jascko

EØS er ikke annet enn en snikinnføring av EU i Norge. Vi har alle pliktene, men bare halvparten av rettighetene. Jeg mener at det er rimelig poengløst å være med der, man må enten melde seg inn i EU eller melde seg ut av EØS.

...

 

Tja. Det er sant at vi pga. EØS-avtalen får en god del direktiver og forordninger fra EU. Og det er sant at vi ikke har tatt del i utformingen av dem. Men det blir likevel litt for enkelt å si at vi da like godt kan gå inn i EU først som sist. Forskjellen er nemlig for det første at Norges rolle i EU uansett ville være ubetydelig. Norge er et bitte lite land. En annen forskjell er at våre forpliktelser per i dag følger av en traktat, som har mer eller mindre fastsatte grenser. EU er en union, og er mye mer dynamisk og vidtrekkende enn EØS-avtalen noensinne vil kunne bli. Melder vi oss inn i EU, aner vi egentlig ikke så mye om hva vi forplikter oss til. Og med det er det også en annen ulempe: Det er politisk sett langt verre å melde seg ut av en union enn å anse en traktat som uforbindende.

 

Dessuten er det visstnok et ganske alminnelig syn at vi har vært veldig heldige med EØS-avtalen. Vi har fått mange av godene som følger med EU, men ikke så mange av ulempene.

Tull. Folk har av en aller annet grunn fått for seg at siden vi er et lite land bli vi å ha veldig lite å si i forhold til EUs politikk. Dette stemmer kun hvis vi ser det i forhold til EU-parlamentet men ikke i forhold til de to andre EU institusjoner. I Kommisjonen hadde vi fått like mange representanter som alle andre medlemsland, nemlig en representant. Ulempen er at representanter fra de største landene har flere stemmer når en avgjørelse må fattes gjennom avstemning. Derimot har de fleste avgjørelser i Kommisjonen blitt tatt på bakgrunn av konsensus og ikke gjennom avstemningsprosedyrer. I tillegg, som nevnt i mine tidligere innlegg, tas alle viktigere avgjørelser i Europa Rådet (Toppmøte) eller i EU Rådet (Ministerrådet). Der favoriseres ikke storlandene i det hele tatt. Til tross for innføringen av kvalifisert flertall avstemningsprosedyre i de senere årene, er de fleste beslutninger tatt på bakgrunn av enstemmighet eller konsensus, som betyr i praksis at alle land har vetorett uansett størrelse. Et medlemskap hadde gitt Norge i stor grad en mulighet til å påvirke både direktiver og videre utvikling i EU. Kravet om kvalifisert flertall betyr i praksis at store land må alliere seg med de mindre når beslutningene skal tas siden ingen av de største landene kan alene ha kvalifisert flertall. Dette betyr at Norge kan komme på vippen i mange saker som avgjøres på Rådets nivå. Nesten det samme situasjon som vi finner under regjeringsdannelse her i Norge der mindre partier kan spille mye større rollen enn først antatt.

Samtidig er det feil når du gjør forskjeller mellom Union og Traktat. Hele Union er bygd på Traktater og alle land må forholde seg til den siste Traktaten. I tillegg er medlemskapet i EU frivillig og hvis du leser den siste Lisboatraktaten eller den uratifiserte Konstitusjonstraktaten så står det ingen plasser at de som har lyst å melde seg ut av Union ikke skal få lov til det. Siden Union er basert på frivillig basis så er det ingen problem å melde seg ut. Det er bare det at mange medlemsland syter og klager over EU men i grunn kunne de aldri tenke seg å ta i bruk så drastiske steg siden de fleste medlemslandene har økonomisk interesse av å være medlem.

Vi har ikke engang 10 operative F16 fly som kan fly på ti dagers varsel!

?

Stemmer nok det. Jeg er litt usikker men jeg mener at de fleste av våre 40+ flyene er vel stasjonært i Baltikum siden det er våres tur å sitte "barnevakt" i NATOs baser der nede. I tillegg har vi noen fly nede i Afganistan. Summa sumarium så er vi redusert når det gjelder luftforsvar. Når vi i tillegg tar til betraktning prisen på å ha våres fly på vingene og den dårlige økonomien forsvaret har for øyeblikket, så må jo konklusjonen bli: vi har ikke verken fly eller ressurser nok til å svare russere. Alternativet er: kjøpe par liter vodka i julegavet og snakke med dem på en meget forsiktig og diplomatisk måte for å klargjøre tingenes tilstand. Nazdravlje!!!

Ditch EU! EU suger!

Veldig konstruktivt svar med saklig argumentasjon. Hva skulle vi gjort uten sånne som deg!

Beklager, men Norge skal nok ikke gjøre noe som helst. Regjeringen er for egoistisk og feig til å sende ut styrker for å svare russerne.

 

Beklager, folkens. Det er stengt. Norge skal la seg pisse på. Forsvaret vårt ble forresten nedlagt for femten år siden, om dere ikke var klar over det.

 

Tror ikke du forstår hvordan en stat som Norge må spille politisk ovenfor en stat som Russland.

 

Militære reaksjoner er ett helt utelukket alternativ.

Helt enig med Rampage her. Det er absurd å forlange av det skjøre norske forsvaret å finne på noe som helst. Det har vi ikke kapasitet til uansett. Avskrekking og brobygging mellom NATO og Sovjet var våres strategi under Kaldkrigen, jeg tror vi får fortsette med det nå som Russland er tilbake i IP. Husk de har 8.000 atomstridshoder fremdeles, det er faktisk mer enn USA. Til tross for at deres militære makt ikke kan måles med USA per i dag, kan dette snu fort. Derfor er det viktig å ha godt forhold både til NATO og Russland. Hvis vi prøver nå å vende tilbake til nøytralitetspolitikken så kan det få alvorlige konsekvenser for Norge. Dette har vi prøvd før i mellomkrigsårene og vi husker hvordan det gikk.

...

Europa skal gjenspeile verdens samfunn og siden islam er den nest største religion så syns jeg at det er helt på sin plass at ca. 30% totale europeiske samfunn er muslimer.

 

Hvorfor i alle dager skal Europa gjenspeile verden?!

 

For øvrig vil jeg tippe at en muslimandel på ca 30 % ville ha temmelig drastiske konsekvenser for de ulike europeiske landene (se deg rundt, da; enkelte mener at noen europeiske land allerede er ødelagt) og for Europa som helhet.

