Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

folk slutter å henge med meg


Gjest guest

Anbefalte innlegg

I det siste har vennene jeg har på skolen plutselig begynt å la vær å henge med meg. jeg blir ikke invitert på fester, bilturer eller hjem til noen.

Jeg begynner plutselig å bli utstøtt fra ting som skoleprosjekter og gymgrupper. Det jeg merker er at når jeg spør "skal vi være på gruppe med dere?" eller "trenger dere en person til?" så svarer de bare "vet ikke..." for å unngå å måtte invitere meg med.

 

jeg har ikke endret personlighet eller holdning ovenfor dem, det virker bare som om alle har fått et vennskap der jeg ikke er med i gjengen. jeg skjønner ikke hva jeg har gjort for at de utstøtter meg på denne måten :no:

 

jeg er en person av få venner, og med unntak av de som jeg akkurat har hintet til så er de andre vennene mine bare en gjeng på 5 stk gutter som ikke gjør annet enn å game sammen, noe jeg er søkklei av. Ingen av disse går på skolen min nå.

 

jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å finne ut hva det er skolevennene har fått sånn imot meg. hvorfor de danner en vennesirkel uten meg. hva får folk til å oppføre seg slik? hva skulle en person gjort mot dere for at dere skulle slutte å henge med dem? spesielt etter at dere har hengt med dem i over 2 år?

 

er skikkelig frustrert over livssituasjonen min, og er missunnelig på alle rundt meg. hva skal jeg finne på med livet mitt? hvordan skal jeg skaffe meg lojale venner som ikke ditcher meg? jeg går nå 3. året på vgs og det blir for dumt å prøve å brøyte seg inn i en ny vennegjeng nå.

 

håper på hjelp :no:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hva du har gjort for at de skal begynne å oppføre seg sånn, det vet jeg ikke. Og det ser ut som du ikke vet det selv, så akkurat det punktet der må du selv finne ut av. Sett deg ned og tenk nøye på hvordan du har vært de 2 siste årene. Har du vært passiv? Har du vært personen som har sitti i bakkant og ikke gjort så mye ut av deg? Har du vært for aggresiv?

 

Akkurat i den delen av livet du er i nå (og som alle andre rundt deg er i) så er man veldig lett påvirkelig, og ikke veldig mange tør å stå i mot gruppepress, og gå litt i mot strømmen. Det er akkurat derfor de som ikke er på godfot med Alfa-hannen i gruppen som regel blir utstøtt. Folk lever for å bli akseptert, og da tar de ofte letteste vei. Og det er bare å jatte med, og gjøre som alle andre gjør. Så kommer man på feil side, begynner som regel snøballen å rulle, og alle andre kommer på feil side av deg også.

Eneste du kan gjøre nå for å forhindre dette, er å vise at du er en selvsikker kar, som ikke bryr deg om hva alle andre syns. Vis at du har det like bra med deg selv, som du har med alle andre.

Og alt dette bunner ned til selvtillit. Du må bygge en selvtillitt som mennesker kan beundre. En selvsikkerhet som får hoder til å snu seg når man entrer rommet. (tro meg.. en av de beste følelsene i verden ;) )

Du må ha en utstråling som får mennesker til å ville bli bedre kjent med deg. Og det bunner ned i noen enkle steg som jeg har postet en del i andre tråder her.

For at det ikke skal bli et alt for langt innlegg, så tar jeg bare hva disse stegene er, så får du bare sende meg en PM hvis du trenger detaljene. :)

 

Steg 1:

Indre dialog.

ALDRI snakk negativt til deg selv. DU er kongen, og du skal si det til deg selv hver dag!

 

Steg 2:

Utseende.

Se bra ut, men kun se bra ut for deg selv. Det er DU som skal se deg selv i speilet om morgenen og tenke: Herrgud så bra jeg ser ut!

 

Steg 3:

Holdning.

Rett deg opp i ryggen, opp med hodet, skuldrene bakover så brystkassa kommer frem. En god holdning vil få deg til å føle deg høyere, kraftigere og mer balansert. Det går rett inn på psyken din og skaper selvfølelse.

