cuberen

Skjønner. Ja, det er nok her det blir skille. Jeg anbefaler å ta en skikkelig dive in i Apg på det med Ånden. Slik jeg har sett det, så er Dåp i den Hellige Ånd (løfte som Johannes først gav at Jesus skulle gjøre), Få den Hellige Ånd, Fylt av den Hellige Ånd (for første gang altså, enig at det kan skje igjen som med Peter og Paulus blir fortalt om) Ånden falt på dem, Få den Hellige Ånds gave osv er forskjellige måter å si det samme. La meg prøve å linke: Act 8:14 Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem; Act 8:15 disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd; Act 8:16 for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn. Act 8:17 De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd. Her ser vi at å få den Hellige Ånd blir likt med at Ånden falt på dem. Act 10:44 Mens Peter ennu talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. Link den til Act 10:47 Da svarte Peter: Mon nogen kan nekte dem vannet, så de ikke skulde bli døpt, de som har fått den Hellige Ånd likesom vi? Link det igjen til Peters forsvar i kapitelet etter. Act 11:15 Men da jeg begynte å tale, falt den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen. Act 11:16 Da kom jeg Herrens ord i hu, at han sa: Johannes døpte med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd. Her ser vi klart at Ånden falt er samme som å få Ånden som igjen er det samme som å bli døpt i/med den Hellige Ånd. Dette i vers 16 henter Peter fra Jesu ord i Kap 1. Act 1:4 Og da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulde vike fra Jerusalem, men bie på det som Faderen hadde lovt, som I, sa han, har hørt om av mig; Act 1:5 for Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager herefter. Og dette utspiller seg her: Act 2:4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale. Altså her er Dåp i/med Den hellige Ånd det samme som at de ble fylt med den Hellige Ånd. Samme med Paulus selv. Når han fikk Ånden ble det sagt slik: Act 9:17 Så gikk Ananias avsted og kom inn i huset og la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt mig, Jesus, han som åpenbarte sig for dig på veien hvor du kom, forat du skal få ditt syn igjen og bli fylt med den Hellige Ånd. Så her har vi mange linker hvor vi ser at det handler om det samme, sagt med forskjellige ord. Fra Apg 19, så mener jeg det samme skjer, og på grunnteksten er vel det bare at Ånden kom på/oppå(evnt over) dem som kan være synonym til at Ånden falt på dem som igjen betyr at de fikk den Hellige Ånd ut fra det jeg viste. Det som skjedde her Med Paulus var veldig likt det i Apg 8, i Samaria med Peter og Johannes, og der står det rett frem at de fikk Ånden ved håndspåleggelse. Det noen gjør, er å la kun Apg tale. Så du må ha tungetale som tegn, men 1 Cor 12 motbeviser det. Poenget der er at alle får en (eller flere) gaver som tegn, men ikke alle får tungetale. Altså er man døpt i den Hellige Ånd/fått DHÅ (v.13), så er man et lem på legemet og har en funksjon, en gave. Noen gaver er mer "naturlige" som gaven til å hjelpe.. Så vi skal ikke dømme feil og forvente at alle blir som gave eksemplene i Apg, men vi må forvente at når Gud flytter inni et menneske så skjer det noe, og det bevises med minimum en gave og moralsk forvandling (selv om en kan snuble, falle og være forvirret). 1 Kor 12:3, tror jeg er misforstått, det verset kan ikke motsi en slik tyngde som jeg viser andre steder. Vi kan vel alle tenke oss en person som kan si Jesus er Herre uten å ha den Hellige Ånd ved å juge, eller få betalt eller ikke forstå hva det innebærer. Jeg tenker heller at det betyr ingen kan si Jesus er Herre (faktisk mene det og praktisere det ved å være hans slave/tjener) uten i den Hellige Ånd. Bare å si orda alene er nok ikke poenget til Paulus. Man kan ikke dra dette for langt. Uansett så må hovedtyngden tale, og det er at allesom fødes på ny, trenger å få Ånden i seg, og med det kommer bevis, noe raskt (gave) og noe som gror frem (frukt) - Helliggjørelse. Ja og nei. Løftet til Faderen er å bli døpt i den Hellige Ånd(eller å få Åndens gave) og det gjelder: Act 2:38 Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave! Act 2:39 For løftet (Den Hellige Ånds gave) hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til. Løfte gjelder så mange som Gud kaller, (de langt borte, er det greske ordet som ofte brukes for hedninger senere i Apg og i Ef. 2, og jeg tror Peter profeterte her uten å skjønne at Hedninger ville få del i det, som skjedde med han selv i kap 10🙂) så tar vi med Paulus og et brev for å se at dette løfte gjelder, Gal 3:14 forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt. Act 1:4 Og da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulde vike fra Jerusalem, men bie på det som Faderen hadde lovt, som I, sa han, har hørt om av mig; Act 1:5 for Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager herefter Act 2:33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører. Løfte eller det som var lovt er altså å få Ånden, men sagt på forskjellige måter. Så alle individer som kalles og hvis fødes på ny skal ha sitt løfte og "Pinsedag", men ikke alle individuelle "pinsedager" er like og inneholder tungetale. Det er slik jeg forstår dataen vi har og det er slik vi ser i de eksemplene i Apg hvor forfatteren nevner detaljer rundt det, at det er minimum en gave. Det betyr i praksis at noen såkalte kristne ikke har den Hellige Ånd, men det betyr også at noen har han, men er fanget av syn som sier at de ikke har han fordi en mangler tungetale e.l. Så det går begge veier.