Et av målene til Europa Kommisjon var å bygge multietnisk Europa slik som USA, så hvorfor ikke? Så du mener at muslimer har ødelagt enkelte europeiske land? På hviken måte? Den jobben har vi klart fint selv, uten noen hjelp fra muslimer. Jeg fatter ikke hvorfor skal man legge bestandig skylden på muslimer hver gang vi klarer å ødelege for oss selv. Les det innlegge jeg skrev, jeg gidder ikke skrive alt på nytt.

Greit at du ønsker å forsvare din meningsfelle Thrice, men da bør du også lese hans poster og sette deg inn i hva begrepet hersketeknikk er for noe. Han brukte slike teknikker og argumentative falsum syv ganger på ni linjer og det er det jeg arresterrer ham på. Personlig forsøker jeg å unngå slikt og holde meg til sak.

 

Forøvrig er påstand om at andre bruker hersketeknikk ofte også en hersketeknikk

 

La oss holde oss til saken.

 

Mitt argument var at EU er fullt av muslimer og at de øker så mye at Norge, som endelig er iferd med å få sin muslimske innvandring ned, igjen vil være i faresonen for å bli overkjørt.

Jeg hadde bestemt meg på forhånd å ikke involvere meg i denne diskusjonen siden den ikke har mye relevans med EU, men siden du ber om det så er det greit.

Dine preferanser baser seg på radikal ideologi og da er det umulig å diskutere sak og ikke person. Et deliberativt debatt eller diskurs skal foregå mellom medlemmer av deliberasjon som opptrer ut i fra kollektive preferanser fri for fordommer og egoisme. Det er kun rasjonell argumentasjon som skal på bordet og ikke løgn eller andre former for retorisk manipulering. I ditt tilfelle så påstår du at muslimer står for mesteparten av kriminaliteten i Europa. Hvilken kilde har du hentet dette fra? Ren spikret løgn og høyre radikal propaganda. I dagens verden er det media som skaper preferanser hos folk og så lenge vi bor i et samfunn der vi fremdeles har statskirken, kommer alltid media til å vri på virkelighetsbildet. Det samme skjer i de muslimske landene. Deres medier kommer alltid til å favorisere deres religiøse tilhørlighet. For å finne det riktige virkelighetsbildet må man leve i begge samfunn i lange perioder. Det er kun slik man kan nå de objektive preferansene. Dette har jeg erfart selv, noe som har bidradd til preferanse endringene hos meg og mange andre.

Når det gjelder historie så er det avhengig av hvilke "briller" man har på seg når man leser den. Historien er skrevet av den vinnende part og ikke av den tapende. Kilde kritikken er alfa-omega her. Har selv studert historie på universitets nivå og oppdaget mengden av partisk historie skriving. Korstogene for å fjerne Kalifate i Spania og de uttalige forsøkene fra katolsk side for å innta Jerusalem har ingenting med muslimer å gjøre. På denne tiden var kirken og paven i Roma den mektigste institusjon i Verden. Deres grådighet og lysten på makt og ressurser var nok hovedårsaken hvorfor man gjennomførte korstogene. Religion brukte man som unnskyldning til plyndring og mishandling av mennesker. Siste korstoget på 1200-tallet kan stå som prakt eksempel på akkurat det. Korstoget hadde som formål Jerusalem. I mellom tiden så nådde den aldri Jerusalem men var i stor grad fornøyd med å plyndre Konstantinopel før man sette kursen hjem. Hovedårsaken til det var rett og slett at det ikke var noe mer å plyndre i Jerusalem etter de uttalige korstogene. Man var ikke interessert å bevare den hellige byen men å "rappe" til seg mest av verdier byen hadde. Når det ikke fantes mer å plyndre tok korstogene slutt. Muslimer derimot ble i byen og er der fremdeles noe som tyder på andre målsetningen hos muslimer som prøvde å innta Jerusalem. Resten av uttallige kriger som ble ført i Europa i middelalderen var kriger mellom små kongedømmer og bystater, og det var mange av dem. På denne tiden var Kalifate veldig svakt og muslimer hadde trekt seg ut av Europa. Det var ikke før Ottomanske rike på slutten av 1400-tallet at man kan snakke om muslimsk innflytelse i Europa. I tillegg var ottomansk interesse sfære Balkan området frem til Habsburg imperiet, senere kalt Østerikke-Ungarn, og ikke de vestlige deler av Europa. Samtidig så kan jeg nevne den katolske mishandlingen av den jødiske befolkningen gjennom hele middelalder. Mange bøker har blitt skrevet om akkurat dette.

Reformasjons krigen eller trettiårskrigen som endte i 1648 har da vel ingenting med muslimer å gjøre. Dette var ren katolsk krig. Under renessanse perioden meldte det seg behov hos mange å gjøre noe med kirkens korrupsjon som har pågått gjennom hele middelalderen. Man oppdaget flere kirkelige forfalskninger av dokumenter etter at arkivet i Roma ble åpnet på 1400-tallet, blant dem Konstatin donasjon. Dette ledet til opprør mot kirken som endte i langvarig krig og resultatet ble deling mellom protestanter og katolikker. I utgangspunket samme religion med modifikasjoner i forhold til bibelsk fortolkning.

Napoleon krigene var resultat av Fransk Revolusjon og var i sin fortsettelse først og fremst imperialistiske kriger ledet av karismatikse franske ledere. Jeg klarer ikke å se noen sammenheng mellom disse konfliktene og det muslimske verden. Dette var igjen krigen som omhandler katolikker, protestanter og den ortodokskatolske religion anført av Russland. Det samme gjelder med krigen mellom Prøysia og Østerrike, og Prøysia og Frankrike. Hvis du klarer å finne sammenheng mellom disse kriger og den muslimske verden så vil jeg gjerne høre hvilken historie bøker DU leser.

Første Verdenskrigen var resultat av alliansepolitikken på 1900-tallet. Alliansen mellom Tyskland og Østerrike-Ungarn, og allianse mellom Frankrike og Russland, forøvrig ingen av dem med betydelig muslimsk befolkningstall. Krigen startet da Gavrilo Princip, forøvrig en katolskortodoks serber, drepte prins Ferdinand, en katolsk prins fra Østerrike. Grunn til det skyldes den anstrengte situasjon mellom Serbia (katolskortodoks) og Østerrike-Ungarn (katolsk) over områder i Bosnia og Herzegovina. Landet var under Østerriks-Ungarsk administrasjon på denne tiden og hadde mange serbiske innbyggere. Drapet var utført av en serbisk separatist som ikke likte ideen om et katolsk anført Østerrike-Ungarn skal bestemme over serbere i Bosnia. Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia og to dager etterpå erklærte Russland krig både mot Østerrike-Ungarn og Tyskland, siden de to var i alliansen. Grunn til Russlands reaksjon er den sterke tilknytningen til sine "brødre" i Serbia som deler det samme religion, den katolskortodokse religion. Det Ottomanske riket måtte ta side og havnet på alternativet med Tyskland. Grunn til det var nok at man hadde sett seg lei av russiske intensjoner på Konstantinopel i mange hundre år. Muslimer var nok en gang i bakgrunn av katolsk-protenstantisk-ortodoks konflikt.

