Nasjonalbiblioteket digitaliserer bøker

[abene]

Nasjonalbiblioteket og Kopinor har gjort en avtale om å legge ut 50 000 bøker på nettet.

 

Les mer

[Gjest Slettet+9018234]

Noen som klarer å finne artikkelbildet i stort format? Hadde vært perfekt wallpaper

[Moondawg]

Snodig.

Hva med bøkene fra 1800-1889 og de som ble utgitt 1900-1989?

[meeg]

Hvis de 3 tiårene utgjør 50.000 bøker kan jeg annta det er kapasitetsproblemer å skanne 2 århundre.

[hobgoblin]

ganske sprøtt at en må forhandle fram en avtale om noe som ble laget for 200 år siden...

 

nei vent nå litt! tiår? kanskje det skulle stå 1970-79 osv?

Endret 24. april 2009 av hobgoblin

[meastp]

ganske sprøtt at en må forhandle fram en avtale om noe som ble laget for 200 år siden...

 

nei vent nå litt! tiår? kanskje det skulle stå 1970-79 osv?

 

Antakelig... opphavsretten varer vel 70 år?

[HellandB]

Da hadde de vel bare skrevet fra 1970 til 1999? I tilfelle har nok de nok mistolket kildene og ikke skrivefeil..

[Ole-P]

Eirik Newth blogger om det her: http://newth.net/eirik/2009/04/23/nasjonal...-det-til-igjen/

[hobgoblin]

ganske sprøtt at en må forhandle fram en avtale om noe som ble laget for 200 år siden...

 

nei vent nå litt! tiår? kanskje det skulle stå 1970-79 osv?

 

Antakelig... opphavsretten varer vel 70 år?

ser slik ut ja, selv om jeg ikke er helt sikker på åssen det funker om ett verk var gått ut på dato før siste lovendring...

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett

[Asbjørn T.]

Opphavsretten er så lenge forfatteren lever, men er altså vernet i 70 år.... ETTER opphavsmannens død.

[meastp]

Opphavsretten er så lenge forfatteren lever, men er altså vernet i 70 år.... ETTER opphavsmannens død.

 

Ah, det hjelper jo litt. Dog, hvis det var bøker fra slutten av 1700-tallet, skulle det ikke vært noe problem, om ikke forfatteren ble veeeldig gammel...

[bo1e]

Jeg leste noe om dette et annet sted. Det de var aller mest stolt av var det de kalte "kopibeskyttelsen". De var stolt at å ha lagt ned fantastisk mye arbeid for å digitalisere dette materialet, samtidig som de fullstendig krøpler det de gjør tilgjengelig. Jeg vet ikke om de sitter på det fullverdige materialet eller om det de publiserer er det eneste de sitter igjen med, men det var ikke så mye å skryte av hvis jeg forsto riktig. Det man får tilgang til er boksider i bildeformat, og kun èn og èn side, slik at man ikke skal kunne printe ut hele bøker. Eller det er hensikten ihvertfall. En toåring vil sannsynligvis kunne omgå dette, men jeg skjønner ikke tankegangen. Når man har gjort en så stor jobb for å tilgjengeliggjøre et slikt materiale digitalt, hvorfor spenne bein for seg selv etterpå? Hvis folk skal kunne bruke dette så må det jo være tilgjengelig på en skikkelig måte. Man skal altså kun få bilder av boksider, istedenfor den faktisk teksten i et fornuftig format, man skal ikke kunne laste ned og ta med seg, man skal ikke kunne søke i teksten.

 

Jeg ser at Eirik Newth har bitt seg merke i mye det samme, og at fremstillingen i media er dårlig, men det er tydelig at noen fremdeles ikke har skjønt hvilken vei verden beveger seg.

[Asbjørn T.]

