cuberen

Dette stemmer ikke etter min erfaring. Feks Møtte en voksen politimann en gang og det eneste han visste var noe han lærte på skolen som ung. Til å med blandt mange kristne er det liten bibelkunnskap, de kan ha deler de har hørt om og om igjen på møter/ikirka Men flere vet ikke hva man egentlig tror på og hvor ting står og hva de ulike bøkene handler om, sammenhenger etc. Jeg selv blir noen ganger "blow-away" når jeg leser/hører eller lærer noe fra ny testamentet som jeg har hørt/lest mange mange ganger. Desto mer GT som jeg har mindre kunnskap over. Så "godt kjent" her er å ta kraftig i etter mitt syn.

Generaliser mindre da.

Kontrolere massene? Både Jesus, Peter og Paulus (alle 3 jøder) ble prøvd kontrolert av massene (eller deler av massene). De prøvde å ta livet av Jesus, "kneble" Peter, og satte han i fengsel. Både Jødene som stod i mot i Israel og Jødene i diasporaen. Anbefaler å lese Bibelen i sammenheng.. Feks Som Paulus selv sier, "Men jeg, brødre -- hvis jeg ennu forkynner omskjærelse, hvorfor forfølges jeg da ennu? da er jo korsets anstøt gjort til intet." Paulus gikk igjenom stor forfølegelse av sine landsmenn. Les litt i Apg og hans egne brev. Den boka ekke full av løgn heller. Riktig geografi, embeder, keisere, tid, reiser etc. Hadde ikke google maps da, så hadde god peiling den som skrev og var nøyaktig.

Ikke nødvendigvis, det er flere kristne som vil ha en blanding. Gud, når det passer dem, frihet til å synde når det passer dem. Det vil jo være overlapp til de versene du henviser, men poenget er at når de kristne oppfører seg mer som vantro og syndere så blir det virkelig vanskelig. Hvor blir lyset og saltet? Det utviskes.

Jeg tror dette i 2 Tim3 er blandt kristne og ikke alle mennesker generelt. slike som elsker sine lyster høiere enn Gud (hvorfor skal en vantro elske Gud på noen måte), som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft -- og disse skal du vende dig fra.. Som Jannes og Jambres stod Moses imot, således står også disse sannheten imot, mennesker som er fordervet i sitt sinn og uduelige I troen.

Det kan tolkes som du er en hardhaus ut av proposjoner? Mener du det basert på hva Jesus gikk igjennom i evangeliene?

"Elohim (Hebrew: אֱלֹהִים, romanized: ʾĔlōhīm: [(ʔ)eloˈ(h)im]), the plural of אֱלוֹהַּ‎ (ʾĔlōah), is a Hebrew word meaning "gods". Although the word is plural, in the Hebrew Bible it usually takes a singular verb and refers to a single deity,[1][2][3][4] particularly (but not always) the God of Israel.[1][2][3][4][5][6] At other times it refers to deities in the plural.[1][2][3][4][5][6]" "Elohim, when meaning the God of Israel, is mostly grammatically singular, and is commonly translated as "God", and capitalised. For example, in Genesis 1:26, it is written: "Then Elohim (translated as God) said (singular verb), 'Let us (plural) make (plural verb) man in our (plural) image, after our (plural) likeness'". In the traditional Jewish understanding of the verse, the plural refers to God taking council with His Angels (who He had created by this point) before creating Adam.[43] It should also be noted that in the following verse of Genesis 1:27: "So God created man in his [own] image, in the image of God He created him; male and female He created them."; the singular verb בָּרָא (bārāʾ), meaning "He created" is used as it is elsewhere in all the acts of creation featured in Genesis. This shows us that the actual creation of man (and everything else) in Genesis was a singular act by God alone" https://en.wikipedia.org/wiki/Elohim

Kan sikkert være noen som tenker sånn, men det blir feil å stemple slik. En må se i lys av NT og da bestemmer man seg ikke nødvendigvis bare basert på å like kontra å ikke like. Men basert på hvordan en best skal forstå ut av infoen vi har. Men dette har vært et stort tema innad fra iallefall de første ti-åra etter Jesus og til nå og muligens litt under Jesu jordeliv. Flere verk i NT er innom dette på en eller flere måter.

