Artikkel: Fildeling og det nye musikkmangfoldet

Visjoner · 11. mars 2009

@sajber:

Jeg blir så provosert av din frekke og arrogante tone at jeg ikke helt vet om jeg skal gidde å svare på innlegget ditt. Men fristelsen blir for stor...

For det første: Intellektuell eiendom er IKKE begrenset til underholdning slik mange ser ut til å tro.
Hvis du bruker hodet og tenker litt lenger enn USB-kabelen til mp3 spilleren din, skjønner du at det er takket være denne beskyttelsen at du faktisk har en mp3-spiller å høre på. Det er takket være denne mekanismen at du har en PC å skrive innlegget ditt på.

1.Hva slags argumentasjon er det her? Hva er poenget med å ta en slik fiendtlig tone? Tror du du "vinner" diskusjonen ved å komme med slike angrep?

2.Hvis du bruker øya dine og leser innlegget mitt skikkelig vil du se at jeg snakker generelt, ikke bare om underholdning.

Dette bringer oss vidrere til hva opphavsretten gjør for samfunnet.
Med mindre du tror at medisin, kultur og teknologi utvikler seg selv eller av mennesker som ikke trenger jobb mat, og har regninger å betale skjønner du kanskje at beskyttelsen av intellektuell eiendom sørger for at dette maskineriet beveger seg fremover.

Tenk litt over det neste gang du trenger medisin.

Det du snakker om her er ikke opphavsrett, men patenter (bortsett fra ordet "kultur" som du sniker inn mellom medisin og teknologi). Jeg spesifiserte klart og tydelig i innlegget mitt at jeg ikke hadde for intensjon å diskutere patenter, fordi jeg ikke har fordypet meg i problemstillingen. Men et sted å begynne er jo å ofre en tanke til fattige syke i u-land som dør fordi de ikke har tilgang til patentbeskyttet medisin. Videre er en god porsjon av medisinsk grunnforskning støttet av det offentlige, hvilket betyr at medisinsk storindustri nyter godt av grunnforskning du og jeg betaler over skatteseddelen. Alt er ikke svart-hvitt, skjønner du! Vil du vite mer om piratpartiets syn på patenter kan du f.eks lese partiprogrammet til piratpartiet.se

Ser du også sniker inn ordet 'kultur' mellom 'medisin' og 'teknologi'. Så det fantes altså ikke "kultur" før opphavsretten kom inn i bildet? Har du sett hvor mange kunstnere og kreative mennesker som engasjerer seg i bl.a piratbyrån i Sverige? Hvorfor tror du enkelte indie-artister har begynt å legge ut musikken sin på fildelingssider?

Idag er denne situasjonen snudd på hodet, og hele opphavsretten fungerer som sirup i maskineriet.

Det eneste som har endret seg er et økt behovet for å beskytte disse rettighetene.

Uten opphavsrett er det ikke noe maskineri å snakke om.

Den eneste sirupen her er den som renner i veien for ditt personlige underholdningskonsum.

OK, så nå er du over på underholdning igjen. Fint, for dette behovet finnes kun i hodet på de mest pengegriske av storkapitalistene i Hollwood. Har ikke sett Microsoft, Adobe, Electronic Arts eller Beteshda gå til rettssak mot ungdommer for å få dem til å slutte å "snylte" på Windows, Photoshop, Command&Conquer eller Oblivion (sistnevnte spill ble faktisk lansert uten kopibeskyttelse)

En annen ting som har endret seg er måten verden kommuniserer på. Til forskjell fra 15 år tilbake har vi fått noe som heter internett. Verdier jeg og mange andre er opptatt i den forbindelse er nettnøytralitet og beskyttelse mot sensur. Det apparatet du vil ha for å overvåke kommunikasjonen på internett og hindrene du vil legge i veien for fri kommunikasjon er nettopp sirup i maskineriet.

Dette er selvfølgelig forutsatt at du ser på kommunikasjon mellom alle mennesker i verden som et gode.

Visjoner · 11. mars 2009

@Sajber:

Et ganske idiotisk resonnement.

En ganske idiotisk måte å diskutere på. Klarer du å formulere deg i en litt hyggeligere tone kanskje det går an å komme noen vei i denne diskusjonen. Bedre å ta tak i det jeg faktisk sier, så kanskje det går an å ta deg seriøst.

Så kommer neste spørsmål hvorfor faen skal noen påberope seg retten til å ta noe andre kanskje har lagt et års arbeid i.

Du må nesten utdype hva du mener med å "ta".

Skal du fratas retten til å tjene penger på den jobben du gjør eller skal det bare gjelde de som utgjør sirupen i ditt maskineri.

Min masteroppgave kommer sannsynligvis til å bli lagt ut åpent på nettet og en evnt. bedrift jeg kommer til å jobbe i vil nok ha gode rutiner for å beskytte sin IP etter behov. Tviler på at de flyr rundt i rettssaler som andre tullinger.

Ingen har noen automatisk "rett" til å tjene penger. Gjør du en jobb, kan du få betalt avhengig av hvor flink du er. Mange klarer helt fint å tjene penger i dagens virkelighet og kulturen blomstrer som aldri før. Dette har ikke noe med at de har "rett" til å tjene penger å gjøre. De tjener penger fordi de klarer å tilpasse seg, ikke fordi bransjen skremmer folk fra å laste ned materialet. De som tjener mest er som regel de som det "stjeles" mest fra også.

I dagens hverdag er det egentlig helt absurd at noen skal kunne kontrollere hvordan data spres på internett.

Det er vel en litt grov forenkling av problemet, eller snarere en spissformulering.

Umm... grov eller spiss? Nå får du bestemme deg. :roll:

Så kan du gjerne ta deg tid til å forklare hvorfor du mener dette er en forenkling av problemet. Jeg synes det beskriver ganske godt hva forbud mot privat kopiering innebærer.

Jeg regner med at du forbeholder deg retten til å bestemme hvem som skal sove i ditt hus. Eller synes du det er greit om hvem som helst tar seg til rette. Du tar jo ikke skade av det gjør du??

Vel, hvis folk kommer og sover i mitt hus blir det jo dårlig plass til meg selv og min kone. Det kan også bli skittent hvis de er dårlige til å tørke av seg på beina. Videre kan jeg tape mye penger hvis de går i kjøleskapet og henter seg mat i tide og utide.

Dette handler vel så my om private rettigheter som penger. Pengene er faktisk sekundært.

Helt feil. Hvis du hadde fulgt piratebay-rettssaken ville du forstått at dette i aller høyeste grad handler om penger. Men for oss forbrukere handler det om mer. Det handler om sensur og tap av rettssikkerhet og privatliv. Jeg vekter retten til å kunne kommunisere uten å bli overvåket mye tyngre enn retten til å kunne straffe folk som boltrer seg i og "konsumerer" min IP.

Eneste måten å få til dette er et apparat som er så gigantisk og vil ha en så stor negativ effekt på internettrafikk at det er helt utenkelig å gjennomføre. Kraftig sensur. Det vil ødelegge hele internett slik det eksisterer idag. Nei, platebransjen vet at de ikke vil få det til, de vil heller forsøke å skremme fildelerne under jorda. Skape en holdning hos hvermannsen om at de som driver med dette er kriminelle og lyssky. Dette vil de gjøre ikke fordi de er onde, men for å maksimere sin profitt på bekostning av oss brukere. Er dette riktig? Er en 15-åring slem eller kriminell bare fordi han har fylt opp sin iPod 160GB med musikk til en verdi av en halv million kroner? (ca iTunes-pris?) Er en "datanerd" som har en samling kopierte spill, filmer og programmer til flere millioner kroner kriminell? Isåfall, hvem er det han skader?

Det er ingen som skader deg hvis de låner kåken din når du er bortreist. Er det greit da?

Hvis noen kunne lånt min leilighet uten å påvirke et eneste atom i leiligheten hadde det kanskje ikke vært noe problem? Et problem som melder seg er dog sensitiv informasjon hvilket kan sammenliknes med datainnbrudd, noe jeg IKKE vil legalisere.

Dette blir dog en en ugyldig sammenlikning da vi snakker om fysisk inngripen i objekter, ikke kopiering av mitt hus. Hvis noen hadde hatt en maskin som kunne duplisere mitt hus borti gata ved å trykke på en knapp, så gjerne for meg. Må gjerne ha samme malingen på veggene i stua også. Selvfølgelig med forbehold om sensitiv informasjon. Hvis jeg har offentliggjort kopier av huset mitt for salg, har jeg sørget for å ikke legge ved kode til nettbank, logg av surfehistorikk på voksensider osv.

Mange argumenter jo med at de ikke ville ha kjøpt det allikevel-
Merkelig da at de fyller opp mp3-spillerne med materiale de "ikke har lyst på"

Så du setter altså likhetstegn mellom "å ville kjøpe noe" og "å ha lyst på noe"?

Jeg synes forøvrig det er uinteressant om bransjen taper 10% eller 20% salg. Det er ikke bransjen som er første prioritet i mitt syn på verden. Og når mange undersøkelser viser at tapet er lavt, samtidig som både film og musikkbransjen blomstrer (bortsett fra nedgang i salg av små plastskiver) ser jeg ikke helt det store problemet.

Merkelig det at bedrifter skal uglesees fordi de må tjene penger???

Hvis "tjene penger" betyr å ødelegge livet til tilfeldige tenåringer som skrekkeksempler, lobbye for strengere sensur på nett og innskrenking av din rettssikkerhet for å nevne noe. Ja, da synes jeg de fortjener å ugleses. Og det er akkurat det som skjer. Holdningene hos folk endres. Det er bare å se på Sverige, samtlige ungdomspartier er for legalisering av fildeling.

Riktig og i demnokratiske samfunn har enkeltmennesker visse rettigheter.
Når disse rettigheten voldtas på den måten man ser i dag må noe gjøres.

Kan du gi meg et eksempel på rettigheter som har blitt voldtatt?

Jeg synes egentlig razziaen mot TPB minnet litt om voldtekt. Der beslagla politiet serverne til bl.a piratbyrån, en politisk organisasjon som er IFPI&Co sine direkte politiske motstandere. Dette er grovt i mine øyne.

Hvis du var litt mer opptatt av det "demokratiske samfunnet" hadde du kanskje tatt till ordet for andres rettigheter, og jeg tviler på at begrepet "gratis kultur" er noe som anses som en nødvendig del av et demokrati.

Det å ta til orde for alle verdens internettbrukeres rettigheter synes jeg er et verdig mål. Fri, usensurert og nøytral kommunikasjon på internett ser jeg på som demokratiske verdier.

Dette dreier seg om mye mer en penger.
Som for eksempel enkeltindividers rettigheter. OG da veier neppe retten til å forsyne seg uten betaling, særlig tungt.

Du kan jo si det til døende fattige i u-land som ikke får medisin. Evnt. de stakkarene som får livet sitt ødelagt av en pengegrisk og hevngjerrig bransje. Også kalt MAFIAA, et kallenavn som oppsto(?) da RIAA eller MPAA eller hva det var begynte å sende trusselbrev til privatpersoner med krav om løsepenger hvis de ikke ville få livet sitt ødelagt i en rettssak.

Nei, vær nå ærlig og innrøm at dette ikke dreier seg om rettighetene til enkeltindivider, snarere pengesterke kapitalisters rett til å forfølge folk som ikke "oppfører seg som de skal" og lage offentlig gapestokk som de kan forsøke å skremme resten av verden med.

Visjoner · 11. mars 2009

Men 5 år viser klart at man omtrent bare tror at musikk (lydfiler) og film er interessant når det gjelder opphavsrett.

Tror 5 års-forslaget til piratpartiet hovedsaklig gjelder film og musikk. Forøvrig er de lite bastante i sine formuleringer rundt tidsaspektet. Fra piratpartiets partiprogram:

"Vi vill bevara ett rimligt skydd för upphovsrättslig ensamrätt när det gäller kommersiell användning. Men dagens skyddstid - livstid plus 70 år - är absurd."

Det viktigste er vel egentlig at de vil legalisere privat, ukommersiell fildeling, samt fornye ordningen for kommersiell opphavsrett.

Faktisk er det meste av opphhavsrettsbeskyttet materiale helt andre "ting", der ofte inntjeningsprofilen er helt annerledes. F.eks. rene komponister, der mange bruker 20 - 40 år på å tjene inn det arbeidet de har lagt i komposisjonen.

For meg er det noe som skurrer litt her. Mener du at komponistene tar opp lån med tilbakebetalingstid på 20-40 år, og må i løpet av den tiden tjene inn fortløpende for å betale tilbake lånet? Eller er det slik at de har andre jobber ved siden av som gjør at de kan bo, spise osv. Ikke meningen å være vanskelig her, men jeg vil gjerne forstå denne problemstillingen litt bedre for å kunne gjøre meg opp en mening.

For svært mange som lager/publiserer materiale med opphavsrett er også andre rettigheter knyttet til opphavsretten like sentrale som den økonomiske biten. Nemlig at man gjennom opphavsretten kan hindre uønsket bruk av "verket". Et meget interessant case i den sammenheng opplevde en fotografvenn av meg. Ekstremt dyktig kunstfotograf. Et litt "lurvete" globalt selskap ønsket å bruke en del av hans bilder i en markedskampanje. Nå er angjeldende person politisk bevisst og misliker sterkt bruk av bildene i slike sammenhenger. Han sa så klart nei (selv om betalingen fristet). Hadde opphavsretten vært 5 år kunne de bare ha brukt bildene, de var såpass gamle.

