Gå til innhold

Etikk og moral som ateist


Anbefalte innlegg

Forskjellen er da at etikken du presenterer er basert på rasjonalisering som skal sikre overlevelse. En lederulv har nok ikke samme evne til å rasjonalisere eller det samme sosiale innstinktet.

 

Så du mener at vår evne til å tenke rasjonelt gjør at det finnes etikk og moral som vi ikke har i resten av naturen? Hva bygger du det på?

 

 

 

Må noe være absolutt eller gudegitt for å være relevant? Jeg regner med at du følge Norges lover. Du kan vel se på de som absolutte hvis du absolutt trenger det :p

 

 

Vi har da akkurat det samme som mennesker. Vi har bare andre måter å bestemme lederulven på. Karisma og intelligens for å bli president i USA i stedenfor rå styrke hos ulven.

 

Nei, det kan være relevant. Men uten noe gudegitt eller noe større formål så har jeg vanskeligheter med å se at det finnes absolutter. F.eks kritiserer noen ateister religion for å være ond. Men hvordan kan noe være ondt i det hele tatt, når det ikke finnes absolutter?

 

Vi vil anse det som uetisk om noen nå drepte Obama og satte seg selv som leder. At vår samfunnstruktur ikke ville tillatt det er èn ting. Men å drepe noen for å bli leder ville vi ansett som uetisk. Mitt spørsmål er hvordan det kan være uetisk når vi ikke er noe mer enn et hvilket som helst dyr, som gjør akkurat det samme?

 

 

Edit: Dere må slutte å legge ting til i postene, blir bare kluss i siteringen min da. :p

Endret av Tabris
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvorfor må det finnes absolutter?

 

Hvorfor enkelte personer velger å kalle religion for "ond" må du vel nesten spørre dem om da det er en påstand.

 

Svaret til hvorfor du ikke ville godtatt at noen tok livet av et annet menneske for sin egen vinning finner du ved å spørre deg selv. Jeg har allerede forklart det i de tidligere postene.

Endret av -Zeitgeist-
Lenke til kommentar

Forskjellen er da at etikken du presenterer er basert på rasjonalisering som skal sikre overlevelse. En lederulv har nok ikke samme evne til å rasjonalisere eller det samme sosiale innstinktet.

 

Så du mener at vår evne til å tenke rasjonelt gjør at det finnes etikk og moral som vi ikke har i resten av naturen? Hva bygger du det på?

 

Observasjon? Det ligger i vår natur å handle slik vi finner i naturen også, men vi er det eneste dyret som skaper så store samfunn som det vi har gjort og kommuniserer slik vi har gjort. Vi operer tilsynelatende med et helt annet nivå av rasjonell tankegang og forskjellige sosiale normer og strukturer etter hvor vi bor og hvordan samspillet i samfunnet har bygd normer. Mens i naturen finner vi ikke store variasjoner i forhold til normer innad i samme raser skulle jeg tro.

Lenke til kommentar

Mitt etiske syn baserer seg på den gyldne regel, at man skal gjøre mot andre som man ønsker at andre skal gjøre mot seg selv, og Rawls' original posisjon, et tankeeksperiment som baserer seg på at våre grunnleggende prinsipper burde være dem alle rasjonelle mennesker kan enes om bak et "slør av uvitenhet" (uvitenhet om sine egne evner, stilling i samfunnet osv.).

 

Dette krever naturligvis både rasjonalitet og fullt utviklet empati, som begge er mangelvare i dagens samfunn, og jeg tror ikke dette vil være det rådende synet i et fullt ut ateistisk samfunn heller. Selv i et ateistisk samfunn trenger vi nok moralske bevegelser og ledere.

Endret av reichspöbel
Lenke til kommentar

Hvorfor må det finnes absolutter?

 

Det må ikke finnes absolutter. Men om det ikke finnes, så kan man ikke si at noe er absolutt godt eller absolutt ondt. Dermed kan ikke religion være ondt, f.eks.

 

Observasjon? Det ligger i vår natur å handle slik vi finner i naturen også, men vi er det eneste dyret som skaper så store samfunn som det vi har gjort og kommuniserer slik vi har gjort. Vi operer tilsynelatende med et helt annet nivå av rasjonell tankegang og forskjellige sosiale normer og strukturer etter hvor vi bor og hvordan samspillet i samfunnet har bygd normer. Mens i naturen finner vi ikke store variasjoner i forhold til normer innad i samme raser skulle jeg tro.

