Du regner deg selv som avhengig - hva gjør du?

[chiefo]

Beklager at jeg ikke samlet dette i min forrige tråd, men de var så ulike at det var greiest å skille dem.

 

Jeg har selv spilt mye WoW, og fordyper meg nå i denne materien som så ofte blir satt på agendaen i media. Jeg lurer på hva som mangler i den debatten? Jo, et godt svar på hva som kan gjøres med voksn som vil ha hjelp.

 

Barn sier seg selv; foreldre må få økt kunnskap>kompetanse.

 

Men voksne som vil ha hjelp... Hva kan man gjøre? Dra ut pluggen? Neppe. Slik jeg ser det henger problemet med å slutte sammen med den sosiale arenaen i wow man føler seg hjemme i. En ideel løsning ville vært hvis flere spillere gikk sammen og hjalp hverandre i å forlate den virtuelle verdenen, men det blir ønsketenking.

 

 

Noen tanker? Kan man egentlig svare "de som ikke har peiling i media"? Har man egentlig anledning til å gi dem et godt svar på hvordan man kan håndtere dette?

Endret 19. mars 2009 av chiefo

[øl_i_tastaturet]

Sette opp en AG-gruppe kanskje?

[Isbilen]

Folk lar ikke ting som Wow ta over livet sitt hvis de er helt fornøyd med det. Jeg blir frustrert hver gang jeg leser om temaet, fordi det er helt tydelig at forståsegpåerne, som i dette tilfellet ikke forstår noe som helst, er problemorienterte og begynner i feil ende. Et avhengighetsforhold som dette er noe som foregår mellom en person og et produkt, og spørsmålet må være hvorfor personen lar noe slikt skje.

Å anse Wow som en statisk fare i seg selv er det samme som å frata den avhengige verdighet, all den tid de fleste jo klarer seg uten å bli avhengige og dermed må være sterkere personer. Sånn går likevel snakket: det virker for meg som om det handler mer om å beskytte utsatte idioter mot (for dem) farlige produkter vi andre gjennomskuer. Det passer kanskje inn i det vestlig-egalitære verdensbilde hvor hver er sin egen lykkes smed og kan takke seg selv, men i en situasjon hvor man skal hjelpe individer ut av avhengighet blir det feil og for enkelt.

Endret 10. mars 2009 av Isbilen

[chiefo]

Jeg tror heller ikke de som lar WoW ta over kontrollen over livet, har det optimalt utenom. Men jeg tror det er viktig å gjøre et klart skille her, det er trossalt mulig å bruke fire, fem timer på spilling hver dag uten at man har et problem. NÅR blir man en spiller med problem? Det skillet eksisterer ikke, fordi det er en individuell fasit på det. Det kommer an på livssituasjon; jobb, barn og familie spesielt. Når man nedprioriterer jobb, utdanning og familie så har man et problem. Nedprioriterer man tennis, middagen og kompisen i gata, så har man ikke nødvendigvis et problem. Det også er ulogisk, men ikke i direkte konflikt med spillingen.

 

Ellers enig med deg at det er dumt at man gjør WoW til et "uromoment" og noe destruktivt bare fordi man ikke forstår det.

[Isbilen]

Et ikke-problem trenger jo ikke å løses.

[chiefo]

Nei, men hva gjør du med et reelt problem som enkelte har - og som ønsker hjelp? Snakker da om voksne spillere.

[Isbilen]

Begynner med bakgrunnen til problemet, som er helt individuelt og ikke har noe med Wow å gjøre. De sier at Jeppe drikker, men ikke hvorfor. Hva er det i livet som gjør det attraktivt å erstatte det med Wow?

Endret 10. mars 2009 av Isbilen

[chiefo]

Greit innspill, jeg tolker det som at det må være en åpenbar grunn til problemspillere. Jeg tror jeg er enig med deg, men samtidig er det kanskje vanskelig å stenge døra helt til de problemspillerne som har et normalt liv - og som kanskje ikke jobber eller har barn.