Kan godt hende at opphavsrett for bilder burde gjelde i f.eks 10 år, ikke vet jeg. Men jeg synes at når man offentliggjør sine bilder, må man nesten tåle at de kan bli brukt utenfor ens egen kontroll i ettertid.

Opphavsrett beskytter heller ikke ideer i seg selv, om jeg presenter en ide til et dataprogram har jeg i realiteten ikke mulighet til å kreve opphavsrett på denne ideen.

Og der begynner vel ideen om opphavsrett som rettferdighetens ridder å slå litt sprekker. Er det virkelig et så rettferdig system som vi vil ha det til? Hvor langt skal man dra det liksom? Et eller annet sted på veien i prosessen som er konstruksjon av noe, bestemmer noen seg (gjerne et kommersielt foreak) plutselig for å pakke det inn og kalle det sitt eget.

Og sverting og andre tilsvarende mekanismer virker nok ikke særlig effektivt i de fleste sammenhenger.

Dette var mer rettet mot "branding"-aspektet. En begrenset opphavsrett trenger ikke å bety svakere anerkjennelse av opphavsmann.

ATWindsor · 11. mars 2009

Det er vel dette platebransjen helst vil unngå siden de da ikke lengre kan ta betalt for å sitte som mellomledd mellom musiker og butikk/forbruker. Med den gamle måten å distribuere musikk på så måtte det være et mellomledd som trykket CD plater og stod for investeringen i promotering etc.
(...)

Men platebransjen må snart innse at de ikke har noen plass i den nye måten forbrukere konsumerer musikk på. De er for sent ute med å tilby alternativer til CD, og de ønsker å kriminalisere alle som forbruker musikk på andre måter enn det de selv ønsker. CD platen er 27 år gammel og er allerede blitt forbigått av 2 nye distribusjonsmetoder.

(Mp3-deling og streaming)

Om ikke annet kunne de fulgt opp utviklingen av fysiske medier og fått Blu-Ray-Audio (lossless) ut i platesjappene litt faderlig fort. Mange sjangre (avansert jazz og særlig klassisk) nyter svært godt av den ekstra oppløsningen. Hvis jeg skal måtte bruke tid og penger for å få tak i et fysisk medie, bør iallefall det musikkproduktet jeg får være LANGT bedre enn det jeg gidder å laste ned (25-50GB tar tid...). Inntil videre er det kun noen ytterst få nettbutikker som tilbyr lossless nedlasting. Eks: 96kHz 5.1 Studio Master i .flac-format, som Linn Records tilbyr. Da snakker vi. Fullt album i Studio Master-kvalitet derfra ligger på omlag €28, dvs ca 250kr, mindre for lossy formater. CD/SACD er håpløst utdatert, lossless nedlasting og BD-Audio FTW!

De nyter neppe spesielt godt av økt oppløsning, men flere kanaler er utvilsomt en god nyvinning.

AtW

@Mad Wolf Magnux:
Nå er ikke det å produsere kvalitetsmusikk så enkelt det kan gjøres uten betydelige kostnader i de fleste tilfeller. En skikkelig produksjon av klassisk musikk og opera kan fort vekk koste flere millioner kroner. Gode liveproduksjoner er heller ikke rimelige. Samme gjelder noen av de virkelig gode "studioproduksjoner" opp gjennom årene.

Ennå mer ekstremt blir det ved produksjon av film.

Problemet er at de samme plateselskapene takket være kommersielle interesser har total ødelagt måten pop og rock blir mastret på. Jeg undres litt på hvordan det hadde utviklet seg uten de sotre aktørene. Jeg er enig med visjoner i at slik det er i dag så er opphavsretten alt for langvarig. Jeg vet ikke om 5 år er det rette tallet, men en vesentlig innskrenking fra i dag mener jeg hadde vært til det beste.

AtW

Horge · 11. mars 2009

Vet du egentlig forskjellen på de tjenestene det er snakk om(innhold og distribusjon)?

Hvis du skal være med å diskutere med oss voksne, så er det fint om du legger av deg fjortisstonen før du uttaler deg.

For å si det sånn.
Leverer teleseskapene innhold? Nei.

Leverer plateseskapene distribusjonskanaler via teleseskaper o.l Nei.

Dette er snakk om symbiose og neppe konkuranse.

La oss oppsummere dette veldig kort: Du er akkurat like trangsynt som musikkbransjen var for ti år siden, hvilket er ganske skremmende ettersom jeg faktisk tror at selv musikkbransjen per i dag innser at de har dritt på draget.

Hvis du, mot formodning, er interessert i å lære litt, så kan du få noen korte innspill.

Innen forretningsutvikling, så refereres det ofte til en modell som kalles verdikjeden; først beskrevet av Michael Porter.

Verdikjeden forsøker å beskrive hvordan en bedrift skaper verdi i et produkt, gjennom hvilke aktiviteter de utfører direkte eller indirekte med produktet. I dag er det også vanlig å se på verdikjeden til hele bransjer, og det er nettopp det som er interessant i dette tilfellet.

Hvis man ser på verdikjeden som skal til for at du får hørt på musikk, så skal musikken:

1) Komponeres

2) Spilles inn (les: studio)

3) Markedsføres (ikke "obligatorisk")

4) Masseproduseres (les: trykke cd)

5) Distribueres (les: logistikk og butikk)

6) Spilles av

I det gamle regimet så hadde plateselskapene vanligvis en finger med i spillet på minst 2 til 4, selv om en del artister (<fordommer>boyband, puppedamer etc</fordommer>) sikkert også har fått utført 1 av plateselskapet.

I det nye regimet, så blir plutselig flere av disse punktene endret, eller sågar faller bort - man mister altså inntektskilder. Det er ikke lenger nødvendig å masseprodusere, den ene masteren kan kopieres uendelig mange ganger. Distribusjon og butikk blir radikalt endret, man trenger bare en server med nok kapasitet (ytelse + båndbredde).

Du spør om spotify, teleselskapene og dess like leverer innhold? Nei, det gjør det ikke. Men de leverer butikken. Og det er jo nettopp her hele poenget ligger; for hadde platebransjen vært våkne, så hadde de overtatt dette leddet i verdikjeden selv. I stedet for å saksøke napster, så hadde de kjøpt forretningsideen og videreutviklet den for alt den er verdt.

Årsaken til at platebransjen taper på alle fronter, ser man hvis gjør en liten lønnsomhetsanalyse og kikker litt på inntektsstrømmene. Det å spille inn en sang er kostbart. Det betyr at man tar en risiko. Det å trykke opp én cd er dyrt. Men, marginalkostnaden når man trykker mange plater er forsvinnende liten, hvilket også er den potensielle oppsiden her. Men når verdensbildet da endres, man trenger ikke lenger trykke plater, så mister man hele inntektsgrunnlaget.

Med distribusjon over internett, så ser de tradisjonelle detaljistene (terminologi for "butikken på hjørnet") hele markedet sitt falle bort, men de må erstattes - folk må jo få tak i musikken. Samtidig er dette et veldig inntekstbringende ledd i verdikjeden. I stedet for at platebransjen evnet å ta over dette leddet selv, så har de altså sluppet Apple, Microsoft, Spotify, Telenor og fanden og hans oldemor inn på arenaen. Apple og Microsoft har også vist at de har skjønt at det ligger mye makt i å kontrollere avspillingen (6), og selv om Apple nå har sluppet opp litt på sine rigide krav, så har det opparbeidet seg en possisjon i markedet som platebransjen bare kan sikle etter.

Hva sitter så platebransjen tilbake med? Joda, de risikable (les: kostnadskrevende) punktene rundt innspilling og markedsføring. Selvfølgelig kan de tjene penger på disse leddene også, men ikke på langt nær så mye som de kunne hvis de satt på hele verdikjeden selv.

All den tid teknologien stadig tikker videre, så er det også riktig som det blir påpekt av flere, stadig enklere å produsere musikk selv på gutterommet. Dette gjør altså at platebransjen også blir utfordret i det leddet av verdikjeden.

Når alle påpeker at platebransjen må innse at platebransjen må endre hele forretningsmodellen sin, så har du nå altså fått forklaringen på hvorfor.

Og mens vi først er inne på en litt akademisk vinkling, så kommer vi ikke utenom PEST-faktorer. Med PEST-faktorer så tenker man på politiske, økonomiske, sosiale og teknologiske endringer som påvirker et marked. Felles for disse er at de er særs vanskelige å kontrollere, og hva gjelder teknologi så er det i praksis nesten umulig å kjempe imot.

Like fullt har altså platebransjen stått på barrikadene i ti år, og kjempet med nebb å klør i en en kamp hvor man i teorien ikke skal kunne vinne - for øvrig ikke helt ulikt det som viser seg å bli praksis. Et kjent engelsk ordtak sier "if you can't beat them, join them". Gjett om ikke platebransjen biter seg i tunga hver gang de sier det ordtaket...

Bolson · 11. mars 2009

Men 5 år viser klart at man omtrent bare tror at musikk (lydfiler) og film er interessant når det gjelder opphavsrett.
Tror 5 års-forslaget til piratpartiet hovedsaklig gjelder film og musikk. Forøvrig er de lite bastante i sine formuleringer rundt tidsaspektet. Fra piratpartiets partiprogram:
"Vi vill bevara ett rimligt skydd för upphovsrättslig ensamrätt när det gäller kommersiell användning. Men dagens skyddstid - livstid plus 70 år - är absurd."

Det viktigste er vel egentlig at de vil legalisere privat, ukommersiell fildeling, samt fornye ordningen for kommersiell opphavsrett.

At livstid pluss 70 år er absurd i mange tilfeller er vi skjønt enige om. Ikke like absurd i alle tilfeller, men for det meste. Ikke minst relatert til de områdene de fleste tenker på, nemlig musikk (som digitale filer) og film.

Nå synes jeg piratpartiets har en for vid tolkning av hva som er privat ukommersiell fildeling. Ikke minst fordi et slikt regime uten tvil vil gjøre det vanskeligere også for selve skaperen å ha en kommersiell utnyttelse av "verket".

En noe utvidelse av den norske delingsdefinisjonen og mer bevisst bruk av Creative Commons synes jeg er langt bedre.

Faktisk er det meste av opphhavsrettsbeskyttet materiale helt andre "ting", der ofte inntjeningsprofilen er helt annerledes. F.eks. rene komponister, der mange bruker 20 - 40 år på å tjene inn det arbeidet de har lagt i komposisjonen.
For meg er det noe som skurrer litt her. Mener du at komponistene tar opp lån med tilbakebetalingstid på 20-40 år, og må i løpet av den tiden tjene inn fortløpende for å betale tilbake lånet? Eller er det slik at de har andre jobber ved siden av som gjør at de kan bo, spise osv. Ikke meningen å være vanskelig her, men jeg vil gjerne forstå denne problemstillingen litt bedre for å kunne gjøre meg opp en mening.

Om du tar opp lån eller finansierer daglig livsopphold gjennom bijobber/andre aktiviteter er særdeles lite relevant. Si at man har brukt 1 000 timer på å skape et verk. Er det ikke da helt rettferdig at skaperen skal gis mulighet til over tid å tjene inn tilsvarende den timebruken relatert til selve verket.

Eller skal han fordi vi snakker om en kulturarbeider forvente at det han gjør skal være ubetalt.

Faktisk er det at man har mulighet til å framtidig å få godtgjort økonomisk "skapelsesprosessen" en forutsetning for nyskaping på de alle områder. Da kan vi ikke ha et system der det aksepteres at noen prosesser kan gi stor avkastning, mens andre fratas muligheten.

For svært mange som lager/publiserer materiale med opphavsrett er også andre rettigheter knyttet til opphavsretten like sentrale som den økonomiske biten. Nemlig at man gjennom opphavsretten kan hindre uønsket bruk av "verket". Et meget interessant case i den sammenheng opplevde en fotografvenn av meg. Ekstremt dyktig kunstfotograf. Et litt "lurvete" globalt selskap ønsket å bruke en del av hans bilder i en markedskampanje. Nå er angjeldende person politisk bevisst og misliker sterkt bruk av bildene i slike sammenhenger. Han sa så klart nei (selv om betalingen fristet). Hadde opphavsretten vært 5 år kunne de bare ha brukt bildene, de var såpass gamle.
Kan godt hende at opphavsrett for bilder burde gjelde i f.eks 10 år, ikke vet jeg. Men jeg synes at når man offentliggjør sine bilder, må man nesten tåle at de kan bli brukt utenfor ens egen kontroll i ettertid.

Å bruke nettet til å offentliggjøre sine bilder er markedsmessig en nødvendighet i dag. Noe man tydelig ser om man leter rundt på nett.

Men betyr det at man publiserer noe på et medium at det dermed skal være utenfor kontroll. Betyr det at man offentliggjør sine bilder i en fotobok, at hvem som helst skal kunne scanne og bruke bildene som han vil. Betyr det at jeg publiserer mine foredrag, artikler og undersøkelser på nett at hvem som helst kan gjøre hva de vil med de. Klart at sitatretten gjelder, men jeg har faktisk opplevd at foredrag er brukt i identisk versjon, hvor logo og navn er skiftet ut.

Faktisk endrer ikke internetteknologien særlig på disse problemstillingene.

Opphavsrett beskytter heller ikke ideer i seg selv, om jeg presenter en ide til et dataprogram har jeg i realiteten ikke mulighet til å kreve opphavsrett på denne ideen.
Og der begynner vel ideen om opphavsrett som rettferdighetens ridder å slå litt sprekker. Er det virkelig et så rettferdig system som vi vil ha det til? Hvor langt skal man dra det liksom? Et eller annet sted på veien i prosessen som er konstruksjon av noe, bestemmer noen seg (gjerne et kommersielt foreak) plutselig for å pakke det inn og kalle det sitt eget.

