kristen -> egoist?

[reversfaen]

Er alle 'ekte' kristne egoister?

Jeg spør meg selv dette hver gang jeg ser folk fra den nærliggende kristne folkehøyskolen stå og samle inn penger til fattige eller lignende, da jeg føler at motivasjonen oppriktige kristne har for å gjøre slikt er ideen om at de skal komme til himmelen om de gjør det.

Hva tenker dere?

[War]

Det er vel ikke slik da alle kristne vet at det handler om tro og ikke gjerninger.

Dvs det er andre grunner til at de vil gjøre noe bra.

[MrL]

Det er vell egentlig ikke noe mer egoistisk om man er kristen eller ikke? Hvorfor gir man penger i det hele tatt? - Jo "fordi man vil støtte", men at man selv føler seg bedre og får bedre samvittighet ligger vell i underbevisstheten uansett.

[Sitronsaft]

Var en periode i daglig kontakt med ungdommer på et kristengymnas, og vi hadde ofte diskusjoner. Èn slags oppfatning jeg fikk av dem var at de var troende, så de kom til himmelen, som er et mye bedre sted enn jorden. Jeg spurte hvorfor de ikke bare tok selvmord om det var dette de faktisk mente.

 

Svaret var at de hadde en oppgave, nemlig å få med seg så mange som mulig til himmelen. Jeg oppfattet det som at de hadde fått sin billett til "himmelens skip", og nå delte ut billetter til andre. Om de ikke ville godta brydde de seg egentlig ikke så mye om, men det var i alle fall deres jobb å tilby folk billlettene.

 

Så en smule egoistisk, i den forstand at de tilsynelatende ikke brydde seg om folk nektet å ta imot billetten og dermed havnet i helvete(slik de så det), men over-all snille mennesker som jo prøvde å få med seg folk til det de selv mente var paradis.

 

Noen mener kanskje det ikke er godt nok å basere dette på disse få menneskene. Men hva annet er det å gjøre? Vi er en verden av enkeltindivider, og noen annen form for kartlegging ville vært generalisering.

[Romhelten Spiff]

Jeg tror alt vi gjør er gjort ut fra et egoistisk perspektiv. Det er aldri, eller i alle fall svært sjelden, vi gjør oppriktig selvoppofrende gjerninger.

 

Om jeg gir en blomsterbukett til kona er det på grunn av at det gir meg en god følelse at hun blir glad.

Når jeg gir en julegave til noen er det først og fremst gleden jeg selv får gjennom å se at andre blir glade som er drivkraften.

 

Når jeg er plan-fadder er det først og fremst fordi det gir meg en god følelse av å bidra. Selv om denne følelsen også er tosidig (det føles litt avlats-aktig).

 

Om jeg ikke hadde følt glede ved å se andre bli glade hadde jeg sannsynligvis ikke brydd meg.

 

En oppriktig selvoppofrende gjerning ville være om jeg gjorde noe for andre uten at jeg fikk noe godt ut av det selv, ikke en gang den gode følelsen av å ha gjort noe godt. Jeg kan egentlig ikke tenke meg til hva det skulle være...

Endret 14. februar 2010 av romhelten_spiff

[Heradon]

Er alle 'ekte' kristne egoister?

Jeg spør meg selv dette hver gang jeg ser folk fra den nærliggende kristne folkehøyskolen stå og samle inn penger til fattige eller lignende, da jeg føler at motivasjonen oppriktige kristne har for å gjøre slikt er ideen om at de skal komme til himmelen om de gjør det.

Hva tenker dere?

Etter det jeg vet så samler alle folkehøyskoler penger til fattige og lignende. Uansett om du tenker slik så er alle egoister... Om jeg hjelper en gammel dame over veien. Vil du si at jeg hjelper henne for at jeg selv skal føle meg bedre, og derfor er jeg en egoist? Om jeg hadde ingen glede ved å hjelpe hadde jeg helt sikkert ikke gjort det, men for meg gleder det meg mye ved å glede andre

 

 

Liker denne historien.

Den barmhjertige samaritan er en parabel i Det nye testamente, Luk. 10:25-37, der Jesus forteller en anekdote om en mann som blir overfalt av røvere mellom Jerusalem og Jeriko, og etterlatt i halvdød tilstand. En forbipasserende prest oppdager mannen, men viker til side og går forbi. Deretter kommer en svært medlidende samaritan forbi, som behandler mannens sår og tar ham med til et vertshus, der samaritanen betaler for mannens opphold. Den barmhjertige samaritan skulle symbolisere ens neste, og viste anvendelse av setningen «elsk din neste som deg selv».