Andre Verdenskrig vet de fleste hvordan den startet og hvorfor. Eneste jeg vil nevne i denne sammenheng er rasehat, jødeutryddelse, diskriminering, etniskrensning, konsentrasjonsleire, imperialisme, undertrykkelse, propaganda, terror, totalitære regimer osv. Alt dette stelt i stand fra ett land midt i Europa, rent katolsk og protestantisk og langt vekke fra det muslimske verden. På denne tiden hadde ikke Tyskland nevneverdig med muslimer i samfunnet, de kom ikke før 1960-tallet som "gestarbeidere" etter at Tyskland hadde INVITERT dem selv på grunn av arbeidsmangel.

I tillegg kan jeg nevne Kaldkrigen der to største aktører, Sovjet og USA, er først og fremst katolsk-protestanstisk eller katolskortodoks.

Begge de siste eksempler er fra moderne tid, våres tid som du nevner, og er i stor grad relevant i forhold til ditt perspektiv. Da er det spørsmålet, hvordan kan du etter alt dette mene at det er muslimene som lager bråk i Europa? De to største etniske renskninger og grusomheter i Europa ble utført av Tyskland under II Verdenskrig og Serbere under krigen på Balkan. Ingen av dem er muslimske samfunn. Du faller i den samme fella som mange andre ved å samle alle muslimer under samme bås "alle muslimer er terrorister". De fleste muslimer fordømmer handlinger som begås av terrorister og kriminelle i Europa. Kriminell er kriminell uansett rase, hudfarga, etnisitet eller nasjonalitet.Da burde du i utgangspunktet klage over de kriminelle i stede for muslimer, og si at det som feiler EU er stor del av kriminalitet som EU ikke har taklet på en effektiv måte. Ikke glem at reaksjon på amerikansk imperialisme måtte komme på en eller annen måte, i dette tilfelle kom det i form av terrorisme. Amerikanere kan ikke ta seg til rette i fjerne strøk bare fordi de mangler olje etter at Texas har blitt "tørrlagt". Dessverre og uheldig for muslimer var det nettopp i deres geografiske område det finnes olje. Hadde du også sittet i ro og sett på amerikanere tar seg til rette og overtar norsk olje produksjon? Ikke jeg i hvert fall. Dessverre så er fåtall av muslimer veldig radikal og tar i bruk midler som rammer uskyldige mennesker, noe som skader rykte til majoriteten.

I dag bor det ca 380 mil mennesker i Europa. Av det er 30 mil muslimer. Tyrkia har per i dag ca 60 mil mennesker og ikke alle er muslimer. Med disse blir tallet tett på 90 mil muslimer i Europa. Fremdeles er over 300 mil mennesker de som ikke tilhører islam. Jeg syns fordelingen hadde blitt fin den. Jeg gidder heller ikke å bo i et europeisk samfunn der det er bare katolikker eller protestanter, eller jøder. Europa skal gjenspeile verdens samfunn og siden islam er den nest største religion så syns jeg at det er helt på sin plass at ca. 30% totale europeiske samfunn er muslimer.

....som om katolikker eller jøder er noe bedre. Gå å legg deg.

 

De er LANGT bedre. Eller er det ditt argument at jøder og katolikker steller istand mye bråk i Europa? Og du unnlater å nevne protestanter, hvorfor det?

Dette her blir totalt irrasjonelt og en urelevant diskusjon med slike preferanser som du har. Gå å les historie først også kan vi diskutere under mer rettferdig diskurs. Grunn at jeg ikke nevner protestanter er fordi jeg anser dem som katolikker. Reformasjon på 1500 og 1600-tallet har ikke så mye å si i det store sammenheng. Stigmatisering på bakgrunn av etnisitet eller religion er ikke min ideologi slik som hos deg. Det blir for primitivt og resulterer som oftes i urettferdig deliberativt argumentasjon. Samtidig så har ikke dine påstander rot i virkligheten. Bråk i Europa? Hvem har skylden for korstogene i middelalderen, trettiårskrigen på 1600-tallet, Napoleon krigene, imperialisme og kolonialisme fra 1500-1900, I Verdenskrig og II Verdenskrig? Var det muslimer det også? Gjør leksa di først også kan vi debattere.

Jeg vil heller stemme på alternativene som ikke står oppført i lista, og det er alle paver i Roma gjennom hele middelalderen dvs.fra år 700 til 1500 e.kr. Rent historisk kan jeg ikke finne noen personer som er så til de grader direkte ansvarlig for så mange kriger og så mange døde mennesker, og som i tillegg har vært så korrupt og handlet ut i fra egoistiske preferanser.

For mange venstreekstreme, naive sosialister, byråkrater, og om noen år... altfor mange muslimer.

 

Nei til EU, ja til selvstendighet ifra potensielle tyranner.

....som om katolikker eller jøder er noe bedre. Gå å legg deg.

Her er det en del kunnskapsmangel hos mange angående EUs struktur og jeg vil prøve å klargjøre en del ting på best mulig måte for dem som har tid og lysten å lese.

1. Den første feilen er påstanden at EU har en autonom overnasjonal institusjon. EUs institusjonelle ordning er velbalansert mellom mellomstatlig og overnasjonal nivå. EU-Kommisjonen er den overnasjonale institusjon mens EU-Rådet og Europa Rådet (EUs toppmøte) er mellomnasjonale institusjoner. For å ikke gå i detaljer så er Europa Rådet den sterkeste institusjon i EU med mest myndighet dvs. det er her de viktigste beslutninger blir tatt og langsiktige mål blir utarbeidet. Kommisjonen har i utgangspunktet hovedansvaret for iverksettelsen av Rådets beslutninger dvs. at de fleste beslutninger er tatt på mellomstatlig nivå. Kommisjonen har blitt yterlige svekket etter den sterke perioden på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet under ledelsen av den entusiastiske Kommisjonens Presidenten Delores. Det er nettopp i denne perioden vi fikk mest integrering gjennom European Single Act og Maastricht-traktaten. Kommisjonen som et overnasjonalt organ har begrenset makt spesielt i forhold til søyle 2 og 3 i EUs søyle politikk, politiske områder som omfatter felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, og indre anliggende saker. Det samme gjelder for Europa Parlamentet. I praksis er det fremdeles medlemstater selv som bestemmer når det gjelder videre utvikling og EU har ikke en selvstendig og autonom overnasjonal institusjon. Kommisjonen kan fremlegge forslag men de er avhengig av Rådet og Parlamentet for få en ratifisering gjennom "co-dicision" regelen.