 

Og, det er mange som sitter hjemme av ulike grunner - som kanskje er uføre, skal man akseptere det som en grunn til at de har blitt hekta på WoW? Man ser den åpenbare grunnen, men det er relativt lite man kan gjøre med de fysiske grunnen bak det?

Endret 10. mars 2009 av chiefo

[Isbilen]

Du har jo et problem hvis spillingen er til hinder for annen livsutfoldelse. At man utfører sine plikter til punkt og prikke betyr ikke at man ikke har et problem hvis hele resten av ens våkne tid går til spill, mener jeg. Hvis noen er oppriktig fornøyd med å holde på sånn må de absolutt fortsette, men jeg tror ikke de er så mange. Og det er sikkert de som er så forkrøplet at et Wow-liv er det beste de kan få, men dette handler vel først og fremst om vanlige mennesker. Når du sier "akseptere" grunnen, er det "akseptere" som i tilgi? For jeg mener det er den tankegangen der man må kvitte seg med. Man er ikke mer eller mindre verdig hjelp.

Endret 10. mars 2009 av Isbilen

[chiefo]

Nei, ikke tilgi - men som at man aksepterer det - når man først leter etter og vil ha grunnen bak "problemspilling". OG jeg lurer selv på om WoW er så "gærnt" alternativ til de som ikke kan fylle dagen sin med vanlige aktiviteter som jobb og trening f.eks.

 

Det finnes ingen klare svar, fordi problemet kan sjeldent generaliseres. Flere har åpenbare grunner til at de prioriterer WoW, og her er vi vel enige om at her er det store forskjeller fra individ til individ.

Endret 19. mars 2009 av chiefo

[Isbilen]

Jeg tror mye av problemet er at de som har som jobb å hjelpe sjelden har noe som helst førstehåndserfaring - de vet rett og slett ikke hva det dreier seg om. Det vil nok løse seg når vår generasjon psykologer blir ferdige med utdannelsene sine - hvis de ikke har brukt studietiden på Wow, da.

Endret 10. mars 2009 av Isbilen

[chiefo]

God forbid

[Lightningwolf]

Du laster ned The OC og ser det isteden. Ja det gjør vondt å se noe så jævlig lame men du tenker ikke på WoW (Gjør det atm)

[vegardja]

Igår sletta jeg wow på begge datamaskinene mine, ga bort accounten min til en grei kar fra england i guildet (jeg har ikke secret password, ikke cd-key eller noe så jeg kan ikke ta den tilbake). har spilt wow i over 3 år, å har tapt alt for mye venner pga jeg har sittet inne og svettet i helgene da vennene mine har spurt om jeg skal dra med dem ut.

 

fan meg så deilig å slutte med wow, hadde aldri trodd jeg skulle klart det, menmen. og nei, kommer ikke til å starte igjen :o

 

go social life. dRINKZZZZ

[Isbilen]

Det er en bra løsning - hvis man har baller til å gjøre det. En klok mann (jeg tror det var John Stuart Mill) sa en gang at du kan ikke forandre karakteren din, men du kan gjøre noe med omgivelsene. Dette er et perfekt, enkelt eksempel på hva han mente med det.

[Notatblokk]

Personlig tror jeg en løsning for meg (hvis jeg var så avhengig at jeg sa nei til venner osv pga spillet) ville være å fortelle dem rundt meg om problemet, slik at de visste om at jeg skulle slutte og dermed kunne bidra i overgangen. Samt jeg tror også man bør fjerne alt av WoW slik at det ikke bare er å åpne accounten igjen, gjerne også slette mains/selge account slik at det ikke bare er å logge på og så rett inn i raid/hcs.

 

Klarer man å finne på ting irl, med venner, familie og andre fritidsaktiviteter så tror jeg det er enklere å komme seg vekk fra spillverdenen. De færreste vil vel klare å slutte med spillet om man slutter, og så fortsetter å sitte på pcen hele dagen uansett.

 

Om "det offentlige" klarer å komme med et bra nok tilbud til avhengige gamere er jeg usikker på. Tror det krever en del hjelp fra mennesker rundt en selv om man har det problemet.

