[Løst]Den usynlige hånd i forhold til Smiths dilemma

[FlinkeFreddy]

Vel, egeninteresse er ikke det samme som egoisme. Etter jeg lagde denne tråden, fikk jeg et utgangspunkt for å lese videre. Det jeg har lest meg til har jeg også skrevet ned, for å oppsummere de siste dagene før eksamen. Jeg legger dette ut siden det er av interesse for BI- studentene på forumet. Hentet for det meste fra en artikkel samt nettguiden:

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Smith mente at summen av de mange enkelthandlingene i samfunnet, som gjøres på bakgrunn av egeninteresse, fører til resultater i samfunnet som ikke har noe å gjøre med de opprinnelige intensjonene. Man kunne vende profittmotivet til å virke i retning av et bedre og rikere samfunn.

 

Smith var for markedsmekanismene, han mente at man ikke måtte la markedet styre seg selv. Markedsmekanismene var den usynlige hånd, som lagde orden av noe som kunne se ut som kaos. Egeninteresse hindret fanatisme, blant annet fordi de hindrer individet til selvoppsigelse for et ”høyere” (les: religiøst) formål. Dette kom som et argument etter mange år med religiøse kriger og forfølgelser. I tillegg mente Smith at forfølgelsen av egeninteresser skapte forutsigbarhet. Handels – og kjøpmenn ville handle forutsigbart, uten å bli distrahert av øyeblikkets lyster og spontane pasjoner; hans interesse ville stå ham bi, og gi utslaget i hans handlinger. Dette kan i praksis tolkes som at kommersielt engasjerte mennesker ikke har forutsetninger for å bli med i krig, for eksempel av religiøs sort, fordi man er bedre tjent med å tjene penger hjemme. Man har en lidenskap som skaper forutsigbare handlinger og samarbeid med kolleger og konkurrenter. Mennesker blir ikke satt opp i mot hverandre, som vanligvis er årsaken til uroligheter. Handel er et langt bedre alternativ enn imperialisme.

 

Når to håndverkere kan bytte varer, og begge tjener på det, skyldes det spesialisering innenfor hvert fagområde. Smiths modell forutsetter at det finnes et marked, derfor kan man si at både produksjon og sirkulasjon er verdiskapende i en viss forstand. Det var Smith som formulerte den første generelle arbeidsverditeorien som beskriver at en nasjons rikdom avhenger av to ting:

- Mengden av nyttig arbeid som utføres

- Effektiviteten av det arbeidet som utføres

 

Mange filosofer før Smith levde etter ordtaket ”en manns brød er en annen manns nød”(noe i den duren). Hvis en part tjener på en handel, ville en annen part tape på det. (Tar man en grådig bit av kaka, vil det bli mangel på kake til neste mann).

Smith mente at handel og spesialisering, samt effektivisering, ville gjøre kaka større. Et isolert samfunn vil være i stand til å vokse, fordi handel gjør samfunnet mer effektivt. Opprinnelig var tanken at et samfunn hadde en viss mengde rikdom(kake), som kjennetegner merkantilismen. Merkantilister mente at kaka ikke blir større, og at eksport gjør statens kakestykke større (og nabolandets stykke desto mindre). Smith var imot merkantilismen, og hans positive syn på det frie marked, konkurranse, hans tillit til det selvstendig økonomiske mennesket og frihet var imot det meste merkantilistene mente. Når noen fikk mer rikdom, for eksempel via handel, ble det er skjev fordeling av kakestykker.

 

Statens rolle i Smiths syn var etter hvert nødvendig tiltak for markedsøkonomiens funksjon som ikke gav privatøkonomisk profitt. Staten skulle sikre lov og orden internt og eksternt, militærmakt, politi, domstoler og lignende for å garantere eiendomsretten og overholdelse av kontakter. Staten skulle derfor opprettholde og sikre drift av infrastruktur, veier, kommunikasjonssystemer og så videre.

 

Og dilemmaet…?

 

Dilemmaet til Smith forutsetter at enkeltpersonene opptrer egoistisk og ut i fra sin egeninteresse. Noe som på hans tid var forholdsvis umoralsk.

Men dette var nødvendig for at samfunnets interesser skulle bli ivaretatt.

Dermed har vi et dilemma:

 

Det moralsk gode for samfunnet forutsetter umoralsk oppførsel fra enkeltmenneskene.