2. Det er feil som det ble nevnt tidligere at det trenges kvalifisert flertall når beslutningene skal tas. Det er først og fremst i Rådet man bruker denne typen avstemning. Det som preger beslutnings prosedyre i Rådet er fremdeles enstemmighet eller konsensus, spesielt i forhold til primære saker for de enkelte medlemslandene. Så enkelt sagt, medlemstater har vetorett når beslutningen strider mot deres primære nasjonale interesser. I Parlamentet er det krav om absolutt flertall men i praksis så er de fleste beslutninger tatt ved konsensus.

3 Det er nok en gang feil, slik som det ble antydet tidligere, et de største landene har i Kommisjonen to representanter mens de mindre har bare en. Denne ordningen værte frem til 2004 og etter at antall medlemsland økte med 25 er alle medlemsland representer med en kommisjonær hver, uansett størrelse.

4. Europa Parlamentet består i dag av 756 medlemmer og ikke av 629 slik som det ble nevnt, og er et mer demokratisk parlament enn de nasjonale parlamentene. Alle parlamentsmedlemmer er direkte folkevalgt gjennom nasjonale valgordninger. Det som gjør denne parlamentet mer demokratisk er dens sammensetning og struktur i motsetning til nasjonale parlamentene. Parlamentet i en demokratisk styreform skal fungere som overvåkingsorgan ovenfor regjeringen. Den har rett til å vise mistillit og oppløse regjeringen. Samtidig skal den være et diskusjonsforum og lovgivende organ. Men, siden de fleste nasjonale regjeringer utgår fra parlamentet og i tillegg er dannet på bakgrunn av flertallet i parlamentet, har den etter hvert mistet sin funksjon. I stede for å være en lovgivende institusjon og politisk agenda setter har denne rollen blitt etter hvert flyttet til regjeringen. Parlamentsmedlemmer har mer eller mindre blitt redusert til nikkedukker. Dette er godt synlig gjennom de enorme mengder av saker som får gjennomslag i parlamentet og som er blitt foreslått fra regjeringen, og manglende eksempel på parlamentets vilje til å oppløse regjeringer når det er behov for det. Problemet ligger i parlamentets sammensetning der flertallet av parlamentsmedlemmer hører til det samme partiet som regjeringsmedlemmer. Dette er noe som ikke er tilfelle med Europa Parlamentet. Europa Prlamentet har ingen tilknytning til verken Rådet eller Kommisjonen og har vært en arena for heftige debatter. Temperaturen i Parlamentet har til tider vært så høy at sikkerhetsvakter måtte bryte inn. I tillegg har Europa Parlamentet demostrert sin makt ved å oppløse Kommisjonen, noe som var tilfelle i 1999 etter betydelig økonomisk rot fra Kommisjonens side. Etter å ha vært en moderat institusjon frem til 1980-tallet, har EU tatt kritikken angående demokratisk underskudd på alvor og gitt mer myndighet til Parlamentet gjennom flere traktatendringer.

5. Angående landbruk. Jeg ser det er mange som er skeptisk angående norsk landbruk. Landbruk er en av de mest omtalte temaet i EU. Den har fått spesiell plass i EUs politikk ved å blant annet opprettholdet egen DGs (eller egen landbruksdepartement) i Kommisjonen. Er det noe medlemslandene styrer selv så er det landbruket. Ingen beslutninger blir tatt angående landbrukspolitikk hvis det strider mot nasjonale landbruksinteresser. Dette har medlemslandene mer eller mindre full kontroll på uten innblanding fra EUs sentrale direktiver. Hvis et direktiv fra EU angående landbruk blir implementert så er det de nasjonale regjeringer som skal stå til ansvar. Dette har vært kontroversielt siden de nasjonale regjeringer ofte bruker EU til å forsvare beslutninger som har lite støtte blant folk ved å skylde på EU. Hvis beslutninger er populære blant folk, men har blitt tatt på EU-nivå, så har de nasjonale regjeringer en tendens å ta kreditt og ære for beslutninger. I utgangspunktet så er det ingen sektor som har dratt mer nytte av EUs ressurser enn landbruket. Bønder ser bare bakdeler med EU men det er i utgangspunktet de som kan dra mest fordeler av et medlemskap i EU. De trenger ikke gå gjennom nasjonalorganer for å få støtte til virksomheten, noe som de har dårlig erfaring med uansett, men kan henvende seg direkte til EU å kreve støtte. Denne sektor har vært den mest effektive med minst behandlings tid i forhold til resten av EUs byråkrati.

6. Angående konstitusjonstraktaten. Eneste grunn for at denne så kalte EU "grunnloven" ikke ble ratifisert er på grunn av nei fra to land, og ikke tre som det ble antydet. Først og fremst viser dette at EU fremdeles er mellomnasjonal organisasjon siden de støtter forslag om at hver traktatendring kan avgjøres gjennom referendum på nasjonal nivå og at alle land må ratifisere endringene for at endringene skal tre i kraft. Undersøkelse viser at hovedgrunn hvorfor Frankrike og Nederland ikke støttet konstitusjon hadde rett og slett ingenting med EU å gjøre. Folket i Frankrike brukte referendum til å vise mistillit til den sittende regjeringen, mens folket i Nederland faktisk ikke viste hva de stemte over, siden de nasjonale maktene verken brukte tid eller ressurser på saken.

7. De fleste glemmer hva hele meningen med EU var i utgangspunktet. Etter endeløse kriger og konflikter i nesten 1000 år var det på tiden å gjøre noe med Europa som skulle sikre fred og stabilitet. Vi kan bare nevne krigen mellom Frankrike og England på 1300-tallet, trettiårskrigen som endte i 1648, Napoleon krigen, Prøysisk-Fransk krigen på 1800-tallet, I Verdenskrig, II Verdenskrig og flere andre som jeg ikke gidd å nevne. Europa trengte noe nytt. Ved å skape et felles økonomisk grunnlag håpet man på større avhengighet mellom europeiske land og med det minske sjansen på nye konflikter. Det er ikke sikkert at Europa hadde vært like stabil i dag hvis det ikke hadde vært for EU. I dag er vi mer økonomisk avhengig av hverandre enn noen gang før og dermed er det lite sannsynelig at vi blir å oppleve ny krig mellom europeiske stater. Jeg som reiser mye har store fordeler med EU. Jeg slipper å søke visum, slipper endeløse køer på grenseovergangen, jeg veksle bare en gang osv.

