Gå til innhold

Kapitalisme, evolusjon, religion


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Les hva jeg skriver; de tror, men de vet ikke på hva. De er normale, vennlige mennesker som kaster vekk tiden på ubegrunnet tro på en overnaturlig Gud de ikke kan definere eller forklare hvor kom fra.

 

La meg si det slik: De fleste tror ikke på Guds åpenbaring fordi de ikke tolker bibelen bokstavelig - heck, flesteparten har ikke lest den engang. Det handler om gode, trygge rammer og familieverdier som er knytt opp mot jesusbabbel fra barnsben av. Hadde de vokst opp i en annen del av verden hadde de trodd på en annen gud. Ingen av gudene er selvsagt påvist, og alt er bare vrøvl og hemmer menneskeartens utvikling, selvstendig tenking og ansvarsbyrde til andre medmennesker fordi man kan få tilgivelse fra en imaginær overformynder.

 

Kristendommen er hva den er idag pga. sekulære tenkere og vitenskapsmenn har dradd kristennissene med hyl og spark gjennom den mørke middelalderen. Ikke fordi folk har fulgt bibelen til punkt og prikke.

Endret av captain_obvious
Lenke til kommentar
Om de tror at Jesus fra Nasaret var Guds åpenbaring til menneskene, er de kristne, det er intet hokus-pokus.

 

Om jeg tror jeg er homofil spiller i bunn og grunn ingen rolle hvis jeg ikke tenner på menn og ikke en gang har satt meg inn i hva homofili er for noe. Da vil jeg ikke si at jeg egentlig er homofil...

 

Ja, jeg liker banale eksempler.

Lenke til kommentar
I følge din logikk i forhold til bruk av ordet "vold" og din oppfattelse av hvordan dette i følge deg brukes kan du ikke oppfattes som annet enn anarkist. Alle samfunn med et organisert rettsystem og med lover og regler vil bruke "vold" på samme måten.

At alle samfunn til en viss grad bruker vold, betyr ikke at de er likeverdige. Nazi-Tyskland og den norske stat er ikke likeverdige selv om begge bruker vold. Jeg kan altså meget vel se for meg en statsmakt som bruker lite vold og foretrekke denne fremfor en statsmakt som bruker mye vold. Anarkisme innebærer at private får frie tøyler i stedet for at staten får det, og for meg er det ingen prinsipiell forskjell på privat vold og statlig vold. For øvrig har jeg beskrevet idealstaten min ovenfor, noe som burde være et klart indisium om at jeg ikke er anarkist.

 

Se for deg følgende eksempel: Vi lever i et KOMPLETT kapitalistisk samfunn. Det er pengene som råder, markedet er fullstendig fritt og det er ingen sosiale støtteordninger. Du er en grisk og smart type som er "sterkest" i dette samfunnet fordi du har peiling på økonomi og har klart og karre til deg en formue. Jeg har ikke peiling på tall og klarer meg ikke, men jeg er fysisk overlegen deg. Nå vil det være ditt kapitalistiske samfunn som benytter seg av "vold", i den form av at de har regler som tilsier at jeg ikke bare kan slå ned deg og ta formuen din på den måten? Staten nekter da meg i å tilegne med rikdom på den måten som ligger mest naturlig for meg (Å bruke vold siden jeg er fysisk overlegen), og favoriserer din måte å stjele på.

= Staten hindrer meg i å oppnå rikdom ved bruk av vold.

Ser du ikke den grunnleggende forskjellen på at staten bruker vold for å hindre voldsbruk mot uskyldige mennesker og vold for å fremme sine interesser? Statsmakten utledes ved at individer delegerer sine grunnleggende rettigheter til denne. Det er individer som har rett til liv, frihet, eiendom og streben etter lykke, men de gir statsmakten i oppgave å beskytte disse rettighetene. Statsmakten har imidlertid ingen rettigheter ut over dette -- en samling individer kan ikke ha flere rettigheter samlet enn hver for seg. Det er derfor en god ting når statsmakten beskytter oss mot vold, men når statsmakten bruker vold for å fremme noens interesser på andres bekostning, er det ikke en god ting.

Lenke til kommentar
I følge din logikk i forhold til bruk av ordet "vold" og din oppfattelse av hvordan dette i følge deg brukes kan du ikke oppfattes som annet enn anarkist. Alle samfunn med et organisert rettsystem og med lover og regler vil bruke "vold" på samme måten.

