of Demands.

 

 

 

Fleetwood Mac - Rumours: Dette er også et album jeg har begynt å høre på nokså nylig, og kan nå ikke se for meg mitt liv foruten. Det inneholder en sunn dose kule og koselige låter, med flotte harmonier skapt av to deilige kvinnestemmer og en knalltøff mannlig vokalist. De fleste låtene på albumet kan jeg ikke unngå å bli glad av. Go Your Own Way er en selvfølge å nevne, men jeg vil også trekke frem The Chain som har, etter mitt syn, et av de kuleste bassmellomspillene noensinne.

 

 

 

Jay-Z - The Blueprint: Folk kan si hva de vil om Jay-Z, men The Blueprint er et sabla fett album. Jeg er enig i mye av kritikken rettet mot moderne hip-hop/R&B, men dette mener jeg er et soleklart unntak. Greit nok, tekstene suger til tider ræv, men den helheltlige pakken man får servert med dette albumet gjør opp for det flerfoldige ganger. Åpningslåta The Ruler’s Back oser musikalsk kreativitet, og albumet taper seg ikke nevneverdig deretter.

 

 

 

Ramona Falls - Intuit: Første gang jeg hørte albumet tenkte jeg at åpningslåta var for bra, og at resten mest sannsynlig ikke ville klare å holde et lignende nivå. Heldigvis tok jeg feil. Det er, av mangel på et bedre ord, epic. Jeg er stor fan av piano og en velplassert stryker eller to i rock, og albumet inneholder akkurat ønskelig mengde. Lydbildet virker moderne og man hører også her stor musikalsk kreativitet. Favorittlåten var lenge I Say Fever, men jeg begynner nå å lene meg mer over mot Russia.

Endret 22. desember 2010 av Dr. Van Nostrand

[nybb]

Mine 5 favorittalbum nå for tiden (den siste måneden hovedsaklig).

 

 

The Beatles - The Beatles (The White Album)

Et helt fantastisk album. Dette albumet inneholder 30 gode låter! Låter som Blackbird, Helter Skelter, Cry Baby Cry, Back In The U.S.S.R, Glass Onion, Dear Prudence, er alle låter som er i verdensklasse. Svært voksent album sammenlignet med tidligere album av The Beatles.

 

 

The Beatles - Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band

Dette albumet er så variert og godt, at jeg velger å kalle det et av tidenes beste! Jeg liker absolutt alle låtene her. Antakelig The Beatles' beste album også. Bedre enn The White Album, siden det er færre låter. Noen av låtene på The White Album blir litt småkjedelige, selv om de alle er gode.

 

 

Kvelertak - Kvelertak

Jeg er svært kresen når det gjelder Black Metal, men denne skiva er knakende god. Den inneholder skikkelig fargerik musikk, som tar i bruk mange instrumentale elementer, samt elementer fra andre sjangere som rock og punk, og det liker jeg!

 

 

Red Hot Chili Peppers - Stadium Arcadium

Dette var bandet jeg oppdaget for over 4 år siden, som åpnet en ny musikkverden for meg, og det var med denne fantastiske skiva det skjedde. Låter som Dani California, Snow ((Hey Oh)), Tell Me Baby, Charlie, Slow Cheetah, Especially in Michigan og Desecration Smile er låter som har blitt spilt hundrevis av ganger, og som har preget min ungdom i stor grad. Nå i det siste har jeg hørt mye på dette albumet igjen, og oppdaget de andre perlene som ligger drysset etter de store hittene jeg ramset opp tidligere.

 

 

Testament - Practice What You Preach

Testament er et band jeg har hørt på et års tid nå, og i det siste har jeg spilt denne skiva et par ganger, og det er ikke uten grunn. Dette er thrash på sitt beste. Det mikser fengende melodier med thrashens monotone stereotyper, noe som passer meg utmerket. Synes denne skiva måler seg opp mot store klassikere som Metallicas Kill 'Em All, og Slayers South of Heaven.

[dr.dr.]

