Gå til innhold

Ko_deZ

Medlemmer
  • Innlegg

    578
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Ko_deZ

  1. Takk for en fin guide :D

     

    Rettelse: På noen systemner heter config fila /etc/X11/XFConfig (uten -4)

     

    MarcelSB

     

    For eksempel på mitt system =)

     

    Joda, jeg er klar over det, men jeg tror de fleste "store" distroer bruker -4. De mindre pleier det å være mer drevene folk som bruker, og de takler overgangen fint tror jeg =) Hvis jeg tar feil, så rettet jo du opp feilen for meg. Takker...

     

    Har du testet? Funker det? Jeg er litt spent på om folk får det til. /me så nettopp X-men slik, og kvaliteten var bedre enn det jeg har fått til å win. Ikke helt sikker på hvorfor men.

     

    -Ko_deZ-

  2. Har jobbet med det ei stund nå. Det er til tider vanskelig å få ting akkurat slik du vil ha dem, men jeg tror jeg har funnet løsningen nå. Det jeg nemlig har savnet stort i Linux er et TV-tool lignende verktøy. Nå har jeg funnet det. Det heter nvtv (står for nVidia TV tipper jeg), og du finner kildekode osv på nettet. Gentoo har det til og med som en portage pakke, for de som bruker Gentoo.

     

    Så til en liten rekke med tips. Problemet er nemlig det, at når man kjører mplayer, som jeg forstår at de fleste gjør, så vil det å velge å kjøre fullscreen kjøre videoen på hele desktopen. Når man bruker nvtv, så kan man velge 720x576 (som er den beste oppløsningen man kan velge å bruke på et PAL TV. Dersom man velger en annen oppløsning vil bildet bli interpolert til den oppløsningen uansett, fordi TVen ikke har noen annen oppløsning egentlig, og man mister skarphet i bildet). Problemet er at det er litt vanskelig å få desktopen til å ha akkurat den oppløsningen, slik at man kan kjøre fullscreen i mplayer.

     

    Løsningen er ganske komplisert enkel. Du må definere en modline i /etc/X11/XF86config-4 fila di. Hos meg så ser den linja slik ut (alt på en linje):

     

    
    ModeLine "720x576" 35.81 720 768 784 1008 576 576 579 592
    
    

     

    Denne defineres under 'Section "Monitor"'. Når man har gjordt det, så er det greit å legge til en ekstra konfigurasjon i XF86config fila. Jeg har laget en mulighet for å kjøre to Xservere samtidig, der den ene er med vanlig desktop, og den andre er for å se film.

     

    Øverst i XF86config fila di (som regel øverst i alle fall) så har du Section "serverlayout". Du kan ha flere slike sections, og den øverste kjøres automatisk hvis du ikke spesifiserer noe. Vanlig startx eller dersom du har X i boot, så velges den øverste. Det du må derfor gjøre er å kopiere hele den sectionen, og paste den inn nedenfor. Her ser du mine to første sections i config fila:

     

    
    Section "ServerLayout"
    
    Identifier     "XFree86 Configured"
    
    Screen      0  "Screen0" 0 0
    
    InputDevice    "Mouse0" "CorePointer"
    
    InputDevice    "Keyboard0" "CoreKeyboard"
    
    EndSection
    
    
    
    Section "ServerLayout"
    
           Identifier      "720"
    
    Screen      0  "Screen720" 0 0
    
    InputDevice    "Mouse0" "CorePointer"
    
    InputDevice    "Keyboard0" "CoreKeyboard"
    
    EndSection
    
    

     

    Som dere kan se er det ikke mye som skal forandres. Identifier er navnet du må skrive i kommandolinjen når du skal starte den andre Xserveren. Screen720 er valget av oppløsning og lignende. Som regel nederst i fila så finner du sections som ligner litt på dette:

     

    
    Section "Screen"
    
    Identifier "Screen0"
    
    Device     "Card0"
    
    Monitor    "Monitor0"
    
    DefaultDepth 24
    
    SubSection "Display"
    
     Depth     24
    
     Modes     "1152x864"
    
    EndSubSection
    
    EndSection
    
    

     

