Gå til innhold

Honduras og demokratiets paradoks


Anbefalte innlegg

De fleste har vel fått med seg situasjonen i Honduras, der president Manuel Zelaya er blitt fjernet fra makten av militæret, på høyesteretts ordre, visst nok fordi han forsøkte å gjennomføre en folkeavstemning om hvorvidt det burde åpnes for at presidenten kan sitte i mer enn én periode. Situasjonen setter søkelyset på det man kan kalle demokratiets iboende paradoks: Hva om en demokratisk valgt leder går ut over sine fullmakter? Og videre: Kan man beskytte demokratiet i et land ved å beordre militæret til å fjerne en demokratisk valgt leder fra makten?

 

Kjør debatt.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Hva om en demokratisk valgt leder går ut over sine fullmakter? Og videre: Kan man beskytte demokratiet i et land ved å beordre militæret til å fjerne en demokratisk valgt leder fra makten?

Nå kjenner jeg veldig lite til saken i Honduras, men vil en leder som går utover sine fullmakter uansett være demokratisk?

Lenke til kommentar

Slik jeg oppfattet saken da jeg leste gjennom Wikipedia-artikkelen om temaet (de er raske jævler, de wikipediafolkene) er vel saken slik at presidenten ønsket folkeavstemning, og høyesterett bedømte det som grunnlovsstridig.

 

Det er vel det hæren regnet som grunnlaget for et coup d'etat.

 

Vel. Det er jo ofte slik. Og normalt ligger det ganske lange motsetninger til grunn, ikke bare en slik sak. Nøkkelen til saken ligger sansynligvis i hvilke motivasjoner de ansvarlige for nevnte coup d'etat har for kuppet.

 

:)

Lenke til kommentar

Nå er jo et problem med grunnlover at de ikke er klassenøytrale. Jeg tror grunnloven hadde blitt mer respektert og kunne ha fungert som en mer effektiv beskyttelse av demokratiet om man fjernet klassepartiske formuleringer og lover. Ting som eiendomsrett og på den andre siden velferdsordninger burde aldri være nevnt i en grunnlov. En grunnlov burde kun beskytte ytringsfrihet, rettsikkerhet og den demokratiske prosessen.

Lenke til kommentar
Hva om en demokratisk valgt leder går ut over sine fullmakter? Og videre: Kan man beskytte demokratiet i et land ved å beordre militæret til å fjerne en demokratisk valgt leder fra makten?

Nå kjenner jeg veldig lite til saken i Honduras, men vil en leder som går utover sine fullmakter uansett være demokratisk?

Vel, spørsmålet er kanskje om grunnloven trenger revisjon eller ikke? Jeg har ikke lest grunnloven, men av det jeg har lest på nettet virker det som noen endringer er nødvendige, jeg har bare ikke klart å finne ut hvilke. Den mest opplysende artikkelen om situasjonen jeg har klart å finne til nå er denne: http://www.counterpunch.com/ross06292009.html Er det noen andre som har kommet over noen bra artikler?

 

Edit, fikk ikke med meg posten din da jeg postet i tråden:

Nå er jo et problem med grunnlover at de ikke er klassenøytrale. Jeg tror grunnloven hadde blitt mer respektert og kunne ha fungert som en mer effektiv beskyttelse av demokratiet om man fjernet klassepartiske formuleringer og lover. Ting som eiendomsrett og på den andre siden velferdsordninger burde aldri være nevnt i en grunnlov. En grunnlov burde kun beskytte ytringsfrihet, rettsikkerhet og den demokratiske prosessen.

Vet du hva grunnloven deres sier om eiendomsrett og velferdsordninger?

Endret av magicgunnar
Lenke til kommentar
Vet du hva grunnloven deres sier om eiendomsrett og velferdsordninger?

 

Jeg tenkte ikke på den norske, men grunnlover generelt sett. Jeg mener at den amerikanske legger alt for sterke begrensninger på politikken med grunnlag i eiendomsretten, og at høyesterett ikke burde være et politisk organ. Grunnlover sier stort sett ingenting om velferdsordninger, bare nevnte at jeg synes at det ikke er riktig å ha dem med der.

Lenke til kommentar

Selv synes jeg både Snoen og Pleym Christensen argumenterer godt for at militærkuppet, om det nå per definisjon egentlig er et kupp, kan forsvares. Hva er det du spesifikt er uenig med dem i?

Lenke til kommentar

Snoen og Christensen har slukt historien til kuppmakerne. Det skal godt gjøres å kunne forsvare et militært statskupp med at den sittende presidenten, i tråd med loven (artikkel 5 i "lov om folkelig deltakelse", ble vurdert til å ikke være i strid med grunnloven av høyesterett i 2006), utlyser en ikke-bindende folkeavstemning om hvorvidt det i neste valg skal stemmes over å opprette en fremtidig grunnlovsgivende forsamling. En forsamling det skulle stemmes over og dokumentet de kom frem til måtte gått til folkeavstemning. For å si det forsiktig, dette stinker. Det er også litt hyklersk at de samme karakterene som har hylt og bært seg over at Venezuela ikke fornyet konsesjonen til en TV-kanal nå holder pent kjeft om at kuppmakerne i Honduras har stengt en hel haug med tv- og radiokanaler, har overprøvd redaktørene i resterende radiokanaler, aviser og tv-kanaler, stenger av hovedstaden for å hindre demonstranter i å samle seg og i det hele tatt.

Lenke til kommentar

Det gledelige er at FrP fordømmer kuppet og i mindre grad at Høyre er skeptisk til militærets inngripen, i følge Klassekampen. At Høyre bare uttrykker skepsis til militærets inngripen kan ha med Erna Solbergs måte å prate på og ikke at partiet "bare" er skeptisk. Håper vi.

Lenke til kommentar
Det har etter hvert blitt modus operandi for ytre høyre å støtte høyrevridde statskupp i fjerne land. Skremmende.

Hvilke høyrevridde er det som står bak et statskupp nå da?

 

Ellers skriver Minerva:

 

"Derimot har han også lagt seg til Chavez sine metoder, der grunnloven, Høyesterett og øvrige demokratisk valgte organer blir forsøkt satt til side."

 

Det har etter hvert blitt modus operandi for ytre venstre å støtte venstrevridde forsøk på å tilsidesette demokratisk valgte organer i fjerne land. Skremmende.

Endret av Pricks
Lenke til kommentar
En interessant problemstilling kunne være dersom George W. Bush i sin presidentperiode gikk til krig mot Irak uten støtte i kongressen. Hvordan mener de som kategorisk avviser å fjerne demokratisk valgte ledere at denne situasjonen burde håndteres?

Neppe ved at militæret rykket inn i det hvite hus.... selv om det hadde vært festlig ;)

 

Edit: Det er vel ingen som avviser å fjerne demokratisk valgte ledere, at hæren rykker inn og fjerner dem derimot....

Endret av magicgunnar
Lenke til kommentar

Jeg ser ikke helt hvordan det avgjørende er hvilken instans som griper inn, dersom man i utgangspunktet er enig om at det er nødvendig og det blir gjennomført som forespeilet i grunnloven. I dette tilfellet er jo også presidentembetet midlertidig gitt videre til kongresspresidenten fra samme parti som den avsatte presidenten, i påvente av valget i november. For meg fremstår det som en ryddig prosess.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...