Gå til innhold

bbolsoy

Medlemmer
  • Innlegg

    1 270
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av bbolsoy

  1. G3F198A1 skrev (51 minutter siden):

    Forøvrig, det er bare tull å tenke seg et avansert fly som F35 operere ut fra riksveier. Disse flyene er svært avanserte og krever en omfattende logistikk for å operere. Selv svenskene har innsett det, og kravet om riksvei operasjon er langt på vei lagt død.

    Finnene er nok litt uenig der, og svenskene har nylig revitalisert dette konseptet:

    https://www.blogbeforeflight.net/2020/04/swaf-gripen-pilots-train-on-highway.html

    Sitat

     

    Last week, a section of the national highway 44 between Lidköping and Grästorp, Sweden, temporarily became a runway to allow training for the Swedish Air Force combat aircraft. During the day, the Swedish JAS 39 Gripens conducted several take-offs and landings there.

    "Our goal is to increase our operational readiness, and flexibility to be able to take-off and land at places that do not have fixed installations helps us do that," Colonel Malin Persson, 7th Air Base Wing Commander, says. "By practicing take-offs and landings at unexpected places, you enable the fleet to operate quickly in any given situation that may arise."

     

     

    https://forums.aviationpros.net/threads/how-swedens-austere-basing-system-influenced-the-gripen.2873/

    Sitat

    The Bas 90 system, which often nestled air strips amid forests and used highways as backup runways, was partially dismantled after the end of the Cold War. However, in recent years the ideas behind the system are receiving renewed focus as Stockholm faces a resurgent Russia.

    [...]

    When the Berlin Wall fell and the Warsaw Pact dissolved at the end of the Cold War, Stockholm partially walked away from its dispersed air basing strategy. Instead the country embraced international co-operation with neighboring countries, such as Finland and members of the NATO alliance. For example, in May 2020, the US Air Force for the first time flew Rockwell B-1 Lancers over Sweden as part of close-air support training with the Royal Swedish Air Force’s Gripen fleet.

    Still, while international cooperation has increased, in recent years the focus on dispersed operations has been renewed, with Sweden operating a mix of both defensive strategies.

    “Design requirements, the requirements in terms of dispersed basing, they have stayed the same,” says de la Motte. “They haven’t been relaxed or changed.”


     

  2. Ketill Jacobsen skrev (8 timer siden):

    Kortbanenettet er altså ubrukelig for fly som F-16 og F-35

    En sannhet med visse modifikasjoner. Det er mulig å operere F-16 og - trolig - F-35 fra kortbanenettet, men nytteeffekten er liten etter som de knapt kan utrustes med en meningsfull kamputrustning. Da må de ta av med lite fuel og våpen.

    Veibasekonseptet ble vurdert - og forkastet - i Kampflyanalysen 1975. Problemet var Norges langstrakte geografi og at et sovjetisk angrep hovedsakelig ville komme fra nord. Dette i motsetning til Sverige, hvor et angrep ville komme fra øst. For å sitere en oberst som deltok i analysen: "Vi flyr på langs mens svenskene flyr på tvers". Dermed måtte vi ha et kampfly med god rekkevidde og det var et av momentene som utelukket svenske Viggen den gang. I stedet ble det satset på flybasene og blant annet å bygge opp en effektiv kapasitet for å hurtig reparere rullebanene etter angrep.

  3. Helpless/Green skrev (19 timer siden):

    Eurofighters første flyvning var i 1994.
    Og den ble introdusert på markedet i 2003.

    Imidlertid fløy ikke den såkalte Tranche 3-varianten, som ble tilbudt Norge, før i 2013. Og den viktige AESA-radaren har hatt en lang utvikling. Kuwait er lanseringskunde for AESA-radaren og flyene er i disse dager i en avsluttende testfase. Britene får ikke sin AESA før ca. 2025.

  4. Helpless/Green skrev (1 time siden):

    Nei, jeg mener å huske uttalelelsen kom fra US Defence Department eller noe og det er noen år siden.