Ingen som virkelig kan opphavsrett har noen gang betegnet det som rettferdighetens ridder. Det er en form for "eierett" for visse former for uttrykk, på samme måte som den generelle eiendomsretten. "Eierett" har aldri vært eller kommer til å bli rettferdig. Men alternativene har ikke vist seg å være hakket bedre.

Er det nødvendigvis galt at man kan pakke det inn. Ellers så gjelder faktisk ikke opphavsrett før "åndsverket" er publisert (så langt jeg kan tolke de generelle reglene). Så om jeg lanserer et program under en åpen lisens i morgen og Microsoft sitter og utvikler det samme i sitt lønnkammer kan de faktisk ikke stoppe meg med begrunnelse i opphavsrett. Jeg kan heller ikke stoppe de når de lanserer sitt om det da ikke er en mer eller mindre eksakt kopi.

Opphavsretten slik den i hovedsak er uttrykt i dag, er ikke så avgrensende som mange tror (selv om det er noen viktige forskjeller mellom ulike land). Men det er klare tendenser til å gjøre den langt mer omfattende, noe jeg er meget skeptisk til.

Og sverting og andre tilsvarende mekanismer virker nok ikke særlig effektivt i de fleste sammenhenger.
Dette var mer rettet mot "branding"-aspektet. En begrenset opphavsrett trenger ikke å bety svakere anerkjennelse av opphavsmann.

Anerkjennelse av opphavsmann betyr egentlig lite. I de spesifikke tilfeller jeg nevnte betyr faktisk det minimalt. Opphavsmannen har her hatt et klart motiv for å utgi programvaren som åpen kildekode. Uten opphavsrett kan jeg faktisk ta programvaren i en identisk kopi og utgi den som kommersiell og lukket programvare uten risiko for rettslig forfølgelse. Samme gjelder alle andre "åndsverk".

Opphavsretten gjør det faktisk mulig å ta "Microsoft" også om de "kopierer" for mye.

Derfor mener jeg faktisk opphavsretten i den digitale verdene faktisk er viktigere enn noensinne. Men det betyr ikke at ikke opphavsretten må justeres i forhold til endringer grunnet teknologi og bruksmønster. Særlig begrepene rundt eksemplarframstilling og offentliggjøring er problematiske i en digital verden.

@Horge:

Meget bra forklaring på hvor grundig platebransjen misset toget når det gjaldt endringer i verdikjede for 5 - 10 år siden. Faktisk er det ennå mer fundamentalt enn dette. Trolig endra faktisk verdiskapingslogikken seg fra verdikjede til verdinettverk i stor grad. Du fortjener Kudos.

Det er heller ikke tvil om at det er punkt 4 og 5 som har hatt makta i bransjen (økonomiske muskler), og stått for den største delen av inntjeninga og arbeidsplasser.

Også glimrende at du ikke blander opphavsrett med økonomiske modeller.

Endret 11. mars 2009 av Bolson

Groot · 11. mars 2009

Fra artikkelen (bakgrunn)

Det er et etablert faktum at ulovlig nedlasting er noe av grunnen til platebransjens reduserte omsetning

Vi har enda ikke sett en god, uavhengig (viktig, siden undersøkelser/artikler finansiert/gjennomført av en interessepart innen et område sjelden sees på som fullstendig nøytral) rapport/forskningsartikkel som slår fast at platebransjen taper omsetning på ulovlig nedlasting såvidt jeg har sett. Hvis det finnes, hadde en link vært fint...

Det ble jo nevnt en undersøkelse i del 2, som sa det motsatte. Det hadde vært fint om artikkelforfatteren kunne vise til noe som støtter denne (sitatet) typen påstander. Hvis ikke, så er jo dette forfatterens meninger (eller platebransjens?) som presenteres som fakta. Hvis man skal skrive nøytralt (noe jeg håper de gjør, ikke at jeg tror forfatteren er kjøpt av platebransen) synes jeg man skal prøve å undersøke fakta litt bedre, og ikke kun gå ut fra platebransjens propaganda (selv om de er flinke til det).

Ulovlig nedlasting er ikke en bra ting, men jeg synes det blir feil om platebransjen skal bruke løgn og usannheter for å vise dette. Ulovlig nedlasting er IKKE det samme som tyveri, det er det samme som brudd på kopiretten. De har heller ikke fått bevist fra en uavhengig kilde at de faktisk taper penger på den ulovlige nedlastingen. Det eneste de viser er at den nåværende forretningsmodellen suger.

NoWiSee · 11. mars 2009

Mange gode innlegg og veldig mange bra poeng.

Mye av problemet rundt det med opphavsrett ligger i at det blir brukt som et verktøy for å hindre at markedet endrer seg. Det er stor endringsmotstand i platebransjen, og de er nok redd for at endringen medfører at de mister inntekter. Men i dette tilfellet har det slått helt feil ut, og endringsmotstanden har blitt et irritasjonsmoment for forbrukerne.

Hvis vi kan lære noe av dette så er det at historien gjentar seg. Og det er ikke sjeldent man finner eksempler på at motstand mot endringer fører til forbud og trusler om søksmål i et desperat forsøk på å holde status quo. Fant en artikkel som sammenligner platebransjen med franske knappemakere. Kan leses her. Så endringsmotstand er ikke et nytt fenomen, og det grenser til det absurde i mange tilfeller. Hvor lenger er det til vi ler av dette på samme måte som vi ler av franske knappemakere som ønsket å ransake folks hus for å finne "ulovlige" knapper av stoff?

Selvfølgelig skal vi ikke kutte ut alt som heter opphavsrett. Men vi må unngå at det fører til ytterligere forbud og at folk blir straffet for at store firmaer skal få beholde sin markedsposisjon. Opphavsretten skal beskytte de som skaper noe, ikke de som sitter med retten til å distribuere det videre.

Visjoner · 11. mars 2009

At livstid pluss 70 år er absurd i mange tilfeller er vi skjønt enige om. Ikke like absurd i alle tilfeller, men for det meste. Ikke minst relatert til de områdene de fleste tenker på, nemlig musikk (som digitale filer) og film.

Har du et eksempel på et tilfelle der dette ikke er absurd?

Nå synes jeg piratpartiets har en for vid tolkning av hva som er privat ukommersiell fildeling. Ikke minst fordi et slikt regime uten tvil vil gjøre det vanskeligere også for selve skaperen å ha en kommersiell utnyttelse av "verket".

Nøyaktig hvilken tolkning er det du sikter til som er for vid? Er det ikke ganske rett frem?

Du kopierer noe fra meg, jeg får ikke betaling = ikke kommersielt.

Har du noe grunnlag for å si at det er vanskeligere for skaperen å ha kommersiell utnyttelse av verket sitt i en verden med fri fildeling?

Om du tar opp lån eller finansierer daglig livsopphold gjennom bijobber/andre aktiviteter er særdeles lite relevant.

Jeg stilte disse spørsmålene for å få et klarere bilde av din hypotetiske situasjon. Foreløpig ser jeg ikke situasjonen klart for meg.

Si at man har brukt 1 000 timer på å skape et verk. Er det ikke da helt rettferdig at skaperen skal gis mulighet til over tid å tjene inn tilsvarende den timebruken relatert til selve verket.

Hvor lang tid man har brukt på noe trenger ikke nødvendigvis å ha noe å si for hvor mye man skal tjene. Er man talentløs hjelper det ikke å jobbe i 10 år med noe. Det er ingen menneskerett å tjene penger på kreativt arbeid. Tjener man penger er det bra. Tjener man ingenting kan man godt finne seg noe annet å gjøre.

Eller skal han fordi vi snakker om en kulturarbeider forvente at det han gjør skal være ubetalt.

Jeg synes ikke man skal forvente noenting. Penger kommer ikke av seg selv. Man må jobbe for det. Er man risktaker og interessert, så prøv gjerne noe kreativt. Det kan slå begge veier. Men kom ikke og syt hvis det ikke funker. Det finnes nok av jobber der ute som gir stabil inntekt.

Faktisk er det at man har mulighet til å framtidig å få godtgjort økonomisk "skapelsesprosessen" en forutsetning for nyskaping på de alle områder. Da kan vi ikke ha et system der det aksepteres at noen prosesser kan gi stor avkastning, mens andre fratas muligheten.

Jeg synes vi skal akseptere hva som er best for samfunnet. Det er ifølge min vurdering fri og usensurert privat kommunikasjon. Den kommersielle biten av opphavsretten vil ta seg av problemstillingen du snakker om her.

Å bruke nettet til å offentliggjøre sine bilder er markedsmessig en nødvendighet i dag.

Det ligger ingen inneboende nødvendighet i å offentliggjøre sine bilder. Hvis man er så følelsesmessig knyttet til bildene sine burde man kanskje ikke utsette dem for den kommersielle virkeligheten og heller ramme de inn på veggen hjemme? Det å kreve enerett på en rekke enere og nuller i 70 år synes jeg strekker et enkeltindivids rett til kontroll altfor langt.

Men betyr det at man publiserer noe på et medium at det dermed skal være utenfor kontroll. Betyr det at man offentliggjør sine bilder i en fotobok, at hvem som helst skal kunne scanne og bruke bildene som han vil.

Jeg mener jeg har sagt uttrykkelig flere ganger at jeg er for en fornyelse av kommersiell opphavsrett. Denne vil begrense andres mulighet til å bruke bildene kommersiellt i en viss periode. Jeg synes dog ingen burde kunne saksøkes for å scanne bildene og legge dem som skrivebordsbakgrunn.

Betyr det at jeg publiserer mine foredrag, artikler og undersøkelser på nett at hvem som helst kan gjøre hva de vil med de.

Jeg synes ikke du skal ha noen hjemmel i loven til å saksøke og straffe privatpersoner som laster ned, distribuerer eller leser dem.

Ingen som virkelig kan opphavsrett har noen gang betegnet det som rettferdighetens ridder.

Vet ikke om det kom fra deg, men jeg synes generelt det dukker opp mye argumentasjon som går på rettferdighet, moral, samvittighet osv. Det mener jeg ihvertfall blir helt malplassert, da dette dreier seg om en lov kom til verden av rent praktiske grunner.

Anerkjennelse av opphavsmann betyr egentlig lite. I de spesifikke tilfeller jeg nevnte betyr faktisk det minimalt.

Anerkjennelse av opphavsmann er viktig i en verden med fri fildeling. Opphavsmann kan opparbeide seg et navn og rykte som kan oversettes til større muligheter kommersiellt.

For å ta et eksempel fra musikkverdenen. En komponist/artist lager et verk og lar det spre seg på internett. Eneste krav er at ingen andre skal ta credit for det han har gjort. Verket blir populært og opphavsmann opparbeider seg en fanbase. Han har en hjemmeside som genererer reklameinntekter. Neste gang han kommer med et album kan han selge det gjennom websiden sin før det slippes løs på nettet + evnt. effekter. Gjerne special editions osv. Etterhvert som han blir mer populær kan han holde konserter etc. Uten anerkjennelse av opphavsmann vil dette scenario være plent umulig.

Ja, jeg valgte å ta eksempelet fra musikken, men analogt til andre bransjer ligger det en verdi for enhver skaper og ethvert firma å skaffe seg et navn og et produkt som folk kjenner. Bruker folk Photoshop gratis hjemme, vil jobben kjøpe inn dette og sparer opplæringskostnader.

Derfor mener jeg faktisk opphavsretten i den digitale verdenen faktisk er viktigere enn noensinne.

Her er vi faktisk til dels enige. Jeg synes opphavsrett fortsatt har en plass i den digitale virkeligheten, bare i en drastisk endret form. Det som angår privat utnyttelse burde fjernes og loven burde kanskje få sterkere fokus på "branding". Dette med branding tror jeg uansett vil løse seg selv; De som får noe gratis og liker det de får, vil gjerne vite hvem som står bak. Er forbrukere interessert i noe, vil det ofte bli slik.

thac0 · 11. mars 2009

Er ikke sikker på hvor mange som har lest denne artikkelen fra TechCrunch, men jeg synes iallfall den er interessant.

/thac0

=> http://www.techcrunch.com/2009/03/08/big-m...-at-least-2011/

Bolson · 11. mars 2009

At livstid pluss 70 år er absurd i mange tilfeller er vi skjønt enige om. Ikke like absurd i alle tilfeller, men for det meste. Ikke minst relatert til de områdene de fleste tenker på, nemlig musikk (som digitale filer) og film.
Har du et eksempel på et tilfelle der dette ikke er absurd?

F.eks når det gjelder en god del billedkunst har det en betydelig grad av fornuft. Ikke minst fordi deet begrensede antallet eksemplarer en en ikke ubetydelig del av kjøpers verdi

Nå synes jeg piratpartiets har en for vid tolkning av hva som er privat ukommersiell fildeling. Ikke minst fordi et slikt regime uten tvil vil gjøre det vanskeligere også for selve skaperen å ha en kommersiell utnyttelse av "verket".
Nøyaktig hvilken tolkning er det du sikter til som er for vid? Er det ikke ganske rett frem?
Du kopierer noe fra meg, jeg får ikke betaling = ikke kommersielt.

Har du noe grunnlag for å si at det er vanskeligere for skaperen å ha kommersiell utnyttelse av verket sitt i en verden med fri fildeling?