8. Angående fiskepolitikken. Hva er egentlig problemet her? Det eneste som skjer er at andre medlemsland kan fiske i våres hav, men til gjengjeld kan våres fiskebåter fiske i andre medlemslands hav. Fisken smaker like godt (eller like dårlig) overalt. Med utgangspunkt i våres oppdrettslaks som er for det meste full av saltvann kan dette være en fordel.

9. Vi trenger ikke å betale mer i tilfelle et medlemskap enn det vi allerede gjør i dag gjennom EØS avtalen. Vi snakker om 1,25 prosent av BNP. Er det for mye å forlange fra et land som Norge som fortiden ikke vet hva de skal gjør med alle pengene. I tillegg, den største inntekten til EU kommer fra tollavgifter. Dette gjelder kun for varer som går ut og inn av EU. Siden Norge eksporter og importerer for det meste i EUs området så utgjør det veldig lite tap for våres del. I tillegg går disse pengene til stater som virkelig trenger dem. EU bygger veier og infrastruktur. Dette har jeg personlig erfaring med. Jeg har kjørt fra Napoli til Palermo på veiene bygget med EUs midler. Alle drar fordeler ved at hele Europa får økonomisk fremgang, dette er for felles interesse. De alle fleste europeiske land tjener på at hele Europa opplever økonomisk vekst. Et samlet Europa er mer konkurranse dyktig og mer i stand å orden opp i egne problemer samt problemer som eventuelt kommer utenfra.

Jeg vet ikke om det har blitt nevnt, men krig kan være økonomisk fordel på mange måter. Våpen industrien finner gode markeder når det er mange kriger ut i verden. Samtidig vil alltid representanter fra Forsvaret, spesielt i USA, presse for en krigsløsning på en eventuell konflikt. Dette henger sammen men statlig fordeling av budsjetet. Når landet er innvolvert i krigen øker støtte til forsvarsbudsjeten.

Og mangfoldige millioner som isteden kunne blitt brukt på fattige og pensjonister brukes på våpen du ikke nødvendigvis får igjen etter krigen. Tenkte du på den?

 

Ikke nødvendigvis. Trådstarter spørr etter gode grunn for krig og jeg ga han/hun par grunner hvorfor enkelte landene ser på krig som noe positivt. Det du spørr om har ingenting med det trådstarter spørr om, dermed blir det irrelavant i denne sammenheng. Men jeg kan gjerne svare på det også. Så lenge krig gir god gevenist økonomisk så kommer alltid krig til å være en del av denne verden. Din påstand er naiv og uten begrunnelse. Går vi tilbake i historien så finner vi en historie preget av krig. Hvorfor? Jo nettopp på grunn av den store gevinsten man har ved å rappe til seg enorme verdier fra andre land som ble okkupert. Ved å bruke millioner på fattige og pensjonister er ihvartfall en måte å innvistere i noe der avkastningen er lik null. Mennesker er og kommer alltid til å være tørst etter makt og penger. Å tro at vi kan endre menneskets egoistiske preferanser er å tro på julenissen, til tross for at vi er midt i juletiden. Det som drev Romerikke, Persia, Athen, Egypt, Tyskland osv. var ikke en ideal om å regjere hele verden men å dra størst mulig utnyttelse fra andre landområder for økonomisk gevinst. Det å være mest mulig økonomisk overleggen foran de andre har en egen verdig i seg selv. Det ligger i menneskets natur.

 

Dette betyr derimot ikke at jeg støtter slik tankegang men dette er realistisk bildet av internasjonalpolitikk. Dette har jeg erfaring med som aktiv deltaker i Bosnia krigen samt gjennom den teoretiske delen gjennom en universitets utdanning. Så en rettferdig fordeling av økonomiske ressurser slik som du anntyder er en ideal uten særlig rot i virkligheten.

 

Den tenkte ikke jeg på Du har rett, men det er vel alltids en risiko for at krigen går i underskudd og at folket mister troen i regjeringen og styresettet. Tror at USA gikk på den tabben i f.eks andre verdenskrig da de, som Gunfreak sa, måtte selge warbonds.

 

Og jeg er ikke så sikker på at det er mye plyndring i moderne kriger som Irak-krigen (selv om Irak-krigen godt kan tjene inn mye på olje), kanskje det derfor også har blitt mindre av det.

Du er inne på noe her. Risiko for underskudd er til stede men så lenge sjangsen for å lykkes er større så vil de fleste sentrale myndigheter ta denne sjangsen. I moderne krigsføring så ser man på andre gevinster som krigen kan bringe i stede for ren plyndring. Du har rett angående Irak, med stadig større etterspørsel etter olje energi er USA avhengig av stabil import av olja spesielt etter at Texas har blitt tørrlagt. De har fremdeles tilgang til egen olje i Alaska men dette alene er ikke nok til å forsyne hele USA. Hvis jeg ikke tar mye feil så står Alaska kun for 10 prosent av det totale energi forbruke i USA. Med Saddam regime i Irak, som forøvrig var veldig USA-fiendlig, kunne ikke amerikanere forvente en stabil leveranse av olje råvarer. Derimot, hvis Irak fikk et demokratisk styresett som er USA-vennlig kunne amerikanere nyte de store reserva lagere som finnes i Irak. Peak-oil teorien er på full fremmarsj nå fortiden og de fleste landene prøver å posisjonere i forhold til olje krisen som kan komme om 20-30 år. USA med sin teknologi og militær styrke står først i kø og har fått ganske brukpar utgangspunkt ved ha så stor innflytelse i Midt-Østen. Gevinsten var for stor for at USA kunne stå i mot fristelsen, og gevinsten heter olje.

Jeg tror det heller du som bør lese litt mer. Se selv på denne siden:

 

Sitat fra Wikipedia:

"Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk histore som strekker seg fra siste del av 700-tallet til midten av 1000-tallet."

 

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Vikingtiden

 

Sitat fra Wikipedia:

"Olav II (Haraldsson) den hellige (Óláfr Haraldsson, Óláfr hinn helgi) (995-1030) var Norges konge 1015-1028."

 

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige

 

 

Og du stoler på wikipedia. Dette er ikke sikkerkilde. Alle kan gå inn på wikipedia å endre. Det er noe som heter kildekritikk min venn, noe som du lærer spesielt når du skriver oppgaver på universitets eller høyskole nivå.