Nei, tenkte ikke på Johannes dåp. Jeg faller litt i mellom Kirke og Baptist for å forenkle det. Jeg mener altså at vanndåpen er en del av det å bli født på ny, normativt, men ikke alltid. Ikke rent symbolsk som mange Baptister. Men at det er en troendes dåp med fullneddykkelse, hvor individet selv må ha omvendelse, tro og egen samvittighet til å ta et valg. Kristen vanndåp og få den hellige Ånd hører sammen, men fortsatt to forskjellige ting, hvor en kan til å med skje lenge før den andre avhengi av tro og omvendelse. Det er det eneste jeg får til å gi best mening med hele Guds råd på emne og da særlig praktisk evangelisering i Apg som er viktig for å se hvordan de gjorde ting for å forsikre at noen var virkelig fullt født på ny. Brevene er som regel skrevet til Kristne/Menigheter som alerede er født på ny og derfor kan være forenklet på området. Men er enig at noen tekster i noen Brev kan forstås mer i rettning som DnK forstår. Ånden kan og vil være tilstede før man er født på ny. Feks Ånden var med Disiplene, men ikke i Disiplene før på Pinsedag - John 14:17. Det er Ånden som overbeviser verden om synd, rett og dom, og det skjer før de kan få han innvendig. For verden kan ikke få Ånden som Jesus sier.

Takk for delinga. Enig at alle har arvesynd, dvs at du vil komme til å synde mot Guds lov på en eller flere måter, da vi ikke klarer å la være, spess ikke innbyrdes (som Jesus dro frem). Men det er grader. Nå er det slik fra Johannes som du siterte - å bli født av vann og ånd, at jeg ser ikke på det som en ting, men to. Når vi leser praktisk kristendom i Apg, så kan man ha den ene uten den andre. Dvs i Apg 8 hadde mange i Samaria blitt døpt i vann, men ikke fått den Hellige Ånd og trollmannen Simon hadde jo både tro og blitt døpt i vann, men han kunne ikke få del i Ånden, han måtte omvende seg. I kap 10 fikk Kornelius og hans hus Ånden først og så ble døpt i vann etter. Begge deler er viktig, men det er fortsatt to forskjellige ting. Det betyr at jeg tror ikke et spedbarn får den Hellige Ånd i vanndåpen. Dermed blir heller ikke dette en nødvendighet for alle uansett alder eller situasjon. Merk at Jesus snakker til en voksen mann, Nicodemus om å bli født på ny. Det er mange ganger vi sier generelle ting som sannhet, men det betyr ikke at det ikke finnes unntak. Røveren på korset fikk hverken vanndåp eller Ånden og han fikk komme inn i Paradis. Det er unntak til mange regler og normer, men de skal man såklart ikke bøye og lage nye uten meget god grunn. Et godt eksempel på å lese feil i dette er Paulus selv: "Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler -- jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham." Altså Korinterne misforstod Paulus i brevform, for de mente det han sa gjaldt alle mennesker. Men det var ikke sant, men en misforståelse/feiltolkning. Slik kan også vi gjøre noe som ikke gjelder absolutt alle til å gjelde alle. Hvis vi tar med GT så var det flere som er frelst og vet kommer frem, uten noe skrift vitner at de hadde fått den hellige Ånd. Feks Abraham er troens far og han som er mest brukt i NT. Men han hadde ikke Ånden. Det var i hovedsak Konger og en god del Profeter osv som hadde det på den tiden. Ikke enhvermansen. Så det vitner også at det kan finnes unntak til å bli bokstavelig fødd på ny i den nye pakt også, og der tror jeg et er spedbarn og barn til en viss alder som kan variere avhengi av ting. Jeg tror alle som hører og kan respondere ved at Gud åpner opp, må få del i den Nye fødsel bokstavelig, men ikke at absolutt alle individer må for å arve evig liv. Vi har også Rom 2 om: "For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov; de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -- på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus." Slike som ikke får hørt Evangeliet osv må respondere med det som er åpenbart, de blir dømt etter det. Om det anklager eller forsvarer. Dermed er de også et unnatak til å bli fødd på ny, ved at Gud har makt til å frelse slike utenfor normen. Når da Jesus også sier at barna er Guds rike uten å måtte gjøre noe først, så tenker jeg de er i en særstilling. Og det bla fordi de ikke har ansvar for de synder de gjør, ikke ordentlig vet forskjellen på godt og ondt, men også pga tro og tillit de kan vise. Ellers er jeg enig at alle mennekser har eller vil komme til å synde og fattes Guds ære, men der er det også grader. Vitnesbyrdet om Kornelius er utelukkende positivt og høres ut som en Åndsfylt Kristen uten å ha fått den Hellige Ånd, som han fikk senere i Kap 10. Det betyr ikke at han aldri syndet såklart, men at han var en som var mye nærmere Guds rike i denne forstand enn andre kan være. Har man hørt Evangeliet, har man forståelse, har man mulighet til omvendelse og tro, har man en samvittighet en kan respondere til osv, så må enhver bli født på ny, av vann og ånd.