Kanskje noe av det går under litt av samme greia som skillsmisse og gjengifte. Jesus og hans dialog med Farisere i Matt 19. De vil høre hva han mener om man kan skille seg av hvilken som helst grunn. Så går Jesus rett til 1 Mosebok og sier at mennesker ikke skal adskille, så svarer de med: "Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne? Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således. Men jeg sier eder.." Dette er direkte hentydning at det er ting i Moseloven som ikke var nødvendigvis Guds fulle standard og heller ikke for evig i den forståelse av evig vi ofte bruker. Det er også mange skygger og bilder der, som Jesus oppfylte og viste frem mot han. Det var vel en pakt med Israelsfolket på Sinai. Og Jesus har opprettet en bedre pakt, med bedre løfter (kanskje ikke fordi som vil ha flere damer). En kan lese Hebreerbrevet for å se litt mer, bla hvordan Jesus er større enn engler, Moses osv.. Moses sier selv at det skal komme en.. " Da sa Herren til mig (Moses): De har talt vel i det de har sagt. En profet vil jeg opreise for dem av deres brødres midte, likesom dig, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham. Og enhver som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap for det." Også feks, "La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høitid eller nymåne eller sabbat (Altså ting fra Moseloven); disse ting er en skygge av det som skulde komme, men legemet hører Kristus til." "La eder ikke føre på avveie ved mange forskjellige og fremmede lærdommer! for det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har gagnet dem som gav sig av dermed." Disse feks vises som skygger av det som egentlig gjelder. Det er ikke det en skal fokusere bokstavelig på nå som Jesus har kommet og oppfylt og opprettet en ny pakt. Loven er en tuktemester til Kristus og rettferdighet gitt av hans offer gjenom tro. Ikke opphope sin egen rettferdighet ved lov-gjerninger. Også er det jordiske ofte brukt for å forklare åndelig ting. Så å være hellig og adskilt for Gud er forklart i jordiske ting osv som å ikke ete slik, ikke gjøre sånn osv. Det var for en tid frem til Jesus og hans oppdrag og utgytelse av den Hellige Ånd for alle (Pinsedag), ikke bære spesielle sikkelser som I GT. Tida var ikke inne for å gi all åndelig og voksen veiledning ved Moses. Da Jesus var og er der alt sammenføyes. Sikkert litt teit og kan misforståes, men kanskje det kan hjelpe på noe. I noe er Moses forklaring for barn, Jesus er for voksne. Vi sier ikke det samme til barn som til voksne i alt. I noe, men ikke alt. Litt sånn? "for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus" " I ransaker skriftene (GT), fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig (Jesus); og I vil ikke komme til mig for å få liv." "Da sa han (Jesus) til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham. "

Anbefaler å gjøre det. Dvs, ikke nødvendigvis kake, men gi av deg selv gratis, vis i handling at du har lært og vil lege et forhold med å gjøre mer enn å bare "gjøre opp for seg". Kan også feks tilby deg til å gjøre alt mulig, måke snø, rydde og si at du har vondt og vil ha en god samvittighet. Dette tas ikke nødvendigvis godt opp fra alle, da noen har vanskelig for å tilgi eller forandre sin nedfelte dom over andre mennesker. Men det vil uansett hjelpe deg selv, negative tanker, følelser, og at kanskje det vil bære god frukt senere med de det gjelder, det handler om å myke opp med kjærlighet i handling og holdning. "Skyld ikke noen, annet enn å elske hverandre"

