Inge Rognmo

Gjest MKII skrev (1 time siden):

Hva skulle vi da gjort de årene Norge ikke er selvforsynt med strøm?

Du mener det ene året (2010) i perioden 2007-2021 (som er det jeg har giddet å lete frem statistikker for)? Vel, guess what: om vi hadde vært litt mer fornuftige (forsiktige) og ikke eksportert fullt så mye i 2008 og 2009, så hadde vi ikke hatt noe kraftunderskudd, da hadde kraftmagasinene vært fullere ved inngangen til 2010. Riktignok med den risikoen (som alltid når man "holder igjen vann" i magasinene) at man kanskje hadde måttet slippe vann i overløp utenom turbinene om 2010 hadde blitt et ekstremt vått år og man ikke hadde hatt mulighet for høy eksport.

https://www.statkraft.no/nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/arkiv/2019/energi-har-vi-kraft-nok-til-a-mote-fremtiden/

https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/import-og-eksport/

"Det er større usikkerhet på lang sikt, men trass i elektrifisering og økt forbruk er det sannsynlig med kraftoverskudd i Norge (...) i mange år fremover"

Ellers finnes faktisk ordet "rasjonering" i det norske ordforrådet fremdeles. Nå, med dagens elektroniske målere, ville det også vært mye enklere enn det i sin tid opprinnelig var med et topris-system (som i og for seg ikke er hard rasjonering i betydningen "du får så mye, ikke mer", bare en brukbar kombinasjon av regulering og marked som gjør at folk frivillig reduserer forbruket, samtidig som de fattige ikke fryser ihjel for å spare penger på "grunnforbruket"), altså lav pris opp til en grense på f.eks. 5kW, og f.eks. ti ganger så høy pris når man bruker "for mye".

Derfor: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/§6-40

bzzlink skrev (På 12.12.2021 den 8.10):

Som flere her sier, så er det å korte ned nedbetalingstiden på lånet som hjelper.

Hvis du har kapasitet til å betale ned mye mer over tid, så bør du også kikke på å gjøre om lånet til et serielån.

Nei, du bør kikke på å gjøre om lånet til et annuitetslån med så høye terminbeløp og så kort løpetid du bare klarer å håndtere.

(å gjøre om et annuitetslån til serielån innebærer riktignok at du betaler mer ned på lånet i begynnelsen, men så går rente-andelen ned etterhvert uten at avdrags-andelen øker tilsvarende; helt unødvendig.)

HW1 skrev (På 2.12.2021 den 0.47):

Litt gammel tråd. Men jeg vil bare påpeke at forsinkelsesrenter ikke skal føres på post 8140.

I det programmet jeg bruker så fører jeg denne typen renter på 8155. 

Merk at forsinkelsesrenter kun skal komme til fradrag i alminnelig inntekt og ikke i personinntekt fra virksomhet. 

I praksis skal det føres fradrag direkte i selvangivelsen. Forsinkelsesrenter påvirker ikke næringsresultatet. (Dette gjelder for epf)

Forsinkelsesrenter på forskuddsskatt er ikke fradragsberettiget, i motsetning til andre forsinkelsesrenter. 😉

At forsinkelsesrenter (de fradragsberettigede, på annet enn skatt...) ikke skal påvirke personinntekten er slik jeg ser det ikke rett; renter på næringsgjeld (herunder også forsinkelsesrenter på leverandørgjeld, etter mitt syn) føres direkte i skattemeldingen, men også på post 1.2 i RF-1224, og kommer slik også til fradrag i personinntekten. 

1/2"-16 BSF, kanskje. Ytterdiameter på 1/2"=12,7mm, og 16 gjenger pr tomme. Ikke en typisk rørgjenge, riktignok...

https://eicac.co.uk/Imperial-Threads

Om vi forhåpentligvis er enige i at det er større stigning (lenger avstand) på nippelen enn på gjengelæret, så blir det færre gjenger pr tomme på nippelen.

25,4/18=1,4111mm

25,4/16=1,5875mm

Om trådstarter har et metrisk gjengelære tilgjengelig, så ville jeg dessuten prøvd med 1,5.

Den er i nærheten, men når du ser nærmere etter er det tydelig at det må være litt større avstand mellom tennene på måleren for å stemme overens. Ettersom tallene i dette tilfellet viser til antall gjenger pr tomme vil det si et litt lavere tall; prøv med 16.

Hvordan er ytterdiameteren?

stamkunde skrev (19 timer siden):

hvilke merker finnes det egentlig utenom defa?

Av elektriske motorvarmere er det i all hovedsak Defa (norsk) og Calix (svensk) som markedsføres her i landet. Biltema har også sitt eget opplegg, men formodentlig nokså begrenset hvilke biler de leverer til.

Så har du dieselvarmerene, i hovedsak Webasto og Eberspächer.

Mr.M skrev (1 time siden):

1) Selve tanken bak ordninga er jo grei, dvs. at folkevalgte fra andre steder i landet skal tilbys et gratis krypinn i hovedstaden, hvis de ber om det.