 

Så da kan du si at det er mer rasjonelt å følge de lover og regler som eksisterer siden det gjør livet lettere for alle i vårt kompliserte samfunn. Den er jeg med på. Men det har lite med etikk og moral å gjøre. Det kan være mer rasjonelt å la være å drepe naboen min, men det betyr ikke at det er uetisk.

 

 

Mitt etiske syn baserer seg på den gyldne regel, at man skal gjøre mot andre som man ønsker at andre skal gjøre mot seg selv, og Rawls' original posisjon, et tankeeksperiment som baserer seg på at våre grunnleggende prinsipper burde være dem rasjonelle mennesker kan enes om bak et "slør av uvitenhet" (uvitenhet om sine egne evner, stilling i samfunnet osv.).

 

Så som ateist (hvis du er det) så bygger du ditt etiske syn delvis på en religiøs leveregel?

Lenke til kommentar
Vi har vår instinkter og dermed moral og ettik fra flere tusen år med evolusjon. Og ja eneste meningen med livet bortsett fra den du lager selv er å spre genene videre. Og det fungerer dårlig hvis alle går rundt og dreper naboene sine.

Hvorfor det? Er det ikke dét det dreier seg om da? Er du sterkere enn naboen din gir det jo logisk sett mening å drepe han om du kan for at du, som den sterkere part, skal føre de sterkeste genene videre.

 

Men mitt poeng er vel mer at hvis vi kun er et produkt av evolusjon, og det ikke eksisterer noe annet, så er det ikke uetisk å kaste ut naboen om man skulle ønske. Det finnes jo ikke noe "higher good", noe man kan anse som absolutt godt eller absolutt ondt.

Tankegangen din er helt korrekt.

 

 

Jeg sier ikke at jeg mener svaret ligger i Bibelen, jeg er selv ikke kristen. Jeg sier at skal vi ta konsekvensene av et ateistisk livssyn, så betyr det at det ikke kan eksistere etikk og moral, eller ondt og godt, fordi dette finnes ikke i naturen. Eller for å si det på en annen måte: Det finnes jo, siden vi har det men det er irrelevant. En katt som slåss med en annen katt, og kanskje skader den så mye at den dør av skadene, for å vinne dens revir er ikke ond. Siden mennesket er et dyr som katten, uten noen større mening og formål enn hva katten har, så kan det heller ikke være ondt eller uetisk å slåss med naboen for å overta hans hus.

 

Vel, jeg ville kalt det en slem eller "ond" katt.

Nå er du veldig inkonsekvent. Om mennesket er et trinn i en naturlig kjede kjemiske reaksjoner slik som evolusjonen legger opp til, er det ikke noe galt/slemt/ondt ved en katts lek med en mus - på lik linje med om et sterkere menneske tar livet av et svakere. Kjemiske reaksjoner, som evolusjonstanken sier vi er et resultat av, kan ikke være "gale" eller "onde". De bare skjer.

Lenke til kommentar

Hvorfor må det finnes absolutter?

 

Det må ikke finnes absolutter. Men om det ikke finnes, så kan man ikke si at noe er absolutt godt eller absolutt ondt. Dermed kan ikke religion være ondt, f.eks.

 

Feil. Noe kan være ondt, selv om det ikke er absolutt ondt. Referer her til subjektive meninger som er alt vi har.

 

Observasjon? Det ligger i vår natur å handle slik vi finner i naturen også, men vi er det eneste dyret som skaper så store samfunn som det vi har gjort og kommuniserer slik vi har gjort. Vi operer tilsynelatende med et helt annet nivå av rasjonell tankegang og forskjellige sosiale normer og strukturer etter hvor vi bor og hvordan samspillet i samfunnet har bygd normer. Mens i naturen finner vi ikke store variasjoner i forhold til normer innad i samme raser skulle jeg tro.

 

Så da kan du si at det er mer rasjonelt å følge de lover og regler som eksisterer siden det gjør livet lettere for alle i vårt kompliserte samfunn. Den er jeg med på. Men det har lite med etikk og moral å gjøre. Det kan være mer rasjonelt å la være å drepe naboen min, men det betyr ikke at det er uetisk.