3. Johannes brev, 3Jn 1:5 Du (Gajus, en eldste) elskede! du gjør en trofast gjerning med det du gjør imot brødrene, enda de er fremmede, 3Jn 1:6 og de har vidnet om din kjærlighet for menigheten. Du vil gjøre vel om du hjelper dem på vei, således som det sømmer sig for Gud; 3Jn 1:7 for det var for hans navns skyld de drog ut, og av hedningene tar de ikke imot noget. 3Jn 1:8 Vi er derfor skyldige å ta oss av slike, forat vi kan bli medarbeidere for sannheten. Statstøtte er på en måte å ta i mot/få noe av hedninger. Så hvorfor gjør Jehovas vitner det? Men verre er vel kreve at det skal fåes/ikke taes vekk? Statstøtte per i dag er bla fra min tanke en måte å opprettholde en standard som er normativt i vestlige samfunn som Norge, man må jo ha dette og hint for å fungere, eller hva? Men det må man jo ikke, som @O3K viser, har de greid det før. Man kan samles i hjem, og ute i det fri. Ja, kanskje på vinteren er det tungvint, men da kan jo medlemmene støtte opp slik at det er mulig med et form for bygg, men det trenger ikke være av dyr kaliber bare for å møtes. Men så er vel en måte for mange at noen lever av eldste/pastor/preste - tjenste osv, så de skal ha lønn. Men må de ha en lønn slik andre yrker har? Kan man ikke jobbe med noe vedsiden av, samtidig som andre medlemmer hjelper til om de har mulighet? Eller hjelpe de medlemmer som støtter nå og da med div arbeid, så man gir noe ekstra tilbake utenom tjenesten de har fra før, hvis en ikke tjener egne penger i samfunnsyrker. Det er tydelig i NT at en ikke trenger å benytte seg av alt en har "rett til", noen sammenhenger er det bedre å lide tap, la andre få, isteden for å kjempe for sin rett. Jeg syntes Jehovas Vitner skal ha for at de følger også vanskeligere ting i NT, som ekskusjon, men spørsmålet er, hvordan bør det gjøres. Om noen dreper noen med overlagt drap og noen andre er med på en bursdagsfeiring bør være veldig stor forskjell i hvordan man også i praksis gjør ting.

Skjønner. Ok. Ja, det kan føles tvetydig når det er forvirring, men ting kan også bli klart. Visse gnostikere hevdet Jesus ikke ble menneske. Noe som nærmest ikke kan bli mer opplagt i skriftene. Fortsatt så klarer noen å forvirre det til, dermed må en ikke la slikt bestemme om det finnes en slags fasit eller ikke. De som fortsetter å lete skal finne. Det er mulig å tolke rett også.

Tenker du kanskje på "idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd." Både og tenker jeg, feks. "Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv? Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?" Her tester Jesus en hvordan han tolker selv og selv ville svart på sitt eget spørsmål, og det var rett svar.

Jeg skjønner. Det må være lov dele det en tenker Jeg tar meg ikke nær av det, men kan gi motsvar hvis jeg kjenner for det. Ja, det er mange vers en kan ta av og sjekke, men det må balanseres med annet igjen for å da se om vi kan dra et sagn så og så langt. Det er bla slik jeg tenker om tolkning og "summen" av hele "Guds råd/åpenbaring om seg selv". Og ja, flere ting kan tolkes forskjellig, men det kan utsagn fra ola og kari nordmann og mye annet. Så er det viktig å ha noen prinsipper i bånn, når en tolker. La skriften tolke skriften så langt som mulig, og alltid ha den store og nære "sammenheng" i fokus for å forstå bedre et utsagn. Da skrenkes mulighetene, og for den som tror med et "rent hjerte", så hjelper også DHÅ til å bekrefte, hvis en er ydmyk og vil vite den objektive mening, uten å farge den med egen forutinntatt holdning og egen vinning etc. Men det er fortsatt noen vanskelige ting, og ikke alt er like viktig å forstå fullt ut. Du kan si at et menneske, si en Far som har barn feks, han har flere sider ved seg, når da noen overfokusere på en eller flere sider og underfokuser/utelar andre sider så vil man ikke kjenne denne mannen slik han virkelig er. Vi har altså ikke det balanserte syn av denne Faren som har flere sider ved seg. Slik er også Gud, og da er det lett å dra feil konklusjon, når en ikke ser (evnt vil se) alle sider. Men det er fort gjort. Slik det er for gjort å dømme andre, uten at det er en rettferdig dom.

Kanskje, det var bare raskt oppdiktet, men et eksempel på noe er mulig uten å være en bokstavelig del av det. Her sier feks: https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/omnipresent omnipresent: present or having an effect everywhere at the same time: The singer became an omnipresent icon of style and beauty. Ser ikke ut som det må bety det du virker å si, her? Såvidt jeg vet, står ikke ordet "omnipresent" i bibelen heller, det er en tolkning utfra utdrag i bibelen og når man bruker et ord for å sammenfatte hva Gud er, så kan det mistolkes, hvis det ordet må bety sånn (bastabom) uten nyanser osv. Og det er det jeg lurer på om du gjør, når du da sier det må bli sånn og sånn. Men det passer ikke med andre deler av Guds ord.

