Etternavn og endelser på -sen og -son

[V5R1X 487]

Endelsene -sen og -son i etternavn, i f.eks. Larsen og Larson, kommer av, etter hva jeg har fått med meg, fra gammel tid hvor man understrekte hvem folk var sønn/datter av vha. navnet. Så fotballandskampen her om dagen; islendingene ser ut til å konsekvent ha 'son'-endelsen i sine etternavn, mens de norske har 'sen'-endelsen. Svenskene bruker vel også for det meste -son, mens danskene har mer -sen igjen, eller? Dermed blir spørsmålet; Hva er grunnen til denne forskjellen hvis både -sen og -son betyr det samme? Hva kommer denne forskjellen av?

[Ljóseind 743]

Vi har jo intet ord i norsk som betyr sønn og skrives "sen", så et vokalskifte er vel det som har funnet sted. Det er godt mulig at dette fant sted i Danmark først, og smittet over til norsk under dansketida; det har slått meg hvor overraskende få nynorsk-dialekt-talende som har endinga -sen i etternavnet. Og tross alt er det jo dialekter som Ivar Aasen bygde opp nynorsk med, som er minst berørt av dansk påvirkning, så det skulle ikke forbause meg om det er virkelig slik.

Men kanskje det ikke er slik. Men jeg tror nå det er slik.

 

Islendinger har konsekvent -son i etternavna sine, fordi de følger sitt eget navnsystem. Og på islandsk betyr sonur sønn, og derfor ser det rart ut om en hadde plassert -sen bak hva nå enn vedkommendes far eller mor måtte hete; for det er slik de gjør det på Island. De tar barnets fars navn, som oftest, og setter -son eller -dottir etter navnet, basert på hvilket kjønn det nye barnet har.

Edited September 7, 2009 by Norvegisk

[Thend 6]

Endelsene -sen og -son i etternavn, i f.eks. Larsen og Larson, kommer av, etter hva jeg har fått med meg, fra gammel tid hvor man understrekte hvem folk var sønn/datter av vha. navnet. Så fotballandskampen her om dagen; islendingene ser ut til å konsekvent ha 'son'-endelsen i sine etternavn, mens de norske har 'sen'-endelsen. Svenskene bruker vel også for det meste -son, mens danskene har mer -sen igjen, eller? Dermed blir spørsmålet; Hva er grunnen til denne forskjellen hvis både -sen og -son betyr det samme? Hva kommer denne forskjellen av?

 

Jeg prøver meg på litt kvalifisert gjetting:

 

Det er en generell vokalreduksjon i dansk og norsk, som ikke har funnet sted i svensk og islandsk. Dansk og norsk har rett og slett mange flere e-er.

 

Bare se på svenske ord som gurkor, gatubarn osv. På norsk ville vi her hatt e istedenfor o og u.

Samme greia med sen/son, regner jeg med.

[Getingar 519]

Det beror kanske på att Islänningarnas förfäder bodde i Norden. Kanske ifrån Sveaområdet.

 

Språken är ju ganska lika:

 

ISL: Fagur tungumál

SV: Fagert tungmål

[Thend 6]

Det var ikke det han spurte om, Sverige.

 

Og islendingenes forfedre kom stor sett fra Vest-Norge.

Edited September 15, 2009 by Thend

[a-z 6]

Jeg vil si at det er nokså rett frem, som beskrevet av de andre her i tråden. Du har jo også en del etternavn i USA som ender på -son, kan dette være folk har røtter i Norden?

[Thend 6]

Stort sett.

 

Det finnes også en del engelske navn som ender på -son, som Jackson og Johnson. Og nordmenn f.eks. anglifiserte navnene sine, slik at Andersen ble Anderson osv.

[793 699]

Eller fordi 'son' betyr sønn på Engelsk?

[Thend 6]

Det sier seg jo sjøl.

[793 699]

Det sier også seg sjøl at folk som har etternavn med endelsen '-son' stort sett ikke har nordiske forfedre.

[Thend 6]

Det kan vel faktisk hverken du eller jeg være sikre på sånn uten videre.