Noen som har noen tanker anngående forskjell mellom arvesynd og arveskyld i Bibelsk forstand? Personlig per nå mener jeg sistnevnte ikke er riktig utifra div vers og tekster, selv om spessielt den Katolskelære virker til å si noe annet.. Det at alle spedbarn har skyld for noe de ikke kan noe for, gir ikke mening for meg. Så at man feks må skynde seg å døpe barnet så det kan bli født på ny (for å entre Guds Rike) for å få fjernet denne skylden og spessielt om barnet er sykt og kan dø. Arvesynd i den forstand at man har arvet tendensen til å velge eller gjøre hva som er synd i Guds øyne, gir mye mer mening. Men "der det ikke er noen lov er det heller ingen lovbrudd". Et spedbarn og lite barn kan verken forstå eller fatte noe slikt og har ingen samvittighet som kan klart tale til det, dermed kan det heller ikke være skyldig. 1Co 14:20 Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne! Her er det Greske ordet: "to act as a babe, that is, (figuratively) innocently" og "to be a babe (infant)" Altså kan vi si at Paulus mener det det å være som et spedbarn er å være uskyldig. Det er også en god del vers som indirekte taler for, Feks Mar 10:17 ..Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? Mar 10:18 Men Jesus sa til ham:... Mar 10:19 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor. Mar 10:20 Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av." Jesus angriper ikke det, han bare fortsetter å si at han fortsatt mangler noe. Det er som at fra ungdommen av eller en gang rundt da så vil menneske få skyld på seg for sine handlinger. Gud slapp også barn inn i Løfteslandet.. Som er et slags bilde på å arve det evige Liv, utifra tekster i NT. Deu 1:39 Og eders barn, som I sa vilde bli til rov, og eders sønner, som ennu ikke kan skille godt fra ondt, de skal komme der inn, dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie. Og det var helt opp til 20 år ifølge Num 14:29, Jesus sier, "la de små barna komme til meg, for slike er Guds rike" (Mer ordrett Gresk). Her mener jeg dette er slik, ikke at man må la de døpes for at det Jesus sa blir sant. Som sikkert noen her vil være uenig i pga Statskirken eller Katolsklære.. Utifra ting som dette har vi nok det som kalles ansvarlighetsalderen, som kan variere, men at det er noe i det. Jeg klarer ikke å tro at om min 2 år gamle jente døde feks 2 mnd etter fødsel, så er hun skyldig til ildsjøen - den annen død.

https://www.youtube.com/@ancientegyptandthebible/videos Falk er en egyptologist som taler for Exodus, han har bidratt til IP's serie under her. Det er fra et troende ståsted, hvis du vil se hva de kommer med. Men det er vel forskjellige tolkninger av dette med noen andre troende som mener det er en annen Farao osv. Jeg har ikke satt meg inni det selv. https://www.youtube.com/watch?v=dIc7i6eVk7w&list=PL1mr9ZTZb3TVhsJ06Zb4FRQfEAVajfDg-&ab_channel=InspiringPhilosophy

Dette gjelder nok ennå blandt de fleste kristne, spessielt head-knowledge, om man velger å leve etter det er nok færre. 9/10 bud iirc er gjengitt direkte eller indirekte av NT skrifter. Kun Sabbatten som ikke er nevnt slik. Som da noen mener er under dette, som ikke en skal la seg dømme for. Col 2:16 La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høitid eller nymåne eller sabbat; Col 2:17 disse ting er en skygge av det som skulde komme, men legemet hører Kristus til.