Hvis begrepet må bety det du impliserer, så bør en ikke bruke det for å ikke skape misforståelser. Det er summen av Guds ord som bestemmer hva som er greia og ikke et eget ord som beskriver noe. På en annenside kan et menneske via tekonologi være "allestedsnærværende" i lyd og bilde i et bygg el kontor feks. En kan krydre hele bygget med masse kameraer og ikke være der selv, men se og høre via andre kanaler. Betyr ikke at den personen er bygget eller kontoret.

I bibelsk teologi, er ikke Skaperen er ikke det samme som skaperverket, men klart så vil noe av hans bilde og "fingeravtrykk" vises i det han har laget. Jesus kaller han Far (han). I følge Jesus (han), kan ikke DHÅ (flere ganger nevnt som "han") ta bolig i et menneske som er i/er en del av "verden" - som ikke er klargjort, omvendt og det som skal til for å motta DHÅ. Dermed kan heller ikke de "7 Guds ånder som er sendt utover all jorden" som nok er billedlig i den apokalyptiske bok, for en slags form for allestedsnærværelse av DHÅ, ikke tolkes som at alt har Gud i seg/eller er Gud. Så selv om det skulle være noe i at Gud er allestedsnærverende på en eller annen måte, betyr ikke det at en stein er Gud. Du drar nok utsagnet for langt mao. Da ville også det budet med "andre guder" være litt rart. Hvis disse tomme avgudene som ikke kan tale osv - som er nevnt gang på gang i GT, hvorfor er det et problem for Gud, hvis faktisk de er Gud/Gud er i de? Da burde han kunne tilbes ved dem også?

Men er jo bra også, mer skrifttro enn noen teister..

Hvis du legger for mye vekt på henvisninger og andre ting kan dette skje, men sammenhengen sier noe annet. Lukas 1:1-5 "Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss, således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det, så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus, forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i. I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias.." Her ser du hvor Lukas begynner, med Sakarias som vi leser i samme Evg. er Faren til Døperen Johannses som var ca 6 mnd eldre enn Jesus og da er vi på den tiden rett før Jesus ble født for drøyt 2000 år siden. Så fortsetter Lukas Evg fra denne tid til Kristi himmelfart. Dvs en total tid på 30-40 år. Josefus nevner også Døperen Johannes, feks: [18.116] "Now some of the Jews thought that the destruction of Herod's army came from God as a just punishment of what Herod had done against John, who was called the Baptist. [18.117] For Herod had killed this good man, who had commanded the Jews to exercise virtue, righteousness towards one another and piety towards God" Dermed er dette Lukas nevner ikke i direkte sammenheng med eldre ting i GT, men om hva som skjedde med døperen Johannes, Jesus og disiplene. Derfor er øyenvitner de som Lukas talte med på den tid. Inkludert Disiplene/Apostlene. Dermed når du misbruker vers som dette til egen henvisning, så mister du også troverdighet og måten du argumenter er slitsomt å følge, flere folk forstår det heller ikke. Og jeg tror heller du ikke alltid gjør det selv. Det er flere ting en kan si til det du skiver, men som sagt, så prioriterer jeg ikke dette. For det meste forvirrer du bare mer, desverre. Jeg anbefaler deg å gå i deg selv litt på dette. Du må huske på at du misbruker forfatteren når du drar konklusjoner han ikke mente. Hadde du likt om noen misbrukte din biografi eller alvorlige brev? Men hvis du er bundet av denne måten å tolke på, så klarer du kanskje ikke se at du er "ute å kjøre".

