Skjule kutt fra selvskading med sminke?

[TheBoyGirl]

Kunne du ikke fått et eget opplegg?

 

Kunne helt sikkert fått det, men vil ikke det. Folk begynner å snakke om det, spre rykter. Uans vil jeg ikke bli en sånn "spesialbehandlings-unge"..

[Catkin]

Nei, skjønner det. Men da mitt råd å ikke bry deg så mye om hva andre sier. Folk sprer alltid rykter.

[Turtlis]

Når du kutter deg må du faktisk bare regne med at folk vil snakke om det

Er du "suicidal" bør du kanskje søke annen hjelp? Til en psykolog som tar deg på alvor og kan hjelpe.

 

Store og mange arr er et umulig å dekke til, særlig de ferske. Ha på plaster/bandasje og langarmgenser.

[Nidaroo]

Jeg bodde selv med ei en periode som tok til kniven i vanskelige situasjoner. Dette gjorde hun regelsett i flere år, men den dagen hun var ekstremt langt nede pga. dødsfall i slekta, tok det ikke lang tid før hun kuttet seg for siste gang.

 

Hun kom aldri så langt at hun fikk oppsøkt profesjonell hjelp, ber på alle måter at du gjør det, før det skjer noe.

[Mynotir]

Dekk det til med bandasjer og si du var i en stygg ulykke når du var mindre.

[Gjest burgrqueen]

Åja, sånn det var. 'Tenk positivt', 'ta deg sammen'. Ånei! At jeg ikke tenkte på det før!

 

Det er ikke så enkelt, sorry folkens. Blir provosert av sånn. Hvis det er sånn for deg, så er det fint, men det er virkelig ikke bare å ta seg i nakken. Når folk sier sånn til meg, detter jeg bare enda lengre ned.

 

Jeg søkte på; kuttet meg selv, hvordan skjule, og dette kom opp, så logisk nok lurer jeg på det samme som 'hovedpersonen' her.

Jeg håper du får det bra til slutt, at du finner noen som forstår deg og kommer inn under huden på deg.

[Gjest Idag er jeg gjest]

Så du kutter deg ja. Leit at noen gjør sånt, men jeg forstår godt at det ikke går an å stoppe meddet første. For all del. Ikke bruk sminke i sårene. Du vil bare ende opp med enda værre arr enn du hadde fått hvis ikke. Omdu bruker en sort langarmet genser, eller topp, vil jo ikke eventuelle blodflekker synes i det sorte stoffet.

 

Når det kommer til psykologer, så er det ekstremt viktig at dere passer sammen. Ingen sa det til meg før jeg hadde funnet det ut selv, på den harde måten. Det har ikke noe med at psykologen, eller du for den saks skyld er uvitne, dumme eller ikke flinke nok. Det har bare med kjemien som liksom må passe for at terapien skal få noe virkning. PRøv å skaff deg en ny en..

 

Den kuttingen.. Er det sånn at du må se blod før du blir fornøyd, eller er det smerten som er så tiltrekkende når tankene kverner? Har forstått det sånn at kuttingen letter på problemene, at du liksom overdøyver dem. Kan du ikke bruke kuttingen som en slags belønning da? Høres rart ut kanskje, men om du virkelig graver deg ned i det som plager deg. Graver så dypt du kan for å finne frem alle detaljer og alt det vonde du tenker, ogholder på så lenge du orker, og deretter kutter for å lette på trykket. Hvordan vil det være? Etterpå, når hodet har klarnet litt, kan dukanskje se tilbake på hendelsen uten at det blir så vondt, og derfra jobbe litt med det du plages med. Er det en hendelse du gjenopplever, er det noe en terapaut kan hjelpe deg videre med.Er det dårlig selvbilde eller selvtillitt, er det som regel bare du selv som spinner falske ideer og tanker om deg selv og du må finne ut om det faktisk er noe sannhet i dem, gjennom andres øyne. Hvordan ser andre på deg liksom. Ikke sånn du tror de ser på deg, men hvordan de selv opplever deg... Om det gav noe mening..

 

Alt jeg vet, er at slik tankevirksomhet er skikkelige vonde, og det gjør enda vondere å ordne opp i dem, i en kort periode. Men det er verdt det. Det å grave, rote og hoppe i ptoblemene for å finne enden på tråden så du kan knyte opp knuten oppi der, er etter min erfaring, eneste måten å komme seg ut av det på.

 

Siden din måte å takle smerten på er å kutte deg. Kan du ikke gjøre det på en litt minde synlig plass? Har lest at noen kutter seg på armene for nettopp at folk skal se at de gjør det. Et lite ubevisst rop om hjelp liksom. Innsiden av tærne for eksempel. Så enkelt å plastre sammen ei lita tå. De er følsomme og de tærne våre... Hva skjer om du ikke kutter deg? Om du bare venter ut de vonde følelsene? De går jo over etterhvert, selv om det ikke virker sånn mens de holder på...

