Lenestolen - For dem som tviler og tenker; Om alt og ingenting, så lenge argumentet holder

[Paphex]

Hehe. Selv om han snakker rart, og ser rar ut, og har et merkelig kroppspråk etc. så sier han en god del fornuftig mener jeg!

 

Blant annet så sier han at kapitalisme ikke nødvendigvis fører til demokrati (som da var baktanken til kapitalismen(?)) og det er jo riktig...

 

Her nevner han Norge:

Hans eksentriske væremåte bidrar til å gjøre hele samtalen hakket mer interessant synes jeg. Jeg har ikke nok kunnskap til å uttale meg noe særlig om kapitalisme etc., men det han sier om environmental catastrophe er jo åpenbart veldig sant - det er en eller annen psyko-kollektiv mekanisme til verks der som forårsaker en manglende evne til å ta innover seg de framtidige konsekvensene av vår nåværende levestandard.

 

Subscriber til Riz Khans show som podcast over iTunes. Det er mange interessante temaer som diskuteres. Anbefaler det seneste innslaget med Alain de Botton hvor de diskuterer vestens verdier og syn på individuell suksess.

 

http://www.youtube.com/watch?v=EfvX0MqHlOg

[soulless]

Intet mindre enn et diagram over all vestlig filosofi fra antikken frem til 1935:

 

Del 1

 

Del 2

 

Tok visstnok en professor rundt et år på fritiden å mekke sammen, et imponerende stykke arbeid.

 

Edit:

 

Kreditering: http://people.cohums.ohio-state.edu/scharp1/

Endret 4. januar 2012 av soulless

[Thomaes]

Har nå fått lest igjennom Stephen Hawkings "The Grand Design", ytterst spennende lesestoff!

 

I starten av boken sier han "Philosophy is dead.", og dette fikk meg til å tenke litt. Det virker som han tegner en skarp distinksjon mellom filosofi og vitenskap, og at vitenskap på en måte har tatt over for filosofi. Jeg kjenner jeg er litt uenig i dette.

 

Slik jeg ser det er vitenskap bare et resultat av kunnskap opparbeidet gjennom observasjon - en filosofisk retning vi kan identifisere med for eksempel empirisme. Slikt sett er det visse områder som vitenskap og filosofi overlapper hverandre - vitenskapelig empiri er bare en filosofisk retning som har vært svært populær i en del århundre nå, og som vi ser faktisk gir resultater. Men jeg tror det blir feil å si at denne er distinkt fra filosofi slik som Hawking ser ut til å gjøre.

 

Og nå nevner jeg selvssagt ikke andre områder av filosofi som åpenbart har betydning i dag - moral og etikk, politikk, logikk og matematikk (som også er et område som overlapper mellom filosofi og vitenskap vil jeg si) og epistemologiske hypoteser.

 

Jeg kan se at han kanskje mener at filosofi sett på som aristotelisk naturlig filosofi og visse spekulative metafysiske synspunkter kan sies å være døde, men dette vil jeg si er fordi det er andre filosofiske tradisjoner som nå har tatt over for dette. Alt Hawking sier er at hans filosofiske tradisjon fungerer bedre enn andre filosofiske tradisjoner.

 

Hva mener dere? Er filosofi død? Eller har Hawking et grunnløst synspunkt?

[cuadro]

Hawking peker egentlig på noe ganske annet; modeller for kunnskap som gir kvalitative resultater. Filosofien er død, der den ikke lengre gir oss svar på spørsmål vi lurer på. Det eneste filosofien kan fortelle oss, er at den ikke kan fortelle oss noe sikkert. Da vi likevel arbeider i usikkerhetens land, er det vitenskapelig etterprøvbarhet og forutsigbarhet som trumfer. Om det er, for eksempel, umulig å logisk resonnere seg frem til den "de facto" begynnelse av vårt kjente univers utifra en singulæritet... Ja, så er problemet at vår måte å behandle språk på setter grenser som har kortere vingespenn enn vitenskapen.

 

Og du må for all del ikke misforstå filosofi med implikasjon og forklaring.

[Gareth]

Hei, cuadro.

 

Reflekterer påstandene dine under oppfatninger du holder eller er de ment å være i tråd med Hawkins? La meg for førstepostens skyld anta det er dine egne, så får du eventuelt ta de du også holder til forsvar (om ikke utelukkende hans).

 

Filosofien er død, der den ikke lengre gir oss svar på spørsmål vi lurer på.

 

Kan man i så måte si iat de fødes der hvor nye undrniger kommer til live?

 

Har uansett et problem med kveletaket på begrepet "filosofi" her. Poenget er gjort i kraft av selve begrepet. Vi får ikke ny kunnskap fra denne ekstensjonen, gitt at utgangspunktet og uenigheten ligger i og begynner med en gammel (kontrær) definisjon.