Nå svarer du ikke på mine spørsmål om eksemplene, men. Når Apg selv bevitner at Løftet er DHÅ/få DHÅ, og Paulus vitner om det i 2 forskjellige brev, hvor jeg siterte det ene (samme ordet på Gresk). Så er det mer enn nok for meg og bør være for deg. Jeg skjønner dog at det kan ta noe tid å se, det blir klarere om man er åpen, vil og bruker mer tid på det. Det er ikke "enten eller", det er "både og". Da mener jeg Åndens gaver pluss vitne og kraft. (Men mer, om du leste og la merke til det jeg skrev sist.) Du kan ikke skille Åndens gaver fra Ånden. Dette er noe Paulus aldri ville gjort. Jeg skal vise hvorfor lengre ned. Nå er uansett den åndelige oppfyllelsen av løftet til Abraham - "og hans ætt" - som er Kristus. Det er i Jesus Kristus vi blir velsignet. Frelsen kommer fra Jødene, så er også Jøder kalt til å følge Messias, Jesus, som vi hedninger. Vi som var delt skal bli ett i Jesus. Dette kan vises fra bibelen, men regner ganske bra at du er med meg her. Så dermed, blir ikke de velsignet om de forkaster han. Vi lever i den Nye Pakt. Hvis det er sant, så mener du Skriften er skummel og det er det jo tildels, siden dette er ikke en tyttebærtur i skogen, det er alvor. Jeg er langt fra JW, jeg har ikke samfunn med dem og det av klare grunner, men også spessielt pga DHÅ og deres syn på Jesus, og en mer "Martha tilbedelse", tilber Gud rent menneskelig, ikke i ånd. DHÅ generelt er fraværende der, selv om også der kan Gud kalle og folk får et gjenombrudd. De skal ha at de faktisk tar mye seriøst, det de driver med og har feks deres bibel som lydbiblen spilt inn på norsk, gratis på Youtube. Det er noe få eller ingen andre i Norge har gjort. Men anbefaler ikke den oversettelsen, spessielt ikke i NT. Da den bærer preg av subjekiv teologisk bias på høyt nivå om Jesus bla. Igjenom skriften, er både tro og omvendelse, noe som er Gudommelig gitt og basert på oss. Poenget mitt er hele bilde. Ikke deler. Fra Skriften kan vi ta enkelte vers som kan tolkes som "Gud gjør alt" og lage en teologi, eller vers som kan tolkes som "vi gjør alt" og lage en teologi. Poenget er at det er begge som er korrekt. Det er der balansen må finnes og er og må taes med, ellers er det uærlig/ evnt ignorant teologi..! Et fint kort snitt som sier begge (dog til troende som har fått DHÅ), "Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid (aktivt fra vår del), ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven; for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag." Nå er denne kontekst i helliggjørelsen, men viser bra hva jeg mener. Men si før man kommer dit. "Ingen kan komme til meg uten at Faderen drar ham" og så feks " Og Jesus sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig. For den som vil berge sitt liv(sjel), skal miste det, men den som mister sitt liv(sjel) for min skyld, han skal berge det. For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?" Senere taler han også om relasjoner og famile som kan hindre fra å følge ham og konkluderer med "Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier." Det som her helt klart forventes av oss, er å bli avkledd, så vi kan bli ikledd. Altså starten til et sant disippelskap er å gi opp sitt eget og annet som stenger for å bli ikledd DHÅ til et nytt liv. Derfor sier jeg det jeg sier. Og Her igjen er Jesus troens opphavsmann og fullender som vi skal se til å følge. Så hvis du da lurer på om en er innenfor dette, da er svaret det jeg sa, er man rettferdiggjort, da er beviset på det å få DHÅ. Hvis ikke, så har man bindinger til feks dette. Men som sagt, kan det være en prosess som er drugere for noen, enn andre. En toller, en hore osv, kom raskt, de var og skjønte hva de var, de hadde mye mindre å gi opp og bli avkledd fra, dermed kan det skje raskt, men med andre som den rike unge mannen, er det mulig for Gud, men kan det også være at det ikke skjer pga kjærligheten og bindingen til rikdom og ting. Noen tenker Paulus sier noe annet enn Jesus. Nei, han forteller hva han gav opp i kjødet (hva han måtte avkle). "For vi er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til kjød, enda