 

Uansett hva som skjer, så er du nå på 3.året VGS, og det er ikke mer enn 5mnd til skolen er slutt. Folk går hver sin vei, og de "klikkene" på skolen går som regel i oppløsning. Du skal vel enten i militæret, eller ut i studielivet, og jeg kan LOVE deg at ditt sosiale liv kommer til å forandres. Du kommer til å møte massevis av nye folk. (så lenge du er selvsikker og har lyst til å møte mennesker)

Det viktigste er at du ikke lar det som skjer nå, komme for langt innpå deg. Det som skjer nå er absolutt ikke en fasit på hvordan resten av livet kommer til å være. LANGT i fra.

 

Lykke til! Du har en veldig bra fremtid i møte! :)

Lenke til kommentar

Jeg må si at jeg kjenner meg litt igjen med trådstarteren.

Det var spessielt på Videregående Skole at endringene skjedde.

Plutselig en dag, så stakk vennegjengen min til et annen gruppe rom enn vi pleide å møtes. Jeg gikk rundt og så etter dem, da jeg så dem i et annet grupperom. Jeg vinket til dem igjennom vinduet og skulle til å gå inn. Men døren var låst. Jeg så noen av dem le fra innsiden, mens jeg hintet dem om å låse opp døren. Men de bare gadd ikke, en av de holdt oppe en bok og påsto at dem studerte. Noe som ikke var sant et sekund. På bussen hjem satte jeg meg fremst i bussen hvor vi pleier å sitte, men de alle gikk forbi og satte seg bakerst. De få gangene jeg sto med dem i gangene for å snakke, startet de bare å snakke om hvordan klassetimen var og hvem som kommenterte hva på det og det... Rett og slett temaer jeg ikke kunne bli med på. Vi gikk i forskjellige klasser, selv om vi gikk i samme på ungdomskolen og barneskolen. Etter 12 år med dem var jeg bare usynelig støv. Ingen som la noe merke til meg, noen som spurte om jeg ville komme til fester, bursdager, gruppe arbeid og så videre. Og jeg hadde selv den samme stilen som jeg alltid hadde hatt. Hadde vel ingen på besøk på et år eller 2. Heller feiret ikke bursdag. Siden jeg ikke hadde noen å be.

 

Noen år senere, begynte de å ta kontakt igjen. Selv om jeg tror det har noe med min leilighet å gjøre. Godt med plass, har god nett linje og prosjetor til å se på tv og film.

 

 

 

Kan vel kanskje bare være en fase av livet og.

Tenk igjennom om du har sagt noe dumt eller vært passive/Agressiv, om det er ingenting. Så er det sikkert bare noe som er i en periode.

Lenke til kommentar

Den holdningen slike venner viser, tyder på at de gjerne sviker deg og backstabber deg for å være populære. Og hvis de kommer tilbake plutselig etter at du har en eller annen overfladisk fortrinn som feks penger, leilighet osv, er det enda tydeligere tegn på at de er falske tvers gjennom. Det kommer ingenting positivt ut av å henge med slike folk. Noen vil bare ha "venner" som de kan gå til når de trenger noe. Har en kompis som en dag bestemte seg for å ditche alle som bare er "venner"; folk som aldri kontakter ham ellers med mindre de trenger noe hjelp. Han satt igjen med 3-4 venner.

 

Jeg har noenlunde like mange venner. Jeg innså at å prøve å dilte etter sånne "venner" bare trakk ned selvtilliten min, fordi de alltid behandla en som dritt uansett. Kuttet dem ut og brukte mer tid på å pleie vennskapet til de som virkelig er venner, og godtok den ensomme følelsen jeg noen ganger får (har jo ditchet mange falske folk så omgangskretsen er ikke særlig stor lenger) men uansett har jeg fått bedre selvtillit. Er hyggelig mot nye mennesker, er åpen for nye _ekte_ venner også, men ser jeg noen som tyder på falsk venn så driter jeg i dem med en gang.

 

Ved å vise at jeg er besluttsom i slike situasjoner og at jeg ikke er redd for å være ensom når det kommer, er jeg dermed ikke "truet" av sånne folks behandlinger og jeg håper de ser det.

 

Ekte venner er mye sjeldnere enn falske idioter - så man må være tålmodig. Bare ikke vær redd for å føle seg ensom til tider - husk å holde fokus.

Lenke til kommentar

Ved å vise at jeg er besluttsom i slike situasjoner og at jeg ikke er redd for å være ensom når det kommer, er jeg dermed ikke "truet" av sånne folks behandlinger og jeg håper de ser det.