Det er en ren økonomi. La oss eksemplifisere det med det å lage en film, her en kortfilm (20 - 30 min) som skaperen fullt ut finansierer selv og velger å "selge" den over eget nettsted (eller et annet uavhengig distribusjonsnettsted). Vi holder det flere kaller musikk og filmmafiaen unna. Jeg kjøper et eksemplar av filmen for 50 kr på nettstedet, og legger det sporenstreks ut på et fildelingsnettverk. I løpet av 3 mnd blir filmen lastet ned av 100 000 personer, mens skaperen selger bare 10 - 15 flere eksemplarer. Dersom jeg ikke hadde lagt det ut til fildelig, men f.eks. brukt en tjeneste som bare streamet filmen på en måte som gav skaperen markedføring, men ikke ga mulighet til å lagre en kopi, ville trolig skaperen kunne solgt mange flere eksemplarer.

Uansett hva enkelte tror, det er umulig å konkurrere med gratis om det gratisproduktet er like bra som produktet som har pris.

Dersom fildeling således defineres som at jeg kan dele produktet med hele verden og med samme kvalitet som det solgte produktet vil gratisproblematikken slå inn for full tyngde. I dag stoppes tross alt en god del av at det er ulovlig, hadde det vært lovlig, skal jeg garantere deg at antallet som var villig til å betale ville bli særdeles lite.

Derfor vil en definisjon og vid avgrensing som du skisserer uten tvil tatt det meste av inntektsgrunnlaget vekk for skaperen.

Om du tar opp lån eller finansierer daglig livsopphold gjennom bijobber/andre aktiviteter er særdeles lite relevant.
Jeg stilte disse spørsmålene for å få et klarere bilde av din hypotetiske situasjon. Foreløpig ser jeg ikke situasjonen klart for meg.

Si at man har brukt 1 000 timer på å skape et verk. Er det ikke da helt rettferdig at skaperen skal gis mulighet til over tid å tjene inn tilsvarende den timebruken relatert til selve verket.
Hvor lang tid man har brukt på noe trenger ikke nødvendigvis å ha noe å si for hvor mye man skal tjene. Er man talentløs hjelper det ikke å jobbe i 10 år med noe. Det er ingen menneskerett å tjene penger på kreativt arbeid. Tjener man penger er det bra. Tjener man ingenting kan man godt finne seg noe annet å gjøre.

Eller skal han fordi vi snakker om en kulturarbeider forvente at det han gjør skal være ubetalt.
Jeg synes ikke man skal forvente noenting. Penger kommer ikke av seg selv. Man må jobbe for det. Er man risktaker og interessert, så prøv gjerne noe kreativt. Det kan slå begge veier. Men kom ikke og syt hvis det ikke funker. Det finnes nok av jobber der ute som gir stabil inntekt.

Nå er faktisk ikke eksemplet mitt hypotetetisk, men gjelder faktisk reelt for komponister som nyter stor respekt både nasjonalt og internasjonalt. Og som ikke minst er med på å skape bredden i kulturlivet.

Og poenget mitt er at man ikke skal lage et lovverk/rammeverk som hindrer dyktige folk å leve av kreativt arbeid. Noe man fort kan gjøre om man lager lovverket på bakgrunn av en liten, men ekstremt kommersiell del av det mangfoldet opphavsretten omfatter.

Faktisk er det at man har mulighet til å framtidig å få godtgjort økonomisk "skapelsesprosessen" en forutsetning for nyskaping på de alle områder. Da kan vi ikke ha et system der det aksepteres at noen prosesser kan gi stor avkastning, mens andre fratas muligheten.
Jeg synes vi skal akseptere hva som er best for samfunnet. Det er ifølge min vurdering fri og usensurert privat kommunikasjon. Den kommersielle biten av opphavsretten vil ta seg av problemstillingen du snakker om her.

Det beste for samfunnet er at vilkårene for nyskaping er så gode som mulig, uansett område. Det er det som skaper arbeidsplasser, motiverte mennesker og fungerende samfunn. Så ut fra den kunnskap vi sitter med i dag om faktorer som gir ideer og nyskaping, vet vi at primært mulighetene til å tjene på nyskapingen er en av de sentrale faktorene for at dette skjer.

Ellers så hindrer ikke opphavsretten fri og usensurert privat kommunikasjon på noen måte etter mitt syn. Men deling av musikk, film etc på verdensomspennende "fildelingsnettverk" har intet med privat kommunikasjon å gjøre. Det er langt utenfor den private sfære. Den private kommunikasjon foregår mot våre venner, bekjente, familie og kolleger, og ikke mot person X og Y som vi ikke aner hvem er.

Men om du mener det, så eksemplifisere hva slags fri og usensurt privat kommunikasjon du hindres i pga opphavsretten.

Og som nevnt tidligere, "gratissyndromet" gjør at den kommersielle biten trolig innen mange områder blir helt irrelevant. Og da vil mange spørre hvordan man kan leve av åpen kildekode programvare. Enkelt og greit fordi produktet sin kompleksitet gjør det mulig å selge betydelige tilleggstjenester. Men den som klare å selge tilleggtjenester til en "frikode" film i HD format skal gjøre mirakler.

Å bruke nettet til å offentliggjøre sine bilder er markedsmessig en nødvendighet i dag.
Det ligger ingen inneboende nødvendighet i å offentliggjøre sine bilder. Hvis man er så følelsesmessig knyttet til bildene sine burde man kanskje ikke utsette dem for den kommersielle virkeligheten og heller ramme de inn på veggen hjemme? Det å kreve enerett på en rekke enere og nuller i 70 år synes jeg strekker et enkeltindivids rett til kontroll altfor langt.

Nå er det ikke enere og nuller, eller bokpapir, eller plasten i LP, eller ... som det er opphavsrett på. CD er også enere og nuller. Trykke er også en form for enere og nuller (raster). Mediet i seg selv bør være helt uinteressant når man diskuter opphavsrett. Ulike medier gir bare ulike muligheter for distribusjon.

Ellers så er viser det du skriver at du ikke har særlig forståelse for hva som er nødvendig for å lykkes f.eks. som fotograf i dag. Det å publiseres i bøker, tidskrift, på nettet og profileres på egne nettsider er svært viktig. For å lykkes kommersielt må man publisere.

Jeg snakker heller ikke om følelsesmessig tilknytning til bildene. Jeg snakker om skaperens rett til å nekte enkeltaktører å bruke hans bilder av ulike årsaker. Noe man ikke kunne ha gjort om det ikke fantes opphavsrett.

Men betyr det at man publiserer noe på et medium at det dermed skal være utenfor kontroll. Betyr det at man offentliggjør sine bilder i en fotobok, at hvem som helst skal kunne scanne og bruke bildene som han vil.
Jeg mener jeg har sagt uttrykkelig flere ganger at jeg er for en fornyelse av kommersiell opphavsrett. Denne vil begrense andres mulighet til å bruke bildene kommersiellt i en viss periode. Jeg synes dog ingen burde kunne saksøkes for å scanne bildene og legge dem som skrivebordsbakgrunn.

Opphavsretten gir heller ikke grunnlag for å saksøke noen for akkurat det.

Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed

Men skanner du bildet og legger det ut til allmenn bruk, bryter du opphavsretten

Betyr det at jeg publiserer mine foredrag, artikler og undersøkelser på nett at hvem som helst kan gjøre hva de vil med de.
Jeg synes ikke du skal ha noen hjemmel i loven til å saksøke og straffe privatpersoner som laster ned, distribuerer eller leser dem.

Igjen leser du svært begrenset, eller ønsker ikke å forstå. Når jeg publiserer noe (her vederlagsfritt) gir jeg faktisk rett til å lese det, laste ned og gjøre andre oppmerksomme på det. Når jeg legger et foredrag på et nettsted er det en offentlig fremføring som gir mottaker visse rettigheter. I og med at "eksemplaret" her er selve "publiseringen" kan jeg ikke saksøke noen for å laste ned, lese eller distribuere.

Men skal de ha rett til å kopiere det inn i noe de kaller sitt eget produkt, bruke det i kommersiell sammenheng etc, og på dette området synes jeg faktisk jeg skal ha rett til å saksøke den som eventuelt gjør det.

Jeg regner med at du er klar over at kun rettsvesenet kan ilegge straff.

Ikke for å være stygg, men det virker som du ikke 100 % egentlig vet hva opphavsrett er.

Ingen som virkelig kan opphavsrett har noen gang betegnet det som rettferdighetens ridder.
Vet ikke om det kom fra deg, men jeg synes generelt det dukker opp mye argumentasjon som går på rettferdighet, moral, samvittighet osv. Det mener jeg ihvertfall blir helt malplassert, da dette dreier seg om en lov kom til verden av rent praktiske grunner.

Anerkjennelse av opphavsmann betyr egentlig lite. I de spesifikke tilfeller jeg nevnte betyr faktisk det minimalt.
Anerkjennelse av opphavsmann er viktig i en verden med fri fildeling. Opphavsmann kan opparbeide seg et navn og rykte som kan oversettes til større muligheter kommersiellt.

For å ta et eksempel fra musikkverdenen. En komponist/artist lager et verk og lar det spre seg på internett. Eneste krav er at ingen andre skal ta credit for det han har gjort. Verket blir populært og opphavsmann opparbeider seg en fanbase. Han har en hjemmeside som genererer reklameinntekter. Neste gang han kommer med et album kan han selge det gjennom websiden sin før det slippes løs på nettet + evnt. effekter. Gjerne special editions osv. Etterhvert som han blir mer populær kan han holde konserter etc. Uten anerkjennelse av opphavsmann vil dette scenario være plent umulig.

Ja, jeg valgte å ta eksempelet fra musikken, men analogt til andre bransjer ligger det en verdi for enhver skaper og ethvert firma å skaffe seg et navn og et produkt som folk kjenner. Bruker folk Photoshop gratis hjemme, vil jobben kjøpe inn dette og sparer opplæringskostnader.

Jeg skal gi deg noe rett i de poengene der. At det å skape navn/merkevare gjennom fri distribusjon kan generere inntekter senere. Men det er langt fra noe sikkert og absolutt svar.

Og i de eksemplene jeg nevnte betyr opphavsmann lite annet for å hindre "rebranding". Ellers så blander du her fri distribusjon og opphavsrett. Selv om en artist sprer et verk på internett betyr det ikke at det er uten opphavsrett. Opphavsrett er faktisk forutsetningen for at han kan hindre at andre tar kreditt. Uten opphavsrett kan han faktisk ikke sette slike vilkår.

Samme gjelder fri distribusjon av programvare til ikke kommersiell bruk. Opphavsretten er like gjeldende, men produsenten har valgt å bruke lisensvilkår tilsvarende Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen Bearbeidelse 3.0. Det er faktisk mye programvare som er lisensiert slik.

Men her er du i båt med mange andre som tror fri distribusjon ikke kan skje uten betydelige endringer i opphavsrett. Jeg vil faktisk påstå noe helt annet. Fri distribusjon i gitte sammenhenger krever faktisk bevisst bruk av opphavsrett, men endring av holdninger og forretningsmodell.

Og skal holdninger og forretningsmodell endre seg, må vi som forbrukere vise at vi kan respektere opphavsretten til skapere, og faktisk gjennom handling vise at vi vil støtte opp om artister/skapere som velger alternative distribusjons og "lisensbetingelser". En hver artist kan velge å bruke Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen Bearbeidelse 3.0. Da må NRK, TV2, diskotek etc betale for bruken og vi kan dele som vi vil.

Men i dag vil jeg påstå at flertallet faktisk ikke vil støtte opp om en slik modell, og da er det dårlig med insitamenter for å endre forretningsmodeller. Personlig tror jeg dette er en fornuftig vei å gå.

Derfor mener jeg faktisk opphavsretten i den digitale verdenen faktisk er viktigere enn noensinne.
Her er vi faktisk til dels enige. Jeg synes opphavsrett fortsatt har en plass i den digitale virkeligheten, bare i en drastisk endret form. Det som angår privat utnyttelse burde fjernes og loven burde kanskje få sterkere fokus på "branding". Dette med branding tror jeg uansett vil løse seg selv; De som får noe gratis og liker det de får, vil gjerne vite hvem som står bak. Er forbrukere interessert i noe, vil det ofte bli slik.

I dag gir faktisk opphavsretten deg som privatperson en god del ekspisitte rettigheter. Skal de fjernes? Eller hva? Opphavsretten objektivt sett skiller ikke på bruker, det er en rettighet knyttet til skaper.

Opphavsrett slik den er formulert i det norske lovverket krever minimale endringer. Eneste virkelig problemsapekt er tidsperioden. Men hvordan den enkelte skaper bruker opphavsretten og hvordan forretningsmodeller utvikles er en annen skål.

Og prøv å holde ditribusjonsmåter, distribusjonsvilkår og forretningsmodeller adskilt fra selve diskusjonen rundt opphavsrett.

Branding er noe helt annet, å har intet med opphavsrett å gjøre. Bakgrunnen for at jeg brukte det i et eksempel, er at mangel på opphavsrett gjør det mulig å "brande" andre sin programvare som sin egen.

Min erfaring gjennom i svært mange år ha levert ulike programvareløsninger (open Source) til kunder er at de er nada interessert i hvem som står bak.

Visjoner · 12. mars 2009

F.eks når det gjelder en god del billedkunst har det en betydelig grad av fornuft. Ikke minst fordi deet begrensede antallet eksemplarer en en ikke ubetydelig del av kjøpers verdi

Jeg synes ikke en kunstig verdi-økning på bakgrunn av sjeldenhet er noe vi trenger å forsvare.

Har du noe grunnlag for å si at det er vanskeligere for skaperen å ha kommersiell utnyttelse av verket sitt i en verden med fri fildeling?