Du har noen poenger der ja, bo1e. men bilder går da ann å laste ned? man kan printe dem ut, men å søke i teksten vil ikke fungere slik jeg har forstått det. Muligens det blir for mye arbeid med å få det til? Vi må jo ikke glemme at dette er verk som skal publiseres for allmennheten samtidig som Naasjonalbiblioteket skal digitalisere ALLE bøker som de har, det er en jobb som tar utrolig mye ressurser.

 

Et problem biblioteket kan støtte på når det gjelder publisering av materiale på nett, er jo nettopp det når det kommer til opphavsretten. Hvis man skal tilby brukeren (av biblioteket) full nedlasting, så må det også koste noe siden opphavsmannen har rett til økonomisk støtte. Veien er kanskje å få dette under egne punkter i bibliotekloven (men foreløpig har vi ikke noen slike punkter, men har blitt debattert mye hvordan man skal ta hensyn til opphavsrett og publisering på nett.)Her kommer imidlertid et problem; biblioteket er basert på gratisprinsipp, så å ta betalt for tjenester bryter mot det prinsippet.

[Ursa]

typisk norsk å bruke millionvis på å lage et dårligere alternativ til noe som allerede er i gang og fungerer utmerket: www.gutenberg.org

[Asbjørn T.]

Det må vel bemerkes at denne siden du sikter til, Ursa har publisert bøker som IKKE har copyright. Og USA hadde det ifølge det jeg kan lese fra Wikipedia et register man måtte registrere seg i for å få beskyttet opphavsretten, omtrent 5% av alle verk ble registrert her. ref. (http://no.wikipedia.org/wiki/Copyright).

 

For det andre ser jeg ikke at det er bibliotek som publiserer bøkene på den siden, men at det er et wiki-prosjekt. Må vel legge til at biblioteker må følge lover og regler og forholde seg til disse, og da blir det ikke lett å bare sette igang og skanne alle bøker og materiell og så publisere det. Det skal (ihvertfal pr. idag) mye til for at dette kan gjøres, men det er jo noe som har vært aktivt tatt opp i bibliotekbransjen de siste årene. For vi kan jo se at det stadig blir et mer og mer aktuellt spørsmål.

 

Kan også legge til at slike frivillighetsprosjekter har møtt kritikk, fra nettopp bibliotekene fordi de mener det er de som bør ha retten til å publisere materiell. Såvidt jeg har fått med meg har/er det stor debatt om Googles bokprosjekt.

[meastp]

Kan også legge til at slike frivillighetsprosjekter har møtt kritikk, fra nettopp bibliotekene fordi de mener det er de som bør ha retten til å publisere materiell. Såvidt jeg har fått med meg har/er det stor debatt om Googles bokprosjekt.

 

Googles bokprosjekt tilgjengeliggjør ikke hele verket, men gjør det søkbart, og du får mulighet til å bla litt frem og tilbake. Veldig praktisk om du f.eks skal slå opp noe raskt - da ville du jo heller ikke kjøpt bøka i alle fall, men også en veldig god måte å kvalitetssjekke eller oppdage bøker før du kjøper de.

 

Et bibliotek er ikke laget for å selge bøker, er det? Derfor blir en sammenligning med Googles bokprosjekt ikke helt riktig, synes jeg.

 

EDIT: ...og det [Googles bokprosjekt] er vel på nesten alle måter bedre enn det Nasjonalbiblioteket nå gjør. Hvem gidder lese en bok fra nettet på en skjerm - uten å kunne søke? Du får alle ulempene med et digitalt verk, og samtidig ingen av fordelene. Utrolig!

Endret 26. april 2009 av meastp

[Asbjørn T.]

Etter å ha skumlest litt frem og tilbake, så ser jeg at Googles prosjekt også omfatter hele bøker, men da må det betales for. Deler av bøker er fritt tilgjenlig.