    Denne forteller meg at jeg vanligvis kun kjører den ene oppløsningen. Dersom du er slitt lenger oppe på serverlayout koden jeg postet, ser du at den øverste sectionen peker på denne configen fordi identifieren er Screen0. Vi må altså lage en tilsvarende en for 720 configen vår. Den ser slik ut:

     

    
    Section "Screen"
    
    Identifier "Screen720"
    
    Device     "Card0"
    
    Monitor    "Monitor0"
    
    DefaultDepth 24
    
    SubSection "Display"
    
     Depth     24
    
     Modes     "720x576"
    
    EndSubSection
    
    EndSection
    
    

     

    Ser man det. Når modline, og de to ekstra Sections for den andre configen er lagt til i XF86config fila di, så skal du kunne kjøre en Xserver med riktig oppløsning.

     

    Hva må du gjøre for å kjøre en ekstra Xserver da? Som de fleste sikkert vet, så har man som regel 6 terminaler i tillegg til en Xserver. Dersom man er i X, kan man trykke CTRL+ALT+[F1-F6] og komme ut til et kommandolinje "vindu". Du har 6 stykker av dem. Når man er i slik tekstmodus, kan man komme tilbake til X gjennom å trykke ALT+F7. Dersom man trykker F8 så skjer det ikkeno. Det er der vi nå skal legge vår andre instans av X. Altså for å bytte fra/til den nye Xconfigen bruker man F8 istedenfor F7... håper de fleste er med fremdeles.

    Nå til det litt tricky. For å starte den andre Xserveren så går man til et konsol (CTRL+ALT+F1 for eksempel) og logger seg inn som root. (man må være root for å kunne bruke nvtv, for den snakker direkte med kjernemodulen til nVidia) Deretter starter man den andre X serveren slik:

     

    
    startx -- :1 -layout 720
    
    

     

    startx starter X, -- forteller at det kommer parametre, :1 sier at den skal bruke display 1 (den vanlige X bruker display 0), og -layout 720 sier at den skal bruke serverlayout section som har identifier 720. Altså vår nye config.

     

    Nå har vi en desktop på 720x576. Vi starter nvtv, og velger oppløsningen 720x576 (DVD) og ser på film =) Jeg har ikke testet nvtv på noen annen TV-out brikke en connexant, så jeg vet ikke hvordan det funker, men jeg tror det meste skal fungere. for å skifte til din vanlige desktop så trykker du CTRL+ALT+F7, og for å komme tilbake til den nye trykker du CTRL+ALT+F8.

     

    PS. Det kan hende at nvtv må skiftes frem og tilbake mellom TV og skjerm noen ganger før det funker skikkelig. Jeg må som regel gjøre CRT->TV->CRT->TV før det funker. F1 og F2 er din venn der. De toggler mellom skjermene dersom nvtv er det aktive vinduet. nvtv har også kommandolinje parametre dersom du heller vil bruke dem. Jeg har også laget noen configer for når jeg vil spille lucasart spillene mine på tv ved hjelp at scummvm og nvtv. Hele config fila mi kan jeg sende som private message til de som spør.

  3. Jeg har mekka en ganske effektiv HD kjøler. Den kan kjøle 4 disker, men det er lett å lage en som kan kjøle flere.

     

    Kjøpte to nipler med gjenger på Biltema. Kuttet av gjengene, og pussa glatt der jeg hadde kutta av.

     

    Tok deretter en 1mm kobberplate jeg fikk ordna hos en blikkenslager ( de kutter den til den størrelsen du vil ha ), og kutta 12 hull i den ( slik at man kan skru fast den ene siden på fire HDD.). Lagde en slik plate til, så nå har jeg altså to 1mm plater som jeg kan ha på hver side av hdd'ene mine.

     

    Jeg Kuttet deretter til et 10mm kobberrør til en slags U. eller mer |_| . Kuttet slik at jeg kunne lodde dem sammen og få en figus som den jeg beskrev. Deretter la jeg den ene kobberplata på kokeplata, skrudde kokeplata på passe varme, og brukte ei tang til å legge på en og en del av 10mm kobberrøret. Når en rørbit var plassert, så tok jeg vanlig loddetinn, og la masse loddetinn langs der røret lå nedtil kobberplata. Når alle rørbitene var lagt på plass, og foret med loddetinn, så skrudde jeg av plata, og ventet på at det skulle bli kaldt nok til at tinnet stivnet. Nå har jeg altså en kobberplate med mulighet for å sku fast HDDer, og et kobberrør som går inn og langs den for å sende vann igjennom.