Det er en ren økonomi. La oss eksemplifisere det med det å lage en film, her en kortfilm (20 - 30 min) som skaperen fullt ut finansierer selv og velger å "selge" den over eget nettsted (eller et annet uavhengig distribusjonsnettsted). Vi holder det flere kaller musikk og filmmafiaen unna. Jeg kjøper et eksemplar av filmen for 50 kr på nettstedet, og legger det sporenstreks ut på et fildelingsnettverk. I løpet av 3 mnd blir filmen lastet ned av 100 000 personer, mens skaperen selger bare 10 - 15 flere eksemplarer. Dersom jeg ikke hadde lagt det ut til fildelig, men f.eks. brukt en tjeneste som bare streamet filmen på en måte som gav skaperen markedføring, men ikke ga mulighet til å lagre en kopi, ville trolig skaperen kunne solgt mange flere eksemplarer.

Beklager, men jeg klarer ikke akseptere denne historien din som skikkelig grunnlag. Du gjør jo en hel masse antakelser som ikke henger sammen med virkeligheten.

1. Ingen er interessert i å kjøpe/forhåndskjøpe denne filmen ved lansering. Kanskje dette er fordi filmskaperen er totalt ukjent? Se punkt 3.

2. Kun 10-15 eksemplarer selges i månedene som følger. Hvorfor så dystert anslag?

3. Du tar ikke i det hele tatt høyde for reklameverdien de 100.000 nedlastede eksemplarene gir og hvis filmen er god, vil regissøren ha bygget seg en fanbase. Neste film vil f.eks kunne selge godt ved forhåndssalg, ved lansering, ved special editions osv. Kanskje til og med komme på kino.

I grove trekk vil jeg si at feilen du gjør er å tenke kun på ulempene fri fildeling medfører, uten å i det hele tatt ta høyde for fordelene av gratis distribusjon til hele verden.

Uansett hva enkelte tror, det er umulig å konkurrere med gratis om det gratisproduktet er like bra som produktet som har pris.

Er vel kanskje det som er problemet her, den tankegangen. Gjør produktet som har pris BEDRE enn gratisproduktet. Det er ikke hokus-pokus. Mange vil betale for å få noe først, for å se film på kino, for å få samleobjekter osv osv. Med en fanbase som kan være 100-1000 ganger større enn ved tradisjonelle distribusjonskanaler, sier det seg selv at det er penger å hente her...

I dag stoppes tross alt en god del av at det er ulovlig, hadde det vært lovlig, skal jeg garantere deg at antallet som var villig til å betale ville bli særdeles lite.

Jeg synes garantien din er tynn.

Du overser alle motargumenter og all forskning gjort på området. Jeg kan komme med en motgaranti: Mange unødvendige ledd i produksjonskjeden vil renskes bort og det vil bli mer penger igjen til artistene. Så gjelder det bare å tenke smart.

Og poenget mitt er at man ikke skal lage et lovverk/rammeverk som hindrer dyktige folk å leve av kreativt arbeid. Noe man fort kan gjøre om man lager lovverket på bakgrunn av en liten, men ekstremt kommersiell del av det mangfoldet opphavsretten omfatter.

Det er de kommersielle gigantene med hele sitt foreldete maskineri som taper mest på fildeling. Det er jo lett og se på måten de kjemper seg gjennom rettssaker med nebb og klør. Jeg utfordrer deg til å forklare meg nettopp hvorfor den mest kommersielle delen av bransjen er de som saksøker og er aller mest ivrig på å påvirke lovgivningen til å strammes inn.

Det beste for samfunnet er at vilkårene for nyskaping er så gode som mulig, uansett område. Det er det som skaper arbeidsplasser, motiverte mennesker og fungerende samfunn. Så ut fra den kunnskap vi sitter med i dag om faktorer som gir ideer og nyskaping, vet vi at primært mulighetene til å tjene på nyskapingen er en av de sentrale faktorene for at dette skjer.

Dette er jeg da fullstendig enig i! Jeg har aldri sagt noe sted at ikke flinke motiverte mennesker skal kunne tjene penger på sin kreativitet.

Men om du mener det, så eksemplifisere hva slags fri og usensurt privat kommunikasjon du hindres i pga opphavsretten.

Opphavsrettslovgivningen slik den er formulert idag gir hjemmel til å forfølge privatpersoner basert på hva slags informasjon de sender og mottar på nettet. Om bransjelobbyen får vilja si får vi fort en situasjon der ISP'er er pålagt å overvåke all trafikk hos sine brukere, og bransjen vil få utvidete fullmakter til å omgå politiet og få utlevert informasjon om brukerne. Den eneste løsningen du har, hvis du skal kjøre løpet ditt fullt ut med å kriminalisere private brukere, er å overvåke all internettrafikk i verden og det er dit vi er på vei.

Dette er da mye verre enn om man lar opphavsretten endre seg noe for å tilpasse seg en ny virkelighet? Hvorfor er det så umulig å se for seg en annen type opphavsrett enn den vi har idag?

Men den som klare å selge tilleggtjenester til en "frikode" film i HD format skal gjøre mirakler.

Da er miraklenes tid her. Du må gjerne forklare meg hvorfor folk som allerede har en film gjerne går og kjøper Collector's Edition med masse ekstra stash.

Nå er det ikke enere og nuller, eller bokpapir, eller plasten i LP, eller ... som det er opphavsrett på.

Jo. Et digitalisert åndsverk er en remse med enere og nuller. Og du har ikke lov med din datamaskin å informere en annen datamaskin om hva som er rekkefølgen på disse enerne og nullene slik at den maskinen kan sette opp en remse med enere og nuller på samme måte på sin harddisk. Det er dette som er fildeling. Det er dette som ikke er lov. Du har ikke lov til å "ytre disse ordene ut av din munn". Du har ikke lov til å sende denne informasjonen. Det er sensur, plain and simple.

Ellers så er viser det du skriver at du ikke har særlig forståelse for hva som er nødvendig for å lykkes f.eks. som fotograf i dag. Det å publiseres i bøker, tidskrift, på nettet og profileres på egne nettsider er svært viktig. For å lykkes kommersielt må man publisere.

Jeg har aldri sagt at man ikke skal publisere. Jeg har sagt at man ikke skal whine om ungdommene finner ut at de liker bildet ditt og legger det ut for gratis nedlasting. Eller ti år etterpå fordi noen bruker bildet ditt til noe du ikke hadde tenkt.

Igjen leser du svært begrenset, eller ønsker ikke å forstå. Når jeg publiserer noe (her vederlagsfritt) gir jeg faktisk rett til å lese det, laste ned og gjøre andre oppmerksomme på det. Når jeg legger et foredrag på et nettsted er det en offentlig fremføring som gir mottaker visse rettigheter. I og med at "eksemplaret" her er selve "publiseringen" kan jeg ikke saksøke noen for å laste ned, lese eller distribuere.

Men skal de ha rett til å kopiere det inn i noe de kaller sitt eget produkt, bruke det i kommersiell sammenheng etc, og på dette området synes jeg faktisk jeg skal ha rett til å saksøke den som eventuelt gjør det.

Nå synes jeg du skal gi deg. Jeg har sagt igjen og igjen at jeg vil opprettholde en form for kommersiell opphavsrett (aldri det motsatte), og du turer frem og later som ingenting? Klarer du ikke la være å blande dette? Jeg synes du har hatt mye gode poenger og generelt holder deg saklig, men nå begynner jeg å mistenke DEG for å ikke ønske å forstå.

Jeg regner med at du er klar over at kun rettsvesenet kan ilegge straff.

Jeg regner med du er klar over utpressingsbrev-trenden?

Ikke for å være stygg, men det virker som du ikke 100 % egentlig vet hva opphavsrett er.

Unødvendig å lire av seg slike arrogante utsagn.

Spørsmålet er kanskje om du vet hva opphavsretten ikke er, og at det kan finnes en virkelighet med en annen form for opphavsrett. Alt trenger nemlig ikke være som det alltid har vært.

Jeg skal gi deg noe rett i de poengene der. At det å skape navn/merkevare gjennom fri distribusjon kan generere inntekter senere. Men det er langt fra noe sikkert og absolutt svar.

Jeg synes det var et godt nok svar til din påstand om at:

Anerkjennelse av opphavsmann betyr egentlig lite.

Selv om en artist sprer et verk på internett betyr det ikke at det er uten opphavsrett. Opphavsrett er faktisk forutsetningen for at han kan hindre at andre tar kreditt. Uten opphavsrett kan han faktisk ikke sette slike vilkår.

For n'te gang, jeg er ikke mot enhver form for opphavsrett, kun den som begrenser fri flyt av informasjon.

Men her er du i båt med mange andre som tror fri distribusjon ikke kan skje uten betydelige endringer i opphavsrett. Jeg vil faktisk påstå noe helt annet. Fri distribusjon i gitte sammenhenger krever faktisk bevisst bruk av opphavsrett, men endring av holdninger og forretningsmodell.

Er du med på å legalisere "piratkopiering" til privat bruk er vi på nett. Det er dit JEG vil. Jeg har aldri hatt noe ønske om å legalisere kommersiell utnyttelse av andres verk uten samtykke.

I dag gir faktisk opphavsretten deg som privatperson en god del ekspisitte rettigheter. Skal de fjernes? Eller hva?

Skal jeg svare på det må du nesten spesifisere hvilke rettigheter du sikter til.

Opphavsrett slik den er formulert i det norske lovverket krever minimale endringer.

Det kreves ihvertfall en stor endring: Retten til å kontrollere hvordan materialet spres på nettet må falle bort.

Bolson · 12. mars 2009

@Visjoner:

Jeg dropper siteringen. Det vil bli en alt for lang post.

Jeg vil først stille et spørsmål. Hvor står det i opphavsrettslovgivningen at fildeling eksplisitt er forbudt? Ingen steder så vidt jeg vet, da hadde nemlig Creative Commons vilkår vært ulovlige.

Det som kan utledes av opphavsretten er at skaper (eier av rettigheten) selv kan sette hvilke vilkår verket spredes/fremstilles under.

Så gjør blander du opphavsrett og distribusjonsmåte inn i en suppe.

Så la oss ta mitt fildelingseksempel:

1. Er fildeling den eneste formen for gratis distribusjon til hele verden. Hva med YouTube eller andre tilsvarende tjenester? En filmtjeneste ala Spotify.

Jeg skal være enig med deg i at fildelingen i mitt eksempel vil kunne gi markedsverdi, men gitt at neste film også blir tilgjengelig som gratis fildeling, hvorfor skal folk kjøpe den. Du peker på noen muligheter for merverdi, men hvordan skal du sikre at den merverdien i det hele tatt går å ta ut? Hvordan sikre at filmen blir senere tilgjengelig som fildeling enn betalt nedlasting? Er andelen som vil kjøpe tilleggsprodukter til filmen i det hele tatt stor nok til at filmskaper vil se det som interessant å lage film nr 2? Eller vil faktisk film nr 1 i det hele tatt bli laget om filmskaper grunnet fildeling faktisk tror at det vil bli umulig å få igjen noe særlig av investeringen.

Det hjelper nemlig ikke med "markedsføring" via fildeling verdt millioner, eller at 100 000 vis av mennesker ser og liker filmen, om skaper får så lite godtgjørelse at han faktisk ikke har mulighet til å lage flere filmer. Da har markedsføringen ingen som helst verdi.

Dette er fundamentale spørsmål knyttet til fri fildeling som jeg ennå ikke har sett noen ha et godt svar på.

Du påstår at det er lett å gjøre produktet som "selges" bedre enn det som deles. Er det det? Kan du gjøre kvaliteten på filmen dårligere når den fildeles? Kan lanseringspunkt differensieres? Er det særlig stor andel som ville kjøpt samleutgave? Er det belegg for at fanbasen vil bli 100 - 1000 ganger større?

Du ser også fildeling og tradisjonell distribusjon som eneste alternativer, uten å bite deg merke i at jeg eksplisitt i dette tilfellet brukte egendistribusjon via en nettside (eller en distribusjonsportal). Jeg har altså kuttet vekk alle de kostnadene du korrekt peker på allerede i eksemplet, og valgt digital distribusjon. Men du la kanskje ikke merke til det.

Ellers er det meste av forskning knyttet til fildeling og betalingsvilje lite hold i. Det er nemlig forskning som kun bygger på spørsmålet om folk kunne tenke seg å betale, ikke hvordan man egentlig vil handle om situasjonen var reell. All forskning der det har vært reelle situasjoner med "gratisprodukt" kontra produkt man må betale for viser at betalingsviljen er minimal, selv om produktet man betaler for har tilleggsegenskaper. Det støttes også opp av all forskning knyttet til atferd og ulike atferdsteorier, som f.eks. REMM.

Du påstår at opphavsrettslovgivningen gir

slik den er formulert idag gir hjemmel til å forfølge privatpersoner basert på hva slags informasjon de sender og mottar på nettet.

. Hvor står dette i lovverket og i eventuelle domspremisser og lovforarbeid? En slik påstand bør verifiseres, ikke bare slenges ut.

Og i denne sammenheng, vi kan klart diskutere mediegigantenes forsøk på å gjøre opphavsrettslovgivningen strengere enn den i realiteten er i dag. Mediegiganten går uten tvil betydelig utover det det faktisk er lovhjemmel for, og søker sterkt å få innskjerpet lovgrunnlaget slik at kopiering generelt er forbudt. At det er riv ruskende gal utvikling er vi uten tvil enige om.

