Inge Rognmo

Baranladion skrev (16 timer siden):

Ingen erfaringer, men det høres vel egentlig veldig logisk ut? Forsikringa skal dekke skaden, (...) Dersom du kan kjøpe deler for 2000 og gjøre det selv, så burde forsikringa dekket de 2000, ikke 24.000 selvom skaden var taksert til det. 

At det i tillegg er lån på bilen, betyr jo at den er en sikkerhet for kreditor, og de ønsker selvfølgelig ikke hjemmemekk. 

Jeg ser ikke problemet, du får det dekket, sett bilen på verksted og bli ferdig med saken. At taksten er 24.000 betyr heller ikke at det er totalsum, det kan påløpe mer, eller blir funnet flere feil osv

Kort fortalt, man skal ikke tjene på at bilen blir skadet av andre, man skal få bilen reparert i den stand den var før skaden, uten å lide økonomisk. 

oddeh skrev (16 timer siden):

Forsikringsselskaper må selvfølgelig forholde seg til autoriserte verksted.

Nei, det MÅ de ikke nødvendigvis. Men hvis forsikringstaker (eller panthaver) krever å få skaden reparert på fagmessig måte, DA må de det.

Tåkefyrste skrev (16 timer siden):

Man har forsikring slik at man ikke skal lide tap ved skade. Ikke slik at man skal tjene penger på skade.

Baranladion skrev (16 timer siden):

Jeg tror overraskende mange tenker at forsikring er en gullgruve, og at det skal gi deg masse fortjeneste dersom man feks blir skadet eller lignende. Slik er det altså ikke, forsikringa skal dekke det du har tapt (...)

Naturligvis skal man få betalt for egen arbeidstid når man velger å spare selskapet for penger (de betaler ikke like mye for egeninnsats som til et verksted; hos mitt selskap, Gjensidige, står det i vilkårene at arbeidskostnader erstattes med 50% ved kontanterstatning) ved å utbedre skaden selv. Alternativt, om skaden bare er kosmetisk og ikke MÅ utbedres, så kan du (i alle fall så lenge du ikke har lån med pant i bilen) ta pengene helt uten å reparere skaden -men da sitter du naturligvis med en bil som er tilsvarende mindre (det vil si, siden du ikke får full erstatning for arbeidskostnad, så er mest sannsynlig verditapet større enn kontanterstatningen) verdt. Og ettersom utlåner/panthaver har sikkerhet i bilen, så er de naturligvis ikke interessert i det. 

ITtraktor skrev (På 20.12.2020 den 14.09):

Dette må vel også bety at tap er fradragsberettiget?

https://www.skatteetaten.no/en/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/lempning-av-skatt-pa-tilfeldig-gevinst-ved-spill-og-lignende-etter-skatteloven--5-50---ligningsloven--9-12/

Les denne, særlig "Skattedirektoratets vurdering og konklusjon".

"Erfaring viser at gevinstbeskatning etter skatteloven § 5-50 kan gi svært høye gevinster til beskatning, gevinster som er langt høyere enn om man ser alle spill i året under ett fratrukket kostnadene."

"Skattedirektoratet finner at ligningsloven § 9-12 kan gi grunnlag for lempning av skatt av gevinster etter skatteloven § 5-50 etter en konkret vurdering. Forutsetningen for lempning er at saken er godt opplyst og dokumentert."

"Ved den konkrete lempningen skal nettoinntekten beregnes slik at samtlige tilfeldige gevinster etter skatteloven § 5-50 tas med, også gevinster på inntil kroner 10 000. Det gis fradrag for kostnader i form av innsats, også for de spillene som ikke har gitt gevinst.

Skatten lempes slik: Skatten settes ned med differansen mellom fastsatt skatt på skattepliktige gevinster etter skatteloven § 5-50 og skatt beregnet på netto gevinster som beskrevet over (nettoinntekten)"

LMH1 skrev (På 24.10.2020 den 19.05):

Sitat

Maksimalt skattlegges du for 4 392 kroner per år.