    Det ville vært nokså utenkelig å gjøre en slik offentlig kommentar. Derimot har kritikerne av og til kalt F-35 "flying brick", men det er har vist seg å være en grunnløs påstand etter som flymaskinen har fremvist sine fortreffeligheter i luften i de senere årene. Blant annet har den norske piloten Morten Hanche skrevet ganske detaljert om F-35s ytelser på sin Kampflyblogg og bla. fremhevet at F-35 flyr raskere, høyere og er mer manøvrerbart enn F-16 i en relevant krigsutrustning. Lignende historier er formidlet av andre F-35-piloter.

    Helpless/Green skrev (1 time siden):

    Det var jo snakk om at kontraktene der de konkurrerte mot Saab Gripen og Eurofighter ble fixa på tvilsomme vis når flyet knapt en gang var ordentlig testet.

    Ja det var mye snakk om det, men det var kritikerne og ikke de som hadde kjennskap til Kampflyprosjektet. Jeg fulgte selv prosessen tett i de dager og snakket med flere av de involverte partene på begge sider, og det er liten tvil om at kritikken ofte ble overdrevet eller tatt ut av sammenheng, spesielt i enkelte medier.

    En del av problemet den gang var at heller ikke Gripen og Eurofighter (som for øvrig trakk seg ut av konkurransen) hadde fløyet på den tiden. Dvs. de betraktelig moderniserte variantene som var aktuelle for Norge. Disse er faktisk enda i testfasen og vil ikke bli operasjonelle på flere år. F-35 hadde imidlertid kommet langt i sin utvikling, både teknisk og med finansiering og solid støtte i Kongressen.

    Fordi Gripen var såpass uferdig - flere sentrale systemer som radar, motor og system for elektronisk krigføring var enda ikke konkretisert og finansiert - var Kampflyprosjektet nødt til å legge inn store usikkerhetsvariabler i sine analyser mhp. ytelser og kostnader. Dette ble av enkelte tolket som fusk, spesielt når SAAB slo tilbake på en del av konklusjonene i mediene. I ettertid har det imidlertid kommet frem fra svenskene selv at mye med den nye Gripen-varianten den gang var på tegnebrettet, og dermed at de norske antagelsene langt på vei var berettiget.

    Så hører det med til historien at SAABs kritikk i norske medier ikke handlet så mye om selve de tekniske konklusjonene, men mer om måten norske myndigheter presenterte sitt valg på. I pressekonferansen i november 2008 gikk Regjeringen til det uvanlige skrittet å fortelle at og hvorfor taperen ikke holdt mål. Dette var (og er) en uvanlig praksis i slike kampflyanskaffelser og svenskene valgte å gå til motmæle offentlig. Men det var ikke noe i svenskens kritikk som tydet på at det norske valget var feil, det var først og fremst en skadebegrensning.

    Årsaken til Regjeringens handlemåte er trolig å finne i den politiske tautrekkingen mellom regjeringspartnerne på den tiden. SV, som egentlig ikke ville ha nye kampfly, hadde støttet det svenske alternativet og det var nok viktig å formidle tydelig til velgerne hvorfor Gripen ikke ble valgt og at Regjeringen fremstod som samlet i sin beslutning, inkludert SVs Finansminister Kristin Halvorsen.

     

     

  5. syljoa skrev (10 timer siden):

    Jeg leste litt om sammenlignen av F-35 vs Rafale når Norge skulle få fly. Og den gang kunne det virke som om at Rafale var et bedre fly. Men som nevnt, dette kan jeg altfor lite om til å være bastant.

    På den tiden var lite kjent om F-35 det var mange meninger. Men de siste årene har F-35 demonstrert sine kapasiteter i øvelser og deployeringer. F.eks. har den fullstendig dominert i de såkalte Red Flag øvelsene, som er kjent som den mest realistiske fullskalaøvelsen i verden. Der simuleres russiske Mig- og Sukhoi-fly, og F-35 har demonstrert en såkalt kill-ratio på opp til 28:1. Dvs. at sveipene med F-35 "skyter" ned 28 fly for hvert tap. Lignende resultater er også demonstrert mot simulerte luftvernsystemer og pilotene omtaler det hele som en revolusjon - ingen andre kampfly er i nærheten av slike resultater, kanskje med unntak av F-22.

    https://www.airforcemag.com/retired-generals-press-congress-to-fund-more-f-35s-discourage-legacy-buy/#:~:text=The writers noted that the,locations worldwide%2C the letter noted.