     

    For å feste niplene, skrudde jeg på kokeplata igjen, satte niplene jeg hadde ordna på høykant, med den avkuttede enden opp, og la på tinn. Når jeg nå satte nedtill enden av røret (som må stikke litt ut over kante på kobberplata) så tok den kalde plata og sørget for at tinnet stivnet, slik at jeg bare kunne løfte av niplen med kobberrøret. Alt ferdig festet.

     

    Dersom noen har et digitalkamera å låne meg, og bor i nærheten av Romsås i Oslo, så kan jeg ta blider og lage en liten guide om det er ønskelig =)

     

    Som regel så er det en bra start å ta ibruk de midlene man har...

     

    -Ko_deZ-

     

     

    PS. Den kjøler faktisk 1stk ny SCSI 10K disk, og en stk gammel 45gig IBM disk til tilnærmet vanntemperatur.... Tror den greitt kan takle mer

     

    PPS. Vi har en gammel stekeovn...

  4. Har litt problemer med å få ting til å spille. Har en WD 80GB SE disk, og et MSI 745-ULTRA Hovedkort. Det virker ikke som om hovedkortet detekterer disken skikkelig. Når jeg skriver inn disk parametrene manuelt så får jeg den til å fungere, men ikke ellers. Å få den til å fungere sammen med en annen disk på samme kabel er dødfødt...

     

    Noen som har erfart lignende problemer?

  5. Bra, Ko_deZ. Nå slapp jeg å skrive så mye...

     

    Lærer dere ikke noe på ungdomsskolen lenger?

     

    Takker =)

     

    Glimter til en gang iblandt. Utrolig hvor mye interessant stoff som går ungene hus forbi nå om dagen. Får nesten lyst til å bli lærer....

     

    Ko_deZ

  6. betegnelsen Hz betyr egentlig 1/s.

     

    La oss ta en pendel. Si at den svinger frem og tilbake 20 ganger i minuttet. Det gir 20 svigninger per minutt selvfølgelig. Det kan også sies som 20 svingninger i minuttet, eller 20svingninger/60sekuns = 20/60 * 1/s = 20/60 Hz = 1/3 Hz.

     

    En gitarstreng svinger frem og tilbake 440 ganger per sekund. Det blir 440 Hz, som er etter det jeg kan huske en ren A...

     

    Et maskingevær skyter 1000 skudd i minuttet. Den skyter altså med 1000/60 Hz. (det er kanskje å ta definisjonen litt langt, men strengt tatt så er Hz antall fullendte hendelser i en syklus delt på antall sekunder de nevnte hendelsene brukte på å bli utført, altså måles det i 1/s)

     

    Ko_deZ

  7. ...hvor gode folk er til å skrive touch. Det som overføres fra en IRC server er bare ASCII tegn. Hvis du skriver en beskjed på 100 tegn, så bruker du litt over 100 bytes idet du sender det.

     

    Det skrives skjelden noe serlig meg enn 100 tegn i sekundet på IRC, da ville ikke mange hatt tid til å lese alt som dukker opp engang. Derfor vil jeg gjette på at på en veldig travel kanal så kan kravet til båndbredde komme opp i 1 kbit, eller 0,1 kbyte om du vil. Ikke noe å snakke om med andre ord. Er du på en ganske inaktiv kanal, slik som jeg ofte er, med et par tre meldinger i minuttet, så ligger det nok rundt 10byte/s, eller 0,01kbyte eller 0,08 kbit i sekundet. GPRS og bærbar er genialt til IRC. Netcom tar 1 øre pr kb (eller kanskje det var kB), og det gjør en togtur mye mer interessant å chatte på IRC. Koster kanskje noen kroner dersom du chatter mye =)

     

    -Ko_deZ-

  8. Digitale paraboltunere trenger en demodulator for å ta imot signalene. Det trenger du også for å få signalene inn på PCen. Den tuneren som sitter i All in Wonder er en vanlig TV tuner, og å sende signaler fra parabolantenna vil ikke funke i det hele tatt. Du får tak i DVB kort som kan gjøre jobben, men du klarer ikke å dekode bare gjennom å bruke PCen. Du må ha en kort som du kan ha en CA modul i, og et vanlig satelitt kort, og da kan du jo like greitt bruke satelittmottageren.