The Beatles - The Beatles (The White Album)

The Beatles - Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band

Uten tvil blandt tidenes beste album. White Album virker å være et veldig lekende album med mye kødd og fanteri, samt et solid dryss knallgode låter, blandt andre min favoritt Beatle George Harrisons While My Guitar Gently Weeps. Sgt. Peppers var òg min favoritt en gang i tiden, men nå er jeg mer en A Hard Day's Night- og Magical Mystery Tour-person.

 

Kvelertak - Kvelertak

Testament - Practice What You Preach

Jeg prøver å overbevise meg om at jeg har vokst fra denne typen musikk, men sannheten er nok desverre at jeg er blitt litt vel konservativ med årene. Det irriterer meg litt òg, for jeg vet mye av dette er kvalitetsmusikk, og jeg likte mye black og trash i mine tenår. Jeg skal gi det noen gjennomhøringer, men kan nesten garantere at jeg til slutt gir opp.

 

Red Hot Chili Peppers - Stadium Arcadium

Aldri helt fått tak på dette bandet. Trur ikke jeg har hørt dette albumet enda, og skulle av den grunn gjærne lånt det et øre hvis det hadde vært å oppdrive på Spotify.

Endret 22. desember 2010 av Dr. Van Nostrand

[nybb]

Hehe, skjønner at man kan vokse fra seg musikk, det har også jeg gjort, selv om jeg bare er 17. Uansett, Kvelertak er forferdelig nyskapende og jeg tror du vil like det, tror i allefall ikke at du vil finne det pretensiøst.

 

Ellers har Red Hot Chili Peppers skrevet noen vakre låter.

 

http://www.youtube.com/watch?v=OZ9KDKx9ark&feature=related

Test denne låten. Nydelig låt med et forferdelig fengende riff. Dette er en låt som står meg svært sterkt.

 

http://www.youtube.com/watch?v=8WxHbuNWMOs

Ellers kan du teste denne, som blir litt mere funky shiet.

Endret 22. desember 2010 av nybb

[dr.dr.]

Hehe, skjønner at man kan vokse fra seg musikk, det har også jeg gjort, selv om jeg bare er 17. Uansett, Kvelertak er forferdelig nyskapende og jeg tror du vil like det, tror i allefall ikke at du vil finne det pretensiøst.

Da jeg var 17 gikk det mye i Slipknot, Metallica og Rage Against the Machine, og når jeg hører på det nå og tenker tilbake kjenner jeg nesten ikke meg selv igjen i den personen jeg var før. Sånn sett gir min musikksmak meg relativt god innsikt i hvordan jeg har utviklet meg som person, fra nervøs og usikker til pretensiøs og narsissistisk.

 

Jeg har lagt til Kvelertak som spilleliste i Spotify, og skal etter beste evne åpne både sinn og ører. Red Hot Chili Peppers er derimot musikk som nesten blir litt for lett å like, hvis du skjønner. Det er for all del ikke dårlig, og jeg koste meg igjennom begge låtene, men det mangler noe som driver meg til å ville høre mer. I så måte er nok Kvelertak mer passende for min pretensiøsitet siden jeg må jobbe meg igjennom det.

[bögfisk]

Ehe, dette blir det første halvveis gjennomførte innlegget jeg skriver på dette forumet.

 

 

Kenotic har hatt en reservert plass på toppen av mine albumlister i noen år nå, og det er et fantastisk album som bringer frem både gode, og mindre gode minner. Et gjennomført album fra begynnelse til slutt, med mange perler på veien. Anbefales!

 

 

Det er ikke det albumet jeg hører mest på, men gjør en anledning av å sette den på et par ganger i året, og den tar meg med storm hver eneste gang (ehehehe). Det var denne platen som gjorde at jeg fikk ordentlig sansen for post-rock, og den vil alltid ha en spesiel plass i mitt hjerte <33

 

 

My Bloody Valentine - Loveless

Vanskelig å skrive noe vettugt her, så jeg lar musikken snakke for seg selv. Tok et par gjennomlyttinger før jeg fikk taket på albumet, men nå er det ikke bråk lengre, kun vakre melodier som du virkelig kan føle.

 

 

Agalloch - The Mantle

Stemningsfull metall, med en deilig, beroligende gitar, som fungerer som en rød tråd gjennom albumet. Vakkert!

