Gå til innhold

Inge Rognmo

Medlemmer
  • Innlegg

    5 841
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Inge Rognmo

  1. mobile999 skrev (På 25.3.2024 den 1:31 AM):

    Nei, truck kan kjøres uten førerkort dersom:

    - truckens tillatte totalvekt er maks 3500 kg
    - trucken ikke kan kjøres over 10 km/t uten vesentlige konstruktive forandringer

    - føreren har fylt 16 år
    - (føreren har truckførerbevis)

    1: Grensa på 3500kg gjelder kun andre motorvogner (f.eks. elektriske rullestoler o.l. ) enn dem som omfattes av første ledd.

    2: Tilsvarende her; grense på 10km/t gjelder kun for andre motorvogner enn, jeg siterer: "Traktor og motorredskap, med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t". (truck er motorredskap)

    3: Krav til truckførerbevis gjelder kun ved bruk i virksomhet som omfattes av arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid. (Trådstarters jobb faller inn under slik virksomhet og tilhørende krav.)

  2. Jobs skrev (På 3.9.2023 den 3:11 PM):

    Vi hadde 253 tusen AG3 og vi har kassert de fleste,nå har vi ca 22 tusen HK416 som er alt for lavt i en verden som er på randen av den tredje verdenskrig. Vi må snarest bestille minst 200 tusen håndvåpen og uniformer,for nå har vi hverken våpen eller bekledning til de som vil melde seg om det blir strid. De som styrer må jo sove totalt .

    https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2023/09/03/195946004/tidligere-forsvarssjef-sverre-diesen-ber-om-mer-droner-og-langtrekkende-vapen

    Vi har nok langt mer enn 22.000 HK416, hvor du nå har fått det tallet fra...

    HV er på drøyt 40.000 mann, hvor alle som hadde AG3 er omvæpnet til HK416. Noen få har riktignok Glock, MP5, MP7 eller Minimi (i 7,62-versjonen, altså samme kaliber som AG3; ammunisjon i 7,62x51 er vi altså nødt til å lagerføre uansett -den til Minimi er riktignok lenket sammen) som personlig våpen, men om jeg skal prøve meg på en kvalifisert gjetning, så har minst 85-90% av de 40.000 HK416, i tillegg til de HK'ene som finnes i Hær, Sjø- og Luftforsvaret.

    Imidlertid er jeg helt enig i at vi burde hatt en "mobiliseringsreserve" på minst 100.000, gjerne det dobbelte, av både håndvåpen og all annen PBU (og forsåvidt også utrustning som ikke er personlig, altså lags/troppsutstyr...). Og her ville det naturligvis vært mye billigere (og likevel "godt nok") å beholde en mengde AG'er (til de frivillige som måtte melde seg, som sannsynligvis var opplært på den under førstegangstjenesten, og ikke er rulleført i HV) enn å kjøpe inn tilsvarende antall nye HK416.

     

    • Liker 2
  3. fwrummel skrev (På 30.1.2024 den 8:50 PM):

    Det ble nevnt tidligere i tråden at du kan flytte utstyret ned i egen boks/skap nede ved trykktanken. Det er en god ide det også, men krever litt mer arbeid.

    Det som også kan gjøres er å fjerne hele kontaktoren/styrestrømkretsen, og bruke en trefaset (om ikke den eksisterende er det allerede...) direktevirkende pressostat. Motorvernbryteren kan sitte der den sitter.  Men da må kablene ned til, og tilbake opp fra, pressostaten byttes til 3+jord.

    F. eks denne:  https://www.hadeland-pumpeservice.no/products/trykkbryter-6bar

    Eller en mer avansert "digital" pumpestyring: https://www.hadeland-pumpeservice.no/products/trykkbryter-elektronisk2

  4. :utakt skrev (På 21.12.2023 den 11:55 PM):

    Hva er det som gjør at gulost (Norvegia) er så dyrt, egentlig? Det lages i hovedsak av melk, og Tine selger sikkert utallige tonn ost i løpet av et år. Hvorfor er kiloprisen langt forbi hundrelappen? 

    Fordi det går med ca 10 liter melk til å produsere 1kg ost. Norskprodusert ost er egentlig kunstig billig i forhold til produksjonskostnadene; den subsidieres av dyr konsummelk, altså den du kjøper på kartong til uforholdsmessig mye høyere pris enn i Sverige.