Vi kan også diskutere mediegigantenes tviholding på forelda forretningsmodeller. Det siste har egentlig ikke så mye med opphavsrett å gjøre. Og å endre opphavsrett på bakgrunn av feil forretningsmodeller er et håpløst utgangspunkt.

Jeg er klar over at enkelte som har en film går å kjøper Collector edition. Men hvor stor andel, 1 %, 5 %, 10 %. Om 5 % av de som har hentet filmen gratis er villig til å kjøpe en collectors edition, så gir ikke det akkurat det mye penger i inntekt.

Og hva er det som gjør strøm av enere og nuller så unikt i opphavsrettslig forstand. Jeg ser faktisk ikke det unike i det. Men det er mulig at det står noe spesifikt i lovgivningen som gjør det unikt. Å distribuere noe som er ulovlig er ulovlig uansett medium, gjelder barnepornografi, ulovlig ervervede opplysninger (spionasje) etc. Er det lovlig, er det lovlig uansett medium så langt jeg kan se. Hva gjør et digitalisert åndsverk så spesielt, kan du fortelle meg det?. Så etter din logikk bør også barnepornografi og ulovlig ervervede opplysninger være helt lovlig å sende som enere og nuller, fordi noen annet er sensur - hindring av fri informasjonsflyt.

Og faktisk er en viss grad av sensur av denne type en forutsetning i et fungerende samfunn.

Skal jeg faktisk godta at noen legger ut et bilde som er en del av grunnlaget for min kommersielle virksomhet for gratis nedlasting bare fordi de er ungdommer og liker bilde mitt. Hva slags logikk er det, greitt så lenge man er ungdom men ikke ellers. Skal jeg ikke ha rett til å bry meg om at mitt bilde om 10 år (jeg lever trolig fremdeles) blir brukt til f.eks å fremme nynasistiske og/eller rasistiske synspunkt. For meg blir dette synspunkt som ikke henger på greip. Jeg har intet problem med at man bruker bilde som bakgrunn på sin egen PC, deler det med kjente, venner og familie. Noe som til og med er lovlig.

For meg er faktisk noe av det mest sentrale i opphavsretten at jeg med loven i hånd kan hindre bruk av eventuelle åndsverk jeg skaper på måter som kan være til skade for mitt virke og mitt omdømme. Ikke det at det er et problem reelt sett, - for meg personlig.

Jo, jeg har fått med meg at du vil opprettholde kommersiell opphavsrett. Poenget mitt var at dagens opphavsrett ikke hindrer deg som person i å lese, laste ned, sitere eller bruke ikke kommersielt det jeg publiserer på mine nettsider. Leser du det jeg svarte på, påsto du faktisk det. Og kan man skille mellom kommersiell og ikke kommersiell opphavsrett? Hva man kan skille mellom er kommersielle eller ikke kommersielle bruksvilkår gitt med bakgrunn i opphavsretten, men opphavsrett er langt mere enn dette. Derfor kom jeg med påstanden at du trolig ikke helt visste hva opphavsrett egentlig er. At opphavsrettslovgivningen i mange land (også Norge) etterhvert har fått tolkninger som i for stor grad definerer også bruksvilkår er nok sant, så her trengs det nok litt opprydding.

Opphavsrettslovgivning sier faktisk ikke annet en at den som har opphavsretten har rett til å sette bruksvilkårene, og bruksvilkårene vil være den "rettslige" status for det opphavsrettsbeskyttede materialet. Så langt jeg forstår realitetene i lovgivningen. Og så finnes det en lang rekke begrensinger og unntak som er eksplisitt gitt, ikke minst knyttet til undervisning etc. Og knyttet til privat bruk, i alle fall i norsk Åndsverkslov.

Så egentlig er det begrensinger i hvilke bruksvilkår som kan settes eller hva som kan være unntak du predikerer.

Av tidsmessige årsaker velger jeg ikke å kommentere noe mer.

Jeg kommer heller ikke til å kommentere eventuelle svar, i og med at jeg ikke tror det vil gi annet enn gjentagelser. Konstaterer bare at på gitte områder har vi nok såpass forskjellig utgangspunkt for forståelsen av verden og hva opphavsrett egentlig er at vi neppe blir enige. På andre områder er vi nok relativt enige om både realiteten og mulige løsninger. Noen områder som vi i alle fall er skjønt enige om så langt jeg ser er:

1. At det er behov for kritisk å diskutere opphavsrett, og at den trenger en del oppdatering. Men skal vi fortsette denne så bør vi faktisk diskutere opphavsretten på et rent rettsfilosofisk grunnlag.

2. At mediamogulenes måtte å håndtere opphavsrett og distribusjon er en katastrofe som forretningsmodel og for opphavsretten som institusjon i seg selv.

Aiven · 13. mars 2009

Ville bare gratulere Jan Frode med en svært god artikkelserie. Er ikke enig i alt selvsagt, men interessant lesning var det

Visjoner · 13. mars 2009

Jeg vil først stille et spørsmål. Hvor står det i opphavsrettslovgivningen at fildeling eksplisitt er forbudt? Ingen steder så vidt jeg vet, da hadde nemlig Creative Commons vilkår vært ulovlige.

Her er det visst om å gjøre å være usaklig ser jeg. Vi kommer ingen vei med slikt ordkløyveri. Det du skriver her er realiteten følgende:

"Du presiserte ikke at du mente fildeling av OPPHAVSRETTSBESKYTTET materiale, ædda bædda!"

Skal du fortsette sånn kan vi like gjerne gi oss.

Sajber · 13. mars 2009

@sajber:

Jeg blir så provosert av din frekke og arrogante tone at jeg ikke helt vet om jeg skal gidde å svare på innlegget ditt. Men fristelsen blir for stor...

Du har ikke enerett på å bli provosert.

Du burde ikke bli overrasket med tanke den "frekke og arogante" holdningen du har til andre menneskers arbeid og rettigheter.

1.Hva slags argumentasjon er det her? Hva er poenget med å ta en slik fiendtlig tone? Tror du du "vinner" diskusjonen ved å komme med slike angrep?
2.Hvis du bruker øya dine og leser innlegget mitt skikkelig vil du se at jeg snakker generelt, ikke bare om underholdning.

Og da bør du også evne å se ting i et større perspektiv.

Det går frem av argumentasjonen din at det gjør du ikke.

Argumentasjonen min er helt relevant og holder mål. Dette dreier seg om intellektuell eiendom og rettigheter knyttet til dette.

Hva "generellt" angår påpeker du selv at dette ikke skal gjelde annen immaterialrett.

mao. Du begrenser det for at det skal passe med dine argumenter.

Det er ikke opp til deg å sette rammene for dette.

Det du snakker om her er ikke opphavsrett, men patenter (bortsett fra ordet "kultur" som du sniker inn mellom medisin og teknologi). Jeg spesifiserte klart og tydelig i innlegget mitt at jeg ikke hadde for intensjon å diskutere patenter, fordi jeg ikke har fordypet meg i problemstillingen.

Du burde skjønne koblingen. Hint: intellektuell eiendom, immateralrett osv....

Du sa i sitatet over at du snakket 'generellt'.

Intellektuell eiendom innbefatter også patenter varemerker mm.

At det ikke passer inn i ditt syn på dette er kanskje et signal om at du bør utvide horisonten litt for å ane konturene og konsekvensene av det du argumenterer for.

Så selv om du ikke har fordypet deg i problemstillingen, er det et faktum at dette er en del av det.

Men et sted å begynne er jo å ofre en tanke til fattige syke i u-land som dør fordi de ikke har tilgang til patentbeskyttet medisin.

Pent forsøk, men tror du dette skyldes patentet, eller andre faktorer?

Du mener vel ikke å påstå at mangel på medisin skyldes patentbeskyttelse??!!.

Patentordningen er der nbettopp for å stimulerere utvikling.

Et annet poeng er vel at uten patentet hadde ikke medisinen eksistert i det hele tatt.

Tenk på det neste gang du føler at begrepet intellektuell eiendom har utspilt sin rolle.

Videre er en god porsjon av medisinsk grunnforskning støttet av det offentlige, hvilket betyr at medisinsk storindustri nyter godt av grunnforskning du og jeg betaler over skatteseddelen. Alt er ikke svart-hvitt, skjønner du!

Riktig. det er ikke svart hvitt og ihvertfall ikke så enkelt som resonnementet ditt.

DU personlig nyter godt av denne grunnforskningen den dagen du trenger det.

Du blir også subsidiert over skatteseddelen.

Ikke svart hvitt nei.

Igjen etterlyser jeg et poeng.

Mye kultur er også støttet av det offentlige.

Og det skjer også over skatteseddelen og det nyter også fellesskapet godt av.

Vil du vite mer om piratpartiets syn på patenter kan du f.eks lese partiprogrammet til piratpartiet.se

Ja jøss.

Ser du også sniker inn ordet 'kultur' mellom 'medisin' og 'teknologi'. Så det fantes altså ikke "kultur" før opphavsretten kom inn i bildet? Har du sett hvor mange kunstnere og kreative mennesker som engasjerer seg i bl.a piratbyrån i Sverige? Hvorfor tror du enkelte indie-artister har begynt å legge ut musikken sin på fildelingssider?

Både medisin, kultur og 'teknologi' er i seg selv eldre enn begrepet om intellektuell eiendom. Det fantes mat før Michelin-guiden også Hva så?

Hadde du et poeng?

Kultur, medisin, teknologi er felter som kommer inn under immateralrett.

Så det er ikke snakk om å snike inn noe som helst her.

For å svare på spørsmålet ditt om "indieartister og fildeling".

-For å bygge en fanbase?

-for i det hele tatt å bli hørt?

-Fordi ingen radiostasjoner gidder å spille det?

-For de ikke får noen kontrakt med distributør?

---bla bla bla

Hva så? Du kan spekulere og det kan vi alle--

Synes det er helt greit hvis andre vil legge ut ting gratis.

Men du må gjerne argumenter hvorfor du mener at andre skal fratas retten til å velge.

OK, så nå er du over på underholdning igjen. Fint, for dette behovet finnes kun i hodet på de mest pengegriske av storkapitalistene i Hollwood.

Du har tydeligvis hengt deg helt opp i store bedrifter.Hvem tror du lager musikken.

Det er IKKE de store selskapene.

Er det bare store "pengegriske" selskaper som gir ut musikk tror du?

Dette "behovet" er nok litt mer utbredt enn det du tror.

Har ikke sett Microsoft, Adobe, Electronic Arts eller Beteshda gå til rettssak mot ungdommer for å få dem til å slutte å "snylte" på Windows, Photoshop, Command&Conquer eller Oblivion (sistnevnte spill ble faktisk lansert uten kopibeskyttelse)

Nei de er sannsynligvis for opptatt med å gå etter bedriftene.

Igjen, hadde du et poeng?

Til orientering har enkelte av disse faktisk gått til søksmøt mot enkeltindivider, men det passer jo heller ikke med ditt bilde av de " onde pengegriske platebransjen".

En annen ting som har endret seg er måten verden kommuniserer på. Til forskjell fra 15 år tilbake har vi fått noe som heter internett. Verdier jeg og mange andre er opptatt i den forbindelse er nettnøytralitet og beskyttelse mot sensur. Det apparatet du vil ha for å overvåke kommunikasjonen på internett og hindrene du vil legge i veien for fri kommunikasjon er nettopp sirup i maskineriet.

Joda vi har fått internett. Hva så vi har fått firehjulsdrevnebiler også. Vi har fått treknoligi til å tømme kredittkort. Hva så?

Med all den teknologien følger det utfordringer.

Synes forsåhvidt koblingen mellom ulovlig fildeling og kommunikasjon/nettnøytralitet/sensur er latterlig. Rett og slett en avsporing.

Det er ulovlig. Det bør håndheves deretter. Synd at den lovgivningen står i veien for folk som heller vil ta det de kan uten å betale for seg.

Skal vi også anta at du er imot filtrering av barneporno?

Det er jo det du kaller "informasjon". Personlig syns jeg det er greit at en del "informasjon" ikke for flyte fritt.

Skjønner at det er litt begrepsforvirtring når du kaller siste spiderman filmen for "informasjon".

Billig retorikk.

Hvorfor ikke kalle en spade for et hageredskap.

Utover kan du vel la vær å legge ord i munnen på meg.

Jeg er ikke noen forkjemper for overvåkning. Men dette ser dessverre ut til å bli en del av hverdagen. Det er det jo allerede.

Dette er selvfølgelig forutsatt at du ser på kommunikasjon mellom alle mennesker i verden som et gode.

Kommunikasjon er fint det.

Men hva i huleste har snylting og gratismentalitet med det å gjøre.

Er det slik at et forbud mot deling av beskyttet underholdning(oops unnskyld:"informasjon") står i veien for din frihet til å "kommunisere" med andre?

Sajber · 13. mars 2009

Hvis du skal være med å diskutere med oss voksne, så er det fint om du legger av deg fjortisstonen før du uttaler deg.

Erm .....det er faktisk et helt legitimt spørsmål med tanke på den aktuelle posten.

Du må gjerne svare på spørsmålet(Selv om det var retorisk.)

La oss oppsummere dette veldig kort: Du er akkurat like trangsynt som musikkbransjen var for ti år siden, hvilket er ganske skremmende ettersom jeg faktisk tror at selv musikkbransjen per i dag innser at de har dritt på draget.

Hvis du, mot formodning, er interessert i å lære litt, så kan du få noen korte innspill.

Innen forretningsutvikling, så refereres det ofte til en modell som kalles verdikjeden; først beskrevet av Michael Porter.