[IntelAmdAti]

Jeg ser ikke helt nytteverdien av å slutte med WoW, problemet er tross alt avhengighet til internett og dataspill så om du slutter med WoW og begynner med EvE-online eller COD4 istedenfor så er man like langt.

 

Det er ikke bra å bruke for mye tid forran skjermen, aller helst burde man nesten kvitte seg med både PC og TV.

 

En viktig årsak til at det er fort gjort å bli hektet på internett og dataspill er tilgjengeligheten, dette henger direkte sammen med (over)forbruket.

Endret 11. mars 2009 av Pycnopodia

[Isbilen]

Det å slutte med Wow kan nok plassere deg i en fase hvor du ikke er så bundet av ett spill, og dermed har muligheten til å løsrive deg.

[Shiktu]

Tja, nå spørs det vel hva du legger i Avhengig?

Jeg har spilt nesten 2 år i /Played. Sirka 8 timer daglig over 4-5 år.

Det har seg slikt at jeg sliter med sossial angst, men alikevel ønsker å ha kontakt med andre. Bare ikke fysisk, dermed gir World of Warcraft det jeg vil ha. + Den brukeren du har kan være fin, sterk etc.. som gir deg bedre selvbilde. Jeg er ganske så sikker på at 10-30% av alle som spiller world of warcraft gjør det på grunn av sine "in-game" venner. Etter hvert knyttes det sterke bånd mellom spillere i wow. Spessielt de som er i samme guild. Og det blir rett og slett trist og kjedelig å dra fra dem. (Om du stopper med wow).

 

Men selv om jeg har spilt stygg mye, så ser jeg ikke på meg selv som avhengig. Jeg jobber fast og kobler fint ut av wow verdenen. Jeg kan dra på ferie en uke eller 2 uten å måtte ligge i en seng og være depresiv over å ikke få spille wow. Alt i alt, så syns jeg at jeg har blitt en bedre person etter jeg har spilt wow.

 

Gitt meg sterke intrykk av at mange andre lider og man ikke skal synes synd på seg selv for hver eneste negative ting som skjer med deg. Jeg raidet mye, noe som lærte meg å være mere rutinert og bedre til å organisere. Slik som, jobbing fra X til Y, deretter handling fra X til Y, fulgt av Matlaging fra X til Y og slutter med å komme presis til dagens raid som starter X og avslutter Y. Også har wow hjulpet meg drastisk mye med min engelsk. Jeg hadde 2 i engelsk og fare for stryk før jeg startet med wow og etter noen år med wow så var jeg på sterk femmer, og nesten på vei til seks.

 

 

Jeg tror folk bare ser det de VIL se.

For eksempel:

Det er 20 wow spillere fra samme Klasse.

16 av dem ble så rutinerte av å spille wow at deres karaktrer ble forbedret med 1 eller 2 grader.

3 Andre spillere kom seg ut av rushelvetet fordi wow fikk dem til å slutte å tenke på rus og dermed holdt dem rene for et par år.

Men den siste spilleren, bare den ene spilleren. Han satte alt fokuset i wow og dermed møtte ikke opp på skole, han fikk stryk i flere fag og utdanningen hans gikk til dundass.

 

Hva ville media ha skrevet?

 

"Wow hjalp 19 ut av 20 undommer med liv og utdannelse!"

 

 

nei...... de vil ikke se det. Men de vil se:

 

"WoW stjal livet fra en student. Han var så avhengig at hele livet hans raste sammen med karakterene hans!"

[Marbash]

Tror selv at det kunne blitt litt vanskelig å fått en gruppe til å slutte sammen, dette pga. at det er mange som spiller sent på kvelden når de er hjemme. Det blir ikke det samme som å røyke f.eks. da dette er noe man gjør i de fleste sosiale sammenhenger. 

 

Det kan for øvrigprøve å være lurt å trappe ned spillingen sakte men sikkert, ikke slutte alt med en gang, da er det ofte lettere å vende tilbake fordi du savner det for mye. Dersom man finner seg en annen (utendørs?) hobby som kan veie opp for tiden man har brukt på WoW, kan det bli lettere å fase ut spillet fra hverdagen.