Vikingtiden regnes vanligvis å slutte rundt 1066 når Harald Hardråde døde i slaget på Stanford Bridge. Han var også den siste Vikingkongen vis jeg ikke husker feil.

 

Han hadde hvertfall jeg personlig skrevet om.

Vikingtokter avtok kraftig på 1000-tallet derfor har de fleste historikere tendens å ikke betrakte 1000-tallet som ren vikingtid. Dette kan ta lang tid å forklare derfor gidd jeg ikke å forsette med denne diskusjon for da må jeg skrive en hel referat for å forsvare min standpunkt. Men hvis noen andre har tid å gå dypere inn i historie bøker så kan man finne mange argumenter som kan støtte min påstand.

Jeg vet ikke om det har blitt nevnt, men krig kan være økonomisk fordel på mange måter. Våpen industrien finner gode markeder når det er mange kriger ut i verden. Samtidig vil alltid representanter fra Forsvaret, spesielt i USA, presse for en krigsløsning på en eventuell konflikt. Dette henger sammen men statlig fordeling av budsjetet. Når landet er innvolvert i krigen øker støtte til forsvarsbudsjeten.

Og mangfoldige millioner som isteden kunne blitt brukt på fattige og pensjonister brukes på våpen du ikke nødvendigvis får igjen etter krigen. Tenkte du på den?

Ikke nødvendigvis. Trådstarter spørr etter gode grunn for krig og jeg ga han/hun par grunner hvorfor enkelte landene ser på krig som noe positivt. Det du spørr om har ingenting med det trådstarter spørr om, dermed blir det irrelavant i denne sammenheng. Men jeg kan gjerne svare på det også. Så lenge krig gir god gevenist økonomisk så kommer alltid krig til å være en del av denne verden. Din påstand er naiv og uten begrunnelse. Går vi tilbake i historien så finner vi en historie preget av krig. Hvorfor? Jo nettopp på grunn av den store gevinsten man har ved å rappe til seg enorme verdier fra andre land som ble okkupert. Ved å bruke millioner på fattige og pensjonister er ihvartfall en måte å innvistere i noe der avkastningen er lik null. Mennesker er og kommer alltid til å være tørst etter makt og penger. Å tro at vi kan endre menneskets egoistiske preferanser er å tro på julenissen, til tross for at vi er midt i juletiden. Det som drev Romerikke, Persia, Athen, Egypt, Tyskland osv. var ikke en ideal om å regjere hele verden men å dra størst mulig utnyttelse fra andre landområder for økonomisk gevinst. Det å være mest mulig økonomisk overleggen foran de andre har en egen verdig i seg selv. Det ligger i menneskets natur.

Dette betyr derimot ikke at jeg støtter slik tankegang men dette er realistisk bildet av internasjonalpolitikk. Dette har jeg erfaring med som aktiv deltaker i Bosnia krigen samt gjennom den teoretiske delen gjennom en universitets utdanning. Så en rettferdig fordeling av økonomiske ressurser slik som du anntyder er en ideal uten særlig rot i virkligheten.

Jeg tror det heller du som bør lese litt mer. Se selv på denne siden:

 

Sitat fra Wikipedia:

"Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk histore som strekker seg fra siste del av 700-tallet til midten av 1000-tallet."

 

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Vikingtiden

 

Sitat fra Wikipedia:

"Olav II (Haraldsson) den hellige (Óláfr Haraldsson, Óláfr hinn helgi) (995-1030) var Norges konge 1015-1028."

 

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige

Og du stoler på wikipedia. Dette er ikke sikkerkilde. Alle kan gå inn på wikipedia å endre. Det er noe som heter kildekritikk min venn, noe som du lærer spesielt når du skriver oppgaver på universitets eller høyskole nivå.

Jeg syns vi skal i utgangspunktet være kritisk til påstanden "vestlige land er så mye rikere". Samtidig er det litt dristig påstand fra trådstarter at andre land er fattige til tross for oljeressurser.

Først og fremst så har tilgang til egne oljeressurser ingenting å gjøre med økonomisk velstand. Det kan være godt å ha og kan legge godt grunnlag for økonomisk vekst, men ikke nødvendigvis. Se på Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia, Danmark, Sverige osv. Ingen av dem hadde tilgang til olje men kan betegnes som "rike" land.

For det andre, hva legger trådstarter i begrepet "rik"? Har vi noen generelle kriterier som definerer "rikdom". Har det med levestandarden å gjøre? Noen mennesker har ikke ei krone i lommen men er meget fornøyd med livet. Rikdom kan ikke bare måles i penger men ut i fra hvor lykkelig og fornøyd man er. Vi i Norge er rike i form av materielle ting men undersøkelse viser at vi sliter å finne lykke. Vi er missfornøyd med tingenes tilstand og spiser lykkepiller som ingen andre verden. Dette kan høres veldig marxistisk ut men tru meg jeg er ingen sosialist, tvert i mot. Personlig mener jeg at kapitalismen gir størst utbytte for de fleste. Økonomimarkede er best uten noen form for regulering. Selvdynamikken i frimarked er den beste måten å sikre økonomisk vekst. Dette er en av hovedgrunnene hvorfor USAs økonomi har gått så bra som den har gjort. Fri flytt av varer, tjenester, penger, investeringer er fremdeles den beste måten å sikre økonomisk vekst for de fleste landene. Mye av dette var grunnpilar for vesteuropeisk økonomisk vekst. Hvis du ser på Europa så ser du også at de landene som er fattig er de landene som hørte til Sovjets interesse sfære, enten gjennom Warsavapakten eller gjennom kommunistisk syreform. Disse landene var avhengig av egne produserte varer og var ikke aktiv nok i det internasjonale markede slik som de fleste landene i Vest-Europa dvs. sistnevnte var mye flinkere å finne billige råvarer et fjernt sted og selge de dyrt hjemme. Ikke minst var det slik at private og individuelle rettigheter var beskyttet gjennom demokratisk styresett noe som gjør det mulig for folk i Vest-Europa å utnytte muligheten som demokratiet ga dem.

Når det gjelder Spania, Portugal og Hellas så har de vært preget av diktatur som sitt styreform helt frem til 1980-tallet og dermed ble denne "demokratiske muligheten" fratatt fra disse mennesker.

Samtidig må vi ikke glemme at landene slik som Kuwait f.eks. har vel så god økonomi som Norge og har ved flere anledninger slått Norge på de offentlige målingene over verdens rikeste land. F.eks. så er utdanningen gratis hele veien i Kuwait dvs. har du lyst å studere til du bli grønn i øynene så betaler staten. Ikke verst for et land som ikke praktiserer demokrati.