 

 

Mitt etiske syn baserer seg på den gyldne regel, at man skal gjøre mot andre som man ønsker at andre skal gjøre mot seg selv, og Rawls' original posisjon, et tankeeksperiment som baserer seg på at våre grunnleggende prinsipper burde være dem rasjonelle mennesker kan enes om bak et "slør av uvitenhet" (uvitenhet om sine egne evner, stilling i samfunnet osv.).

 

Så som ateist (hvis du er det) så bygger du ditt etiske syn delvis på en religiøs leveregel?

 

Hvorfor så opphengit i akkura dette? Det er en logsk måte å leve på, uavhengig om den oppsto i hodet til en religiøs eller ateistisk person.

Lenke til kommentar

Så som ateist (hvis du er det) så bygger du ditt etiske syn delvis på en religiøs leveregel?

Jeg er ateist, ja, og det er nå ikke bare en religiøs leveregel. Den er rimelig universal, og sies vel også å være et biologisk grunnlag for det. Men jeg følger den først og fremst fordi det er en rasjonell regel, og fordi den er catchy :) Regelen kan utledes fra Rawls' originale posisjon, men er langt enklere og mer intuitiv å forklare.

Lenke til kommentar
Vi har vår instinkter og dermed moral og ettik fra flere tusen år med evolusjon. Og ja eneste meningen med livet bortsett fra den du lager selv er å spre genene videre. Og det fungerer dårlig hvis alle går rundt og dreper naboene sine.

Hvorfor det? Er det ikke dét det dreier seg om da? Er du sterkere enn naboen din gir det jo logisk sett mening å drepe han om du kan for at du, som den sterkere part, skal føre de sterkeste genene videre.

 

Men mitt poeng er vel mer at hvis vi kun er et produkt av evolusjon, og det ikke eksisterer noe annet, så er det ikke uetisk å kaste ut naboen om man skulle ønske. Det finnes jo ikke noe "higher good", noe man kan anse som absolutt godt eller absolutt ondt.

Tankegangen din er helt korrekt.

 

 

Jeg sier ikke at jeg mener svaret ligger i Bibelen, jeg er selv ikke kristen. Jeg sier at skal vi ta konsekvensene av et ateistisk livssyn, så betyr det at det ikke kan eksistere etikk og moral, eller ondt og godt, fordi dette finnes ikke i naturen. Eller for å si det på en annen måte: Det finnes jo, siden vi har det men det er irrelevant. En katt som slåss med en annen katt, og kanskje skader den så mye at den dør av skadene, for å vinne dens revir er ikke ond. Siden mennesket er et dyr som katten, uten noen større mening og formål enn hva katten har, så kan det heller ikke være ondt eller uetisk å slåss med naboen for å overta hans hus.

 

Vel, jeg ville kalt det en slem eller "ond" katt.

Nå er du veldig inkonsekvent. Om mennesket er et trinn i en naturlig kjede kjemiske reaksjoner slik som evolusjonen legger opp til, er det ikke noe galt/slemt/ondt ved en katts lek med en mus - på lik linje med om et sterkere menneske tar livet av et svakere. Kjemiske reaksjoner, som evolusjonstanken sier vi er et resultat av, kan ikke være "gale" eller "onde". De bare skjer.

 

Igjen. Spør deg selv. Synes du det er riktig å ta livet av et menneske? Hvis nei, hvorfor? Hvis du sitter med en forestilling av at noe må være absolutt for å være relevant så er det du selv som må tenke gjennom hvorfor du har havnet på den konklusjonen. Det at du synes det er feil å ta livet av et annet menneske er nok.

 

Jeg synes det er galt å ta livet av andre mennesker. Dette er min moral. For meg er det godt nok. Jeg vet at jeg deler denne morelan med de fleste andre mennesker på jorda. Jeg trenger ingen gudegitt universiell absolutt regel for å vite hva som er rett og galt. Hvis du trenger det så er vel det ditt problem :)

Lenke til kommentar

Jeg vet ikke om jeg helt klarer å få frem poenget mitt. Jeg forsøker med å omskrive mitt poeng som en påstand ledet frem av delargumenter:

 

1. Det finnes ingenting guddommelig eller spirituelt, ei heller noen høyere formål eller mening med livet.

 

2. Mennesker er et dyr og er, som alle andre dyr, et produkt av evolusjon og biologi. Det finnes ingenting spirituelt som dermed skiller mennesket fra andre dyr. Kun evt. en evne til å tenke rasjonelt.