 

 

Deathspell Omega - Si Monumentum Requires, Circumspice

Intelligent, men forsatt brutal, svartmetall. Deathspell Omega styrer unna de verste clichéene (?), og er definitivt min favoritt innen sjangeren. I mangel på bedre ord, et mesterverk!

 

Meh, ikke den mest interessante teksten, men forhåpentligvis vil noen ha glede av musikken.

 

Ps. Det er en link til min favorittsang fra albumene i titlene

Endret 28. desember 2010 av bögfisk

[Vowels]

Ser ut som jeg burde sjekke ut Hammock da jeg digger alle de andre albumene du nevner.

[Lawliet]

Radiohead - Kid A

 

Mitt favoritt album i snart ett år nå og det vokser enda. Jeg hører aldri på enkelt sanger fra dette albumet, kun helhetlig. Lyrikken, beatsa, strukturen, oppbyggingen, klimakset, ja til og med cover arten er grisefet. Hands down.

[gard.]

Henger meg på Lawliet her jeg. Har ikke hatt interessen for albumet like lenge, men det siste halvåret har det rett og slekt vokst til å blitt et av mine favoritalbum. Noensinne. Ikke et eneste ankepunkt å finne, men oppdager hele tiden noen nye, fantastiske detaljer. Hører derimot greit på enkeltsanger fra albumet, selv om hele albumet alltid gir en større opplevelse. Rett og slett et mesterverk!

 

Et annet album jeg hører på en del for tiden er Television - Marquee Moon. Ei fantastisk post-punk skive med ekstremt innovativt og bra gitararbeid!

 

 

Tittelsporet:

http://www.youtube.com/watch?v=jlbunmCbTBA

Endret 28. desember 2010 av blade-bunny

[SirUstinov]

Ser ut som jeg burde sjekke ut Hammock da jeg digger alle de andre albumene du nevner.

Selv om Hammock ikke har noen likheter med noen av de. Kanskje bittelitt med GY!BE.

[mpolden]

Kvelertak - Kvelertak: Var dessverre litt sen med å oppdage dette herlige albumet. Fin blanding av black(?) metal, punk og god gammeldags rock. Liker spesielt Mjød, Blodtørst og Sultans Of Satan.

 

AC/DC - Powerage: Et gammelt og knallgodt album som jeg ikke har hørt noe særlig av tidligere. Bon Scott sin "naturlig rå" vokal skinner virkelig på dette albumet. I tillegg er albumet veldig blues-inspirert, noe som er med på å gjøre det til en av mine favoritter fra AC/DC.

 

The Who - Who's Next: Har hørt en del album fra The Who i det siste (blant annet Tommy, Quadrophenia og Who Are You).

Plukker ut Who's Next her som er en av deres aller beste etter min mening. Låter som Baba O' Riley, Behind Blue Eyes, Won't Get Fooled Again gjør dette til et godt album.

 

Chickenfoot - Chickenfoot: Nok en "supergruppe" med Sammy Hagar og Michael Anthony fra Van Halen, Joe Satriani og Chad Smidth fra Red Hot Chili Peppers. Noe som selvsagt medfører et solid album.

[bögfisk]

Ser ut som jeg burde sjekke ut Hammock da jeg digger alle de andre albumene du nevner.

Selv om Hammock ikke har noen likheter med noen av de. Kanskje bittelitt med GY!BE.

Vil ikke si at det er noen store likheter mellom noen av de. Det er litt vanskelig å velge ut 5 favorittalbum, så jeg tok album som representerer høydaren innenfor de sjangrene jeg liker best, henholdsvis; ambient, post-rock, shoegaze, metall (...) og svartmetall.

Endret 28. desember 2010 av bögfisk

[nybb]

Gertin:

 

Powerage er nok antakelig AC/DCs beste album. Langt bedre enn Back In Black spør du meg.

[SirUstinov]

Ser ut som jeg burde sjekke ut Hammock da jeg digger alle de andre albumene du nevner.

Selv om Hammock ikke har noen likheter med noen av de. Kanskje bittelitt med GY!BE.