Er ikke mye for bredbånd i dag hvis det koster 600 x 12 måneder som ikke er uvanlig for 100 mbit blir det = 7200 kr.  Men tviler på fleste arbeidgiver betaler 500 mbit eller gigabit hastighet.

Det det betyr er at om arbeidsgiver betaler et abonnement som ikke koster mer enn 4392kr, så er det ikke noe å spare (skattemessig. At arbeidsgiver betaler er selvsagt en økonomisk fordel for den ansatte uansett...) på det. Er utgiftene på 7200kr, så sparer man skatt på 2808. Er utgiftene totalt, for bredbånd og mobil, på 12000 sparer man skatt på ca. 7600.

0laf skrev (På 28.10.2020 den 22.51):

Deretter bør du undersøke litt med andre banker, særlig lokale banker, landbruksbanker og den slags, det høres litt pussig ut at renten er såpass mye høyere for gårdsbruk?

Ikke det minste pussig. Lån til næringsvirksomhet er generelt dyrere enn private boliglån, landbruk er ikke noe unntak. Alle reglene rundt odelsrett, konsesjon etc bidrar også til at det er mer tidkrevende/komplisert å tvangsselge et gårdsbruk enn en bolig.

Landkreditt er regnet som den billigste banken for landbrukslån; effektiv rente der for et landbrukslån på >1mill innenfor 60% er 2,62%, et noenlunde tilsvarende boliglån kan du få for 1,90% hos Sbanken (innenfor 50%)

Trådstarter kan jo ta en diskusjon med far og bror rundt forskudd på arv; den halvparten av gården som ved skifte skal tilfalle bror må han jo være forberedt på å "kjøpe ut", enten nå, eller når far dør, men hans egen halvpart kan han jo arve nå -men det kommer jo an på fars økonomi fra nå og resten av livet. (hvor bor han nå? Skal han på sykehjem, eller må han etablere seg på nytt i leid eller kjøpt bedre egnet leilighet?)

Feilen på anlegget ditt (dvs manglende/for dårlig jordelektrode/ringjord/jordspyd) forsvinner ikke fordi om du fjerner laderen igjen, så det er neppe en aktuell løsning, selv om årsaken til at feilen ble oppdaget var en etterkontroll av utført arbeid, og ikke (som DLE også utfører...) en full kontroll av hele anlegget.

The Avatar skrev (På 29.5.2020 den 13.32):

For folk flest så er det tilfelle 3 som er mest realistisk:

Tilfelle 3
Du har 0 kr.
Du låner 1 000 000 kr.
Over 10 år kostar dette lånet deg 200 000 kr i renter.
Du betalar 10 000 kr i måneden i avdrag og renter. I tillegg har du 1000 kr i måneden i vedlikehaldskostnadar, tilsaman 11 000 kr i måneden, som blir 1 320 000 kr over 10 år..
Etter 10 år selg du for 1 500 000 kr, etter å ha trekt frå 1,32 mill så sitter du igjen med profitt på 180 000 kr.

Jeg vil vel heller si at for folk flest er det tilfelle 4 som er mest realistisk (forutsatt at boligen koster så lite som 1 million totalt):

Tilfelle 4
Du har 150 000 kr. (15% egenkapitalkrav...)
Du låner 850 000 kr.

Juster resten tilsvarende.

Raspeball skrev (På 31.5.2020 den 14.18):

Hvis jeg husker riktig vil ikke Mastercard-bonusen fremgå på kvitteringen, men den dukker opp i fordelsregnskapet ditt hos Coop.

Den gjorde det inntil ganske nylig (mars-april), men vises ikke nå lenger, nei.

DiskusDød skrev (På 24.5.2020 den 16.16):

  Det virker som om noen trur virkelig at installatør kommer innom jobbene til elektrikeren og sjekker om det er forskriftsmessig utført 

Installatøren har null peiling på hva som skjer utenfor kontoret sitt.