     

    Det du derimot kan gjøre, er å ta PAL signalet fra dekoderen din, og sende til All in Wonder kortet ditt. Du må da velge kanal på mottageren, og så kan du ta det opp på PCen.

     

    Det finnes måter å dekode satelittsignaler på, men det hører ikke hjemme på dette forumet.

  9. SVCD er rett og slett overlegen divx..

    lyden er for det meste 224kbit/s som er mer enn nok, og de som sitter med "hjemme-mekka-divx" filmer har som regel ikke mer enn 128kbit/s.

     

    Bull. SVCD benytter diskret cosinus transform til å komprimere bildet slik som de fleste andre codecer, og slik som JPEG. Forskjellen ligger i hvor stor del av bildet som tegnes hver gang. Hvor mye som ikke tegnes, men blir slik som i forrige bilde/neste bilde, samt motion estimation og i senere codecer også shape coding, er det som skiller codecer flest fra hverandre.

     

    Mpeg2, som benyttes i SVCD benytter altså de samme grunnleggende teknikkene for å komprimere video som DivX, Mpeg4, Xvid. DivX, Mpeg4, Xvid og andre nye codecer, har i tillegg til å komprimere deler av bildet like bra som Mpeg2 muligheten til en langt mer utstrakt bruk av bevegelse estimering og flytting av objekter fra forrige/neste bilde, og forming av disse. Det hele munner ut i at de nye codecene tegner ikke like stor del av bildet hver gang, og vil derfor kreve mindre bitrater for å gjengi bilder av samme kvalitet som Mpeg2. Lyden er komprimert helt uavhengig av bildet, og det er derfor fult mulig å ha samme lydkvalitet.

     

    Dolby har forresten gått ut og sagt at dersom man lager video i følge DVB standarden, som er samme som DVD formatet, så må lyden ha minst 256kbit for å kunne gjengi surround effektene riktig. Ved lavere bitrater vil ikke posisjonering av lyden fungere tilfredsstillende, da det er denne informasjonen som fjernes for å senke bitraten. Veldig mange TV kanaler har derfor økt sin bitrate på lyd over digitale sendinger betraktelig etter denne uttalelsen. SVCD benytter nesten aldri noe annet enn vanlig stereo (og dermed også gode gamle dolby surround) til lyd. Dette fordi at noe annet ville ta for mye plass, og gå for mye ut over bildekvaliteten. (bilde og lyd deler jo plass på en CD. Vil lyd ha mer plass, så får nødvendigvis bilde mindre plass å boltre seg på)

     

    Dersom man benytter andre måter å komprimere lyden på så kan man utmerket godt kjøre med lavere bitrater, men allikevel holde en kvalitet på lyden som er tilsvarende en SVCD med 256kbits lyd.

     

    For å si det slik: dersom personen som encoder filmen ikke er idiot, så vil ethvert forsøk på å få en SVCD på 1GB til å ha samme kvalitet som en DivX på 1GB til å mislykkes. Rett og slett fordi DivX klarer å lagre samme informasjon på mindre plass. Dersom du kikker litt rundt på www.mpeg.org vil du kunne lese om eksperimenter med nye versjoner av for eksempel mpeg4 som vil kunne komprimere 75% bedre enn mpeg2 i nesten alle scenarioer. Om man så velger mp3 eller mp2 eller noen annen form for audio koding, kan man uansett få minst like god lyd med DivX.

     

    Den eneste grunnen til å bruke SVCD er fordi at det kan brukes på standalone DVD spiller slik som du også nevner. Men det er også eneste grunn. Forresten så gjelder ikke det "de fleste standalone-DVD spillere!", men alle. En SVCD er ifølge følger akkurat samme standarden for filer, katalogstruktur osv. som en DVD. Dersom en standalone DVD spiller ikke kan spille en SVCD, så er det fordi SVCDen ikke følger standarden.