 

Ser ut som dette er litt omstridt fordi som jeg sa i forrige innlegg at det er bibliotekene som bør ha retten til å publisere dette, da ganske mye av materiellet google skanner faktisk kommer fra biblioteker. Hvem er det som skal ha ansvaret for å opplyse folk? Google eller biblioteket, eller kanskje en kombinasjon, er ihvertfall interessant å se utviklingen på dette feltet. Slik jeg leser det så har Google inngått avtaler med både biblioteker og rettighetshavere, men ikke alle er like fornøyd med det.

 

Når det kommer til Norge, er det mulig å søke i BIBSYS (biblioteksystemet institusjoner, høyskoler og universiteter bruker) gjennom google books etter det jeg kan lese. Om google skanner inn bøkene for bibliotekene, så kan de ikke ta betalt for det slik jeg ser det. Grunnen? Det bryter med ett av de viktigste prinsippene biblioteket er basert på; gratisprinsippet.

 

Forskjellen på denne avtalen mellom kopinor og Nasjonalbiblioteket og Google sitt prosjekt? Nasjonalbiblioteket publiserer materiellet, betaler vederlag til Kopinor, dvs: bøkene blir gratis for brukerene av bibliotekene. Google sitt prosjekt derimot; de betaler kanskje vederlag til biblioteket, MEN problemet er imidlertig at Google skal ha penger for å kunne lese hele innholdet. Siden biblioteket er de som bidrar med materiellet, bryter de altså gratisprinsippet ved en slik avtale med Google slik jeg ser det.

[Plukkern]

Bare et par kjappe presiseringer av hovedfunksjonaliteten i tjenesten.

 

1. Alle bøkene som gjøres tilgjengelig OCR-behandles og denne teksten er søkbar. Kvaliteten på OCR-behandlingen varierer veldig. De eldste bøkene har ofte gotisk skrift, dårlig trykkekvalitet og språket er dansk, og OCR kvaliteten er følgelig deretter. For bøkene fra 1990 tallet er nok prosentvis ordgjenkjenning langt oppe på 90 (no pun intended) tallet, så her vil gjenfinningen være ganske god.

 

2. Når man blar i boka, vil alle sidene som inneholder søkeordene være markert. Det vil være enkelt å navigere til disse sidene, og treffene vil være uthevet.

 

3. For bøker som er falt i det fri, vil det være mulig å laste ned en PDF-versjon. Denne er basert på JPEG bilder med 50% oppløsning av originalen. Den OCR-behandlede teksten blir lagt som hidden layer under bildet, og det vil derfor være mulig å gjøre søk i PDF´en for å finne tekst.

 

4. Bøker som ikke er falt i det fri må leses side for side i nettleseren. Vi er klar over at dette ikke er en optimal løsning for brukeren, men et kompromiss for at rettighetshaverne skal kunne være med på satsningen.

 

Vi er klare over at løsningen ikke er optimal, men vi mener bestemt at det er en god begynnelse. Det å ha tilgang på en bokhylle med 50 000 bøker direkte i nettleseren kan umulig være så ille .

 

Vi håper på konstruktive tilbakemeldinger etter lanseringen, slik at vi kan utvikle tjenesten og gjøre den enda bedre.

 

R.

(En av utviklerne bak bokhylla)

[Asbjørn T.]

Det var nå en fin oppsummering og klargjøring for hvordan denne tjenesten blir, ser frem til de første verkene blir publisert.

[meastp]

@Plukkern : Interessant. Veldig fint at vi får førstehåndsinformasjon her i forumet.

 

Nå er vel ikke du ansvarlig akkurat, men jeg synes det er ganske tåpelig at bøkene som 'har falt i det fri' fortsatt har begrensninger. Ville det ikke vært mye enklere å bare ha det ene, søkbare laget(/layeret)?

 

Er det for å 'oppmuntre' folk til å kjøpe bøkene - for det er jo det som 'egentlig' er bøker osv. Eller vil den synlige kvalitetsforskjellen ikke være så stor, og dette er gjort utelukkende av plasshensyn?