Han har forhåpentligvis litt peiling på kompetansen og yrkesstoltheten til elektrikerne som jobber i bedriften. Og nettopp derfor er det sannsynligvis ganske vanskelig å finne en installatør som går god for arbeidet til noen som ikke jobber for ham/i samme bedrift.

Man kan vel helst prøve å høre med installatør der hvor en (eller, om mulig, flere) av dugnads-elektrikerene jobber til vanlig, det er sannsynligvis enklere enn en som ikke har noe kjennskap til noen av dem som har gjort jobben.

qwert skrev (17 timer siden):

Jo, det er det faktisk.

Norge, Sverige, Danmark og Finland har en gammel multilateral skatteavtale som sier at MVA betalt i et av landene gjør at det ikke skal belastes MVA ved innførsel til de andre.

Jeg kjenner forsåvidt til den ordningen, ja, men kjenner du til noe sted hvor det står at den også gjelder varer som innføres ved frakt/forsendelse, og ikke personlig grensepassering? (jeg prøvde å søke opp selve avtalen, men fant den ikke...)

Denne artikkelen skriver også "I systemet for reisegods må du betale momsen i minst ett av de nordiske landene, og er også tydelig på at når handelen overstiger den "tollfrie kvoten" (som var 5000kr når artikkelen ble skrevet, nå 6000kr), så regnes det norsk moms på hele kjøpesummen, selv om den inkluderer svensk/dansk/finsk moms. (imidlertid kan man forsøke å få den svenske momsen refundert fra butikken når man kan bevise å ha betalt den i Norge, men det er slett ikke noe butikken er nødt til...) Og ettersom det ikke lenger er noe tilsvarende fribeløp (det var som kjent på 200, deretter 350kr...) for netthandel, så...

https://www.dinside.no/okonomi/dobbel-moms-i-norden/62524911

Fantomtegningen skrev (På 20.5.2020 den 12.59):

Husker den.

Dog er dette kjølegass til klima anlegget i bilen som ikke går under de kategoriene.

AC-gass til bil faller nok i samme kategori som "hvitevarer med klimagass" (som var nevnt i innlegget over ditt..), særavgiftsmessig. (du betaler særavgift/miljøavgift på gassen som er i AC-anlegget når du kjøper ny bil også...)

Fantomtegningen skrev (På 20.5.2020 den 13.06):

Etter fakturaen har jeg allerede betalt moms for denne, så skal nok ta en prat med posten om hva de driver med.

Du har nok betalt svensk moms i Sverige, fordi du handler hos en slapp selger som ikke gidder følge reglene for internasjonal handel ut av EU. Det er ikke noe frikort for å slippe å betale norsk moms.

Høyrestyrte biler med EU-typegodkjenning (som høyrestyrt utgave, dvs i all hovedsak biler som har blitt solgt i Storbritannia) blir automatisk godkjent også i Norge, men noen småting (som hovedlysene...) må bygges om. 

Høyrestyrte biler uten EU-typegodkjenning, f.eks. visse Japanske sportsbiler (det var mye diskusjon om en viss modell for 10-15 år siden, også her på forumet, mener jeg å huske, men husker ikke verken merke eller modell...) blir sannsynligvis ikke godkjent i Norge, med mindre man klarer å få de inn på en eller annen unntaksparagraf for f.eks. flyttegods.

Den kjøreskolelæreren ville jeg ikke betalt fem kroner for en kjøretime hos, utelukkende basert på hans svar på det siste spørsmålet...

aomt skrev (4 timer siden):

Så vidt eg veit, så var det litt frem og tilbake, uten skikkelig utdannelse. Det står også på siden som du linket til:
"Sommeren 2014 ble også det første året hvor UiT fikk full produksjon på Bardufoss med fire kull. Det ble derfor kjøpt inn ytterligere to Cessna 182T for å muliggjøre full produksjon ved flyskolen."