At alle samfunn til en viss grad bruker vold, betyr ikke at de er likeverdige. Nazi-Tyskland og den norske stat er ikke likeverdige selv om begge bruker vold. Jeg kan altså meget vel se for meg en statsmakt som bruker lite vold og foretrekke denne fremfor en statsmakt som bruker mye vold. Anarkisme innebærer at private får frie tøyler i stedet for at staten får det, og for meg er det ingen prinsipiell forskjell på privat vold og statlig vold. For øvrig har jeg beskrevet idealstaten min ovenfor, noe som burde være et klart indisium om at jeg ikke er anarkist.

 

Se for deg følgende eksempel: Vi lever i et KOMPLETT kapitalistisk samfunn. Det er pengene som råder, markedet er fullstendig fritt og det er ingen sosiale støtteordninger. Du er en grisk og smart type som er "sterkest" i dette samfunnet fordi du har peiling på økonomi og har klart og karre til deg en formue. Jeg har ikke peiling på tall og klarer meg ikke, men jeg er fysisk overlegen deg. Nå vil det være ditt kapitalistiske samfunn som benytter seg av "vold", i den form av at de har regler som tilsier at jeg ikke bare kan slå ned deg og ta formuen din på den måten? Staten nekter da meg i å tilegne med rikdom på den måten som ligger mest naturlig for meg (Å bruke vold siden jeg er fysisk overlegen), og favoriserer din måte å stjele på.

= Staten hindrer meg i å oppnå rikdom ved bruk av vold.

Ser du ikke den grunnleggende forskjellen på at staten bruker vold for å hindre voldsbruk mot uskyldige mennesker og vold for å fremme sine interesser? Statsmakten utledes ved at individer delegerer sine grunnleggende rettigheter til denne. Det er individer som har rett til liv, frihet, eiendom og streben etter lykke, men de gir statsmakten i oppgave å beskytte disse rettighetene. Statsmakten har imidlertid ingen rettigheter ut over dette -- en samling individer kan ikke ha flere rettigheter samlet enn hver for seg. Det er derfor en god ting når statsmakten beskytter oss mot vold, men når statsmakten bruker vold for å fremme noens interesser på andres bekostning, er det ikke en god ting.

 

Poenget er at jeg ser ikke logikken i at staten skal forsvare et "økonomisk" overgrep fra overklassen i form av urettferdig handel og utnyttelsen av arbeidere og samtidige beskytte dem mot mer direkte fysisk vold/ran tilbake fra de fattige. Jeg ser på begge deler som overgrep og hvis noe av det kan forsvares så er det at folk tar tilbake det de er blitt frastjålet... Derfor blir din konklusjon om at sosialistiske samfunn er mer voldelige meningsløs.

Lenke til kommentar
Poenget er at jeg ser ikke logikken i at staten skal forsvare et "økonomisk" overgrep fra overklassen i form av urettferdig handel og utnyttelsen av arbeidere og samtidige beskytte dem mot mer direkte fysisk vold/ran tilbake fra de fattige. Jeg ser på begge deler som overgrep og hvis noe av det kan forsvares så er det at folk tar tilbake det de er blitt frastjålet... Derfor blir din konklusjon om at sosialistiske samfunn er mer voldelige meningsløs.

Din forståelse av overklassens «overgrep» mot arbeidere er misforstått. Arbeidstakere og arbeidsgivere inngår frivillige avtaler til begges fordel. Akkurat som når du selger en avis til meg for 15 kr. Du vil heller ha pengene, og jeg vil heller ha avisen. Begge parter vinner. Når myndighetene griper inn i denne frivilligheten, betyr det kun at man får en løsning som en eller begge parter blir mindre fornøyd med. Jeg er imot at myndighetene skal gripe inn i frivillig handel.

Lenke til kommentar
Om de tror at Jesus fra Nasaret var Guds åpenbaring til menneskene, er de kristne, det er intet hokus-pokus.

 

Om jeg tror jeg er homofil spiller i bunn og grunn ingen rolle hvis jeg ikke tenner på menn og ikke en gang har satt meg inn i hva homofili er for noe. Da vil jeg ikke si at jeg egentlig er homofil...

 

Ja, jeg liker banale eksempler.

Det er ikke banalt, men ulogisk.

 

Homofili er en seksuell orientering, en objektiv tilstand.

 

Kristendom er en tro, noe subjektivt for hver person.