    Dette er en konkurransenøytral ordning som går på tvers av alle meieriene, også Q-meieriene som (fordi de omtrent ikke produserer noe annet enn konsummelk (og noe yoghurt, Skyr etc) ) klager på at de er "netto bidragsyter" til samme ordning som de får masse penger fra for å klare å konkurrere mot Tine. Mye av det Q-meieriene betaler går til Synnøve Finden, noe til Tine. Dette er altså en felles pott det betales inn avgift til fra alle meierier som produserer avgiftsbelagte produkter, og som betaler ut til alle som produserer tilskuddsberettigede.

    https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/industri-og-handel/markedsordningen-for-melk/prisutjevningsordningen-for-melk-pu

     

    • Liker 1
    • Innsiktsfullt 1
  5. Dette er jo bare en fordelingssak mellom deg og din samboer (og den som gir gaven kan jo bestemme hvem den gis til, men det er ikke til hinder for å dele den etterpå, med mindre du har gått med på et slikt konkret vilkår), ikke skattemyndighetene.

    Verken du eller samboer skatter verken av arv eller gave (og et salg til underpris som ikke skal være forskudd på arv er et såkalt "gavesalg"), og om det selges etter å ha oppfylt Skatteetatens regler for botid skatter du heller ikke av gevinsten (som selvsagt er større jo mindre din inngangsverdi er. Nå tror jeg det kun er det du faktisk betaler som regnes som inngangsverdi; den gangen vi hadde arveavgift kunne inngangsverdien være lik kjøpesummen+arveforskuddet)

  6. Lei_selger skrev (19 timer siden):

     jeg vet ikke hva som refereres til etter annet ledd.

    Det viser til det andre "avsnittet" (andre leddet, på juristspråk) i paragrafen, det som lister opp tre "godkjente" grunner, (at du ikke kjenner til verken fysisk eller elektronisk adresse, verken til skyldner eller hans fullmektig, å sende varslet til...) til å unnlate å sende skriftlig varsel:

    For din del betyr det at du må vente til to uker etter varselet, ikke etter opprinnelig forfallsdato.

     

    Sitat

     

    Varsel kan unnlates dersom

    a. saksøkte ikke har kjent oppholdssted,
    b. saksøkte ikke har kjent fullmektig med kjent oppholdssted som kan motta varsel på saksøktes vegne, og
    c. saksøkte og fullmektig heller ikke har kjent kontaktinformasjon for elektronisk varsling som nevnt i § 1-10 annet ledd.

    Namsmyndigheten kan frita saksøkeren for varslingsplikten dersom det er grunn til å frykte at fullbyrdelsen ellers ville bli vanskeliggjort. Er det urimelig å kreve at saksøker skal varsle elektronisk, har kjent kontaktinformasjon som nevnt i første punktum bokstav c ikke betydning.

     

  7. https://www.fellesforbundet.no/globalassets/lonn-og-tariffsaker/tariffoppgjoret-2022/overenskomstene-tariff2022/bil2022/33192---biloverenskomsten-2022-2024-nett.pdf

    Værsågod...

    Og er du ikke organisert, så har du selvsagt ikke krav på den godtgjørelsen eller timelønna (tariffen er ikke almenngjort...), da må du forhandle frem timelønn/årslønn/pensjon/tillegg (smusstillegg og verktøygodtgjørelse er vel de mest aktuelle) selv.

     

    • Liker 2
    • Hjerte 1
  8. Strømkabelen er netteiers ansvar, ikke ditt. Hva gjelder byggeforbud, så kan du jo tenke deg om situasjonen var omvendt, at bonden ville tinglyse et forbud mot både bygging av garasje, uteboder, lagring av båt og campingvogn på din tomt når du skulle selge den; du måtte vært idiot (noe jeg altså karakteriserer denne naboen som er villig til å gjøre noe sånt uten at dere har rett til å kreve det...) for å gå med på et sånt inngripende vilkår...

  9. Om den som eier gården nå har barn eller ikke spiller i prinsippet ingen rolle for søskens odelsrett, men derimot for odelsrekkefølgen. (barn av forrige eier, dvs søsken av nåværende, kommer bak barn av nåværende eier. Det gjør også barn av besteforeldre, dvs eiers onkler/tanter.) Om foreldrene lever eller ikke er irrelevant, det som teller er om eiendommen var odelseiendom (dvs odlingstiden på 20 år var fullført) når gården ble overdratt fra foreldre til nåværende eier.

  10. qualbeen skrev (På 29.9.2023 den 8:24 PM):

    Nødverge ovenfor kjæledyr er garantert en juridisk gråsone. (Antar det er "nødverge" man må argumentere med, når man aktivt bryter lover og regler?)

    NødRETT, ikke nødverge. Nødverge er når du forsvarer (beskytter, verger, avverger et angrep...) deg selv eller andre (også husdyr) med varierende grad av vold, nødrett når du gjør andre ulovlige ting for å berge liv eller verdier, eksempelvis å bryte seg inn i en hytte på fjellet i uvær, eller bryte trafikkregler.