2) Men da må de jo ha en reell bolig/leilighet på hjemstedet (og utgifter det medfører)

1: Fullstendig enig. Så lenge vi med "andre steder i landet" mener utenfor rimelig dagpendler-avstand til Stortinget.

2: Delvis uenig; om du bor gratis (som Rotevatn) eller har utgifter med det på hjemstedet er etter min mening irrelevant, om situasjonen er slik at du ikke kan dagpendle. Det du derimot (fortsatt etter min mening...) IKKE bør kunne gjøre (som Ropstad og Gulati) er å eie bolig(er) innenfor dagpendler-avstanden (som Stortinget etter det jeg vet har satt til 40km) og leie ut denne samtidig som du bor gratis på Stortingets regning.

Arbeid i sykemeldingsperioden, i alle fall hva angår selvstendig næringsdrivende, som jeg har erfaring med, regnes totalt for hver sykemeldingsperiode/søknad. Altså man jobber i ditt tilfelle 40% av antall timer man normalt ville gjort i løpet av perioden.

Om sykemelding er for en uke blir det jo uansett bare to av fem, men er sykemeldingen for f.eks. to uker blir det fire av ti dager, så vedkommende kan være mye på jobb en uke og mindre den neste.

Men om dette gjelder tilsvarende for arbeidstakere bør jo først avklares...

Wiren holder antakelig (men jeg ville sjekket bruddstyrken), men karabinkroken vil antakelig rette seg ut, og wireklemmene sitter ikke med bare en i hver ende, det skal være minst tre. (den typen klemmer er heller ikke lovlig til løfteutstyr, forøvrig)

Jeg er også litt i tvil om hvor godt de klemmene sitter på plastbelagt wire.

Forøvrig er vel kravet ment å leses som to kjettinger eller to ståltau (hvor hvert tåler hele hengerens vekt), selv om det er litt utydelig skrevet.

Senk jekken, da vel. Ser ut som de fleste (utenom Dubious og Thunderhead) her i tråden hadde hatt godt av å lære hvordan man skifter hjul på en traktor (hvor et bakhjul fort veier 2-300kg, og felgen er 34/38/42" i diameter, ikke 22"...) uten å behøve en slik en: https://www.p-lindberg.no/produkter/traktor-og-bilutstyr/dekkmontering/hjulmonteringsvogn

Enkelt og greit: tilpass høyden på jekken slik at hjulet passer med navet mens hjulet står på bakken (etter at du har fått i den øverste bolten kan du evt jekke litt opp, så det blir lettere å trykke det inn nederst), og om boltene/hullene ikke stemmer overens, drei heller navet i stedet for hjulet.  (alternativt, bruk et spett for å flytte hjulet litt sideveis og rull det tilbake for å dreie det)

Nei. Grensa sikter kun til næringsinntekt, ikke kombinert med lønnsinntekt.

Zeph skrev (4 timer siden):

https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/boligsparing-for-ungdom-bsu/B-19.018/B-19.032/

Eg er litt usikker på om du kan det, og i så fall er vel pengane låst inntil du ev. kjøper ny bustad. Med mindre ein vil betale tilbake skattefrådraget.

Det er vel ingen grunn til å være usikker. Ordlyden "lånebeløpet må være benyttet til erverv av boligen", kombinert med eksemplet for nettopp et rammelån, under, er vel ganske tydelig på at nedbetaling av "opplåning" etter boligkjøpet ikke er innenfor, så da må man faktisk kjøpe ny bolig for å slippe å betale tilbake skattefordelen.

SeaLion skrev (12 timer siden):

 Dere vet den regelen som sier at syklister er pålagt å leie sykkelen over gangfelt (fotgjengerovergang)? Den regelen finnes ikke ...

Nei, den regelen vet jeg ikke, og det vet de aller fleste av oss at den ikke finnes. Det vi OGSÅ vet er at OM vi vil at bilene skal være nødt til å stoppe for syklisten, SÅ må syklisten oppføre seg som en fotgjenger.

Gavekort skrev (På 15.3.2021 den 11.55):

(...) det å stå til personlig ansvar for egne ytringer er viktig for å kvalitetssikre innholdet på vårt forum. En ting er at man senker sin egen terskel for hva man skriver, men vi har faktisk flere ganger sett brukere som har puppetkontoer de bruker til offensive angrep mot gamle feider, nettopp fordi de slipper å assosiere seg med det de skriver, advarsel eller ei.

Snublet over to tråder under juss som jeg definitivt mener ikke burde vært postet som gjest. (sannsynligvis av samme bruker, med omtrent samme problemstilling...) Nå skjønner jeg at det er gode grunner for å tillate gjesteposting i delforumet, men...

Og hva står det så der?

Spesielt spørsmål. Jeg vil tro du burde få T141 om du tar full opplæring på T (som du må for å slippe vektbegrensningen) og allerede har 50-km-kurset fra før, i og med at det er akkurat det samme kurset (som gir T141 eller 148 avhengig av hva du ellers har rett til), men et sikkert svar er det nok bare Statens Vegvesen som kan gi.

Zeph skrev (På 14.3.2021 den 12.15):

Du må spørje banken. Normalt får du i lån det bustaden kostar. Vil du ha lån ut over det må det avtalast.  