Lenke til kommentar

Jeg slenger meg på tråden og anbefaler å lese Max Webers Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Her hevder han at det er framveksten av protestantismen som særlig fikk fart i kapitalismen. Etter reformasjonen fram til 1800-tallet var det langt flere protestanter enn katolikker som var rike. I tillegg flyttet økonomiske maktsentre seg over til land som var protestantiske, feks England og Holland, fra land som Frankrike og Italia.

 

En grunn til dette mente Weber var at P i stor grad legitimiserte profitt innen kristendommen. I tilleggg ble ble arbeid og sparsommelighet ansett i mye større grad som spirituelle dyder.

 

Særlig kalvinistene var her innflytelserike. En annen ide som springer ut fra denne retningen var oppfatningen av at de som var rike var velsignet av Gud. Og dette tror jeg er mya av forklaringen på hvorfor kristendommen i stor grad flokker til høyresiden i politikken.

Lenke til kommentar
Poenget er at jeg ser ikke logikken i at staten skal forsvare et "økonomisk" overgrep fra overklassen i form av urettferdig handel og utnyttelsen av arbeidere og samtidige beskytte dem mot mer direkte fysisk vold/ran tilbake fra de fattige. Jeg ser på begge deler som overgrep og hvis noe av det kan forsvares så er det at folk tar tilbake det de er blitt frastjålet... Derfor blir din konklusjon om at sosialistiske samfunn er mer voldelige meningsløs.

Din forståelse av overklassens «overgrep» mot arbeidere er misforstått. Arbeidstakere og arbeidsgivere inngår frivillige avtaler til begges fordel. Akkurat som når du selger en avis til meg for 15 kr. Du vil heller ha pengene, og jeg vil heller ha avisen. Begge parter vinner. Når myndighetene griper inn i denne frivilligheten, betyr det kun at man får en løsning som en eller begge parter blir mindre fornøyd med. Jeg er imot at myndighetene skal gripe inn i frivillig handel.

 

Det er riktig at handel kan foregå på denne måten, men det er utrolig naivt å tro at maktballansen mellom de store aktørene i næringslivet og arbeidstakerne er i nærheten av likt. En slik uregulert avtale stiller alltid arbeidstaker dårlig ut da det ikke er mangel på folk i verden, men arbeidsplasser og ressurser. Eksemplet ditt var forøvrig et svært dårlig ett. Du prøver å vise til en velykket handel som tjener alle uavhengig av sosialisme, men glemmer at hvis det ikke var fordi pressen i Norge er så sterkt subsidiert så ville du måtte betale langt mer for avisen din.

 

OG bare så det er sagt: DET er ALLTID er overgrep når eiere av store bedrifter (overklassen) tar ut enorme lønninger, fallskjermer og aksjeutbytter. Dette er ikke deres penger, dette overskuddet er kun ett resultat av enten:

 

a: Arbeiderne får ikke lønn nok i forhold til den profitten de lager ved den tjenesten de tilbyr eller det de produserer

Eller b: Forbrukerne som kjøper tjenesten eller varene betaler for mye og overskuddet går ikke en gang til arbeiderne som har gjort jobben.

 

Som regel begge deler.

Lenke til kommentar
Om de tror at Jesus fra Nasaret var Guds åpenbaring til menneskene, er de kristne, det er intet hokus-pokus.

 

Om jeg tror jeg er homofil spiller i bunn og grunn ingen rolle hvis jeg ikke tenner på menn og ikke en gang har satt meg inn i hva homofili er for noe. Da vil jeg ikke si at jeg egentlig er homofil...

 

Ja, jeg liker banale eksempler.

Det er ikke banalt, men ulogisk.

 

Homofili er en seksuell orientering, en objektiv tilstand.

 

Kristendom er en tro, noe subjektivt for hver person.

 

Kristendommen er skrevet ned i biblen. Er man kristen tror man på det som står skrevet ned i biblen (eller i alle fal deler av den, merk gamle/nye testamentet). Ergo er det å være kristen noe objektivt, men som noen prøvde å forklare deg i sted innbiler folk seg bare at de er kristne fordi de har ett eller annet behov for å gjøre det. Altså de gjør det til noe subjektivt og later som de kan gå på shoppingtur i biblen og bare velge ut noen få deler de liker og tilpasse det så til de grader sin egen hverdag at det egentlig ikke betyr noen ting. Disse personene kan gjerne kalle seg kristne, men de er det ikke i forhold til biblens egen definisjon. Og hvis man ikke skal forholde seg til den, da kan man vel egentlig bare finne på sin egen religion eller innse at man kanskje ikke er så religiøs?