 

Prøv å finne en ny psykolog eller lege du stoler på som du kan prate med. Og vær helt ærlig når du prater med dem. Prat om alt som plager deg.. Behagelig er det ikke, men det har en effekt,over litt tid, å prate om ting

 

Lykke til med gymmen og det du strever med. Håper du finner ut av det etterhvert, og du slipper trangen til å kutte deg.

[Gjest Gjest]

Hei

 

det er vel ikke annet å skjule det med bortsett fra tøy og sminke og det vet du jo siden du har prøvd..så kan du ta laser men hva er vitsen når du fortsatt fortsetter med å kutte deg .det funker ikke helt sammen..og uansett vil det ikke bli helt usynlig om du tar laser heller..når et glass knuses så blir det aldrig det samme igjenn uansett hvordan du limer det på igjenn...,uansett hva slags problemer du har løses ikke det ved at du kutter deg,jo mer du prøver å skjule deg jo mer kommer du til å føle deg ille når du dekker noe du har vondt av istedet for å løse det ,

og uansett om du får et nytt råd for å dekke hvor lang tid skal du gjøre det før du blir dritt lei av det også?...og jeg forstår at skolemiljøet kan være noe dritt men du blir jo ferdig med skolen og livet fortsetter, du har en framtid.

om du har veldig tvang for å kutte deg så prøv å øv litt og litt på å holde deg / kutt noe annet enn deg selv (frukt , osv) eller ikke kutt noe som helst men prøvå finne noe som kan erstatte det få en ny vane gå tur,dans eller tren te du er sliten,boks en pute,snakk om det...fins det en grunn til å kutte seg så fins det en grunn te å slutte også..

du kan gå til psykolog men det er bare du som kan hjelpe deg selv til slutt.

det er ingen som kan sier at det er lett,men prøv til du lykkes.

ingen kan si at det du føler er er tull fordi det er sant for deg, håper du kan bare se på arrene en dag og tenke at dem minner deg om noe som du har opplevd som var sant men som gjør deg sterk og viser deg selv hva du har levd.

og først når du har kommet så langt at du klarer å slutte ..og om arrene plager deg fortsatt så snakk med legen din evt laser deretter kan du dekke med litt sminke om nødvendig.

 

folk vil snakke uansett hvem du hadde vært...det viktigste er hva du føler for deg selv..

det viktigste forholdet er den du har med deg selv.

du er vakker

[mushi]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men egen erfaring er at det beste er å skjule det på best mulig måte frem til du har slutta å skade deg og sår har grodd. Er ikke helt heldig å gå rundt med åpne sår etc. Nå tenker jeg ikke over at de er der, men dekker det til når jeg er på jobb (i matbutikk). Er faktisk ikke alle som legger merke til det heller, er selvfølgelig noe annet når de er røde, de blekner fortere enn du aner. Det er rimelig synlig på meg, mye på oversiden av armene etc. men en jeg har kjent i to år, så det først her om dagen Det er en del av deg nå, de går ikke vekk. Prøv heller å finne andre måter å takle ting på, depresjon og skading er veldig selvforsterkende, noe som ofte gjør det håpløst å komme ut av det hvis man ikke "tar seg selv i nakken" og virkelig går inn for det.

Endret 10. november 2010 av mushi

[-Léon-]

Har vel ikke så mange "nye" forslag å komme med, men du kan prøve å bytte ut kniven med et strikk rundt armen, og bare dra i den noen par ganger når du kjenner "suget" er på det verste.

[Gjest babyf]

Jeg skjønner deg veldig godt. Det er faen ikke enkelt når man ikke vet hva man skal overdøve den psykiske smerten med! Men de blir bare til arr tilslutt, du kan jo bare si til alle som spør at under hvert arr er det en kamp du tapte.. Enkelt og greit. Ingen trenger mer å spørre, og hvis noen narrer deg for det så drit i det. Prøv å gå med hevet hodet og se lyst på arrene, det er minner som setter seg igjen, kanskje ikke gode, men du tapte en kamp, men du vant mange flere etter det..

 

Håper du får det bedre med selvskadingen, det er ikke enkelt. Jeg gjør det selv, men stå med hevet hodet uansett om det gjør vondt og si at ingen har noe med hvor de kom fra.

 

Fortsett med gym, prøv å ikke kutt deg, og hvis du gjør det, gjør det hjemme. Det du også kan gjøre er å bruke støttebandasje og si du har forstuet armene dine ved at du falt.

 

Lykke til, sender deg en klem!!!

[*F*]

Hvordan dekke seg til:

- Klær

- Si "Nei, datt på asfalten i går, bare noen skraper derfra", (kommer selvsagt an på hvordan sårene dine er, du kan jo kutte opp områdene der du allerede har kuttet slik at det ser ut som et groft skrubbsår)

- Vift konstant med hendene slik at folk ikke greier å fokusere øynene på armene.

Hvordan slutte med det:

- Ikke gå med kutte-redskaper på deg (noe du må ha gjort siden du kuttet deg i garderoben)

- Om du har kniver og slikt hjemme bare fjern dem fra rommet

- Skaff deg litt selvkontroll.

- Er det smerte du er ute etter? Det er mange måter å skaffe smerte på som ikke etterlater merker.