jeg har det jeg kunde sette min lit til også i kjød. Om nogen annen mener å kunne sette sin lit til kjød, da kan jeg det enn mere, jeg som er omskåret på den åttende dag, av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreere, overfor loven en fariseer, i nidkjærhet en forfølger av menigheten, i rettferdighet efter loven ulastelig. Men det som var mig en vinning, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap; ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus og finnes i ham, ikke med min rettferdighet, den som er av loven, men med den som fåes ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans opstandelse og samfundet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død, om jeg dog kan vinne frem til opstandelsen fra de døde." Her har Paulus en veldig "tjukk kledning" på seg i kjødet, men han måtte og ville avkle det alt. Derfor er kallet fra Jesus så sterkt at det er så å si umulig for en rik (ikke bare i penger) men rik i sin egen bekledning, av feks hva en har fått til, og egen rettferdighet, og kjærlighet til annet i denne verden mer enn Gud og Jesus. At det blir en mye mer krevende prosess for å kunne bli avhengi og tro på Gud og hans frelsesvei gjennom Jesus og i DHÅ. Hvis noen troende vil kalle dette "gjerningskristendom" eller annet, så be my guest, det er Jesus og Paulus man anklager og de ville anklaget dem. Man kan sitere andre vers som motsats, men det beviser jo bare at en ikke vil ta til seg hele bilde. Noen vil ha mest mulig for minst mulig. Noen vil ha et dobbeltliv (som kan bestå av mye forksjellig), men fortsatt ikke riktig for Gud. Når du snakker så varmt om Vanndåpen, så er det jo nettopp dette jeg taler om som er poenget?! Vi lar dåpen få vitne om det som faktisk skjer, vi vil dø med Kristus og begraves.. Så hvorfor er dette feil teologi? Kan noe misforståes? Ja, nå er det faktisk en del vi ikke trenger å dø fra, om jeg feks liker å spise Storfekjøtt før jeg dør med Jesus, så trenger jeg ikke slutte med det selv om jeg har skrevet dette. En må se med balanse her også, men derfor skal hele bilde avgjøre hva en egentlig dør fra. Fra synd og det Gud vil en skal dø fra, og noen ganger blir vantro overrasket, "hæ, er ikke det en synd for deg a?" nei.. Andre ganger sier troende folk, "dette er ikke synd", så er det faktisk en synd en skal dø fra. Usunne ting kan skje i alle sammenhenger. Det som feks kan og flere ganger har vært usundt i Pentekostale sammhenger, er en slags tvang at Åndsdåpen nærmest er tugnetale og når ikke alle får det, så kan det presses det frem i mennesklig kraft og ikke blir en gave gitt av Gud. Noen vitner at de faker eller har faket. Dette er ikke hele bilde fra NT, og nå vil jeg med det også legge ut hvorfor, Pulus også mener at Ånden henger sammen med gaver, som jeg hintet til. La oss først ta et litt mer ukjent sted; Som et motsvar til brødre i Galatia som kom under en vranglære om å komme under loven igjen, sier Paulus: Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse? Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød? Så meget har I oplevd forgjeves! -- om det da virkelig er forgjeves. Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse? Her ser vi at å få Ånden har bevis i at kraftige gjerninger skjer. Dette er den samme nådegaven som nevnt i 1 Kor 12, og nevnt som et av tre apostoliske tegn av Paulus, ,men også nevnt om diakonen Stefanus. En gave som er innenfor det noen kaller mirakler. Så kanskje enda klarere til de i Korint, som alle hadde fått DHÅ, men flere syndet med div ting. Om en får DHÅ, så kan man fortsatt gå i kjødet og la seg lure, og ikke modne slik en bør, derfor er det fortsatt en kamp å leve i helliggjørelsen. Poenget er uansett; "Men Åndens åpenbarelse/manifestasjon gis enhver til det som er gagnlig. For en gis visdoms tale ved Ånden, en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd; en annen tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd, en annen kraft til å gjøre undergjerninger; en annen profetisk gave, en annen evne til å prøve ånder, en annen forskjellige slags tunger, en annen tydning av tunger. Alt dette virker den ene og samme Ånd, idet han utdeler til hver især efter som han vil. For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer, om de enn er mange, dog er ett legeme, således er det også med Kristus; for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke. "... "Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del. Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger. Er vel alle apostler? er vel alle profeter? er vel alle lærere? gjør vel alle kraftige gjerninger? har vel alle nådegaver til å helbrede? taler vel alle med tunger? kan vel alle tyde dem? Men streb efter de største nådegaver! Og jeg vil vise eder en ennu bedre vei." Altså, her taler Paulus om denne dåpen i Den hellige Ånd, det døperen Johannes og Jesus nevner, som er det samme som å få DHÅ. Dermed er det beviset på innlemmelsen i Kristi kropp. Å bli en del/lem på Jesu legeme.. Skriften vitner fra flere hold. I denne sammenheng er jo nettopp temaet nådegaver. Og her ser vi at enhver som blir Døpt i DHÅ, får minimum en gave. Ettersom Ånden gir og vil. Noen får tungetale ja, men ikke alle, det er mange gaver og flere enn sitert av Paulus her, og det er det sunne med det. Siden vi trenger hverandre, som lemmer på et legeme. Men fortsatt, så er et tegn at alle får minimum en gave når de får DHÅ. Noen får flere. Og vi blir påbudt å søke med iver etter åndelige gaver, altså få flere enn det vi fikk ved innlemmelsen. Bare at alt er i Kjærlighet, som er en del av Åndens frukt og som også gjør dette sundt. Frukt og gaver skal ikke deles fra hverandre, begge skal florere og feires i en sann troende menighet hvor ekte lemmer, elsker og er der for hverandre med frukt og gaver gitt av Ånden og en ærer Gud, siden han er den som virker og gir oss. Jeg er faktisk opptatt av sunnhet i menighet, men den skal være basert på skriften. Og gaver er en stor glede, når det er i Åndens frukt. Det bygger opp, det også! Enig i det at Faderen, Sønnen og Ånden er nevnt flott i disse versene i Joh 14 bla. Alle er ett. Men forskjellige roller i noen ting. Ånden har nå plassen til Jesus på jord og dermed må vi få han. Ikke misforstå meg, Jesus er sentral, men likvel, dette er hans ord.. Ånden skal jo også ta av Jesus og lære disipler. Her snakker han til de 11 etter Judas var gått. Om noen her hadde "sterkere disippelskap" er ikke noe jeg kan si sikkert, annet enn at mens de gikk med Jesus, hadde de Ånden (gjennom Jesus bla) rundt og med seg, men ikke i seg (Skjedde på Pinsedag). Og vi ser feil flere gjorde, når de gikk med Jesus og spess Peter når han fornektet. Dog Peter hadde også en fin side ved hans vågalhet. Men så sier jo også Peter til Jesus i sammenheng med Den Rike unge mannen. "Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig. Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefold igjen, nu her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og akrer under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv." Så her sier Peter selv, at alle hadde oppfylt det Jesus krevde med å komme inn i sant disippelskap.Og Jesus ga løfter deretter, bla Evig Liv! Bare for å si det, Jesus krevde ikke at alle mulige mennesker skulle forlate sin familie, men hvis det er en barriere som stenger livet i og med Gud. Altså en elsker de mer enn Gud og de blir fiender mot en som vil følge Jesus og det er flere ting å si. Her også må man ha med hele bilde. Sant det, men vi ser jo som vist fortsatt forskjellige på når det skjer, spessielt i praksis, men også teoretisk. Og jeg mener en feil teologi på dette også hindrer flere i å få del i det, da en ikke "oppfyller" Jesu krav. Dette er ikke lov-gjerninger jeg snakker om, som bør være klart.. Bare for å si det også, Døperen Johannes krevde at folket skulle omvende seg, men også i handling før de fikk DHÅ. Les i Lukas 3. De spør hva en skal gjøre? Feks, vær fornøyd med lønnen din, og om du har to kjortler og mat skal en dele med den som ikke har. Så dette i seg selv er heller ikke lov-gjerninger for egen rettferdigjørelse. Siden Johannes var sendt fra Gud og det ville stride i mot Evangeliet.