Endret av Chaalex
Lenke til kommentar
Om de tror at Jesus fra Nasaret var Guds åpenbaring til menneskene, er de kristne, det er intet hokus-pokus.

 

Om jeg tror jeg er homofil spiller i bunn og grunn ingen rolle hvis jeg ikke tenner på menn og ikke en gang har satt meg inn i hva homofili er for noe. Da vil jeg ikke si at jeg egentlig er homofil...

 

Ja, jeg liker banale eksempler.

Det er ikke banalt, men ulogisk.

Det er begge deler. Men poenget er altså at han sa det for å trekke en paralell til dine banale, ulogiske uttalelser, så du kanskje skulle ta til vett når du så det i et annet perspektiv.

 

Homofili er en seksuell orientering, en objektiv tilstand.

Men TRO er ikke. Han sa at dersom han TROR han er homofil, spiller ingen rolle dersom han ikke vet hva det innebærer og dermed ikke kan forklare hvorfor han er det. Han kan tro homofili er en som tenner på mennesker, noe som da er korrekt både dersom han faktisk er heterofil. Poenget her er at de fleste kristne vet ikke alt kristendommen faktisk står for, de plukker noen fine sitater og stoler på det de har blitt oppdradd til å tro, og slik fortsetter denne jesusovertroen akkurat som et arvelig mentalt virus.

 

Kristendom er en tro, noe subjektivt for hver person.

Nei, kristendom er tro på, som du sa det selv, at jesus var sendebud fra gud, og at det han sa i bibelen er noe som må følges, ellers får man fyken til helvete og brenner i evig tid. Men for all del, du påpeker jo det jeg sier til deg - de fleste ønsker ikke å følge jesus/guds ord fordi dette er delvis umoralsk bullshit fra steinalderen, dermed rasjonaliserer de for seg selv at det er en "personlig tro". Da går de jo til helvete, noe som er umoralskt av gud/jesus siden de ikke er onde mennesker men bare følger sitt indre moralske kompass han angivelig utstyrte dem med, SÅ HVORFOR I HELVETE TROR DE PÅ GUD?`jo, fordi de har blitt indoktrinert til dette fra barnsben av.

 

Og drit i å svare meg nå med et nytt langt, kverulerende innlegg der du ikke svarer på tiltalen i det hele tatt, men bare kommer med enda flere diffuse uttalelser akkompagnert av langtekkelige, eksistensielle spørsmål.

 

EDIT: Og nå skal du få lov å svare Chaalex før du svarer meg. Han sa det nemlig på en mye bedre måte; å svare deg direkte istedet for å plukke fra hverandre uttalelsene dine, som når jeg tenker meg om bare gir deg spillerom til å tyne dette ut i det uendelige som ligger i din natur fordi du ikke klarer å svare på de vanskelige spørsmålene.

Endret av captain_obvious
Lenke til kommentar
Å være kristen er da i høyeste grad subjektivt. Det finnes utallige retninger innenfor troen. Nesten ingen forholder seg til det som er skrevet i bibelen på samme måte. Per din definisjon finnes det ingen kristne.

 

edit: Dette var et svar til Chaalex.

Det er jo det vi sier: per definisjon er det nesten ingen kristne i Norge. Det er i praksis sekulære mennesker som bruker kristendomssymbolet og communityet som en støttekrykke, og shopper i- og tolker bibelen etter moralske, sekulære verdier gjengitt der for å kunne kalle seg kristen og dermed bli akseptert av andre "kristne". Det er en meget evousjonær prosess for å skape sosiale bindinger og relasjoner med andre mennesker. Men altså unødvendig og skadelig i det lange løp, for man vet aldri når noen faktisk spacer helt ut og tar bibelen bokstavelig på alvor på et tema.

Lenke til kommentar
Det er riktig at handel kan foregå på denne måten, men det er utrolig naivt å tro at maktballansen mellom de store aktørene i næringslivet og arbeidstakerne er i nærheten av likt. En slik uregulert avtale stiller alltid arbeidstaker dårlig ut da det ikke er mangel på folk i verden, men arbeidsplasser og ressurser.