 

Ekte venner er mye sjeldnere enn falske idioter - så man må være tålmodig. Bare ikke vær redd for å føle seg ensom til tider - husk å holde fokus.

 

 

Jeg er veldig enig. De så kalte "vennene" hadde jeg ikke orket å forholde meg til. .

Du skal ikke forandre deg selv for andres skyld, hvis du skal forandre deg må det være for deg selv.

Lenke til kommentar

Har også opplevd noe litt av det samme, men har aldri latt noen føle meg dårlig uansett, ignorer de, se stygt/rart på de om de prater til deg, svar kort osv.. så skal du se de kommer tilbake.. folk som holder deg utafor eller ignorerer deg er dårlige venner som du ikke skal sløse noe tid på

Endret av Overdox
Lenke til kommentar

Vet du! Dette er den EKSAKTE tingen som har skjedd med meg ph34r.gif (skummelt)

 

I allefall, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Men heldigvis er det et par godvillige karar i klassen som er stødige som fjell. De er virkelige personer som ikke bryr seg for mye om du er "populær" eller ikke.. Mitt forslag er vel rett og slett bare å henge med dem som er grei mot deg.. Ikke la deg hæsjes med, det ender bare med at du føler deg dårlig. Jeg velger å henge med de som er grei og aksepterer meg.. Dette føles mye mer korrekt enn å henge med de "populære" bare fordi de er "populær"! Gode venner varer evig, falske venner varer bare en stund!

 

TJAA!

Lenke til kommentar

Først må du se på hva problemet kommer av ... Jeg tror årsaken til problemet er at de i klassen din følger instinktene sine og alierer seg kun me de som gir dem større sjanse for å overleve og formere seg. De ser dermed på deg som en persion som har lavere "R&S Value" (overlevelse og formerings verdi) og derfor vil de ikke ønske å aliere seg med deg.

 

Dette er selsagt ikke noe de gjør for å såre deg, men noe de gjør fordi de begynner å bli moden og starter og følge de nye instinktene blint. Du blir myndig når du er 18, men noen blir kun stor ... og utvikle seg som persion er noe du må velge og gjøre.

 

Venner kommer og går. Ikke vær missunnelig på alle rundt deg. Dette er bare negativt, noen ganger er du etter noen ganger er du forran, løpet er langt og når alt kommer til alt konkurerer du kun med deg selv.

 

Som jeg ser det er det 2 måter å løse problemet på:

 

1. Den kjappe og overfladiske måten. du skifte persjonlighet og er jevli mot dem. Lærer deg hvordan de tenker og utnytter deres instinkter fordi du føler det er rettferdig.

 

2. Utvikl deg som persion. Ikke gå rundt og vær sint på dem, men si ifra at dette er upassende det de gjør når det blir gjort. Uansett er det kun du som kan utvikle deg fra å være et simpelt dyr for det er ingen andre som vet hva dine intensjoner (hensikter) er i livet. Men noen simple regler kan jeg hjelpe deg med

 

A. Den måten du vil bli behandlet på kan du behandle andre på.

 

B. Den som kjenne seg selv har funne lykken i livet. det betyr at alle er født med en unik egenskap som kan beskrives me 4 stikk ord:

 

B1. Det er en overlegen egenskap som andre oppfatter og setter pris på.

B2. Du elsker og gjøre det så mye som mulig.

B3. Det er styrkende for deg og de rundt deg.

B4. Den blir alti bedre å stopper aldri opp for stadig forbedring.

 

 

Beklage om der er skrive feil ... har Dysleksi

Endret av snurre86
Lenke til kommentar

Kjenner meg igjen i det TS skriver. Hadde det på akkurat samme måten da jeg kom i ungdomsårene.

Ble kraftig mobbet og trakasert ute og med mye krangling hjemme så ble alt av selvverdi og selvtillit blåst bort.

De barndomsvennene jeg hadde sluttet plutselig å be meg med ut og jeg ble stort sett gående alene. Skjedde på videregående og oppover, har enda ikke hatt noe kontakt med de.

 

Det beste er sett i ettertid å ignorere sånne og bli med på aktiviteter eller noe for å finne nye venner som er noe verdt å samle på. Eller gjøre som meg å flytte derifra for å komme til et helt nytt miljø der ingen kjenner deg. Leve i nuet og se fremover er noe jeg lærte en eller annen plass.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...