Jeg vil nå heller si at det er større regionale forskjeller når det gjelder slikt innad i Norge enn mellom større norske byer og andre byer i Nord-Europa. Uten at jeg har noe statistikk utover det jeg kjenner av folk, så er det f.eks. mer typisk i det såkalte bibelbeltet Sørlandet at mannen har et såkalt manneyrke og kona (for de må helst være gift) enten har et såkalt kvinneyrke eller er hjemme med 2+ barn. Der må du på en måte være i samme situasjon for å passe inn, mens er du singel i en av de større norske byene, og blir kjent med folk i Køben, Berlin e.l. så er det ingen som spør om når du skal få ektefelle og barn. Det er også langt høyere toleranse for de som velger å ikke få barn i byene selv om man ikke er singel.
Hva jeg tenker om folk som er aromantiske, er at folk må rett sett få lov til å være som de selv er/vil så lenge de ikke påtvinger ulemper på andre (som å "tvinge" folk til å være i forhold og få barn for å passe inn)