Hvilken film har rørt deg mest følelsesmessig?

[Halvt horn ost skinka piffi varmt]

Schindler's Liste, den siste delen av filmen og da spesielt minnestunden helt på slutten.

Forrest Gump; hele filmen.

The Pianist, den siste scenen med den tyske soldaten.

[Skumtroll]

Den siste scenen i "The Pianist" er utrolig fin (på sin måte)

Synes også "The Butterfly Effect" var ganske trist.

[Lange]

Crash var veldig sterk film.

The Butterfly Effect hadde drit trist slutt.

Donnie Darko. Igjen, veldig trist slutt.

[Skumtroll]

Og No country for old men, som jeg glemte å nevne.

[Blue Scholar]

Schindler's List, Pianisten, The Green Mile, Boyz N The Hood..

[athorb]

Boyz N The Hood..

 

Herregud, den scenen (alle som har sett filmen vet hvilken jeg snakker om) er helt ulidelig trist.

[Bob_3 The Builder]

Ulidelig trist er kanskje å trekke det litt langt? Men ja, den er absolutt trist.

[athorb]

Kanskje ikke ulidelig. Men nesten overraskende trist, syntes jeg.

[Bob_3 The Builder]

Kanskje jeg bare er litt kald og kynisk av meg. Holder fortsatt Philadelphia som den filmen som har rørt meg mest. Sammen med Dykkerklokken & Sommerfuglen.

[Fredrik-]

De filmene som har rørt meg mest, kanskje ikke følelsesmessig sett, men som har kanskje bekreftet litt av hvordan jeg ser ting er American Beauty og det nihilistiske aspektet i Fight Club.

[PaulKemp]

Må si The Ring, amerikansk remake, jeg altså. Der følelsen er frykt og angst. Sikkert mange som ikke blir redde, men ser man denne alene i et mørkt rom er det særdeles vanskelig å ikke være redd tven etterpå. Sleit med å sove den uka der...

[Jan]

Children of Men, faktisk.

[arildoaim]

The good bad and the ugly!

 

Kan jeg spørre hvordan har denne filmen rørt deg følelsesmessig? Hvis jeg må velge ut en grunn er det soundtracket. Men ikke noe annet enn det..

 

Ja stemmer nok det. Ennio Morricone lager kanskje den beste filmmusikken jeg vet om, og det er få som klarer å rokke ved følelsene mine som han. Men helheten i filmen er ganske bra, og par av scenene er så stylish at det er nok til å få tårer i øyekroken bare av det.

[Onyx]

Lost in Translation. Tenkte på filmen flere dager senere. Følelsen filmen etterlot seg var av den positive sorten. Takk til Murray, Scarlett og Coppola.

[Hrundi V. Bakshi]

Jeg husker en av de første filmene som traff meg følelsesmessig... og det var faktisk The Abyss! Så den på kino høsten 1989 (så jeg var 16 år), og det var scenen

hvor romvesenet tar med seg Ed Harris ned til byen/romskipet/whatever som gjorde det. Tror muligens den scenen gjør seg best på kino, for den har ikke samme effekten når jeg ser den hjemme.

 

 

Av filmer jeg har sett i det siste, så må jeg nevne Into the Wild og The Straight Story.

[Gjest Slettet-XHLacM]

"Saving private ryan" gjorde det for meg.

[Hrundi V. Bakshi]

Mhm, den er også en av de som gjør jobben - etter at jeg var i Normandie under D-dagsmarkeringen i år ble åpnings og sluttscenene enda sterkere også! Det var en ganske spesiell følelse og være i Colleville-sur-Mer den 6. juni...

 

Band of Brothers har en god del følelsesmessige øyeblikker også. For min del, spesielt "Why We Fight"!

[Xtra]

-Le Scaphandre et le papillon

-American Beauty

Cidade de Deus (City of God)

Shawshank Redemption

Into The Wild

(gadd ikke å linke de siste)

[Beges]

Den grønne mil og Forrest Gump, tror jeg. Begge fikk meg til å gråte

[MadsFN]

Green Street Hooligans