Det er en enorm mangel på mennesker i verden. Arbeidskraft er den knappeste ressursen vi har. Dessuten er det ingenting i veien for at arbeidstakere kan organisere seg for å stille sterkere. Det betyr selvsagt ikke dermed at fagforeninger skal favoriseres av myndighetene slik de blir i dag.

 

Eksemplet ditt var forøvrig et svært dårlig ett. Du prøver å vise til en velykket handel som tjener alle uavhengig av sosialisme, men glemmer at hvis det ikke var fordi pressen i Norge er så sterkt subsidiert så ville du måtte betale langt mer for avisen din.

Jeg tok utgangspunkt i et fritt marked, ikke i det norske, statsregulerte avismarkedet. For øvrig er dette markedet et meget godt eksempel på hvordan statsregulering medfører ensrettiging og laber kvalitet.

 

OG bare så det er sagt: DET er ALLTID er overgrep når eiere av store bedrifter (overklassen) tar ut enorme lønninger, fallskjermer og aksjeutbytter. Dette er ikke deres penger, dette overskuddet er kun ett resultat av enten:

 

a: Arbeiderne får ikke lønn nok i forhold til den profitten de lager ved den tjenesten de tilbyr eller det de produserer

Eller b: Forbrukerne som kjøper tjenesten eller varene betaler for mye og overskuddet går ikke en gang til arbeiderne som har gjort jobben.

 

Som regel begge deler.

De fleste arbeidere får ikke betalt for merprofitten de skaper; de får betalt en fast timepris for arbeidet sitt. Denne kan være lavere enn merprofitten, eller den kan være høyere. Årsaken til at arbeiderne ønsker denne løsningen, er selvsagt at det gir dem trygghet for inntekten sin. Uansett hvordan bedriften går, får de sin forhåndsbestemte, faste lønn.

 

Når det gjelder forbrukere, er det komplett umulig at de betaler for mye for noe. Dersom man kjøper noe, har man per definisjon en betalingsvilje som minst tilsvarer prisen. Ellers hadde man ikke kjøpt dette noe.

 

Arbeiderne er altså fornøyde, og forbrukerne er fornøyde. Men «overklassen», som har satt massevis av penger og tid på spill, fortjener selvsagt ikke noen belønning? Det du overser, er at de menneskene som kan ta ut millioner og milliarder i profitt, er de samme menneskene som i mange av tilfellene ender opp med å tape millioner og milliarder av kroner. Fordi de er villige til å ta stor risiko, kan vi andre ha sikre jobber og tjene gode penger uten å risikere hus og jobb. Da synes jeg ikke det er urettferdig at de tjener mer enn oss.

Lenke til kommentar
Å være kristen er da i høyeste grad subjektivt. Det finnes utallige retninger innenfor troen. Nesten ingen forholder seg til det som er skrevet i bibelen på samme måte. Per din definisjon finnes det ingen kristne.

 

edit: Dette var et svar til Chaalex.

 

Jeg har aldri påstått at det er mange virkelige og oppriktige kristne i 2009. Man må jo være sterkt mentalt tilbakestående eller sinnsyk for å EGENTLIG kunne tro på det som står der med det vi vet i dag.

Lenke til kommentar
Det er riktig at handel kan foregå på denne måten, men det er utrolig naivt å tro at maktballansen mellom de store aktørene i næringslivet og arbeidstakerne er i nærheten av likt. En slik uregulert avtale stiller alltid arbeidstaker dårlig ut da det ikke er mangel på folk i verden, men arbeidsplasser og ressurser.

Det er en enorm mangel på mennesker i verden. Arbeidskraft er den knappeste ressursen vi har. Dessuten er det ingenting i veien for at arbeidstakere kan organisere seg for å stille sterkere. Det betyr selvsagt ikke dermed at fagforeninger skal favoriseres av myndighetene slik de blir i dag.

 

Eksemplet ditt var forøvrig et svært dårlig ett. Du prøver å vise til en velykket handel som tjener alle uavhengig av sosialisme, men glemmer at hvis det ikke var fordi pressen i Norge er så sterkt subsidiert så ville du måtte betale langt mer for avisen din.

Jeg tok utgangspunkt i et fritt marked, ikke i det norske, statsregulerte avismarkedet. For øvrig er dette markedet et meget godt eksempel på hvordan statsregulering medfører ensrettiging og laber kvalitet.

 

OG bare så det er sagt: DET er ALLTID er overgrep når eiere av store bedrifter (overklassen) tar ut enorme lønninger, fallskjermer og aksjeutbytter. Dette er ikke deres penger, dette overskuddet er kun ett resultat av enten:

 

a: Arbeiderne får ikke lønn nok i forhold til den profitten de lager ved den tjenesten de tilbyr eller det de produserer

Eller b: Forbrukerne som kjøper tjenesten eller varene betaler for mye og overskuddet går ikke en gang til arbeiderne som har gjort jobben.

 

Som regel begge deler.

De fleste arbeidere får ikke betalt for merprofitten de skaper; de får betalt en fast timepris for arbeidet sitt. Denne kan være lavere enn merprofitten, eller den kan være høyere. Årsaken til at arbeiderne ønsker denne løsningen, er selvsagt at det gir dem trygghet for inntekten sin. Uansett hvordan bedriften går, får de sin forhåndsbestemte, faste lønn.

 

Når det gjelder forbrukere, er det komplett umulig at de betaler for mye for noe. Dersom man kjøper noe, har man per definisjon en betalingsvilje som minst tilsvarer prisen. Ellers hadde man ikke kjøpt dette noe.

 

Arbeiderne er altså fornøyde, og forbrukerne er fornøyde. Men «overklassen», som har satt massevis av penger og tid på spill, fortjener selvsagt ikke noen belønning? Det du overser, er at de menneskene som kan ta ut millioner og milliarder i profitt, er de samme menneskene som i mange av tilfellene ender opp med å tape millioner og milliarder av kroner. Fordi de er villige til å ta stor risiko, kan vi andre ha sikre jobber og tjene gode penger uten å risikere hus og jobb. Da synes jeg ikke det er urettferdig at de tjener mer enn oss.

 

Dette innlegget viser bare hvor sterkt indoktrinert du er av kapitalismen og dets tankesett. Du viser ingen evne til å kunne tenke utenfor en snever liten boks over hvordan ting kan være basert på hvordan de er.

 

"De fleste arbeidere får ikke betalt for merprofitten de skaper; de får betalt en fast timepris for arbeidet sitt. Denne kan være lavere enn merprofitten, eller den kan være høyere. Årsaken til at arbeiderne ønsker denne løsningen, er selvsagt at det gir dem trygghet for inntekten sin. Uansett hvordan bedriften går, får de sin forhåndsbestemte, faste lønn."

 

Mange sjefer har også fast lønn, men eierne tar i tilegg ut utbytter kun fordi de eier aksjer. Dette har med andre ord ingenting med at de arbeider å gjøre. Det er ingenting i veien for at arbeidstakerne skulle hatt krav på en like stor del av utbytter og overskudd som lederne. Og de burde eie sin egen bedrift.

 

"Når det gjelder forbrukere, er det komplett umulig at de betaler for mye for noe. Dersom man kjøper noe, har man per definisjon en betalingsvilje som minst tilsvarer prisen. Ellers hadde man ikke kjøpt dette noe."

 

Mener du virkelig det du skriver her? - Det har jeg vanskelig for å tro. Bare fordi du er dum nok til å betale for mye for noe betyr ikke at det er vært det. Dette kan også norsk rettspraksis bekrefte. Du har krav på å få tilbake pengene dine hvis den du har kjøpt noe av ikke handlet i god tro når han solgte deg noe og overpriset varen/tjenesten fullstendig. Dette er svindel.

 

"Arbeiderne er altså fornøyde, og forbrukerne er fornøyde. Men «overklassen», som har satt massevis av penger og tid på spill, fortjener selvsagt ikke noen belønning? Det du overser, er at de menneskene som kan ta ut millioner og milliarder i profitt, er de samme menneskene som i mange av tilfellene ender opp med å tape millioner og milliarder av kroner. Fordi de er villige til å ta stor risiko, kan vi andre ha sikre jobber og tjene gode penger uten å risikere hus og jobb. Da synes jeg ikke det er urettferdig at de tjener mer enn oss."

 

Denne påstanden er bare latterlig. SELVFØLGELIG har ikke en vanlig arbeidskar muligheten til å tape en milliard kroner, HVOR I HELVETE skulle han få de pengene fra? Han har muligheten til å tape 100prosent av sin inntekt og sitt livsgrunnlag, noe som er mye værre for han enn det er for en overklasse fjomp og miste 100 millioner i askjeobligasjoner.

 

Edit: Nå slutter jeg på jobb og får ikke svart på en stund.

Endret av Chaalex
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...