  6. Tor Hansen3 skrev (7 minutter siden):

    Ikke spesielt merkverdig. Hellas må ha et større og mer robust forsvar enn andre NATO land fordi de har et naboland som utgjør enn større trussel mot dem enn det andre NATO land har.

    Med tre ulike frontlinjefly, så får man mindre forsvar for pengene. Det kan tenkes at grekerne kjøper fransk for å ha en viss uavhengighet til USA, som potensielt kan påvirkes av Tyrkias NATO-medlemskap, men det blir likefult dyrt å operere så mange flytyper for et lite land. Da gir det en viss mening i å erstatte F-16 helt med F-35, men det blir også dyrt. Så er det slik at grekerne også moderniserer sin flåte av Mirage 2000-fly, så i en periode vil de operere intet mindre enn fem ulike frontlinjefly: F-35, F-16, Rafale, Mirage 2000 og F-4. Det er kun F-4 og eldre F-16-fly som skal fases ut på kort sikt.

     

  7. syljoa skrev (15 timer siden):

    Jeg er absolutt ingen ekspert på området. Men utifra hva jeg har lest tidligere rundt jagerfly, så er Rafale et langt bedre jagerfly enn det noe avleggse flyet ifra USA som selges til "utlendinger".

    Om du mener F-35, er nok dette tatt ut av det blå. F-35 er nyere, langt mer moderne og slagkraftig på alle måter. Men om du refererer til eldre amerikanske flytyper, som F-16 og Super Hornet, så er det mer hold i påstanden, selv om det nok ikke kan hevdes at Rafale er overlegent totalt sett. Men at Rafale er et meget kapabelt fly, er det ingen tvil om.

  8. Tor Hansen3 skrev (På 13.9.2020 den 10.06):

    Så de plasserte en amerikansk drone på museum? 

    Slik jeg forstår det er det den første generasjonen, PD-100 Black Hornet, som har blitt tildelt museumet. Denne ble utviklet lenge før selskapet ble solgt til FLIR. Og, som flere har påpeket, eksisterer det norske selskapet videre som FLIR UAS Norway.

    Jeg hadde forøvrig anledning til å se Black Hornet i aksjon ved Luftmaksemininaret i Trondheim i 2013. En artig opplevelse.

  9. SuperKrokodille skrev (11 timer siden):

    Skjønner at det er gøy å kjøre båt, men må vel være et problem for Norge og NATO at vi (såvidt jeg vet) ikke har noe robust og moderne langdistanse luftvernmissil. Er det noe under utvikling?

    Det ble i 2016 besluttet at vi skal anskaffe langtrekkende luftvern, men prosjektet går tregt.

    https://forsvaretsforum.no/langtidsplanen-luftforsvaret/norsk-missilforsvar-kan-koste-20-milliarder/126551

    Sitat

    – Nå vil høyreregjeringen utsette til etter 2029 og har heller ikke gjort jobben med å utrede kostnadene. Forsvarsdepartementet bekrefter selv at nødvendige utredninger ikke er gjennomført, sier Ap-toppen.

     

  10. Sitat

    I nyere tid har det fra forsvarsledelsen vært jobbet ut fra at korvettene skal fases ut når kampflyene F-35A har tilstrekkelig overlappende kapasitet.

    Om man skal tenke forsvar, er det potensielt lang mer vrient for en fiende å slå ut seks korvetter spredt rundt i skjærgården enn 52 kampfly på 1 og en halv flybaser.

    Kjør i gang en 100 prosent norskutviklet erstatning for Skjold-klassen med en ramme på minimum 12 fartøyer, med alle teknologiske nyvinninger vi kan mønstre i årene fremover: Stealth, 8 NSM-missiler, en kanon som kan benytte smarte granater, lett luftskyts, GaN-basert AESA-radar (potensielt fra svenskene) og multispektrale sensorer, DIRCM laserbasert selvforsvar, MADL datalink kompatibelt med F-35, integrerte droner som fremskutt sensor- og ildledning og stridsledningsystem fra KDA bør være i potten.