Har prøvd å sette meg litt mer inn i det nå. Det med "full produksjon på Bardufoss med fire kull" kommer av at de i perioden 2009-2014 måtte samarbeide med et svensk universitet om den praktiske delen av utdannelsen, som altså i den perioden ikke skjedde på Bardufoss. Men utdanningen var altså i full drift helt fra 2008, på litt forskjellige steder og måter.  https://no.wikipedia.org/wiki/University_of_Tromsø_School_of_Aviation

Om jeg forstår opplegget rett, så er første året kun teori, og de to siste praksis, samt at det (siden 2011) er to kull per år. I 2014 var det altså to kull med andreklassinger og to kull med tredjeklassinger på Bardufoss; man kan jo gjette seg frem til at det året før, i 2013, begynte med to kull andreklassinger (01-12 og 02-12), mens tredjeklassingene (kullene 01-11 og 02-11, ref. wikipedia-saken) fullførte sisteåret i Sverige, der de begynte året før.

Ideellt sett burde det finnes en statistikk eller noe et sted på hvor mange de har utdannet.

aomt skrev (På 1.4.2020 den 0.20):

Grattis utdanning for piloter i Noreg kom for eit par år siden. Eg veit ikkje om noen frå den skulen flyr for SAS/Norw endå?

12 år (oppstart i 2008) er betydelig mer enn "et par". Ja, det er garantert MANGE uteksaminerte fra UiT som jobber som trafikkflygere nå.

Skribenten_ skrev (4 timer siden):

Karantenedager betyr ikke at du må på jobb når du er syk. Fremdeles lov til å være hjemme ved sykdom.

Uten betaling, ja. Da kommer mange med f.eks. mild influensa / forkjølelse til å gå på jobb og være smittefarlige fordi de ikke tar seg råd til å sykemelde seg. Hvor alvorlig det er å gå på jobb som smittebærer kommer naturligvis an på hva de jobber med.

Skribenten_ skrev (4 timer siden):

Det er vel bare å følge grafen videre så ser man at det ikke kommer til å gå i det lange løp.

Grafene jeg ser er ganske flate, stabilt mellom 3 og 4 (noen små topper over 4%, for mange år siden) prosent for perioden 1983-2017. Ser vi på den kortere perioden 2009-2017, så har det gått nedover, så følger vi den retningen kommer det til å gå veldig fint i det lange løp...

Dubious skrev (50 minutter siden):

Så om jeg får en bulk i bilen, så er det bare å si at det var elgen så får jeg det dekt uten tap?
(Det var ikke elgen)

Forutsatt at du melder ifra til politiet (som igjen melder fra til viltnemda, som leter etter og eventuelt avliver den skadde elgen) umiddelbart etter påkjørselen, så gjør du det, ja.

Du skjønner kanskje at det plutselig ikke lenger er så attraktivt når politiet må blandes inn i forsikringssvindelen din?!?

Som jeg skrev i forrige innlegg; her kan man jo argumentere med at melding til politiet var unødvendig, siden trådstarter hadde kontaktet dyreeier direkte, men når man ikke har noe bevis for det, så spørs det jo hva forsikringsselskapet velger å tro og gjøre...

kjetilkl skrev (9 timer siden):

Tenker at det ikke er relevant om kua løp på bilen eller omvendt - det er nok selve sammenstøtet som teller.

Just presis. Du får jo forsikringsdekning selv når det er elgen (eller reinen, kua, eller sauen...) som ikke overholder vikeplikten og hopper ut i veien foran bilen.

Saken du linker til sier også at hun ikke fikk noe bonustap, men imidlertid egenandel, mens i linken min sier Gjensidige at man slipper begge deler. Jeg vet ikke om forskjellige selskap har forskjellig praksis, eller om de har endret den siden 2006...

Kasko dekker påkjørsel av dyr uten bonustap og egenandel.

https://www.banett.no/nyheter/2017/07/25/Bonustap-og-kostbar-egenandel-etter-påkjørsel-av-dyr-er-ikke-sant-15064234.ece

Men så er jo spørsmålet å overbevise selskapet om hva som skjedde. Normal prosedyre ved dyrepåkjørsel er jo å kontakte politivakta, som deretter kontakter viltnemd eller dyreeier (spesielt aktuelt med rein, men også kyr og sauer...).