 

3. Ergo: a) Det finnes ingen absolutter og b) Det kan ikke være uetisk om mennesket oppfører seg som et dyr (dreper naboen for å få hans revir, f.eks) fordi mennesket er intet mer enn et dyr. Vår evne til å tenke rasjonelt kan dermed gjøre slike handlinger irrasjonelle, men ikke onde eller uetiske.

Endret av Tabris
Lenke til kommentar

Observasjon? Det ligger i vår natur å handle slik vi finner i naturen også, men vi er det eneste dyret som skaper så store samfunn som det vi har gjort og kommuniserer slik vi har gjort. Vi operer tilsynelatende med et helt annet nivå av rasjonell tankegang og forskjellige sosiale normer og strukturer etter hvor vi bor og hvordan samspillet i samfunnet har bygd normer. Mens i naturen finner vi ikke store variasjoner i forhold til normer innad i samme raser skulle jeg tro.

 

Så da kan du si at det er mer rasjonelt å følge de lover og regler som eksisterer siden det gjør livet lettere for alle i vårt kompliserte samfunn. Den er jeg med på. Men det har lite med etikk og moral å gjøre. Det kan være mer rasjonelt å la være å drepe naboen min, men det betyr ikke at det er uetisk.

 

Det har egentlig alt med etikk og moral å gjøre, den etikken og moralen som er i et samfunn, er et samspill mellom mennesker om hva slags regler som er rasjonellt å bygge samfunnet på (i deres øyne). Poenget er at alle har visse forutsetninger for hva som er "rett og galt", men disse verdiene kommer ikke fra gud, ei heller betyr det at det vi er kapable til (drepe, stjele osv) ikke er uetisk. Etikk og moral kommer fra samspillet mellom mennesker, som betyr at det finnes ikke absolutter, helt riktig, men utifra observasjon kan vi påstå at det å stjele og drepe ikke er normen (yes/no). Dermed er det uetisk.

Lenke til kommentar

Det går bra helt til punkt 3 ser jeg. Problemet er at du føler deg avhengig av absolutter for å avgjøre hva som er rett og galt.

 

Er det så skummelt å innse at det er individet selv som bestemmer hva som er rett og galt?

 

Jeg tror du misforstår meg litt. Jeg føler meg ikke avhengig av noe, og jeg synes heller ikke det er skummelt. Jeg argumenterer ikke utfra hva jeg mener er skummelt eller ikke, men utfra hva konsekvensene av en ateistisk tankegang blir.

 

Du sier det "går bra helt til punkt 3". Hva da med punkt 3 b)

 

 

Det har egentlig alt med etikk og moral å gjøre, den etikken og moralen som er i et samfunn, er et samspill mellom mennesker om hva slags regler som er rasjonellt å bygge samfunnet på (i deres øyne). Poenget er at alle har visse forutsetninger for hva som er "rett og galt", men disse verdiene kommer ikke fra gud, ei heller betyr det at det vi er kapable til (drepe, stjele osv) ikke er uetisk. Etikk og moral kommer fra samspillet mellom mennesker, som betyr at det finnes ikke absolutter, helt riktig, men utifra observasjon kan vi påstå at det å stjele og drepe ikke er normen (yes/no). Dermed er det uetisk.

 

Jeg er ikke enig med deg i at rasjonalitet og etikk/moral er det samme. Da kan man si at det er mer rasjonelt å avlive svake og syke mennesker, eller i det minste ikke bruke penger på dem, fordi det koster samfunnet dyrt. Penger som heller kunne vært brukt til andre ting. Da er det faktisk uetisk å hjelpe dem. Uansett så kan jeg ikke se hvordan det å ignorere syke og svake mennesker ikke være uetisk i et samfunn hvor mennesker kun er dyr, og livet ikke innehar noe høyere formål eller verdi.

Lenke til kommentar

Det går bra helt til punkt 3 ser jeg. Problemet er at du føler deg avhengig av absolutter for å avgjøre hva som er rett og galt.

 

Er det så skummelt å innse at det er individet selv som bestemmer hva som er rett og galt?

 

Jeg tror du misforstår meg litt. Jeg føler meg ikke avhengig av noe, og jeg synes heller ikke det er skummelt. Jeg argumenterer ikke utfra hva jeg mener er skummelt eller ikke, men utfra hva konsekvensene av en ateistisk tankegang blir.