 

Platon mente at kjøpmenn var nødvendig for samfunnet, men det burde være så få av dem som mulig. Adam Smith var klar over/mente at samfunnet bygget på moralsk tvilsomme egeninteresser. I middelalderen ble egeninteresse betraktet som en av de syv dødssyndene. Diskusjonen rundt det sivile samfunn og markedet (eventuelt markedet vs. moral) tar gjerne utgangspunkt i Smiths teori om den usynlige hånd.

 

Max Weber tenkte annerledes enn Adam Smith, og angrep spørsmålet om ”marked og moral” på en annen måte. Han mente arbeid var et kall, ikke en egeninteresse, og at økonomisk suksess var en gave fra Gud. Overflod skulle derimot ikke lede til nytelse, fordi man skulle ha et nøkternt levesett. Grådighet som slo ut som egeninteresse ville ikke berike samfunnet, heller på bekostning av andre mennesker.

 

EDIT: kom gjerne med tilbakemeldinger om åpenbare feil og ting jeg har glemt, og burde ha med. Dette er ikke en innleveringsoppgave.

Endret 20. november 2009 av FlinkeFreddy

[Ingar]

Om egeninteresse er bra kan svares på følgende måte:

 

I utgangspunktet er grådighet (å utelukkende følge egeninteressen) et gode; mennesker gjør transaksjoner med hverandre som øker begge parters nytte (ellers ville ikke transaksjoner vært gjennomgått). Slik øker den totale velferden i samfunnet.

 

Det er imidlertid en del situasjoner hvor resonnementet ikke holder:

 

Ved kjøp og salg vil det nesten alltid være et kunnskapsgap mellom kjøper og selger, som kan invitere til usikkerhet og gjøre prisfastsettelse vanskelig. I et verste fall kan dette føre til at transaksjonen blir avbrutt (eksempelet som er vanlig å bruke her er bruktbileksempelet: sett at jeg ønsker å selge deg en bil som jeg vet er i god stand og verdt 100 000, og dette er en sum du kun er villig til å betale for en bil du vet er i god stand, vil du avlså å kjøpe bilen om du er usikker på om bilen fakttisk er i god stand).

 

Et annet problem er eksternaliteter. Hvis et selskap for eksempel kun handler ut av egeninteresse og ikke bryr seg om å verne om natur og miljø, kan konsekvensene for samfunnet bli store. Altså: Selv om den totale nytten for aktør A og B øker etter en transaksjon mellom dem, kan person C (som ikke er direkte involvert i transaksjonen) allikevel bli påvirket (negativt) slik at den totale nytten reduseres.

 

Fanges dilemma er allerede diskutert her i tråden, men den bør også trekkes inn i dette resonnementet.

 

Vet ikke om dette var litt på siden av trådens egentlig tema, men det får så være.

[Banana84]

Tar dette faget jeg også, og må innrømme det er helt forferdelig. Synes det er veldig tungt, og har vanskeligheter med å vite hva jeg skal lese på og ikke. Så er sjeleglad om jeg får en C på eksamen!

[ttttt]

bedriften er grusomt!! sitter egentlig med det nå, men er så lite interessant!! det foreleseren vår(trondheim) derimot har sagt er at studieguiden(den tynne boka) antageligvis vil være tilstrekkelig frem mot eksamen. grunnen er at eksamen ikke er en kunnskapsoppgave, men en forståelsesoppgave. tror de lange linjene og store sammenhengene teller mer enn detaljer. og jeg vet ikke hvordan det har vært på de andre skolene i høst, men vi har i alle fall fått ganske tydelige antydninger til hva som kan komme på eksamen, så jeg tror det viktigste er å fokusere på hovedtemaene(der gir jo studieguiden en god pekepinn)!

[AnaXyd]

Hovedtemaene? Slik som Adam Smith, Revolusjonene og CSR?

[ttttt]

ja! tror nok de er de mest relevante i alle fall! kan også være lurt å ta en nærmere titt på etikkdelen tror jeg. i og med at dette faget er utviklet fra historiefaget som var før, og etikk stort sett er det eneste nye i pensum synes jeg det er rart om ikke dette kommer på eksamen(siden de har lagt ganske stor vekt på at dette er det nye med faget). csr inngår jo i etikken, og vi hadde jo den etikkoppgaven. men jeg tror likevel den ene av de to valgoppgavene dreier seg om etikk. dette er altså bare min rene gjetting, men det virker sannsynlig synes i alle fall jeg!

 

hvis du ser på de tidligere eksamensoppgavene som er gitt i faget markedsøkonomiens utvikling(som er forgjengeren) er adam smith, revolusjonene og schumpeter gjengangere!