     

    Jeg, for min del, hadde aldri giddet å bytte CD under en film. I alle fall ikke når man kan få mye bedre kvalitet ut av PCen, uten å måtte bryte filmen på midten.

  10. Nå går dama på ifi da. Vet ikke hva du studerer... Har bare vært med henne i de datalabene hun benytter for å se hvordan det er der. Fikk inntrykk av at hun nesten utelukkende benyttet linux i alle fall.

     

    Brukerområdene ser også ut til å ligge på linux/unix maskiner. Logger du deg for eksempel på ulrik med SSH, så er katalogstrukturen og resten absolutt UNIX.

  11. På universitetet er de aller fleste maskinene Linux baserte. Hvorfor? Jo, fordi man sparer hundretuserer av kroner på lisens. Jeg studerte i Gjøvik, og vi fikk en student som hadde gått på UIO i klassen. Hun fikk helt hetta da hun prøvde Windows for første gang, for det var ikke noe som var logisk lagt opp sa hun. Heldigvis hadde skolen fortsatt en datalab som hadde linux maskiner.

     

    Siden all undervisning foregikk på Windows uansett, så fikk dama nok, og slutta. Hun dro tilbake til UIO fordi det var få sinnsykt frustrerende å sitte på Windows maskiner. Hun forsøkte å installere Windows på hjemmemaskinen sin, men likte ikke å måtte installere 20 programmer etter at windowsen var installert, bare for å gjøre ting man trenger at en PC skal gjøre (office, brenne CD, fornuftig e-mail klient, se film, zippe filer, kompilere C++ kode, osv...)

     

    Det var da jeg bestemte meg for å sette meg inn i Linux, og jeg kan uten tvil si at man lærer seg Linux like raskt som Windows, men man kommer til en terskel der windows ikke kan gjøre mer, mens man fremdeles har masse igjen å lære og kose seg med med en Linux distro. At brukergrensesnittet til tider er ustabilt kan jeg kanskje si meg enig i, avhengig av hva du bruker. Gnome og KDE har sine problemer utvilsomt. Fordelen er at dersom det krasjer, så har du likevel mulighet til å lagre det du holdt på med, restarte bare Xwindows og fortsette. Det tar kanskje 10sek på min maskin.

     

    I tillegg så har jeg maskinen min stående som ssh og html server. På html serveren min ligger det en java ssh klient, som gir meg mulighet til å hente ut filer og annet maskinen. Alt kryptert seff. Hvor mye har Linuxen min kostet? En dags arbeid med å sette den opp, samt at maskinen har vært opptatt med å oppdatere systemet mitt none netter. Hvor mue har Windowsen kostet? Jeg orker ikke tenke på det engang... (win 3.11, 95, 98, XP + 2*office med nye PCer)

     

    Hvorfor har jeg XP? For å spille spill, ikke noe annet...

  12. Når en leverandør leverer båndbredde til internett så gjelder samme greia. Du får eks 720Kbit/s, som er 720 000bit/s, og ikke 720 * 1024 = 737 280 bit/s slik man skulle forvente. Å ta 120GB /1024 blir feil fordi man glemmer at den forskjellen på 1024 i forhold til 1000 også gjelder pr MB og KB, slik at forskjellen mellom GB fra produsent og GB fra leverandør blir større. den prosentvise faktiske størrelsen i Windows i forhold til den oppgitte fra leverandør er 1/1.024^3 som er 93.1%. 120GB * (91,3% / 100%) = 111GB. Så man kan egentlig nesten trekke fra 10% av HD størrelsen for å finne ut hvor mye plass du vil ha der ifølge Windows.

  13. Sitter her med to stykker 128MB SDRAM brikker fra Apacer. Jeg er ganske fornøyd med overklokkingsegenskapene til dem begge. De er egentlig 100MHz CL3 brikker, men jeg kjører dem glatt på CL2 og 140MHz. De blir ustabile på 145MHz.

     

    Hvordan ville en ny 512 brikke fra Apacer stille seg i forhold? Ville den kunne gå langt over 140MHz? Hvor mye kan jeg forvente? Skulle gjerne fått pressa litt mer uta prosessoren min, som er en 2000+, men minnet mitt hindrer at det går :cry:

     

    Sikler litt etter et dual DDR hovedkort, men har bestemt meg for å vente og se an Hammer først.