Vil ikke si at det er noen store likheter mellom noen av de. Det er litt vanskelig å velge ut 5 favorittalbum, så jeg tok album som representerer høydaren innenfor de sjangrene jeg liker best, henholdsvis; ambient, post-rock, shoegaze, metall (...) og svartmetall.

Det vil ihvertfall si at vår musikksmak trolig er veldig lik

[Gjest member-101642]

Pink Floyd - The Final Cut

Dark Side of the Moon, The Wall og Wish You Were Here spant noen runder før jeg oppdaget The Final Cut, den høstdagen for så mange år siden. Albumet vokser fortsatt, og har vært favoritten det siste halvåret.

 

John Olav Nilsen & Gjengen - For sant til å være godt

Bortsett fra Ti ganger tusen og Valiumsvalsen, kjente jeg ikke noe særlig til For sant til å være godt. Nevnte sanger var alene grunn nok til å kjøpe det. Albumet er imponerende, med sitt fravær av dødpunkter.

[mpolden]

The Final Cut er faktisk et ganske godt album, selv om det ofte blir kritisert for å være et Waters solo-album.

[CypheroN]

(Helt ufattelig bra album!)

 

Min favoritt for øyeblikket:

 

Big Boi - Sir Lucious Left Foot: The Son of Chico Dusty (2010).

Elementær hip-hop, som også fungerer veldig bra som partymusikk.

 

Går også i mye gammel gangster hip-hop for tiden, med album som Notorious B.I.G - Ready To Die, Wu-Tang Clan - 36 Chambers, GZA/Genius - Liquid Swords, Ghostface Killah - Supreme Clientele, etc.

 

Man har sine perioder. NOW: Hip to da hop!

 

Radiohead - Kid A over her er også helt utrolig bra, btw.

Endret 29. desember 2010 av CypheroN

[Søppelsveitt]

Akkurat nå:

 

Trond Granlund - Sanger jeg lærte av faren min

 

 

Trond Grandlund er en kjent norsk rockesanger/ visesanger som har mange fine sanger på samvittigheten. Her synger han som tittelen sier, sanger han lærte av faren sin. Det synges i mine øyne på "ekte oslosk". En preget stemme med en nydelig komp. Beste er når faren på noenognitti? stemmer i på sangene, med en enda mer garvet røst. Sangen "Tigerstaden" er blitt en favoritt. Blant annet med setningen: "Når gutta erta meg, og sa "du tøkke". Jeg reiv ned skjelta både her og der". Med ref. til da byen skiftet navn til Oslo. Anbefales!

 

 

En annen fantastisk sang av samme mann er: "Vålerenga kjerke"

[Kakofoni]

Et annet album jeg hører på en del for tiden er Television - Marquee Moon. Ei fantastisk post-punk skive med ekstremt innovativt og bra gitararbeid!

 

Tommelen opp for den. fittebra plate. Alt er helt perfekt. Eneste jeg har å utsette på den plata er at den til tider er for perfekt, om du skjønner hva jeg mener.

 

1. Pavement: Slanted & Enchanted

 

Jeg vet ikke helt hvorfor denne plata skal havne helt oppå toppen for meg, men den er en av de mest spilte i fjor, og det er det jo ikke snakk om "all time" favoritter i denne tråde så why not - dessuten er det jo fortsatt ei jævlig kul plate. Slapp og energisk på samme tid, sterke vel-dekonstruerte låter, og ikke minst et vitalt budskap. Mye feit eksperimentering og noen høydepunkter som rett og slett tar kaka (les: Unfair - da de spilte den live på Øya fikk jeg kortslutning i hjernen). Samtidig kan det jo ikke unngås at de var innflytelsesrike heller.

 

2. Tom Waits: Swordfishtrombones

 

Det er mange plater som kan defineres som toppen av Waits, og jeg velger det mest komfortable valget, fremfor Rain Dogs eller til og med Bone Machine eller Orphans. Først og fremst representerer denne plata det jeg elsker med Tom Waits, og det endelige resultatet av en identitetskrise av vanvittige proporsjoner. Samtidig, sammenlignet med Rain Dogs, er dette en plate med et veldig eksperimenterende utgangspunkt, og ikke én jævla dårlig sang en gang, noe jeg lett ville tilgitt.

 

3. The Velvet Underground: White Light/White Heat

 

Det er kanskje et jentete skrik om oppmerksomhet å sette denne plata høyere enn VU & Nico, men faktum er at Nico til tider går meg på nervene, pluss at popformatet, selv om jeg ikke har noe imot det, er ikke noe jeg foretrekker hvis jeg skal høre på the Velvets. På denne plata har de jo bare plutselig gitt opp. Det er ikke noe beatles-hermende klokkespill eller sånn-passe-klisjéfylte love songs i det hele tatt - bare rent Colemansk-Cagesk galskap - som om Erik Satie tripper så mye på syre at han reiser fremover i tid og i ren ecstasy og amfetaminrus har vill homsesex med Little Richard, Luigi Russolo og John Coltrane - med lær og piske.

 

4. Beirut - Gulag Orkestar + Lon Gisland EP

 

Dette er hva jeg alltid hører på når jeg er i utlandet. Skranglete, beruset, skittent og romantisk. Det er ingenting som slår å sitte på bussen et sted langt unna hjemme og høre på denne plata mens du betrakter hvordan det fremmede landskapet utenfor utfolder seg. Zach Condon har en evne til å gjenskape nostalgiske følelser knyttet til steder du aldri har vært før. Og for å ikke forsvinne helt i abstrakte og ukonkrete forklaringer, som ofte betyr at man bare ikke har hørt på plata ordentlig, så må jeg innrømme at jeg er dypt imponert over Condons talent for å skrive treffende, nydelige melodier, og å kunne skape noe stort ut av et forferdelig enkelt fundament. Jeg har alltid vært fan av enkelthet, jeg velger lett det smakfulle over det imponerende og dette her er utrolig smakfullt.

 

5. The Avalanches - Since I Left You

 

En utroolig feelgood-plate! Det var The Avalanches som ga meg sansen for elektronisk dansemusikk. Hele plata er tvers igjennom party-til-sola-står-opp, og jeg vet det høres jævlig kvalmt ut, men det er sannheten. Det er herlige, catchy melodier og velplasserte samples, treffende kontraster og deilige, evigvarende låtstrukturer. Samtidig er jo Frontier Psychiatrist, i all sin feberfantasi-med-Bonanza-tema prakt, et sprøtt tilsnitt av humor, samtidig som du finner låter som er så langt gravd ned i rave-á-la-00s at de nærmest virker faretruende. I tillegg er jo hele stilen med samples fra gamle filmer og obskure plater det som faktisk gjør denne plata så vanvittig kul.

[Lord Britishface]

Nujabes - Metaphorical Music

 

Måten han kombinerte jazz, lounge og hip-hop på er utrolig, og jeg tror han tok med seg hemmeligheten i graven, for jeg har fortsatt til å gode å høre maken. Balsam for sjelen.

 

Fuck Buttons - Tarot Sport

 

Jeg tror aldri jeg vil komme over hvor jævlig bra dette albumet er. Gang på gang blir jeg lamslått av måten Surf Solar monotont durer i vei og bygger seg større og større helt til lyden treffer meg med en slik kraft at jeg plutselig ikke kan fokusere på noe som helst annet. Så, når jeg tror jeg er trygg, gjør The Lisbon Maru det samme. Og Olympians. Innen Flight of the Feathered Serpent nærmer seg slutten begynner jeg å lure på om jeg i det hele tatt kan tåle mer.

 

Cat Power - Myra Lee

 

Eller, egentlig ikke hele albumet. Det er avslutningen, Not What You Want, det gjelder. Jeg har aldri hørt noe så ektefølt før, og da inkluderer jeg alt jeg selv har sagt og hørt i virkeligheten.

 

Kashiwa Daisuke - April.#02

 

Det 27 minutter lange tittelsporet er en symfoni med flere satser som enkelt kan ta pusten fra en. Det topper ikke Stella fra Program Music I (vanskelig å toppe det beste stykket musikk som har blitt produsert siden den første datamaskinen gav lyd fra seg), men det er det nærmeste Daisuke har kommet.

Endret 21. januar 2011 av Lord Britishface