 

Du sier det "går bra helt til punkt 3". Hva da med punkt 3 b)

 

Jeg har allerede svart flere ganger på 3b. :)

 

Igjen. Spør deg selv. Synes du det er riktig å ta livet av et menneske? Hvis nei, hvorfor? Hvis du sitter med en forestilling av at noe må være absolutt for å være relevant så er det du selv som må tenke gjennom hvorfor du har havnet på den konklusjonen. Det at du synes det er feil å ta livet av et annet menneske er nok.

 

Jeg synes det er galt å ta livet av andre mennesker. Dette er min moral. For meg er det godt nok. Jeg vet at jeg deler denne moralen med de fleste andre mennesker på jorda. Jeg trenger ingen gudegitt universiell absolutt regel for å vite hva som er rett og galt. Hvis du trenger det så er vel det ditt problem :)

Lenke til kommentar

Jeg vet ikke om jeg helt klarer å få frem poenget mitt. Jeg forsøker med å omskrive mitt poeng som en påstand ledet frem av delargumenter:

 

1. Det finnes ingenting guddommelig eller spirituelt, ei heller noen høyere formål eller mening med livet.

 

2. Mennesker er et dyr og er, som alle andre dyr, et produkt av evolusjon og biologi. Det finnes ingenting spirituelt som dermed skiller mennesket fra andre dyr. Kun evt. en evne til å tenke rasjonelt.

 

3. Ergo: a) Det finnes ingen absolutter og b) Det kan ikke være uetisk om mennesket oppfører seg som et dyr (dreper naboen for å få hans revir, f.eks) fordi mennesket er intet mer enn et dyr. Vår evne til å tenke rasjonelt kan dermed gjøre slike handlinger irrasjonelle, men ikke onde eller uetiske.

Hvorfor kan ikke etikk basere seg på rasjonalitet?

Lenke til kommentar

 

Jeg sier ikke at jeg mener svaret ligger i Bibelen, jeg er selv ikke kristen. Jeg sier at skal vi ta konsekvensene av et ateistisk livssyn, så betyr det at det ikke kan eksistere etikk og moral, eller ondt og godt, fordi dette finnes ikke i naturen. Eller for å si det på en annen måte: Det finnes jo, siden vi har det men det er irrelevant. En katt som slåss med en annen katt, og kanskje skader den så mye at den dør av skadene, for å vinne dens revir er ikke ond. Siden mennesket er et dyr som katten, uten noen større mening og formål enn hva katten har, så kan det heller ikke være ondt eller uetisk å slåss med naboen for å overta hans hus.

 

Vel, jeg ville kalt det en slem eller "ond" katt.

Nå er du veldig inkonsekvent. Om mennesket er et trinn i en naturlig kjede kjemiske reaksjoner slik som evolusjonen legger opp til, er det ikke noe galt/slemt/ondt ved en katts lek med en mus - på lik linje med om et sterkere menneske tar livet av et svakere. Kjemiske reaksjoner, som evolusjonstanken sier vi er et resultat av, kan ikke være "gale" eller "onde". De bare skjer.

 

Igjen. Spør deg selv. Synes du det er riktig å ta livet av et menneske? Hvis nei, hvorfor? Hvis du sitter med en forestilling av at noe må være absolutt for å være relevant så er det du selv som må tenke gjennom hvorfor du har havnet på den konklusjonen. Det at du synes det er feil å ta livet av et annet menneske er nok.

 

Jeg synes det er galt å ta livet av andre mennesker. Dette er min moral. For meg er det godt nok. Jeg vet at jeg deler denne morelan med de fleste andre mennesker på jorda.

Du har et problem i tankegangen din. Du argumenterer for at menneskene er et resultat av en naturlig prosess, noe som i bunn og grunn gjør at vi ikke kan snakke om at det finnes noe som er "rett" eller "galt" - hva vi er og hva vi gjør er dypest sett bare en naturlig reaksjon, et resultat av visse kjemiske reaksjoner.