  11. Vinterro skrev (19 timer siden):

    Du skjønner kanskje ikke at det er dyrt med håndverkere dersom man skal ta hver regning til advokat og regnskapsfører.

    Jo visst gjør jeg det. Men du kan ikke på ramme alvor mene at åpningsinnlegget ditt var opplysende nok til at noen her skulle kunne gi et mer fornuftig svar? Du nevnte ikke engang om det gjaldt håndverkere eller strømregning, langt mindre hva problemet ditt var...

    • Liker 2
  12. Vinterro skrev (18 timer siden):

    Vel, den er muligens noe høyere, men det er viktig å bevare det man har! Flott at du husket meg fra annet innlegg.

    Jeg husket deg ikke (hadde overhodet ikke lest noe du hadde skrevet tidligere), men når jeg ser noen som poster slike dumme intetsigende innlegg, så går jeg ofte inn på profilen og ser hva annet de har liret av seg tidligere, med andre ord om innholdet i de andre innleggene deres er like håpløst...

    • Liker 5
  13. Ettersom du har en påstått formue på 100 millioner, så er vel sånt bare lommerusk for deg? Alternativt, så foreslår jeg at du betaler en regnskapsfører eller advokat for å stille kreditor noen kritiske spørsmål, og fortrinnsvis forteller dem noe mer enn du har fortalt oss...

    • Liker 1
  14. Mr.Duklain skrev (2 timer siden):

    Jepp. Gjelder ikke bare om man er ute på gåtur i skogen. 

    Vel, så lenge den ikke er stengt med skilt eller bom, så har du forsåvidt rett i at du kan kjøre der ustraffet, men det (dvs å sperre veien for andre enn rettighetshavere -og almennheten har ingen ferdselsrett i så måte...) er altså noe veieier står helt fritt til å gjøre, i motsetning til å hindre umotorisert ferdsel med grunnlag i allemannsretten. (Dette gjelder også skogsbilveier delvis finansiert av det offentlige; at det er gitt statstilskudd til byggingen betyr ikke at den skal være åpen for almenn ferdsel.)

  15. Gjest 1bf27...d8b skrev (På 20.6.2023 den 21.35):

    Det virker som offentlige register opererer med "cirka-mål" om hvor store eiendommer egentlig er.

    Jasså? Hvilke da?

    For min egen eiendoms del opererer seeiendom med 4.755.462,3 kvadratmeter, altså en nøyaktighet på 0,1m2. Mens gardskart.nibio.no oppgir 4.756,3 dekar (med en nøyaktighet på 0,1 dekar, dvs 100 kvadratmeter), altså er det et uforklarlig avvik mellom de to registrene på ca 800 kvadratmeter, hele 0,2 promille...

    Når det gjelder tallene for dyrket mark og produktiv skog, så er det NIBIO/gårdskart som gjelder; det er såvidt jeg vet den eneste datakilden for de tallene.

     

     

  16. Villfaren skrev (På 10.6.2023 den 14.17):

    Takk for svar,men blei ikkje så mye klokere.

    Lever ikkje fra hånd til munn, men eg sitter jo igjen med mindre kr idag enn for ett år siden 

    Det siste er fordi vi nå har hatt ett år eller to med reallønnsnedgang for mange, dvs prisene har økt enda mer enn lønningene -mens det avdraget du må betale tilbake på lånet har ikke økt i det hele tatt. (jada, rentene har økt.)

    Ta et lite tankeeksperiment her: du låner 100.000 dollar nå når kursen er ca 10kr, dvs lånet tilsvarer 1 million kroner. Har da lånet blitt mindre om kursen faller til 8kr? Ja, da har du plutselig bare 800.000 i lån, om du regner det om til norske kroner, og om du får lønna di i sistnevne, så er det det som er interessant.

    Det er tilsvarende med inflasjon; når en norsk krone blir mindre verdt (i betydningen "hva kan jeg kjøpe for en krone?"), så er det kronebeløpet du må betale tilbake også "mindre verdt" i dagens kroner. (tenk deg at du lånte 15 kr for å kjøpe en flaske brus, 10 år senere koster en tilsvarende flaske kanskje 30kr, mens du fortsatt bare må betale tilbake 15...)

  17. Teksten under "ofte stilte spørsmål" - "Hvorfor blir både servitutter og økonomiske heftelser overført(...)"  her underbygger din (og min) forståelse av ordlyden.

    https://www.kartverket.no/eiendom/slette-fra-grunnboken/hvordan-slette-fra-grunnboken

    Sitat

     

    Alle heftelser blir overført for å synliggjøre eventuelle rettigheter til en annen person. Selv om du fradeler et areal av tomten din kan det være at en annen har for eksempel en veirett på det arealet. Selv om det opprettes et nytt bruksnummer på det arealet veien ligger vil ikke den som har rettigheten, miste sin rettighet.