Her har du jo allerede hatt kontakt med dyreeier direkte, men uten å vite hvordan du kommer i kontakt med han på ny. Om ikke annet fører frem, så kan jo en kontakt med politiet i tillegg til forsikringsselskapet kanskje hjelpe...

Gadden skrev (3 timer siden):

Du kan trekke litt mindre skatt resten av året så får du litt "tilbake" hver måned. Altså oppgi litt mindre inntekt enn forventet.  

Høyt skattetrekk i begynnelsen av året skal automatisk tas hensyn til når du endrer (det vil si, om du får lov til å endre uten at Skatteetaten endrer tilbake...) skattekortet. Enten er det (var i alle fall slik før) et felt for å fylle ut "skatt betalt hittil i år", eller så henter Skatteetaten det inn automatisk.

Kan være rett, kan være feil. Jeg vil påstå at det er minst like vanlig at man får lønna for perioden 01/01 til 31/01 utbetalt den 12/02, og så videre, altså 100% etterskuddsvis. (akkurat som kredittkortregninger, som gjelder for en måned, med 10-14-20 dager betalingsfrist etterpå...) Kommer høyst sannsynlig an på om man har fastlønn eller timelønn.

Skriver du timelister? Når skal de inn? Gjelder sannsynligvis for en kalendermåned, med frist en gang mellom månedsslutt og lønningsdato, vil jeg tro...

Steinar- Bergen skrev (3 timer siden):

Forstår godt at det er problematisk når du ikke får bruke den. ?

Det gjør ikke jeg. Jeg har også førerkortet "på mobilen" (les: kortlomme i mobiletuiet), og da er det i tillegg gyldig i utlandet. ?

newman221 skrev (3 timer siden):

 I mellomtiden vil det bli et realt mareritt for nordmenn, der vi ikke har oversikt over om selger er innordnet i det nye norske midlertidige systemet for fortolling, eller om det blir en ubehagelig overraskelse når pakken ankommer landet.

Det kommer du til å ha full oversikt over får du fullfører kjøpet. Om det ikke står noe i løpet av betalingsprosessen om "import fee", "import tax" eller lignende (som i de to eksemplene over med Amazon Global og eBay GSP) med et spesifisert beløp (som bør være sånn ca. 25% av pris for vare+frakt) i tillegg til den annonserte prisen, så kan du være sikker på at selger IKKE følger det nye systemet.

https://nordic-led.no/produkt/kabelgjennomforing-for-bord-o50mm-sort/?gclid=EAIaIQobChMIj5aF26KS5wIVBcYYCh076wxoEAQYByABEgJ2AfD_BwE

Google "kabelgjennomføring bord", så får du masse tilsvarende treff.

G skrev (21 timer siden):

Dersom Norge faktisk nå ligger i forkant av EU, og at vi ønsker å etterstrebe det regelverk som kommer. Så er det jo ikke noe i veien egentlig at Ebay eller hvem-det-måtte-angå lager løsningen nå, og gjør siste finpuss på den før EU innfører sitt regelverk.

ebay har laget sin løsning, som ikke er spesifikk for Norge, eller EU, men gjelder store deler av verden, for lenge siden.

Men det er (i likhet med Amazon...) valgfritt for selger å bruke den.

https://www.ebay.com/help/buying/postage-delivery/changing-delivery-address-method/international-purchases-postage-buy?id=4057

GTHvidsten skrev (3 timer siden):

Jeg prøvde å plassere en ordre hos amazon.co.uk nå, og ikke et eneste sted i bestillingsprosessen står det noe om "import fee deposit" eller andre ting som ligner

Ikke usannsynlig at det kommer an på hva og hvor du handler. (amazon har jo gått samme veien som ebay har vært hele tiden, at det er en markedsplass for flere selgere...)

https://www.amazon.co.uk/gp/help/customer/display.html/ref=?ie=UTF8&nodeId=200556780#customs