Visse syrer etser. Er det noen forskjell på om en etsende syre blir helt på et stykke tre eller i ansiktet på et annet menneske? Med det utgangspunktet du argumenterer for er det ikke det. Det er bare en naturlig reaksjon som skjer når et stoff kommer i kontakt med et annet, det være seg tre eller hud. Men til tross for det utgangspunktet du argumenterer for sier du det motsatte av hva det legger til rette for: At enkelte handlinger kan kalles "gale" eller "onde". Hvorfor det?

Lenke til kommentar

Det har egentlig alt med etikk og moral å gjøre, den etikken og moralen som er i et samfunn, er et samspill mellom mennesker om hva slags regler som er rasjonellt å bygge samfunnet på (i deres øyne). Poenget er at alle har visse forutsetninger for hva som er "rett og galt", men disse verdiene kommer ikke fra gud, ei heller betyr det at det vi er kapable til (drepe, stjele osv) ikke er uetisk. Etikk og moral kommer fra samspillet mellom mennesker, som betyr at det finnes ikke absolutter, helt riktig, men utifra observasjon kan vi påstå at det å stjele og drepe ikke er normen (yes/no). Dermed er det uetisk.

 

Jeg er ikke enig med deg i at rasjonalitet og etikk/moral er det samme. Da kan man si at det er mer rasjonelt å avlive svake og syke mennesker, eller i det minste ikke bruke penger på dem, fordi det koster samfunnet dyrt. Penger som heller kunne vært brukt til andre ting. Da er det faktisk uetisk å hjelpe dem. Uansett så kan jeg ikke se hvordan det å ignorere syke og svake mennesker ikke være uetisk i et samfunn hvor mennesker kun er dyr, og livet ikke innehar noe høyere formål eller verdi.

 

Hvorfor ikke? Ja, det kan være rasjonellt å avlive svake og syke mennesker, hvis omstendighetene krever det eller at det er målet. Rasjonalitet betyr bare at man gjør en vurdering for å best oppnå et mål, hvis det målet er å sikre seg selv og de man bryr seg om. Vil en norm som respekterer individets sikkerhet være det mest rasjonelle, slik bygges det normer og etikk for hvordan samfunnet fungerer. Og alt det har bunn i moral, hva som er rett og galt.

 

Hvem sier at livet ikke har verdi eller høyere formål? Bare fordi verdien og formålet ikke er religiøst, betyr det ikke at mennesker kan oppfattte det som verdifullt. Det er basert på vår evne til å tenke abstrakt og rasjonalisere. Det er en del av vår natur, det er det som skiller oss fra andre dyr i naturen. Så når du argumenterer for at det er i vår natur å stjele og angripe, så er det klart, det har det vært, det er det, men det er ikke utelukkende vår natur. Vår evne til å kontrollere naturtilstanden, vår evne til å bygge samfunn, skiller oss fra denne grunnleggende naturen du finner i andre dyr.

Lenke til kommentar

Jeg forstår at dette er ting som spiller inn, som gjør at vi faktisk ikke kaster ut naboen. Men mitt poeng er vel mer at hvis vi kun er et produkt av evolusjon, og det ikke eksisterer noe annet, så er det ikke uetisk å kaste ut naboen om man skulle ønske. Det finnes jo ikke noe "higher good", noe man kan anse som absolutt godt eller absolutt ondt.

Veldig interessant diskusjon...

 

Jeg mener du har en feil innstilling til evolusjon (evolusjon - årsaken til at vi er dem vi er og sitter her og diskuterer slik vi gjør).

Evolusjon kan man redusere ned til kun og gjelde biologiske mekanismer + naturlig seleksjon. Det er det du gjør her. Du sier:"... hvis vi kun er et produkt av evolusjon, ...".

Jeg mener du har utelatt at evolusjon også er et faktum i samfunnsmessige spørsmål. At vi i dag sitter her og vet det vi vet er et resultat av at menneskene i fellesskap har tilegnet seg kunnskap opp gjennom lang-lang tid. Moral, selvforståelse, lover, vitenskap, datamaskiner, språk, skriftspråk, Ja alt er i en konstant utvikling. Ikke alltid den rette veien, men som regel....

 

Du finner evolusjon (utvikling) i alt og alle her i universet.

 

Evolusjon er ikke kun evolusjon, men mye mer sammensatt. Det er derfor vi ikke uten videre kan avfeie samfunnsforskere i debatten " født sånn eller blitt sånn " (arv vs samfunn).

 

ed: fjernet smør på flesk..

Endret av The Metal God
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...