Sosial Fobi

[Gjest **Gjest**]

Etter 2 år, så har jeg endelig klart å komme meg til legen for å stille spørsmålet om jeg har Sosial Fobi. Etter en samtale, og en liten avkryssningsrunde på en nettside, fant legen raskt ut at svaret var Ja.

 

Synes det er ganske deprimerende at jeg ønsker å skaffe meg nye venner, snakke med folk, sosialisere meg mer, men er livredd for å gjøre det...

 

Er det noen andre her inne som er blitt diagnosert med Sosial Fobi? Har det hjulpet dere å gå til lege/psykiater?

 

Nå skal jeg inn om to uker igjen for en enda lenger samtale. har dere hatt slike samtaler med lege?

 

Håper på svar!

[Gjest gjest]

Det som har hjulpet meg er å møte problemet rett på. Er jeg redd for noe så gjør jeg det. Spesielt når det er snakk om sosial angst. Det finnes mange idioter i verden som IKKE er redd for å prate med folk. Så sannsynligheten for at du driter deg ut er abnormalt liten.

[Gjest gjest]

Først og fremst vil jeg si gratulerer! Jeg er i samme posisjon som deg, i over 2 år nå har jeg kviet meg for å oppsøke hjelp. Jeg har så lyst, men tør ikke. Følere meg heller ikke helt trygg på fastlegen min, er det andre steder man kan henvende seg for sosial angst, depresjoner, ensomhet og selvmordstanker?

[Ville Vonca]

Først og fremst vil jeg si gratulerer! Jeg er i samme posisjon som deg, i over 2 år nå har jeg kviet meg for å oppsøke hjelp. Jeg har så lyst, men tør ikke. Følere meg heller ikke helt trygg på fastlegen min, er det andre steder man kan henvende seg for sosial angst, depresjoner, ensomhet og selvmordstanker?

 

Slike plager er det greit å nevne for fastlege i første omgang. Fastlegen din vil da henvise deg videre, og behandlingen vil foregå hos noen med kompetanse på det aktuelle feltet. Din fastlege vil derfor være lite involvert i selve behandlingsprosessen. Ventetiden kan være nokså lang, men avhenger en del av hvor akutt situasjonen er. I den første perioden vil behandlingen oppfattes som ganske dyr av de fleste, men etter omtrent 6 behandlingstimer vil du ha tjent opp rett til frikort. Om du har gått til lege eller andre medisinske undersøkelser vil dette også automatisk registreres, og du vil få frikort relativt raskt.

 

En annen mulighet kan være å ta ta kontakt med psykologtjeneste knyttet til studiested om en er student. Jeg kjenner ikke noe særlig til hva slags tilbud Nav har, men jeg vet en kan ta kontakt med dem med tanke på tilrettelegging, og behandling av psykisk helse.

 

 

(Om du ikke føler deg trygg på din fastlege bør du absolutt vurdere å gjøre et bytte. Det kan du enkelt gjøre ved å logge den inn her, om du har passord fra MinID. Eller så kan du ringe fastlegetelefonen på tlf: 810 59 500)

 

__________________________________________________________________________________________________________

 

Til trådstarter: Jeg har opplevd at det generelt går greit å nevne diverse psykiske plager du har for lege. Legen vil ha forståelse for at dette er noe du opplever som svært tøft, og respektere dine grenser. Det er allikevel greit å prøve å være så åpen som mulig slik at legen får innblikk i hvor omfattende dine plager er. Legen vil heller ikke bevisst sette deg i noen form for ubehag. Deretter vil du, om ønskelig, bli henvist videre til faglærte på dette området.

 

___________________________________________________________________________________________________________

 

Lykke til med bedringen, begge to!

Endret 15. oktober 2010 av Ville Vonca

[Habitats]

Først og fremst vil jeg si gratulerer! Jeg er i samme posisjon som deg, i over 2 år nå har jeg kviet meg for å oppsøke hjelp. Jeg har så lyst, men tør ikke. Følere meg heller ikke helt trygg på fastlegen min, er det andre steder man kan henvende seg for sosial angst, depresjoner, ensomhet og selvmordstanker?

Jo, det er det.

 

• 
   
  
• Røde Kors-telefonen for barn og unge - Hverdager: 14.00 - 20.00
  
• Ungdomstelefonen, Oslo - Søndag -fredag: 18 - 22
  
• Kirkens SOS, Oslo - For akutte vansker DØGNÅPEN
  

[Marte]

Jeg har blitt diagnosert med sosial fobi av min psykolog. Gikk først til fastlegen og nevnte plagene mine og at jeg ville gjerne snakke med noen om det. Han henviste meg til psykolog som tok ting videre derfra. Synes det har hjulpet mye å snakke med psykolog.