Med eit eige lån må ein òg betale meir i renter. Om du har faste overføringar for å betale ned bildelen av lånet raskare så ser du enkelt kor mykje av lånet du har betalt ned til ei kvar tid og når billånet er nedbetalt.

1: Normalt får du ikke det engang, du får inntil 85% av det boligen koster.

2: Nei, rentebelastningen blir i prinsippet den samme om man har et separat billån (med kortere løpetid, og samme rentesats) med pant i bolig, eller man baker det inn i boliglånet. Det kan derimot bli noe mer i etableringskostnader, og om banken opererer med termingebyrer, så...

OlaNils1 skrev (34 minutter siden):

Lurer også på forresten, hvorfor har du ikke troa på selskapet?

En ting er økonomien deres de siste årene (men det i seg selv trenger ikke være negativt, jfr eksemplene med Amazon og lignende oppstart-selskaper, men en annen ting er selve forretningskonseptet. Netthandel med matvarer, som i stor grad er enten fersk- kjøle- eller frysevarer, i et land hvor pakker stort sett tar mellom to og fem dager ut til sluttkunden, er (etter mitt syn) dømt til å mislykkes. Og om planen deres er å utvikle et nett med egen distribusjon (med kjøle- og frysebil, nødvendigvis, ellers vil jeg tro Mattilsynet vil ha noen ord med i laget) kan jeg ikke se for meg at det kommer til å bære seg økonomisk. Det tror jeg egentlig ikke om de bruker Posten, Postnord osv til distribusjonen heller; noen må betale frakta, uansett hvem som utfører den tjenesten, og så prisbevisste som nordmenn er på matvarer stiller jeg meg tvilende til at det er mange nok som vil betale 100-200kr for å få matvarene levert hjem og dermed spare "en time i uka" (som kolonial.no selv påstår).

Tallene for egenkapital (som er lavere i 2019 enn i 2015) og gjeld (som har steget fem år på rad) er vel ganske talende.

Det er mulig kreditorene har større tro på fremtidig lønnsomhet i selskapet enn det jeg har...

sedsberg skrev (På 10.2.2021 den 9.53):

Da kommer jo alt an på definisjonen av "ikke i bruk". Og man kan argumentere for at alt er som før.

For biler er det egentlig ingen endring, nei. (Endringen gjelder uregistrerte kjøretøy som er i bruk, og biler skal som kjent være registrert for å kunne brukes.) Det forslaget faktisk får betydning for er ikke registreringspliktig motorredskap under 50km/t og traktor under 20km/t, som man nå må ha en bilansvarsforsikring på, også selv om de kun brukes på lukket område. (På offentlig vei har det også tidligere vært påkrevd med ansvarsforsikring.)

Det er nok sjefen/lønnsavdelingen som har feilet her. Det er forsåvidt vanlig å gjøre lønnstrekk for ferie i juni, samtidig med utbetaling av feriepenger (selv om man ikke tar ferien i juni, men f.eks. i august), men hvis det er slik at du ble trukket for fire/fem ferieuker på junilønna (og samtidig som du ikke hadde opptjent feriepenger hos den arbeidsgiveren) skal du naturligvis ikke i tillegg trekkes i lønn de fire/fem ukene du faktisk tar ut ferie.

AndersT2 skrev (På 21.1.2021 den 8.46):

Å konvertere millimeter til tommer er ikke noe problem.

Men er ute etter HVOR målet skal tas.

Tok 2 nye bilder hvor jeg måler den som er 3/4" oppgitt fra produsenten. Og det naturlige for meg er å måle utenpå gjengene, som gir ett mål på 1", mens det innvendige gir 3/4"

Som du er inne på, så måles rørgjenger innvendig i røret, slik at et 3/4" rør er nominelt 3/4" innvendig. For å komplisere det enda litt mer, så er det ikke alle rør som har samme veggtykkelse heller lenger (det finnes både tynnere og tykkere enn "standarden", så selv om de har ytterdiameter som passer til 3/4" (nominelle) rørgjenger, så er det ikke sikkert innvendig diameter er akkurat 3/4". Og særlig på fittings og overganger kan det nok være slik at hullet er enten større eller mindre enn gjengene skulle tilsi.

Det er to muligheter for å være sikker; enten prøve med deler du vet dimensjonen på, eller å slå opp i en tabell hvor ytter- og innerdiameter (om du skal måle inni en del med innvendige gjenger) for selve gjengene (BSP) står.

Herr Brun skrev (På 18.1.2021 den 14.33):

Men er varmesystemet en del av leveransen fra deg som utleier så kan man nok også hevde at du bærer risikoen for at det fungerer som forutsatt. Hvis de har satt termostaten på 5 grader så skulle jo ikke rørene fryst... 

Problemet her er vel antakelig at det ikke er tilstrekkelig oppvarming i kjeller, men den varmes normalt delvis opp av varmelekkasje fra hovedetasje. Når da temperaturen i hovedetasjen går fra 20 til 5, så går fort temperaturen i kjeller fra +10 til -5...