     

    • Liker 5
  11. Xantippe skrev (10 timer siden):

    Hva koster det å vedlikeholde Sea King-helikoptrene?

    For noen år siden leste jeg 800 millioner i året, og at kostnadene hadde økt betraktelig pga alder.

     

    Sitat

    Aftenposten har gjennomgått budsjettene til redningshelikoptertjenesten fra 2003 til 2013. Disse viser at de årlige utgiftene har økt fra 280 millioner kroner til over 1,2 milliarder i 2013. Den viktigste årsaken er økte vedlikeholdskostnader.

    I dag må helikoptrene har 14 timer vedlikehold for hver time de er i luften.

    Tall Aftenposten har fått fra Justis- og beredskapsdepartementet viser at de årlige vedlikeholdskostnadene beløper seg til rundt 300 millioner kroner. Neste år vil Regjeringen styrke dette med ytterligere 300 millioner.

    Det betyr at man vil bruke 600 millioner på å holde maskiner som skulle vært byttet ut for fire år siden i luften.

    https://www.aftenposten.no/norge/i/rLoQl/voldsom-utgiftsoekning-paa-gamle-redningshelikoptre

     

     

     


  12. En analyse av "Mover", en tidligere F-16-pilot. Hovedpoengene på hvorfor bot'en hadde en enklere oppgave enn det ville vært i en ekte kamp:

    https://www.youtube.com/watch?v=ziCQqmEllZo&
     
    - Bot'en benyttet hovedsakelig såkalt "face shot", et "low probability shot" som er vanskelig å utføre i den virkelige verden. Pilotene trener derfor ikke på dette.

    - Bot'en simulerte ikke fysisk avtrekker på stikka, noe som er en svært vanskelig ferdighet i den virkelige verden. I simulasjonen var det nok å komme innenfor skuddhold for kanonen for å simulere treff. Med andre ord hadde bot'en en mye enklere oppgave enn det hadde vært i et virkelig kampfly.

    - Piloter trener ikke dogfights i simulatorer, blant annet fordi det er mye fysikk som spiller inn i en virkelig kamp, som G-krefter og følelsen av hva flyet gjør, som lyder, vibrasjoner, visuelle inntrykk av luftvirvler, hvordan vingen oppfører seg ol. En pilot vil dermed automatisk vite mye informasjon ved å bruke sansene, noe som ikke er mulig i en simulator. Mover gjør et poeng av at selv en erfaren simulatorspiller antageligvis ville slått piloten her.


    Bot'en hadde overlegen situasjonsforståelse:

    - Bot'en hadde hele tiden tilgang på motstanderens ytelsesparametere, mens piloten ikke hadde tilgang på denne informasjonen om motstanderen.

    - Bot'en hadde 360 graders utsyn - også under flyet - noe som ikke ville vært mulig i en ekte F-16. Piloten kunne bare se der han beveget hodet.


    Manglende realisme i en kampsituasjon:

    - Ingen "self preservation logic". Bot'en tok ikke hensyn til at flyet skulle overleve for å kunne fly flere oppdrag, noe som spiller en rolle i en virkelig kamp. Den hadde f.eks. ingen "collision avoidance", dvs. at det ikke var noen restriksjoner på sikkerhet. Bot'en tok derfor risker som ikke ville vært realistisk i en ekte kamp.

    - I en virkelig kamp vil motstanderen forsøke å jamme f.eks. datalink og radar, og utstyr kan feile. Piloter er trent for å improvisere rundt dette, og å kunne motta og gi ordre fortløpende. Bot'en ville vært mer hjelpeløs.

    - Mover sier videre at om/når man kan putte denne teknologien i et virkelig fly, som en QF-16 drone, så kan man begynne å teste realistisk.

    - Mover mener derfor at en kunstig intelligens som fullverdig kan ta over for en jagerpilot enda er flere tiår unna. Men, som han også sier, er det ingen tvil om at denne teknologien vil supplere piloten i flere og flere roller, og også bidra til å trene piloter på en bedre måte.

     

     

×
×
  • Opprett ny...