[FlinkeFreddy]

ttttt: Du tar bedriften på BI?

 

Er alle eksamenene like på BI- skolene ?

[ttttt]

jeg går på BI ja, og ja, alle eksamenene er like!

[minipusen]

Hva heter den kortfattet studieguidboka?

[FlinkeFreddy]

Det kalles en nettguide, og finnes i alle fagene på BI. Egentlig tilpasset de som tar kveldskurs, men er en kortfattet versjon av pensum. Heter vel "bedriften" tror jeg. Spør etter nettguide for bedriften i bokhandelen på skolen

[ttttt]

en studieguide fra bi nettstudier. bedriften HIS 3410

 

kan kjøpes bl.a. her: http://www.bi.no/Studiesteder/BI-Nettstudi...0/Nettbutikken/

[AnaXyd]

Hva vil dere tro kommer på eksamen? Det er da to spørsmål man får som man kan velge mellom på eksamen. Jeg håper virkelig en av de spørsmålene er om Adam Smiths dilemma, indistruelle revolusjonen eg Schumpeter.

[Max-Chill]

Hvordan går det med lesingen? Har eksamen på tirsdag, og har på ingen måte kontroll over pensum. gleder meg enormt til jeg er ferdig med denne, da skal det feires

[Banana84]

HUff, nei.. Dette går nok ikke så bra.. Har eksamen på tirsdag jeg også, og er faktisk ikke kommet igjennom pensum enda. Sliter veldig med dette faget, og synes absolutt de skulle ha lagt det opp på en annen måte. Er ferdig med de fleste artiklene og studieguiden, men så er det Blackford da. Er på nære nippet til å gi opp den boka der, vurderer bare å bruke all annen info vi har. Aldri vært borti ei så tunglest bok som denne.

Gleder meg vanvittig til å bli ferdig på tirsdag, og sette i gang med lesinga til markedsføringa jeg har uka etter. Det faget gir hvertfall litt mer mål og mening...

 

Lykka til da alle sammen! :!:

[Max-Chill]

Lykka til da alle sammen! :!:

 

Kommer til å trenge det lol. :!: Sitter her å "koser meg" med Etichal principles in business. Evig kjedelig artikkel :!:

[Max-Chill]

har dere foresten sett at det ligger en eksamenstrening på blackboard? ganske grei den der

[rolax]

Selv føler jeg det er to hovedtemaer i dette faget:

- Smiths dilemma. Egeninteresse, og hvordan dette påvirker samfunnet til det gode. Og teorier om dette opp mot CSR. Hvis bedrifter ikke går etter egeninteressen og materiell velferd, og gir vekk alle pengene sine, så går bedriften konk, og det blir mindre verdiskapning i samfunnet. Men bedrifter som bruker CSR til å øke markedsandeler, som for eksempel tilbyr forbrukerne flere økologiske produkter, dette vil være bra for samfunnet i det store og hele.

- Hvordan bedriftens oppbygging har forandret seg og utviklet seg over de tre industrielle revolusjonene. Eierskap vs ledelse.

 

Ser noen seg enige i dette? Vær så snill å si i fra om dere er uenige.

[Max-Chill]

har dere foresten sett at det ligger en eksamenstrening på blackboard? ganske grei den der

 

Edit: kan jeg slette dette innlegget på noen måte? ble posta to ganger. skulle ikke det

Endret 28. november 2009 av Max-Chill

[Banana84]

har dere foresten sett at det ligger en eksamenstrening på blackboard? ganske grei den der

 

Vi som tar det gjennom nettstudie har ingen tilgang til Blackboard. Har vært flere tilfeller hvor de har lagt ut tester etc, og nå dette. Tok det opp med nettlæreren vår, og nei, dette er visst kun laget for de med tilgang på Blackboard. Et vanvittig opplegg spør du meg!

[Inez]

har dere foresten sett at det ligger en eksamenstrening på blackboard? ganske grei den der

 

Vi som tar det gjennom nettstudie har ingen tilgang til Blackboard. Har vært flere tilfeller hvor de har lagt ut tester etc, og nå dette. Tok det opp med nettlæreren vår, og nei, dette er visst kun laget for de med tilgang på Blackboard. Et vanvittig opplegg spør du meg!

 

 

Det høres vanvittig ut! Jeg har testene som tekstdokument og kan evt maile de over hvis du sender adr. Sitter på BI nå å river meg i håret over dette faget.