    Tidligere ble ikke alle heftelsene synliggjort på den utskilte eiendommen på samme måte. Det var kun de økonomiske heftelsene som ble synlige på grunnboksbladet. Selv om heftelsene tidligere ikke ble overført, så kunne de fremdeles være gyldige på den utskilte eiendommen, men var vanskeligere å oppdage. Den eneste reelle forskjellen fra før er at det nå er lettere for kjøper og selger å vurdere eventuelle heftelser som ligger på eiendommen.

    Dersom eiendommen ble utskilt før 18. april 2017 vil de eldre servitutter på grunnboksbladet inneholde en varseltekst som henviser til at servitutter tinglyst før fradelingen er synlige på eiendommen den ble skilt ut i fra.

     

     

     

  18. Grensesteiner forsvinner ikke med mindre noen flytter dem (noe som forøvrig er straffbart), like lite som dagens aluminiumsmerker forsvinner av seg selv.

    Men ja, for grenser opprettet før nøyaktig GPS ble et alternativ, så er det (i tillegg til fysiske merker...) mer eller mindre omtrentlige kompassretninger (alt fra "nordøst" til grader med to desimaler), evt vinkler i forhold til andre faste punkter (som fjell i det fjerne) og avstander som er grunnlaget, ikke streker på et kart lagd av noen helt andre enn de som målte opp grensa.

  19. ...og selv om selger/tjenesteyter leverer andre tjenester/varer enn det selgeren er registrert under i brønnøysundregisteret, så er det (åpenbart) fortsatt mva-pliktig (og fradragsberettiget) om 1) selger er mva-registrert overhodet (uansett bransjekode) og 2) varene/tjenestene som er levert er mva-pliktige etter merverdiavgiftsloven.

    • Liker 2
  20. sedsberg skrev (På 26.4.2023 den 12.57):

    Problemet er at vognen måtte registreres over på kjøper før pengene kunne bli utbetalt. Men kjøpers bank har ikke utbetalt pengene. Dermed er vogna nå juridisk sett kjøpers, mens selger ikke har fått beløpet som ble avtalt.

    Venter fremdeles på svar fra banken. Så jeg håper de klarer å ordne opp.

    Juridisk sett er ikke vogna kjøpers før han også har oppfylt sin betalingsforpliktelse i henhold til avtalen. Som Krikkert skriver under her, så er ikke vognkortet et rettighetsdokument på samme måte som skjøtet på fast eiendom. (ja, jeg ser han skriver "i praksis regner man at det juridiske eierforholdet følger salgsmeldingen med mindre man har holdepunkter for noe annet"; det finnes det holdepunkter for her.)

    Edit: beklager, feilinformasjon overstrøket. Resten av avsnittet, at eierskapet ikke nødvendigvis følger vognkortet (men derimot besittelse av selve gjenstanden) står seg vel fortsatt, og da er det, som jeg også hadde skrevet lenger ned, enda mer vesentlig å enten beholde selve gjenstanden til den er betalt, eller å ta forbehold om salgspant. 

    krikkert skrev (På 27.4.2023 den 8.33):

    Det kontraktsrettslige prinsippet heter ytelse mot ytelse av en grunn - man gir fra seg sin ytelse samtidig som man får motpartens ytelse. Forsinkelser og forskjeller utgjør risiko. 

    Ved bilsalg (og campingvogner, tilhengere, etc) har man ikke noe tilsvarende rettighetsdokument (nei, registreringen i SVVs motorvognregister teller ikke). For bilsalg er det tilsvarende essensielle selve gjenstanden - bilen. Ikke gi fra deg bilen før du har pengene eller sikkerhet for dem. Gir du fra deg bilen så yter du kreditt.

    Riktig, man bør beholde bilen/vogna til pengene er mottatt, selv om salgsmeldingen er skrevet og sendt inn.

    Jeg finner det forøvrig ganske utrolig at en standardkontrakt for bilsalg etc. ikke inneholder en lignende standardformulering som denne (noe som står med litt varierende formulering nederst på de fleste fakturaer fra de fleste firma som selger noe mot kreditt/faktura...): "Selger forbeholder seg salgspant i de leverte varer inntil de er fullt betalt (Pantelovens § 3- 14, jfr. 3-22). Aksepter eller gjeldsdokumenter ansees ikke som betaling før de er innfridd i sin helhet."

    Men det kommer vel av at forbrukerrådet ser på det som sin oppgave å utelukkende beskytte kjøperen... 🙄

×
×
  • Opprett ny...