Siden mye her i skriftene er "etter" for deg, så er du også "etter" for meg. Så vi lever i ikke i samme tidsalder og jeg prioriterer heller annet enn å skrive dypt med noen som lever i en annen tid.

Jeg skjønner tanken din, men utfra min kunnskap og erfaring i NT, føler jeg du ikke tar alt til/med deg, spessielt rundt DHÅ. Det er bra med fokus på vanndåp, som flere bare gjør til et symbol og et "vått vitnesbyrd" for andre. Men det er klart mer for de som ikke er bundet av mennekslig tradisjon og meninger, dog kan en annen side gjøre for mye ut av den. Hva mener du da med alle eksempelene i Apg jeg nevnte? Er det slik det var den gang? Eller var det bare starten på kollektive grupper - jøder, samaritanere, hedninger, disipler som kun hadde Johannes Dåp? Etter dette er vi alle individer som får alt i vanndåpen gjennom tro og ikke får den samme opplevelsen? Hva er bibelsk bevis på det? Peter sier jo selv på Pinsedag; "Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få den Hellige Ånds gave! For løftet (DHÅ's gave) hører eder til (Jødene) og eders barn (jødenes etterkommere) og alle dem som er langt borte (kjent utrykk for hedninger, se bla Apg 22:21 og Ef 2:11>)), så mange som Herren vår Gud kaller til. Dette betyr at Løftet om DHÅ er personlig og knyttet til det de 120 fikk på Pinsedag og noe vi alle som er en del av disse i verset kan få del i. Bare for å ha det klart, så tror jeg på rettferdiggjørelse ved Jesu offer og tro på han gjennom egen personlig tro. Men jeg mener den tro som skal til ikke nødvendigvis blir en realitet i manges liv, den inneholder disippelskap og er mye mer radikal, enn hva mange tolker tro som. Dermed får mange heller ikke DHÅ som pant, segl, vitnesbyrd, kraft, gaver og frukt av Gud. DHÅ gitt et menneske, er altså beviset på at vi er rettferdiggjort av Gud gjennom sann tro som er Gud til behag. Mange er usikkre på DHÅ, siden de ikke kjenner han noe mer enn noen vers i bibelen. De velger ofte å tale mer om Jesus, siden han er lettere å forholde seg til som er en person og sikkelse i NT som en kan lese seg mer kjent med, enn man klarer med DHÅ. Paulus forskynner om det samme løftet som Peter; "forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt (Løftet om DHÅ's gave). Dette Løftet er et veldig stikkord og viktig fundament i teologien om DHÅ. Det er Faderens løfte. Jesus vitner om det litt før Pinsedag: " Og da han (Jesus) var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulde vike fra Jerusalem, men bie på det som Faderen hadde lovt, som dere, sa han, har hørt om av mig; for Johannes døpte vel med vann, men dere skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager herefter. Altså er Løftet: Dåp i den Hellige Ånd/få DHÅ's gave/få DHÅ. Jeg husker en kjent bibellærer. Han lærte i en menighet, og hver gang han kom til DHÅ i John 14 osv og kanskje spess Pinse, så var han ikke helt tilfreds. Det var liksom ikke så greit. En dag opplevde han selv å bli Døpt i DHÅ (en flott og sterk historie), så kom han å forkynte igjen om DHÅ.. Så sier en tilhører til han etterpå , " hva er det som har skjedd med deg da? Du vet jo hva du taler om nå" Så hva er denne sanne tro jeg nevnte på? Kort fortalt: tillit, avhengihet og lydighet. (Her er det også et vers knyttet til DHÅ; "Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham.) Det er slik Jesus var med sin Far her på jorden. Det er han som er eksempelet på sann tro. "Jeg gjør ingenting av meg selv, bare det Faderen sier meg". Så kaller han oss til å seire, slik han seiret. Litt av et kall, men derfor er det ikke rart at, "den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den." Jeg tror det er et mellomstadium med DHÅ. "sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke; I kjenner ham, for han blir hos eder og skal være i eder (på Pinsedag)." "Og når han(Ånden) kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:" Altså, siden vi alle er en del av "verden" fra starten og vi ikke kan få den DHÅ uten vidre, må han overbevise oss, før han flytter inn ved tro og lydighet. Dermed er det en prosess som kan gå raskere for noen og tregere for andre, eller aldri skje.

Jeg bare siterte for Aiven det du hadde skrevet der, i tilfellet han hadde oversett det.

@Aiven

Jo du tolket, du skev om det i Åp 1:10: Så du hevdet at et bilde (som en basun) er likt den bokstavelige basun i 1 kor 15.