  14. Dersom du skal legge 2000-2500 i en skjerm så kan du enten få en crappy 19" eller en god 17". Mitt valg hadde uten tvil vært en god 17". Dersom skjermen også skal være flat, så er 17" eneste valget da de billige 19" skjermene ikke har ekte flatt bilderør. Det er noen som setter ei flat glassplate foran skjermen for at den liksom skal være flat, men bilderøret er fremdeles buet.

     

    Jeg har satt sammen PC for venner, og jeg satt mye mer pris på en 17" skjerm til 2000,- enn en 19" skjerm til 2100,-. Jeg prioriterer skarphet og klarhet i farger, samt en flat skjerm fremfor en som bare er stor. I lantidsstabilitet (1-3 år)så tør jeg nesten vedde på at en slik 17" nesten ikke vil minste sitt gode bilde, mens en billig 19" vil få tydelige uskarpheter kanskje også utstabiliteter i bildet.

     

    Jeg anbefaler deg å gå for en 17" skjerm. På komplett har de en NEC skjerm som jeg syntes var OK. Utseendet var litt merkelig, men det var sølv front på den i det minste

     

    Komplett.no:

    NEC 17" CRT Multisync FE770 TCO-99

    - Skjerm, Flat, Silver Front, Sort kasse

     

    Ellers så har PSdata.no et par Samsung skjermer som skal være bra. Diamontron skjermer fra Samsung vet jeg at er bra, da en venn av meg har en slik 17". Skikkelig deilig bilde på den. Spesielt om du har et skjermkort med skikkelig kvalitet på signalet (Matrox f.eks)

     

    For 2000 kroner kan du plukke fra øverste hylle når det kommer til 17" skjermer, eller fra laveste hylle av 19" skjermer. At en 19" skjerm er større er det ikke tvil om, men om øynene dine har bedre av en stor skjerm tviler jeg på. Jeg vet derimot helt sikkert at øynene dine har godt av et stabilt og klart bilde.

  15. Ikke helt riktig. Det har nok ikke økt mer enn kanskje en grad. Jeg tror heller at grunnen er at prosessoren er montert slik den er montert. Siden den ligger så godt inntil kretskortet så er det naturlig at endel varme siver gjennom den veien. GPU gir jo selvfølgelig ikke fra seg varme i bare en retning, men i alle retninger, også den som er inn mot kretskortet.

     

    Det er helt naturlig at det er varmt der.

  16. Har selv volvo varmeregister. Tror de fra de gamle volvoene er de mest effektive. Ellers så benytter store amerikanske biler, som Chevrolet, ganske bra registre. Husker også at ladaen vi hadde for mange, mange år siden, hadde et sinnsykt effektivt varmeapparat.

  17. Har sett tester der det viser seg at 400MHz er bedre enn 333MHz, selv om resten av systemet går på 333MHz.

     

    Har selv testet og funnet ut at å kjøre ram på 333MHz på et system med 266MHz fsb gir bedre ytelse. Grunnen er vel kanskje at det går kortere tid fra det blir sendt forestpørsel til ramen til man får svar tilbake når man kjører ramen på høyere frekvens. Man kan uansett ikke overskride 333MHz begrensningen fra minnekontroller til prosessor, men man vil muligens ikke miste fult så mange klokkesykluser på å sende requests og addressere minnet. Er ikke helt sikker, men høyer frekvens gir høyere ytelse, selv om det er snakk om ørsmå forskjeller. (333 vs. 266 gav økning fra 614 til 634 MB/s i minnetestprogrammet goldmemory. (http://www.goldmemory.cz/)

  18. Når det kommet til termisk konduktivitet så har kobber 386, sølv 406, og aluminium 210. Messing har hele 85. Det varierer seff med legeringen, men den er som regel dårlig, veldig dårlig. Bruk alu istedenfor, men pass deg for å bruke alu og kobber i samme system. Det krever at du stapper rette ingrediensene i kjølevannet ditt...

     

    -Ko_deZ-

×
×
  • Opprett ny...