Verdikjeden forsøker å beskrive hvordan en bedrift skaper verdi i et produkt, gjennom hvilke aktiviteter de utfører direkte eller indirekte med produktet. I dag er det også vanlig å se på verdikjeden til hele bransjer, og det er nettopp det som er interessant i dette tilfellet.

Hvis man ser på verdikjeden som skal til for at du får hørt på musikk, så skal musikken:

1) Komponeres

2) Spilles inn (les: studio)

3) Markedsføres (ikke "obligatorisk")

4) Masseproduseres (les: trykke cd)

5) Distribueres (les: logistikk og butikk)

6) Spilles av

I det gamle regimet så hadde plateselskapene vanligvis en finger med i spillet på minst 2 til 4, selv om en del artister (<fordommer>boyband, puppedamer etc</fordommer>) sikkert også har fått utført 1 av plateselskapet.

I det nye regimet, så blir plutselig flere av disse punktene endret, eller sågar faller bort - man mister altså inntektskilder. Det er ikke lenger nødvendig å masseprodusere, den ene masteren kan kopieres uendelig mange ganger. Distribusjon og butikk blir radikalt endret, man trenger bare en server med nok kapasitet (ytelse + båndbredde).

Verdikjeder er fint det, men du klarer dessverre ikke å bruke modellen til noe fornuftig

Jeg skal ta det kort:

Som du selv påpeker. "Det er ikke lenger nødvendig å masseprodusere" .

Hvordan i huleste utgjør det et inntekststap? Det er rett og slett kostnadsbesparende.

Distribusjon: Jepp. De slipper kostnader forbundet med pakking, de slipper å ha lager,slipper og sende ut CD'ne - igjen kostnadsbesparende.

Butikk? Sm jeg allerede har påpekt at du bommet på.

De driver IKKE med detaljsalg til sluttbruker.

Når butikkene går konk innebærer det at selskapene må finne nye kanaler ut til slutt bruker

Det har de gjort med Apple; MIcrosoft,Sony,Nokia osv osv.....

Jeg gjentar de er IKKE konkurrenter i det samme markedet.

Ja de kunne ha vært det om de skulle endre hele forretninbgsmodellen sin.

Men da kan jo Phillips også gjøre det.

Du spør om spotify, teleselskapene og dess like leverer innhold? Nei, det gjør det ikke. Men de leverer butikken. Og det er jo nettopp her hele poenget ligger; for hadde platebransjen vært våkne, så hadde de overtatt dette leddet i verdikjeden selv.

Platebransjen utvikler og leverer innhold. De driver ikke butikker. De har ikke drevet det før(med bittsmå unntak og Virgin som forøvrig også driver flyselskap og brusfabrikk) og de driver det ikke nå.

I stedet for å saksøke napster, så hadde de kjøpt forretningsideen og videreutviklet den for alt den er verdt.

Tja. Da fikk du vel ikke med deg hvem som kjøpte Napster da. Gjett en gang. De eide dengang det du (kanskje)kjenne som BMG og heter Bertelsman.

Årsaken til at platebransjen taper på alle fronter, ser man hvis gjør en liten lønnsomhetsanalyse og kikker litt på inntektsstrømmene.

Du vet tydeligvis ikke så mye om musikkbransjen.

Ihvertfall ikke nok til at du bør uttale deg om denne bransjen.

Jeg skal gi deg et lynkurs:

Det å spille inn en sang er kostbart.
Det betyr at man tar en risiko.

Det er ikke nødvendigvis kostbart og det er heller ikke alltid plateseskap/label som tar den risikoen.

Det å trykke opp én cd er dyrt.

CD trykkerier opererer i likhet med andre med minsteopplag

1 cd? Brenne....billig.

Men, marginalkostnaden når man trykker mange plater er forsvinnende liten, hvilket også er den potensielle oppsiden her.

Feil.

Sjekk priser på opplag før du uttaler deg.

Grafisk koster også.

Men når verdensbildet da endres, man trenger ikke lenger trykke plater, så mister man hele inntektsgrunnlaget.

Haha. Man slipper med andre ord en utgift = sparer penger og du konkluderer med at de mister inntektsgrunnlaget.

Til orientering er det fysiske mediet bare en bærer. Det er innholdet som kunden betaler for og det må fortsatt produseres.

Med distribusjon over internett, så ser de tradisjonelle detaljistene (terminologi for "butikken på hjørnet") hele markedet sitt falle bort, men de må erstattes - folk må jo få tak i musikken. Samtidig er dette et veldig inntekstbringende ledd i verdikjeden. I stedet for at platebransjen evnet å ta over dette leddet selv, så har de altså sluppet Apple, Microsoft, Spotify, Telenor og fanden og hans oldemor inn på arenaen. Apple og Microsoft har også vist at de har skjønt at det ligger mye makt i å kontrollere avspillingen (6), og selv om Apple nå har sluppet opp litt på sine rigide krav, så har det opparbeidet seg en possisjon i markedet som platebransjen bare kan sikle etter.

Ikke evnet?

Du forventer at de skal endre hele sin forretnbingsmodell?

Skal de beguynne å lage mp3-spillere også?

Eller hva med å selge høyttaler-kabler da?

Så Du mener at siden de ikke har endret hele sitt foretningsområde, så konkurrer de med telenor???.

Til tross for at De bruker telenor og Apple som salgskanaler.

Sprekt.

Detaljhandel er som sagt ikke noe de driver med. De leverer innhold og det har de altid gjort.

Så svaret er fortsatt . NEI - de er ikke konkurrenter.

Hva sitter så platebransjen tilbake med? Joda, de risikable (les: kostnadskrevende) punktene rundt innspilling og markedsføring. Selvfølgelig kan de tjene penger på disse leddene også, men ikke på langt nær så mye som de kunne hvis de satt på hele verdikjeden selv.

De sitter igjen med det samme som de har hatt før,minus trykking, pakking og distrinusjon.

Dette er kostnadsbesparelser.

Klart de kunne ha tjent mer. Kanskje Phillips(CD-patenter) skulle drevet platebutikker også og sitte på hele verdikjeden?

Skal de begynne å selge innpillingsutstyr også kanskje. for å være helt sikker på at de sitter på hele kjeden.

De kunne ha tjent mer om de startet bruktbilsalg også, men som sagt

det er ikke en del av deres forretningmodell.

De har aldri vært på den "banen" så da kan man spørre hvem de har sluppet på "banen"

De driver ikke platebutikker, har ikke gjort det men du påstår likevel at de konkurrerer med Apple og Nokia

All den tid teknologien stadig tikker videre, så er det også riktig som det blir påpekt av flere, stadig enklere å produsere musikk selv på gutterommet. Dette gjør altså at platebransjen også blir utfordret i det leddet av verdikjeden.

Igjen presterer du å bomme.

Lavere kostnader for innspilling er ikke noe plateselkapene TAPER på.

Det må da være innlysende.

De eneste som taper på det er større lydstudioer. Ikke platebransjen.

Når alle påpeker at platebransjen må innse at platebransjen må endre hele forretningsmodellen sin, så har du nå altså fått forklaringen på hvorfor.

"Alle"? Vel vel.

De fleste mener vel helst at de må tilpasse seg.

Det er IKKE det samme som å endre hele sin forretningsmodell.

Da kunne de som sagt begynt å selge innspillingsutstyr istedet.

Presentasjonen din er, som jeg har visst deg, full av hull, og feil konklusjoner.

Så du får bare ha meg tilgitt at jeg ikke tar "forklaringen din " for god fisk.

og det bør ikke andre gjøre heller.

For du har svært lite peiling på hvordan musikkbransjen fungerer og makan til dårlig analyse er det lenge siden jeg har sett.

Og mens vi først er inne på en litt akademisk vinkling, så kommer vi ikke utenom PEST-faktorer. Med PEST-faktorer så tenker man på politiske, økonomiske, sosiale og teknologiske endringer som påvirker et marked. Felles for disse er at de er særs vanskelige å kontrollere, og hva gjelder teknologi så er det i praksis nesten umulig å kjempe imot.

Like fullt har altså platebransjen stått på barrikadene i ti år, og kjempet med nebb å klør i en en kamp hvor man i teorien ikke skal kunne vinne - for øvrig ikke helt ulikt det som viser seg å bli praksis. Et kjent engelsk ordtak sier "if you can't beat them, join them". Gjett om ikke platebransjen biter seg i tunga hver gang de sier det ordtaket...

Joda piratkopiering kommer vi nok alltid til å ha. Den er eldre en nettet.

Mener du at dersom man ikke kan fullstendig vinne en kamp så bør man gi seg.

Du glemmer i tillegg et par vesentlige faktorer.

Den viktigste er kanskje holdninger.-

Jeg har fulgt dette i årevis og ting skjer. folk får opp øya og det er ikke lenger like kult å naske på nettet. Det er bare å følge med så sser man en kontinuerlig endring.

og nei det er ikke bare platebransjen dette gjelder.

Det omfatter prinsipper som er større og viktigere enn folk rett til gratis underholdning.

Samfunnet har ganske enkelt ikke råd til en slik uthuling av immateriell rettigheter som man ser i dag.

Av den grunn vil løsningene tvinges seg frem selv.

Visjoner · 13. mars 2009

Det du snakker om her er ikke opphavsrett, men patenter (bortsett fra ordet "kultur" som du sniker inn mellom medisin og teknologi). Jeg spesifiserte klart og tydelig i innlegget mitt at jeg ikke hadde for intensjon å diskutere patenter, fordi jeg ikke har fordypet meg i problemstillingen.

Du burde skjønne koblingen. Hint: intellektuell eiendom, immateralrett osv....

Du sa i sitatet over at du snakket 'generellt'.

Intellektuell eiendom innbefatter også patenter varemerker mm.

At det ikke passer inn i ditt syn på dette er kanskje et signal om at du bør utvide horisonten litt for å ane konturene og konsekvensene av det du argumenterer for.

Med samme logikk kan jeg si: "Epler er det samme som romskip! Begge deler er fysiske objekter!"

Nei, jeg tror du burde lese deg litt opp. Patenter, copyright og trademark er tre forskjellige ting og er allerede dekket av forskjellig lovgivning.

http://www.lawmart.com/searches/difference.htm

Men et sted å begynne er jo å ofre en tanke til fattige syke i u-land som dør fordi de ikke har tilgang til patentbeskyttet medisin.

Pent forsøk, men tror du dette skyldes patentet, eller andre faktorer?

Du mener vel ikke å påstå at mangel på medisin skyldes patentbeskyttelse??!!.

I enkelte tilfeller kan patentsystemet føre til problemer. Som sagt har jeg ikke gjort meg opp en mening om hvordan jeg mener patentlovgivning bør være, da jeg vet for lite om det. Et kjappt søk på google og man finner følgende:

http://www.msf.org/petition_india/international.html

Videre er en god porsjon av medisinsk grunnforskning støttet av det offentlige, hvilket betyr at medisinsk storindustri nyter godt av grunnforskning du og jeg betaler over skatteseddelen. Alt er ikke svart-hvitt, skjønner du!

Riktig. det er ikke svart hvitt og ihvertfall ikke så enkelt som resonnementet ditt.

DU personlig nyter godt av denne grunnforskningen den dagen du trenger det.

Du blir også subsidiert over skatteseddelen.

Ikke svart hvitt nei.

Igjen etterlyser jeg et poeng.

Mye kultur er også støttet av det offentlige.

Og det skjer også over skatteseddelen og det nyter også fellesskapet godt av.

DU etterlyser et poeng? Mitt poeng var at private legemiddelselskaper ofte har nytt godt av grunnforskning samfunnet har betalt for. Hva er ditt poeng?

Vil du vite mer om piratpartiets syn på patenter kan du f.eks lese partiprogrammet til piratpartiet.se

Ja jøss.

Med den holdningen kommer du sikkert langt i å forstå problemstillingen

Endret 13. mars 2009 av Visjoner

[-GoMp-] · 14. mars 2009

Fine artikler.

Kommer det noe lignende som angår fildeling av filmer/tv-serier og programvare også?

Sajber · 14. mars 2009

En ganske idiotisk måte å diskutere på. Klarer du å formulere deg i en litt hyggeligere tone kanskje det går an å komme noen vei i denne diskusjonen. Bedre å ta tak i det jeg faktisk sier, så kanskje det går an å ta deg seriøst.

Jeg tok tak i det du sa. Hvis du leser videre forklarte jeg nettopp hvorfor resonnementet dit var idiotisk.

Du kan heller prøve å argumentere mot innholdet istedet for å vri deg unna og henge deg opp et eneste uttrykk.

Så kommer neste spørsmål hvorfor faen skal noen påberope seg retten til å ta noe andre kanskje har lagt et års arbeid i.

Du må nesten utdype hva du mener med å "ta".

Skjønner at ordet "ta" kan være vanskelig å forstå.

Særlig i denne sammenhengen.

Nok en gang unnlater du å svare.

Min masteroppgave kommer sannsynligvis til å bli lagt ut åpent på nettet og en evnt. bedrift jeg kommer til å jobbe i vil nok ha gode rutiner for å beskytte sin IP etter behov. Tviler på at de flyr rundt i rettssaler som andre tullinger.

Nok en gang vrir du deg unna og unnlater å svare på spørmålet.

Jeg gjentar spørsmålet for deg:

Skal du fratas retten til å tjene penger på den jobben du gjør eller skal det bare gjelde de som utgjør sirupen i ditt maskineri

Ingen har noen automatisk "rett" til å tjene penger. Gjør du en jobb, kan du få betalt avhengig av hvor flink du er.