 

Det eneste filosofien kan fortelle oss, er at den ikke kan fortelle oss noe sikkert.

 

Med kommentaren til sitatet over ferskt i minnet er det ikke så mye fornuftig å innvende på dette punktet. Vil likevel påpeke at det som generelt regnes som filosofi gjør sikkerheten du her senket, gjenstand for diskusjon. I å gjøre så tar du, på basis av populærdefinisjon, en filosofisk posisjon (e.g. empirisme/skeptisisme) uten stort mer konklusivt belegg enn din meningsmotstanders.

 

Om det er, for eksempel, umulig å logisk resonnere seg frem til den "de facto" begynnelse av vårt kjente univers utifra en singulæritet... Ja, så er problemet at vår måte å behandle språk på setter grenser som har kortere vingespenn enn vitenskapen.

 

Det har ikke noe med naturen av deduksjon/semantikk å gjøre? La meg sette frem påstanden "universet oppstod rent tilfeldig" og be deg anvende samme (a posterioriske) kritiske metode på din egen innvending.

Endret 10. september 2012 av Gareth

[cuadro]

La oss ta tak i siste avsnitt:

 

Det har ikke noe med naturen av deduksjon/semantikk å gjøre? La meg sette frem påstanden "universet oppstod rent tilfeldig" og be deg anvende samme (a posterioriske) kritiske metode på din egen innvending.

 

Jo, såvisst har språklige konstruksjoner en begrensning i naturen av deduksjon og/eller semantikk. Dette er det samme. Påstanden du fremsetter er ikke relatert til min innvending, og jeg oppfatter det sådan at du ikke forstår sammenhengen mellom mitt innlegg og det jeg kommenterte.

Endret 10. september 2012 av cuadro

[Gareth]

Hei, igjen.

 

Jo, såvisst har språklige konstruksjoner en begrensning i naturen av deduksjon og/eller semantikk.

 

Spørsmålet mitt var ikke deklarerende - jeg mente genuint å spørre deg om du kanskje ikke trodde det hadde med naturen av metoden å gjøre.

 

Påstanden du fremsetter er ikke relatert til min innvending, og jeg oppfatter det sådan at du ikke forstår sammenhengen mellom mitt innlegg og det jeg kommenterte.

 

Jeg forstod det som at du innvendte mot språks solu forklaringsevne av naturlige fenomener, og mener at å sammenligne deres vingespenn er en misforståelse av førstnevnte. Du nevner at det er vår måte å behandle språket på som er problematisk, og da må jeg innvende. For å gjøre det ytterligere klart (i Kants ord):

 

"(analytic statements) add nothing through the predicate to the concept of the subject, but merely break it up into those constituent concepts that have all along been thought in it (...)"

 

Selv forsøk på å oversette sansedata til språk (Carnaps "protocol sentences") forutsetter sanseinntrykkene før kommunikasjon, og møter, ontologisk, sitatet om analysitet.

 

Poenget mitt, om det på noen måte er uklart, er at de to ikke er heuristisk sammenlignbare, med mindre man holder en veldig skeptisk posisjon. Jeg prøvde å utfordre deg på den posisjonen ved å legge frem påstanden min og be deg anvende samme kritiske holdning til den, som din egen. Det blir en lek i å oppgi ontologiske kriterier.

Endret 11. september 2012 av Gareth

[cuadro]

Vel, min kommentar var ikke en innvending på koherens innen et logisk oppbygget resonnemang. Min kommentar bygger på forholdet mellom empiri og kunnskap; slik sådan at empiri er nødvendig for å gjøre bekreftelse av ny kunnskap. Hva ontologi gjelder er det ikke et land jeg i det hele tatt ønsker å ta turen innenfor, vitenskap er strengt basert på epistemologiske forutsetninger og er aksiomatisk.

 

Edit: Det er hvordan empirisk kunnskap er aksiomatisk og av induksjon som er det essensielle her. Karl Popper, om du vil.

Endret 13. september 2012 av cuadro

[saladin waits for alice]

Usikker på om dette er riktig plass, men here goes.

 

Jeg studerer for tiden filosofi, et av emnene er religionsfilosofi og metafysikk.

Forrige fredag var det forelesning om Søren Kirkegaard, og jeg må ærlig innrømme jeg stusset litt over poenget med denne danske filosofien.

 

Inntrykket jeg endte med var at en troende person må ha en form for tvil i sin tro, fordi tro er til, fordi man tviler. Hvis man tror uten tvil, er det ikke riktig.

Han var veldig imot organisert religion, da spesifikt den danske statskirke. Han mente tvilen vil føre til tro (kristne).

Jeg syns wikipedia summerte poenget hans ganske godt: "Tro innebærer et subjektiv forhold av en absolutt forpliktelse til disse doktrinene"

Det sto også noen med at han mislikte folk som valgte å være religiøse av praktiske grunner, "for å slippe unna helvete" osv.