Endret 14. februar 2010 av Lube

[Sitronsaft]

Men jeg vil påstå at det denne følelsen av godhet ikke nødvendigvis betyr at du har gjort det "for deg selv". Jeg vil si at om man får en god følelse av å hjelpe andre er man noe som kan kanskje kan kalles et godt menneske, og det "rettferdiggjør" liksom ikke den gode handlingen, fordi du fikk noe igjen, visker den ut på en måte.

 

Du gir bukett til kona, hun blir glad, du føler deg bra. Du blir glad gjennom henne, du føler hennes glede. Synes vi kan formulere det slik. Så egentlig får du ingenting, du bare på en måte sympatiserer med henne (på en omvendt måte). På samme måte som du kunne blitt lei deg av å se kona lei seg.

 

Samtidig forandrer egentlig ingenting av dette det faktum at du bruker andre for å gjøre deg selv glad. Så kommer spørsmålet, fins det totalt uselviske handlinger? Jeg kan heller ikke tenke meg hva en slik handling kan være... Eneste må bli noe slikt som å ofre seg for en annen persons liv, faktisk. Det blir den ultimate uselviske handlingen, for du GIR ditt eget liv for noen.

 

Men om vi ser på dyreriket tror jeg ikke det fins uselviske handlinger der i det hele tatt, i enda mindre grad enn det gjør for mennesker. Her tilbake til eksempelet med konen. De handlinger som blir gjort der er basert på instinkt, så de går i hovedsak ut på å passe på seg selv og sin egen familie. Jeg tror f.eks. ikke en flokk antiloper ville snudd seg og prøvd å redde én antilope som var blitt jaktet ned av en leopard. Every animal for himself.

[hean]

Jeg tror alt vi gjør er gjort ut fra et egoistisk perspektiv. Det er aldri, eller i alle fall svært sjelden, vi gjør oppriktig selvoppofrende gjerninger.

 

Om jeg gir en blomsterbukett til kona er det på grunn av at det gir meg en god følelse at hun blir glad.

Når jeg gir en julegave til noen er det først og fremst gleden jeg selv får gjennom å se at andre blir glade som er drivkraften.

 

Når jeg er plan-fadder er det først og fremst fordi det gir meg en god følelse av å bidra. Selv om denne følelsen også er tosidig (det føles litt avlats-aktig).

 

Om jeg ikke hadde følt glede ved å se andre bli glade hadde jeg sannsynligvis ikke brydd meg.

 

En oppriktig selvoppofrende gjerning ville være om jeg gjorde noe for andre uten at jeg fikk noe godt ut av det selv, ikke en gang den gode følelsen av å ha gjort noe godt. Jeg kan egentlig ikke tenke meg til hva det skulle være...

Ikke enig i den...

 

Man får jo den gode følelsen FORDI man vet andre blir glad!

[Heradon]

Jeg tror alt vi gjør er gjort ut fra et egoistisk perspektiv. Det er aldri, eller i alle fall svært sjelden, vi gjør oppriktig selvoppofrende gjerninger.

 

Om jeg gir en blomsterbukett til kona er det på grunn av at det gir meg en god følelse at hun blir glad.

Når jeg gir en julegave til noen er det først og fremst gleden jeg selv får gjennom å se at andre blir glade som er drivkraften.

 

Når jeg er plan-fadder er det først og fremst fordi det gir meg en god følelse av å bidra. Selv om denne følelsen også er tosidig (det føles litt avlats-aktig).

 

Om jeg ikke hadde følt glede ved å se andre bli glade hadde jeg sannsynligvis ikke brydd meg.

 

En oppriktig selvoppofrende gjerning ville være om jeg gjorde noe for andre uten at jeg fikk noe godt ut av det selv, ikke en gang den gode følelsen av å ha gjort noe godt. Jeg kan egentlig ikke tenke meg til hva det skulle være...

Ikke enig i den...

 

Man får jo den gode følelsen FORDI man vet andre blir glad!

Det er jo helt klart.

[Romeren]

Er alle 'ekte' kristne egoister?

Jeg spør meg selv dette hver gang jeg ser folk fra den nærliggende kristne folkehøyskolen stå og samle inn penger til fattige eller lignende, da jeg føler at motivasjonen oppriktige kristne har for å gjøre slikt er ideen om at de skal komme til himmelen om de gjør det.

Hva tenker dere?

Nei, det kan umulig være fordi de fattige eller liknende faktisk trenger det? Om alle skal la være å samle inn fordi det (evt.) kan være egositisk betinget, hjelper det dem da?