Så er det spørsmålet hvor lenge kan vesten skryte av å være økonomisk overleggen? Husk, at vestens overlegne økonomi er ganske så nytt fenomen rent historisk. Vi snakker om perioden fra opplysningstiden og frem til i dag. Den økonomiske sentrum lå for det meste av våres tid i Midtøsten, og vi snakker om flere tusen år. Dagens situasjon kan snu fort. Tendensen ser vi allerede i dag. USAs økonomi sliter for tiden, de låner mer penger enn de tjener. Storbritannia er nesten i økonomisk krise, over 22 prosent av briter lever under fattigdomsgrensen. Begge landene har katastrofalt dårlig helsevesen og kriminaliteten øker. Med kriminaliteten øker korrupsjon og vi vet hva som følger etter det.

Jeg vet ikke om det har blitt nevnt, men krig kan være økonomisk fordel på mange måter. Våpen industrien finner gode markeder når det er mange kriger ut i verden. Samtidig vil alltid representanter fra Forsvaret, spesielt i USA, presse for en krigsløsning på en eventuell konflikt. Dette henger sammen men statlig fordeling av budsjettet. Når landet er innvolvert i krigen øker støtte til forsvarsbudsjetten.

Du kan jo skrive om kanskje en av de mest kjente kongene under vikingtiden nemlig Olav Haraldsson, men han gikk under navnet Olav den Hellige. Det var han som grunnla kristendommen i Norge under vikingtiden.

Olav den Hellige var ikke noe viking, jeg trur du må lese norsk historie litt mer. Viking tiden regnes som perioden mellom 600 og 900 e.kr. Olav den Hellige levde på 1000-tallet.

"Russland var godt i gang med industrialiseringen før første verdenskrig - og uten de enorme ofre og stalinistiske megalomane feilslag"

 

Artikkelen mistet herved all troverdighet hos meg.

Riktig. Både under siste tsar og under Lenins perioden var man godt i gang med industrialiseringen i Russland. Meningen var å stimulere frem økonomisk vekst gjennom endringene som skulle legge til rette for at lanbruket skulle blomstre. Det var under denne prosessen de fikk disse rike bønder kalt "kulaker". Plan var å finansere industrien gjennom økonomisk vekst og eksport fra landbruksvarer. Det var nettopp disse kulaker Stalin prøvde, og klarte til slutt, å utrydde.

Men selvsagt, den største fremgangen i industrialiseringen skjedde under Stalins første og andre "fem års plan". Eneste grunn til at man hadde mulighten til å invistere i industrien i denne perioden (1927-1937) var på grunn av den enorme kollektiviseringen under første fem års planen.

Samtidig vil jeg minne trådstarter at oktober revolusjon ikke var en revolusjon. Mange historikere vil si seg enig i denne påstanden. Endringene i Russland var i gang flere måned før den berømte oktober natten. Hvis bolsjeviker ikke hadde tatt makten i oktober 1917 så hadde melsjiviker, populært kalt de hvite, mest sannsynelig beholdt makten. De var kanskje ikke så radikal i sin ideologi slik som bolsjeviker men var sosialister i utgangspunktet. Vanskelig å spå hva som hadde skjedd da.

Ut i fra statsvitenskapelig "realisme" perspektiv så er en bipolar verden med to likestilte makter den beste alternativet til en stabil verdenssituasjon. Dette er grunnleggende definisjon når man snakker om IP. Slik sett var situasjon under Kaldkrigen den ideale situasjon ved tanke på stabilitet. Stabilteten skapes ved balensering mellom de to store maktene slik at ingen av maktenene har fullstendig monopol på verdensherredømme. Slik som det har vært fra 1991 og frem til i dag, ser "realisme" på som uønsket situasjon. Samtidig kan det nevnes at IP kan tolkes på mange måter. De forskjellige retninger innenfor IP er bla. idealisme, marxisme osv.

Mye om dette kan også leses i Francis Fukuyamas artikkel "End of history", som representerer et annet perspektiv på IP. Veldig godt lese stoff som hver statsviter og andre som har interesser innenfor IP burde lese. Fukuyama fikk mye oppmerksomhet angående sitt litteratur og er en annerkjent statsviter.

Generelt er situasjon i dag annerledes enn den var før i tiden. Hvis vi går ut i fra en statsvitenskapelig perspektiv så er det mer eller mindre det samme hvilket land betegnes som supermakt, så lenge det landet har velfungerende og stabilt demokratisk styresett. Frem til i dag så har vi ikke et eneste tilfelle der et demokratisk land har gått i angrep på et annet demokratiske land. Verre derimot er det mellom demokratiske land og ikke-demokratiske regimer. Så hvordan vil vi deffinere Russland i dag? Mellomdemokratisk? Spørs hva vi legger i ordet demokratisk, men Kina er derimot ikke noe demokrati og dette kan vi fastslå uten å være i særlig grad interessert i IP.

I tillegg så opererer Fukuyama med andre mulighter og alternativer til eventuelle fremtidige supermakter, nemlig et samlet islamsk supermakt. I følge Fukuyama så er nettopp den islamske verden som har prøvd å fylle tomromet etter Sovjets fall. Tanken er god men spørs om denne påstanden kan vise seg å være relevant i fremtiden.

Tull, hvis han går for AMD2+ hovedkort og dropper Intel prosessor så får han et kort for 800-900 kr som støtter PCi-ex 2.0. Det forutsetter selvsagt at han satser på AMD istede for Intel.

 

Feks. http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=342648

http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=343438

http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=341660

 

Beklager. Jeg hadde ikke fått med meg at de AMD kort med PCIe 2.0 var ute. Hvis han skal ha Intel så er det ikke noe billig hovedkort å få enda. P35 har "bare" PCIe 1.1. Men jeg ville ikke valgt en annen prosessor en det jeg hadde lyst på bare fordi et annet hovedkort har PCIe 2.0. Man vil ikke merke ytelsesforskjell siden grafikkkortene ikke kan utnytte den ekstra båndbredden.

Geit nok det, men siden jeg selv vurdere å invistere i ny pc, blir jeg mer usikker om jeg ville statset på 775 sokkel. Problemet er at Intel går for en sokkel skifte i løpet av 2008 mens AMD2+ kortene blir å støtte AMD3. Da kan man vurdere om det lønne seg å satste på Intel hvis man likevel må bytte MB neste gang man oppgraderer.