"Ingen har automatisk rett til å tjene penger".

Mener du at du ikke har rett til å heve lønn for jobben du gjør?

Jobber du gratis?

Får du betalt etter hvor flink du er?

Du misser elegant hele poenget.

Har du automatisk rett til å kreve betalt for å gjøre en jobb?

Har du automatisk rett til å kreve leie hvis du leier ut leiligheten din?

Hvor vanskelig kan dette være å forstå?

Du krever betalt for den jobben du gjør(eller jobber du gratis kanskje?) og er frekk nok til å påstå at andre ikke skal ha samme rettigheter som deg.

Avhengig av hvor flink du er?

Ser du for deg et samfunn der alle jobber på provison da?

Hvor mange får betalt ut fra "hvor flinke de er i dag da"?

Mange klarer helt fint å tjene penger i dagens virkelighet og kulturen blomstrer som aldri før.

Hva så?

Er det virkelig så vanskelig å fatte at det tar tid og koster penger å skape kultur.TRor du det lager seg selv. Et sted må pengene komme fra og da er det vel ikke noe som er mer naturlig enn at det kommer fra de som forbruker det.

Dette har ikke noe med at de har "rett" til å tjene penger å gjøre. De tjener penger fordi de klarer å tilpasse seg, ikke fordi bransjen skremmer folk fra å laste ned materialet. De som tjener mest er som regel de som det "stjeles" mest fra også.

Dette handler om retten til egen eiendom. Det handler om retten til å få betalt for den jobben man gjør. Akkurat på samme måte som du krever lønn.

Ingenting du argumenterer med tilsier at denne retten ikke skal gjelde.

Du mener altså å påstå at platebransjen tjener penger fordi de skremmer folk.

Til orientering finnes det faktisk enda et stooooort antal mennesker som villig betaler for den underholdningen de forbruker.

En ting er at man vil slippe å betale: det er forståelig nok en del av den menneskilige natur.

Men det krever en idiot for å forsøke å rettferdiggjøre det med tåpelig argumenter.

-"den griske bransjen"

-"rike artister."

-"fattige artister"

-"Ikke rett til lønn for arbeidet sitt"

-"Man kan spille inn hjemme"

-"Kjipe platekontrakter"

-"Vi har ny teknologi"

-"Det er ikke fysisk"

bla bla bla

Dusteargumentene vil jo ingen ende ta......

Retten til å beskytte varene sine er lovfestet.

Mye av det som skjer i mediabildet er med på å endre holdninger og få folk til å skjønne at det ikke er greit å naske på nettet.

Umm... grov eller spiss? Nå får du bestemme deg.

Begger deler faktisk

En grov forenkling uten tvil og også en spissformulering du bruker for å tilpasse argumentasjonen uavhengig om det blir like relevant.

Er det egentlig så absurd at vi skal ha en viss kontroll?

Ønsker du virkelig fri flyt av dritt på nettet eller synes du det er greit med filtre mot barnepornografisk innhold.

Jeg synes det er greit med en viss kontroll.

Du er vel kanskje av en annen oppfatning da?

Hvorfor er det absurd at vi skal ha en viss kontroll og hva er annerledes i dagens hverdag?

Ny teknologi?

Skal vi da legalisere alt som den nye teknologien muligjør eller skal vi ha en viss kontroll?

Hva du svarer angående filtre på nettet vil stort sett si det meste om hvor prinsippene

dine ligger

Beskyttelse av opphavsrettslig materiale innebærer ikke nødvendig vis kontroll av all datatrafikk på nettet. Derfor er hele formuleringen din både en grov forenkling og en tullete spissgormulering som ikke tjener noen hensikt.

Så kan du gjerne ta deg tid til å forklare hvorfor du mener dette er en forenkling av problemet. Jeg synes det beskriver ganske godt hva forbud mot privat kopiering innebærer.

Som du kanskje nå har forstått gir ikke din formulering noe korrekt bilde av hva et forbud mot privat kopiering innebærer. Du maler fanden på veggen.

Og da kommer neste spørsmål.

Når ble dette til "privat kopiering".

Vi snakker om tilgjengeligjøring for millioner av mennesker. Er det det du kaller "privat kopiering"?

Vel, hvis folk kommer og sover i mitt hus blir det jo dårlig plass til meg selv og min kone. Det kan også bli skittent hvis de er dårlige til å tørke av seg på beina. Videre kan jeg tape mye penger hvis de går i kjøleskapet og henter seg mat i tide og utide.

En elegant miss igjen.

Vi får ta det med teskje.

Du er ikke hjemme. Det kommer ikke til å være spor av dem når du kommer hjem.

Allikevel forbeholder du deg retten til å bestemme hvem som skal komme inn til deg.

SYnes du ikke andre skal nyte samme rettifgheter.

Og vær så snill å ikke kom drassende med den hauggamle "fysisk/ikkefysisk" argumnetasjonen.

Vi snakker om rettiggheter og de er like viktige enten de er materielle eller immaterielle

Helt feil. Hvis du hadde fulgt piratebay-rettssaken ville du forstått at dette i aller høyeste grad handler om penger. Men for oss forbrukere handler det om mer. Det handler om sensur og tap av rettssikkerhet og privatliv. Jeg vekter retten til å kunne kommunisere uten å bli overvåket mye tyngre enn retten til å kunne straffe folk som boltrer seg i og "konsumerer" min IP.

Hvis du hadde fjernet skylappene dine og hatt et litt større perspektiv hadde du sette at TPB saken bare er en ørliten del av dette.

Du trekker frem forbrukerne individuelle og da er fantastisk trangsynt at du ikke klarer å koble musikeres individuelle rettigheter oppi dette .,

Da hadde du skjønt at det handler om mer enn penger.

Det handler om retten til å bestemme over noe man eier.(husk: "gjester i huset o.l)

For alle de menneskene som faktisk skaper det materialet vi snakker om handler det i aller høyeste grad om rettsikkerhet.

For sammfunnet vil det også handle om både utvikling,rettslige prinsipper og penger.

og som du selv påpeker. forbrukeres rettigheter(som normalt ikke inkluderer at man forsyner seg uten å betale)

Det handler såvisst om mye mer enn penger.

]Hvis noen kunne lånt min leilighet uten å påvirke et eneste atom i leiligheten hadde det kanskje ikke vært noe problem? Et problem som melder seg er dog sensitiv informasjon hvilket kan sammenliknes med datainnbrudd, noe jeg IKKE vil legalisere.

Så du skal ha folk til å tro at du kunne låne ut leiligheten din til hvem som helst helt gratis. Bare det ikke påvirket noe.

Ja jøss.

Dette blir dog en en ugyldig sammenlikning da vi snakker om fysisk inngripen i objekter, ikke kopiering av mitt hus. Hvis noen hadde hatt en maskin som kunne duplisere mitt hus borti gata ved å trykke på en knapp, så gjerne for meg. Må gjerne ha samme malingen på veggene i stua også. Selvfølgelig med forbehold om sensitiv informasjon. Hvis jeg har offentliggjort kopier av huset mitt for salg, har jeg sørget for å ikke legge ved kode til nettbank, logg av surfehistorikk på voksensider osv.

Ah det måtte jo komme .Det gamle tullet om fysisk og ikke-fysisk.

Døra sto åpen det var ingen ingripen.

Og de rettighetene vi snakker om gjelder begge deler.

Mener du at immaterielle rettigheter er mindre verdt?

Mener du at så lenge det ikke er fysisk så trenger det ikke beskyttelse?

Fysisk eller ikke . det er individers rettigheter knyttet til begge deler.

Så du setter altså likhetstegn mellom "å ville kjøpe noe" og "å ha lyst på noe"?

Så absolutt ikke. Men det er vel heller usannsynlig at de stapper iPod'n med ting de "ikke har lyst på".

Det er derimot du som setter likhets tegn ved "ikke ha lyst på" "ikke betale".

Du sier klart at det de ikke betaler for det har de ikke lyst på

Der bommer du kraftig.

Jeg synes forøvrig det er uinteressant om bransjen taper 10% eller 20% salg. Det er ikke bransjen som er første prioritet i mitt syn på verden. Og når mange undersøkelser viser at tapet er lavt, samtidig som både film og musikkbransjen blomstrer (bortsett fra nedgang i salg av små plastskiver) ser jeg ikke helt det store problemet.

Greit nok men når det skjer som følge av kriminalitet er det verdt å gå viderer med.

Det som kanskje burde være en del abvitt syn på verden er de menneskene som skaper kulturen og underholdningen. Individers rettigheter som du er så opptatt av.

Hvis "tjene penger" betyr å ødelegge livet til tilfeldige tenåringer som skrekkeksempler, lobbye for strengere sensur på nett og innskrenking av din rettssikkerhet for å nevne noe. Ja, da synes jeg de fortjener å ugleses.

Sensur på nett? Morsomt med retorikk men lite relevant.

Ikke noe poeng i å male fanden på veggen, men det virker som om du tror underholdningsbransjen står bak det meste av regulerende lovgiving på nett.

Det vet de fleste oppegårnde mennesker at ikke er tilfelle.

De er som alle andre bransjer i sin fulle rett til i beskytte sine kommersielle interesser.

Butikker som overvåker lokalene sine for å forhindre tyverier er et eksempel.

1 tenårimgene er IKKE tilfeldige

2 De får IKKE ødelagt livet.

3 De har gjort noe ulovlig.

Slike ting som det får normalt konsekvenser i et samfunn. Dette er lovregulert og det er ikke underholdningsbransjen som er den dømmende part. Det er rettsvesenet.

Du synes ikke artister skal kunne bestemme over de t de lafger og tar til orde for at de skal fratas retten til å tjene penger på den jobben de gjør.

Ganske tåpelig og uten tvil drevet av egoistiske hensyn.

Selv om du er flink til å nevne alle de stakkerne som ikke får medisin fodi de er patentert og noien har investert i utviklingen av disse.

På hvilken måte mener du underholdningsbransjen har innskrenket din rettsikkerhet?

Og det er akkurat det som skjer. Holdningene hos folk endres. Det er bare å se på Sverige, samtlige ungdomspartier er for legalisering av fildeling.

Riktig det er ungdomspartier.

Det burde gi deg et lite hint om hvor gjennomtenkt det er.

Ut i fra sammfunnsøkonomi og andre menneskers rettigheter blir det jo mildt sagt tåpelig.

Vi har hatt tilsvarende forslag her i Norge også.

Stort sett blir det ikke tatt seriøst og det er det gode grunner til.

Ja holdningen hos folk endres og etterhvert får man opp øya og skjønner at underholdning ikke er gratis.

Man skjønner at det ikke fungerer å torpedere en hel bransje fordi det er teknologisk mulig.

Man skjønner at intellektuell eiuendom må beskyttes og man skjønner hvorfor.

...og til slutt slutter man og tenke bare på seg sjøl og sityt eget behov for gratis underholdning.

Jeg synes egentlig razziaen mot TPB minnet litt om voldtekt. Der beslagla politiet serverne til bl.a piratbyrån, en politisk organisasjon som er IFPI&Co sine direkte politiske motstandere. Dette er grovt i mine øyne.

Det synes du sikkert.

Kom det ikke også frem at det var en feil at Piratbyråns server ble konfiskert?

Det utstyret ble levert tilbake etter råd fra politiadvokaten.

Du synes kanskje ikke det var verdt å nevne?

Utover det var razzian fullt lovlig.

Det er ikke den fildelingen vi ser i dag.

Mao stoooor forskjell.

Det å ta til orde for alle verdens internettbrukeres rettigheter synes jeg er et verdig mål. Fri, usensurert og nøytral kommunikasjon på internett ser jeg på som demokratiske verdier.

Joda fint. MEn det er jo ikke bare det du tar til orde foir er det?

Du bør vel få med at du også tar til orde får å fjerne andre individers rettigheter.

Du mener vel kanskje også at fri nedlasting av andres materiale går under "kommunikasjon"

Fin avsporing.

Du kan jo si det til døende fattige i u-land som ikke får medisin.

Joda det har veldig mye med fildeling, nasking og snylting å gjøre.

TPB gir vel mye penger til disse da siden du tar til orde for å støtte de?

Mer avsporing.

Prøv i det minste å holde det relevant.

Evnt. de stakkarene som får livet sitt ødelagt av en pengegrisk og hevngjerrig bransje. Også kalt MAFIAA, et kallenavn som oppsto(?) da RIAA eller MPAA eller hva det var begynte å sende trusselbrev til privatpersoner med krav om løsepenger hvis de ikke ville få livet sitt ødelagt i en rettssak.

Stakkarer? haha

Det er helt normalt at det får konsekvenser når man bryter loven.

Det burde ikke overraske deg.

Nei, vær nå ærlig og innrøm at dette ikke dreier seg om rettighetene til enkeltindivider, snarere pengesterke kapitalisters rett til å forfølge folk som ikke "oppfører seg som de skal" og lage offentlig gapestokk som de kan forsøke å skremme resten av verden med.

Nei dette dreier seg i aller høyeste grad om enkeltindividers rettigheter.

At det finnes andre sider av saken påvirker ikke det faktum.

At den bransjen som andre bransjer forsøker å beskytte sine interresser er helt normalt.

Du snakker om "at folk ikke oppfører seg som de skal"

Slutt å rosemale dritten.

Dette er snakk om folk som bryter eksisterende lover,(som faktisk ivaretar andre enkelt individer rettigheter) og det er helt normalt at det får konsekvenser.

Vil gjerne se den offentlige gapestokken du snakker om.

Artikkel: Fildeling og det nye musikkmangfoldet

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer