Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store fysikkassistansetråden


Anbefalte innlegg

Sliter med en oppgave:

En skøyteløper med massen 55kg og farten 2,0m/s kolliderer med en annen skøyteløper som står i ro.

Denne andre løperen har massen 83kg. Etter sammenstøtet glir løperene som ett legeme bortover isen.


a) Finn fellesfarten til skøyteløperne rett etter

sammenstøtet (løst)

De to skøyteløperne ovenfor likte godt å kollidere med hverandre. En gang kjørte de inn i hverandre
mens den letteste løperen hadde farten 7,8km/t rett nordover, og den andre løperen kom rett østover med
farten 6,2km/t.


b) Finn fellesfarten til skøyteløperne - både verdi og
retning - rett etter sammenstøtet denne gangen.
(Tips: Bruk bevaringsloven som en vektorlov.)


c) Beregn det samlede tapet i kinetisk energi som de
to løperene fikk ved å knytte seg til hverandre.
Hvor ble energien av?

A er løst, men sliter med b. Noen som kan hjelpe meg?

Takk for svar på forhånd

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Sliter med en oppgave:

En skøyteløper med massen 55kg og farten 2,0m/s kolliderer med en annen skøyteløper som står i ro.

Denne andre løperen har massen 83kg. Etter sammenstøtet glir løperene som ett legeme bortover isen.

a) Finn fellesfarten til skøyteløperne rett etter

sammenstøtet (løst)

 

De to skøyteløperne ovenfor likte godt å kollidere med hverandre. En gang kjørte de inn i hverandre

mens den letteste løperen hadde farten 7,8km/t rett nordover, og den andre løperen kom rett østover med

farten 6,2km/t.

b) Finn fellesfarten til skøyteløperne - både verdi og

retning - rett etter sammenstøtet denne gangen.

(Tips: Bruk bevaringsloven som en vektorlov.)

c) Beregn det samlede tapet i kinetisk energi som de

to løperene fikk ved å knytte seg til hverandre.

Hvor ble energien av?

A er løst, men sliter med b. Noen som kan hjelpe meg?

Takk for svar på forhånd

 

Du skal vel kunne benytte bevaringsloven for bevegelsesmengde på oppgave b. Regn ut en komponent nordover og en østover (siden den du kolliderer med beveger seg med en fart lik 0 i den retningen du kommer mot så kan du tenke at du kolliderer med et stillestående objekt). De to fartskomponentene du ender opp med kan benyttes for å regne ut både resultantfarten og retningen, for eksempel relativt til nord. Det gjør du med trigonometri eller pytagoras.

Lenke til kommentar

Har ett spørsmål angående varmeoverføring fra gass til stein.

 

All teori jeg har funnet gjør at det er rimelig og anta at en turbulent strømning vil avgi mest varme til massen, da den kalde gassen som har avgitt varme til massen vil bli byttet ut med varm gass, altså man vil hele tiden se at partiklene bytter plass.

 

Mens i en laminær strømning vil jeg anta at når gassen har avgitt varme til overflaten vil den bli kaldere, men alikevel ikke bytte plass og dermed miste evnen til og overføre varme senere i anlegget.

 

Så det jeg er ute etter er teorier som kan bekrefte eller avkrefte at en rund geometri vil ha best flow mens en rektangulær geometri har dårligere flow enn både rund og kvadratisk geometri, men har den beste varmeoverførings evnen.

 

Det er snakk om utforming av røykkanal til en fyringsplass, det er ønsklig at gassen skal avgi mest mulig varme før den forsvinner opp pipen.

 

Teorien om at en rektangulær kanal avgir mest varme er hentet ut fra en bok og er dermed ikke dokumentert, har ikke lyktes i å finne teorier på nettet som støtter konklusjonen tatt i boken heller.

Lenke til kommentar

Hei, er det noen som kan hjelpe meg med denne?

Hvor mye energi må vi tilføre en satellitt på 478 kg for å flytte den fra en sirkelbane i høyden 1600km til en ny sirkelbane i høyden 3600km over jordoverflaten?

Jeg tenkte at jeg måtte regne ut hva den potensielle energien var 1600 km over bakken, men så stopper det opp.

Setter stor pris på hjelp :)

Lenke til kommentar

Har ett spørsmål angående varmeoverføring fra gass til stein.

 

All teori jeg har funnet gjør at det er rimelig og anta at en turbulent strømning vil avgi mest varme til massen, da den kalde gassen som har avgitt varme til massen vil bli byttet ut med varm gass, altså man vil hele tiden se at partiklene bytter plass.

 

Mens i en laminær strømning vil jeg anta at når gassen har avgitt varme til overflaten vil den bli kaldere, men alikevel ikke bytte plass og dermed miste evnen til og overføre varme senere i anlegget.

 

Så det jeg er ute etter er teorier som kan bekrefte eller avkrefte at en rund geometri vil ha best flow mens en rektangulær geometri har dårligere flow enn både rund og kvadratisk geometri, men har den beste varmeoverførings evnen.

 

Det er snakk om utforming av røykkanal til en fyringsplass, det er ønsklig at gassen skal avgi mest mulig varme før den forsvinner opp pipen.

 

Teorien om at en rektangulær kanal avgir mest varme er hentet ut fra en bok og er dermed ikke dokumentert, har ikke lyktes i å finne teorier på nettet som støtter konklusjonen tatt i boken heller.

Skulle jo tro at mest mulig overflateareal i forhold til en optimal strømning vil ha det beste utfallet. Kan anta at det er derfor et rektangulært tverrsnitt er det beste. Men ettersom flow er direkte relatert til blant annet strømningens fart og trykk, så er det som nevnt også om å finne det optimale tverrsnittsarealet i forhold til optimal flow. Da er jeg på dypt vann innen termodynamikk, så tør ikke spekulere videre i det. Du kan jo søke litt på varmevekslere og slikt og se om du finner noe interessant.

Lenke til kommentar

Hei, er det noen som kan hjelpe meg med denne?

 

Hvor mye energi må vi tilføre en satellitt på 478 kg for å flytte den fra en sirkelbane i høyden 1600km til en ny sirkelbane i høyden 3600km over jordoverflaten?

 

Jeg tenkte at jeg måtte regne ut hva den potensielle energien var 1600 km over bakken, men så stopper det opp.

 

Setter stor pris på hjelp :)

Hvis satelitten er i bane rundt jorden, så er den i likevekt i forhold til kreftene som virker på den - det vil si at tyngdekraften er opphevet av sentripetalkraften. Det er altså heller endringen i kinetisk energi du må finne, i tillegg til endringen i potensiell energi som følge av endringen i høyde. Kan godt hende du må ta hensyn til endringen i tyngdekraft også med en differensiallikning, med mindre dette skal neglisjeres iht oppgaveteksten.

Lenke til kommentar

Prins Olm den grusomme ønsket å bli den første til å skyte opp en satellitt. Til dette formålet plasserte han et lodd på 2.0 kg på toppen av ei 2.0 m høy og veldig stiv elastisk fjær med fjærkonstanten 50 kN/m. Prinsens sterkeste mann brukte en vinsj til å presse den sammen slik at fjærhøyden var 80 cm før den ble utløst. Vi ser bort fra massen til fjæra.

 

Hvor høyt opp kom loddet?

 

Har løst oppgaven.

Endret av MT-Sci
Lenke til kommentar

Hey! :) Noen som kan gi meg en kort forklaring og kanskje noen få eksempler på når mekanisk energi er bevart og ikke bevart og forskjellen? :)

 

 

Når ingen ytre krefter gjør noen arbeid.på et legeme, så er den bevart.

 

F.eks: Hvis du kaster en tennisball oppover og det bløser så fælt. Da gjør luftmotstanden et arbeid på ballen. Da er ikke mekanisk energien bevart.

 

Et annet eksempel kan være når du kaster en ball og en annen skyter ballen med et balltre. Da er ikke mekanisk energien bevart.

 

Når du mister en blomstepot fra balkongen og den faller fritt (uten noen luftmotstand og andre ytre krefter). Da er den mekaniske energien bevart.

 

Mekanisk energi er bevart, så lenge friksjon, luftmotstand eller ytre krefter enn tyngdekraften gjør arbeid på legemet.

Endret av MT-Sci
Lenke til kommentar

Noen som kan hjelpe meg med beregning med friksjon?

 

Oppgaven er som følge:
En jente sklir ned en sklie som er 2,0 høy og 3,5 m lang. når hun slipper seg fra toppen kommer hun ned men en fart på 4,5 m/s, hun har massen på 20 kg.

 

Spørsmål. Hvor mye mekanisk energi mister hun på turen, hvor stort er friksjonsarbeidet og hva er friksjonskraften?

 

Jeg har regnet at den mekaniske energien hun mister blir 0,19 kJ, og at friksjonsarbeidet da er -0,19kJ.

Men hva blir så friksjonskraften?

Lenke til kommentar
Størrelsen av luftmotstanden på en skumgummiball er

F = kv2


der k = 8,7 · 10–4 Ns2/m2 og v er farten til lufta som strømmer forbi ballen. Ballen har massen 8,0 g.


a) Finn den største farten skumgummiballen kan få hvis den faller loddrett gjennom lufta.



Skumgummiballen blir hengt opp i en snor foran en luftblåser. Luftstrømmen får ballen til å svinge ut slik

at snora danner vinkelen 34° med loddlinja.


b) Tegn en figur som viser størrelsen og retningen på

de kreftene som virker på skumgummiballen. Finn farten til lufta som passerer ballen.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

W er jo arbeid, jeg skal jo finne kraften

Det er korrekt. Men kan du ikke snu likningen for å finne F?

Jo, men jeg får ikke riktig svar med den formelen. Det skal bli 54N

Da gjør du noe feil. Enten så glemmer du å ta hensyn til at du har kilojoule og ikke joule, eller så velger du feil strekning. Strekningen er 3.5 meter. Hvis w = fs, så blir f = w/s = 190j/3.5m = 54N.

Lenke til kommentar
Ei lita jente aker på en kjelke nedover en isete bakke og utover på en horisontal, snødekt slette. Bakken er 3,0 m høy og 6,0 m lang.

post-359722-0-15765100-1415665357.png

Anta at friksjonstallet er 0,15 i bakken.


a) Finn farten til kjelken nederst i bakken.


Den strekningen som kjelken glir på sletta før den

stanser, blir målt til 12,5 m.


b) Er friksjonstallet på sletta større enn, mindre enn

eller like stort som i bakken?
Endret av MT-Sci
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...