Det finnes ingen billige hovedkort med PCIe 2.0 nå siden det kun er kort med X38 brikkesett som har det foreløpig. Det er ikke noe problem. Dagens kort klarer ikke engang å benytte seg av all båndbredden som PCIe 1.0 har. Dessuten er kan du bruke blande PCIe 1.0 og 2.0 om hverandre. Det er kompabilitet begge begge veier.

Tull, hvis han går for AMD2+ hovedkort og dropper Intel prosessor så får han et kort for 800-900 kr som støtter PCi-ex 2.0. Det forutsetter selvsagt at han satser på AMD istede for Intel.

Feks. http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=342648

http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=343438

http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=341660

Når tid regner dere med at Intel skifte dagens 775? Jeg går ut i fra at Q9xxx blir å bruke 775.

Vet du noe hvordan prisen på Penryn blir når den slipper ut?

Som mange andre vurderer jeg også å skifte pc dvs. min 3 år gamle AMD 3500+ 939 system skal overtas av min sønn og jeg må ha meg nytt system. Jeg har allerede bestemt meg for PSU, HD, skjermkort, minne og skjerm. Det eneste som gjennstår er hovedkort og prosessor. Jeg er klar over at intel har overtaket på AMD nå fortiden men siden jeg ikke skal klokke og i tillegg har lyst på system som skal være fremtidsrettet, dvs. jeg gidder ikke å skifte hovedkort om ett år eller to, så lurer jeg på om det bli riktig av meg å satse på Intel siden dagens 775 sockel skal skiftes ut? Jeg har planlagt å skifte prosessor om par år derfor lurer jeg på om AMD+ sockel kan være mer fremtidsrettet ved tanke på en eventuell skifte. Slik som jeg forstår har ikke AMD planer å skifte den nye AMD+ sockel i nermeste fremtiden, stemmer?

Det virker litt dumt hvis jeg skal gå for innkjøp av nytt system nå og den dagen jeg bestemmer meg å oppgradere til kraftigere CPU så er jeg tvunget å rive ut hele systemet for å kunne skifte hovedkort, derfor ser jeg på hovedkortet som den viktigste delen av pc. I forbindelsen med dette lurer jeg på, uavhengig av hva som gir mest power i forhold til pris, hva som lønner seg av AMD og Intel når det gjelder sockel bytte. Jeg er klar over at mange bli å svare "om to-tre år så må du skifte alt uansett", men prøv å se bort fra akkurat den påstanden å komme med en anbefaling...hvis det er mulig.

Første Verdenskrig startet egentlig lenger før 1914. Krigen kom som resultat av alliansepolitikken og kolloniimperialisme.Det er riktig, slik som det ble nevnt litt tidligere, at Tyskland var dratt inn i krigen og det må sees i sammenheng med alliansebyggingen på begynnelsen av 1900-tallet.

I korte trekk:

Russland befant seg i en veldig vanskelig situasjon i forkant av krigen. Russere hadde tapt den viktige krigen mot Japan i 1905 og hadde flere nederlag i krigen mot den Ottomanske imperien. Dette resulterte til at Russland begynte å tape terreng i forhold til andre stormaktene på denne tiden som bla. Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Tyskland var mer eller mindre i førersete og hadde overtak når det gjelder militær kompentanse. Dette gjorde at tyskere opptro veldig arrogant i perioder spesielt under internasjonale forhandlinger. Samtidig må vi huske at Tyskland var på denne tiden veldig ung nasjon, bygd på 1800-tallet med sentrum i den prøysiske staten. Prøysen hadde allerede på 1800-tallet vært i krig med både Østerikke-Ungarn og Frankrike, to kriger som de forøvrig vant med overleg. I tillegg hadde Tyskland først på begynnelsen av 1900-tallet gjort seg bemerket som kollonimakt, noe som ikke falt i smak hos de gamle kollonilandene- Frankrike og Storbritannia. Det er forøvrig veldig diskutabelt om Tyskland hadde intensjoner ovenfor andre eurpeiske land på denne tiden. Det finnes ingen klare bevis på akkurat dette. Min personlig mening er at Tyskland bare prøvde å vise litt muskler, slik som Russland gjør i dag.

Det som er vesentlig i denne sammenheng er at det fantes en bipolar Europa på denne tiden. Frankrike inngikk forsvarsallianse med Russland, og Tyskland var i allianse med Østerikke-Ungarn. Denne alliansepolitikken var hovedårsaken til at situasjon i Europa var veldig annspent. Nøkkelen var Storbritannia som ikke inngikk noen formell allianse og forholdte seg nøytral. I praksis var nok Storbritannia mer Frankrike-vennlig enn Tysk-vennlig.

Utløsende faktor i denne annspente situasjon kom i form av Gavrilo Princip, en serbisk seperatist som i 1914 myrdet prinsen Ferdinand av Østerikke. Østerikke-Ungarn hadde administrativ ansvar for Bosnia og Herzegovina på denne tiden. Dette falt ikke i smak hos bosnisk-serbere som i flere år prøvde å sabotere Østerikke-Ungarn med terroristiske virkemidler. Etter atentaten fikk Østerikke-Unagrn nok og erklærte krig mot Serbia. Som de fleste vet så har Russland alltid vært en uformell alliert med serbere, siden de to nasjonalitetene deler samme religiøse troen- de er begge ortodox katolikker. I tillegg ettersom Russland befant seg i situasjon der de risikerte å miste posisjonen som en av stormaktene, var Russland bestemt å gjennvinne posisjonen. Dermed erklarte Russland krig mot Østerikke-Ungarn og Tyskland, siden Tyskland var i formell allianse med Østerikke-Ungarn.

Tyskland derimot var fast bestemt å holde seg unna konflikten og tyske styringsmaktene sendte flere brev til russiske offiserer, der de ba russiske tropper å trekke seg fra den tyskegrensen siden krigen var en krig mellom Østerikke-Ungarn og Serbia. Brevene ble aldri besvart, dermed hadde Tyskland ingen valg enn å erklare krig mot Russland og dens allierte Frankrike. Tyskland måtte mobilisere så fort så mulig for å få taktisk overtak. Dette var selvsagt en håpløs situasjon for Tyskland siden russiske tropper sto allerede klar ved den tyske grensen.

Det som er evig diskusjon blant historikere er om Tyskland hadde vært så snar å erklære krig mot Frankrike hvis de visste at Storbrotannia skulle entre krigen på ett senere tidspunkt.

Dette er i korte trekk årsaken til Første Verdenskrig, så får andre ta seg av selve krigshandlingene siden jeg ikke har mer tid til å skrive (har en eksamen i statsvitenskap på 3000-nivå om noen dager).