[The Avatar 7768]

Eller fordi 'son' betyr sønn på Engelsk?

 

Nynorsk: Son

Bokmål: Sønn

 

Frå gammalt av var det mest sannsynlig "son" som var brukt i norden. Isleningane som er utflytta nordmenn bruker fortsatt samme endinga, det samme gjer svenskane.

 

Engelskmenn med -son endinga stammer mest sannsynlig fra norske bosettera som under seinvikingtida slo seg ned i Skottland, England og Irland.

 

Skottland har faktisk fortsatt ein del ord den dag i dag som dei lånte fra norrønt.

[793 699]

Legg bare merke til hvor mange negroide mennesker i vesten (hovedsaklig i England og USA) som bærer etternavn med endelsen '-son'.

 

Nordisk opphav? Neppe.

[MRN 151]

Legg bare merke til hvor mange negroide mennesker i vesten (hovedsaklig i England og USA) som bærer etternavn med endelsen '-son'.

 

Nordisk opphav? Neppe.

Mener du USA, så er det pga utflyttinga fra Norge.

Mener du Engeland, så er det pga de nære båndene vi har til de i form av språk og kultur.

[793 699]

Michael Jackson?

[The Avatar 7768]

Michael Jackson?

 

Dei fleste afrikanske slavene i amerika hadde ikkje etternamn og om dei hadde så var det eit namn som var vanskelig å både uttale og å skrive. Løysninga for dei fleste slavane som blei frigjorte var å ta etternamet etter gården/plantasjen dei jobba på eller å ta etternamnet til slaveeigaren.

 

Som nyleg frigjort var det vanskelig nok å klare seg i det rasistiske samfunnet om dei ikkje skulle plagast med vanskelige etnisk afrikanske namn i tillegg. dei fleste valgt derfor vestlige namn for å blande betre inn i samfunnet.

[793 699]

Nettopp. Altså er det lite trolig at flesteparten med etternavn som ender med '-son' har nordisk opphav.

[The Avatar 7768]

Nettopp. Altså er det lite trolig at flesteparten med etternavn som ender med '-son' har nordisk opphav.

 

Kanskje ikkje nødvendigvis nordisk, men i alle fall germansk opphav.

 

Det er bare at du må følge rekka av korleis folk har tatt i bruk eit nam som f.eks Jackson.

 

Ein afroamerikaner med namnet Jackson har tatt det fra den tidlegare slave eigaren.

 

Slave eigaren er ein amerikaner som heiter Jackson og har opphav fra Storbritania.

 

Dei som heiter Jackson i Storbritania har tatt namnet fra germansk språk der Jackson betyr son av Jack.

 

Jack er ein omskriving av John som stammer fra Hebraisk, men namn med -son ending blei ikkje populaært før for ca 1000 år sidan (mot slutten av vikingtida). På den tida var hebraiske namn allereide vanlige i Storbritania og resten av europa på grunn av spredninga av kristendomen. Det var også i denne perioden at folk starta å bu så tett at det var mange med samme namn som budde nært kvarandre, den enklaste måten å skille dei i frå kvarandre på då var å referere til kven som var faren (eventuelt mora) til vedkommande.

 

I galisk så har vi "Mac" stavelsen som I MacDouglas, mac betyr også "son av".

Det normane (Franske og Engelske etterkommarar av vikingane) "Fitz" som også betyr "son av" som f.eks i FitzPatrick.

Irane bruker "O'" som også betyr "son av", som i namnet O'Brien.

 

-son endinga var mest brukt av nordiske etterkommarar.

[9E2 4]

Det sier også seg sjøl at folk som har etternavn med endelsen '-son' stort sett ikke har nordiske forfedre.

Frå Wiktionary:

«Etymology

From Nordic patronyms of the form name + son»

[793 699]

Altså er det lite trolig at flesteparten med etternavn som ender med '-son' har nordisk opphav.

Kanskje ikkje nødvendigvis nordisk, men i alle fall germansk opphav.

Michael Jackson.