 

Det som har hjulpet for meg (dette varierer jo selvfølgelig, men er nok den mest kjente "metoden" som hjelper) er å "tvinge" meg selv ut i situasjoner som jeg gruer meg til, ikke føler meg komfortabel i, ikke vil være i etc. Dette gir over tid trening i å takle situasjonen bedre og du blir mer vandt til den. Øvelse gjør mester.

Det er jævlig ubehaglig, jeg vet. Men det hjelper. Har trodd jeg skal dø på både bussturer og flyturer, men jeg kommer meg gjennom det og man føler seg så utrolig stolt (dog sliten) etterpå.

 

Nå er det jo ikke sikkert du har samme frykter som meg f.eks, men det handler om å møte det du frykter. Kast deg ut i det. Jeg prøver å tenke rasjonelt på situasjonen som f.eks "Hva er det verste som faktisk kan skje?" og det er som regel ingenting. Det verste er nok et angstanfall, noe som er ekstremt ubehagelig. Ifølge en tidligere psykolog jeg hadde så varer faktisk et angstanfall maks 15 minutter. Det som er ubehaglig etterpå er alt adrenalinet som må ut av kroppen, derfor blir man veldig sliten og kanskje dårlig etterpå.

 

Og nå er jeg HELT på bærtur her sikkert, men følte jeg hadde så mye å komme med, siden jeg kjenner meg godt igjen i situasjonen til TS.

 

Lykke til videre, håper det ordner seg for deg. Og om du lurer på noe, så send meg gjerne en privat melding.

[dag1234]

Hei

Jeg synes ikke du er på bærtur. Du svarer på det TS spør om, og deler dine erfaringer med å ha sosial fobi og hva du har måttet gjøre for å få mindre angst.

 

Godt skrevet er det også.

 

Hilsen

Dag

[Marte]

Hei

Jeg synes ikke du er på bærtur. Du svarer på det TS spør om, og deler dine erfaringer med å ha sosial fobi og hva du har måttet gjøre for å få mindre angst.

 

Godt skrevet er det også.

 

Hilsen

Dag

Takk for det Dag. Blir veldig engasjert og ivrig når jeg føler det er noe jeg har mye erfaring med og at jeg kanskje kan hjelpe noen å komme videre med, spesielt med noe så hemmende og allment som Sosial fobi.

[dag1234]

Hei

Jeg synes ikke du er på bærtur. Du svarer på det TS spør om, og deler dine erfaringer med å ha sosial fobi og hva du har måttet gjøre for å få mindre angst.

 

Godt skrevet er det også.

 

Hilsen

Dag

Takk for det Dag. Blir veldig engasjert og ivrig når jeg føler det er noe jeg har mye erfaring med og at jeg kanskje kan hjelpe noen å komme videre med, spesielt med noe så hemmende og allment som Sosial fobi.

 

Helt enig.

 

Det er viktig at de av oss som har disse plagene våger å dele våre erfaringer. Det er ikke mer skamfullt enn å ha vann i kneet, det bare føles slik. Og så er det så mange som har mer eller mindre av disse vanskene.

 

For meg er det slik at det varierer mye med dagsformen eller går i perioder, og på en god dag er det nesten helt vekke. Så kan det komme sterkt tilbake dagen etter.

 

Dag

[Gjest medlem-1432]

Er sosialfobi og sosialangst det samme?

 

Er i en lignende situasjon men tør ikke snakke med lege eller noen andre.. Veit ikke hva jeg skal gjøre.

[Marte]

Er sosialfobi og sosialangst det samme?

 

Er i en lignende situasjon men tør ikke snakke med lege eller noen andre.. Veit ikke hva jeg skal gjøre.

Sosial angst og Sosial fobi går for det samme.

Om du ikke vil snakke med legen din om det kanskje du kan ringe en anonym telefon, som Habitats foreslo litt lenger opp her.

Men vil jo selvfølgelig anbefale å snakke med fastlegen din og få en henvisning til psykolog.

Kanskje du kan snakke med foreldre, bestevenn eller en annen voksen kontakt du føler du kan åpne deg for? En på skolen kanskje (vet jo ikke hvor gammel du er men)?

 

Håper hvertfall ting ordner seg for deg. Ting blir så mye bedre når du får snakket ut ordentlig om det.

[Gjest medlem-1432]

Har desverre ingen jeg føler jeg kan snakke med, har ingen som står meg veldig nær. Jeg er 24 år.

Det er mange år siden jeg sist var til legen, nettopp pga jeg syns slike situasjoner er vanskelige.

 

Får bare prøve å tvinge seg selv? Nei jeg veit ikke..

Kan innrømme at jeg er skeptisk/redd til psykolog og veit ikke hva godt det vil gjøre.

Men takk skal du ha.

[dag1234]

Hei

Hvisdu ønsker å få hjelp med problemene dine, så må du vel søke hjelp.

Hva er det med psykolog som gjør deg skeptisk?

Dag

[Marte]

Har desverre ingen jeg føler jeg kan snakke med, har ingen som står meg veldig nær. Jeg er 24 år.

Det er mange år siden jeg sist var til legen, nettopp pga jeg syns slike situasjoner er vanskelige.

 

Får bare prøve å tvinge seg selv? Nei jeg veit ikke..

Kan innrømme at jeg er skeptisk/redd til psykolog og veit ikke hva godt det vil gjøre.

Men takk skal du ha.

For at du skal kunne få det bedre så må du ta et stort steg og det steget er å søke hjelp. Jeg vet det høres og virker skummelt, men det er så verdt det i ettertid.

Kan jeg spørre hva spesifikt som gjør deg skeptisk/redd for psykologer? Er det kanskje angsten din som snakker når du sier du er skeptisk?

[Kosepose93]

Etter 2 år, så har jeg endelig klart å komme meg til legen for å stille spørsmålet om jeg har Sosial Fobi. Etter en samtale, og en liten avkryssningsrunde på en nettside, fant legen raskt ut at svaret var Ja.

 

Synes det er ganske deprimerende at jeg ønsker å skaffe meg nye venner, snakke med folk, sosialisere meg mer, men er livredd for å gjøre det...

 

Er det noen andre her inne som er blitt diagnosert med Sosial Fobi? Har det hjulpet dere å gå til lege/psykiater?

 

Nå skal jeg inn om to uker igjen for en enda lenger samtale. har dere hatt slike samtaler med lege?

 

Håper på svar!

 

 

Heihei

 

Jeg vet ikke om jeg sliter med sosial angst direkte, men det er klart jeg har en fobi mot et eller annet der ute som hemmer hverdagen min.

 

Jeg har fått henvisning til psykolog, må bare fylle ut noen paprirer som skal leveres til uken, så blir det vel psykolag time etter hvert.

 

Jeg hadde absolutt ingen dyp samtale med legen, kjemien kommer ikke overens så det hele ble feil. Men jeg hadde med moren min da. Jeg / vi sa bare at jeg sliter litt, både med en form for angst og depresjon. Jeg har hvert der tidligere også så han kjenner jo litt til problemene. Jeg fikk sobril som skal hjelpe mot angst, har du fått tilbud om noe sånt ?

 

I mitt tilfelle hjelper de ikke så masse mot angst, men du blir behaglig trøtt og "god" å jeg vil personlig ikke anbefale de. Man blir lett avhengi å jeg har allerede "missbrukt" det litt å tatt litt mer enn jeg skal for å bli enda mer døsi enn ved å bare ta en osv. Men er langt i fra avhengi, da.

 

Uansett, så er det veldig bra at du har tatt det skrittet å oppsøkt lege ! Det krever mot bare det og det viser at du har viljestyrke. Ikke la angsten vinne over deg. Nå vet ikke jeg om du blir "hemmet" i hverdagen ? Jeg kuttet ut skolen pga angsten å kan ikke gjøre alt jeg vil som f.esk trene på treningsenter. Ellers kan jeg fint gå i byen ogsånt alene.

 

Men det er noe herk å slite med. Det vil helt sikkert hjelpe å ha noen å snakke ut med.

Da vil du ikke føle deg så alene og fortapt.

Nå har ikke jeg kommet så langt som å snakke med psykolog, men det vil skje snart. Håper du får time raskt slik at du blir kvitt den angsten.

[Amtiskawz]

Har vært på det stadiet hvor sosiale sammenhenger var totalt umulige uten noen form for selvmedisinering enten i form av hovedsakelig alkohol, valium, speed eller kokain. Enten det var noe så enkelt som å gå på butikken eller være ute sammen med folk i helgene. Har endelig kommet igjennom det som var noen helt forferdelig vanskelige samtalene med fastlege og senere psykolog/psykiatere, men angrer ikke et sekund på å ha gjort det. Får nå Sobril og antidepressiva (som har en bonuseffekt at jeg ikke tåler å drikke alkohol:)). Første steget med samtaler kan være skikkelig vanskelige, men alternativet, som av størst sannsynlighet ikke kommer til å bedre seg med å fortsette videre på samme sporet, er mye verre.