bbolsoy

Jeg holder en knapp på K2 - den er mer moderne.

Sitat

I september ble det klart at det er Rolls-Royce-motorer som skal bidra til at B-52H Stratofortress kan fly til ut på 2050-tallet. Da vil maskinene ha vært operative i nærmere 100 år.

En reall kalddusj for de av oss som måtte tro at amerikanerne alt opererer UFO'er fra Area 51.

dahln skrev (6 timer siden):

Jeg vil gjette på at russerne har et godt opplegg med Pantsir S1 og S2 der intelligensen stort sett er i kjøretøyet og rakettene styrer på kommando.

Får legges til at prestasjonene til Pantsir i Syria og Libya ikke akkurat har vært imponerende.

Sitat

Radaren som Rayhteon bygger for den amerikanske hærens LTAMDS-program (Lower Tier Air and Missile Defense Sensor) har nå fått navnet GhostEye. (Foto: Raytheon)

Et nokså heftig kjøleaggregat. Uansett, med hypermoderne GaN-basert AESA radar, AMRAAM, AMRAAM-ER og Aim-9X i ett og samme kompakte system, så fremstår dette som en vinner. Er betegnelsen enda NASAMS 3? Noe nytt vedrørende det elektro-optiske siktemiddelet?

Å legge Bodø i møllpose er forsåvidt et poeng, men jeg er redd F-16-flyene ville blitt svært kostbare i forhold til nytteffekt og tekniske krav i fremtiden. Mye bedre å bruke sårt tiltrengte midler på F-35.

Ketill Jacobsen skrev (På 13.10.2021 den 0.29):

Antar at både du og kjetilkl har rett. Så vi får håpe at det ikke blir alt for kostbart å bringe alle de norske flyene opp til Block 4.

I følge "Prosjekt 7720 F-35 oppgraderinger", som ble vedtatt av Stortinget i Juni, er kostnadene bakt inn i levetidsestimatet. Den endelige konfigurasjonen er ikke avgjort enda, og kostnadene kan derfor ikke fastlegges eksakt.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-123-s-20202021/id2841242/?ch=3

Sitat

Den tilrådde kostnadsramma for prosjektet er 6341 mill. 2021–kroner medrekna meirverdiavgift, gjennomføringskostnadar og ei avsetting for uvisse. Prosjektet si styringsramme blir sett til 5142 mill. 2021–kroner medrekna meirverdiavgift.

Ketill Jacobsen skrev (11 timer siden):

Fra offisielt hold i USA:

"The U.S. Air Force could retire some of its older-model F-35 Joint Strike Fighters, which are used for training, over the next decade in favor of acquiring the most advanced variants of the jet, according to a top general.

Older versions of the premier stealth jet may be retired instead of receiving expensive upgrades to keep them viable for a future conflict, said Lt. Gen. S. Clinton Hinote, the Air Force's deputy chief of staff for strategy, integration and requirements".

Kortsvaret her er at amerikanerne funderer på hva de skal gjøre med de aller eldste F-35-maskinene som ble produsert lenge før vi fikk våre første fly i 2015.

Disse eldre flyene krever såpass mye i form av hardware-oppgraderinger at det kan tenkes at det ikke er forsvarlig å oppgradere disse til nyeste standard, men at det er mer hensiktsmessig å bruke disse flyene til treningsformål. Men denne problemstillingen har ikke vi med de norske flyene som er av nyere dato.

Man skal jo alltid forsøke å se det positive i ting: Da Helge Ingstad gikk ned var det ingen NH90 i hangaren.

Sitat

 Blant annet med dropp av skarpe våpen på Halkavarre skytefelt i Porsanger kommune.

En anselig distanse på rundt 360 Km fra Evenes. For øvrig et artig gjenblikk. Jeg tråkket mye rundt i Halkavarre i min tjeneste i Infanteriet på 90-tallet.

Nysjerrig. Skal NH90 være med på seilasen, eller blir det nok en deployment uten dette nødvendige styrkebidraget?

heuhen skrev (3 timer siden):

Øvelsen er en del av en veldig stor øvelse USA holder på begge kystene, Laste skipet var i Atlanteren for den dellen av US Navy. Mens Perry var i Stillehavet for den andre delen av øvelsen og det er der de skøyt med NSM.

Det ser ut som du har rett. My bust.

Video fra øvelsen.

Ved 43s kan man se det som trolig er de to NSM-missilene som treffer blink.

Ketill Jacobsen skrev (8 timer siden):

Faren er at også de vil leke verdenspoliti og opprette baser rundt i verden (flere ganger USA's ett tusen militærbaser rundt i verden)

Egentlig er det snakk om et par hundre regelrette militærbaser.

Her må man skille mellom baser og andre typer fasiliteter (sites), som f.eks. bokvarterer, kirker, skoler, værstasjoner, radiostasjoner og lignende. Videre er de fleste lokalisert i NATO-land eller de nærmeste allierte (Japan, Australia, Sør Korea ol.).

I følge DoD's “Base Structure Report” fra 2017 var det 516 såkalte "sites", for øvrig en nedgang fra 662 i 2010. Rapporten skiller mellom en “site” og “installation”, hvorav sistnevnte er en operativ enhet, som for eksempel en base.

Utdrag fra rapporten:

https://www.acq.osd.mil/eie/Downloads/BSI/Base%20Structure%20Report%20FY17.pdf

Sitat

 

– Site: Physical (geographic) location that is owned by, leased to, or otherwise possessed by a DoD Component. Each site is assigned to a single installation.
A site may exist in one of three forms:
land only – where no facilities are present;
facility or facilities only – where there the underlying land is neither owned nor controlled by the government,
and land with facilities – where both are present.

– Installation: A military base, camp, post, station, yard, center, homeport facility for any ship, or other activity under the jurisdiction of the Department of Defense, including leased space, that is controlled by, or primarily supports DoD’s activities.

 

Her finner vi altså en hel rekke sivile fasiliteter, som på en eller annen måte er operert eller har tilknytning til DoD. Et eksempel er “NSA Bahrain – Dependent School” (s. 70):
 

Sitat

“WELCOME TO BAHRAIN SCHOOL
School Year – 2018/2019
“Where Falcons Soar!”
Bahrain Middle-High School, or Bahrain School, as it is known locally, is a member of the
larger Department of Defense Dependent School System (DoDDS) and is located in the
Kingdom of Bahrain. Our mission is to provide a quality American education for students in
grades 6 through 12. Established in 1968, our school has a long history of academic
excellence, preparing both American and international students to take their places as
citizens of the world. Bahrain School is unique in that our student body also includes
students from over 30 countries. This provides our school students with the opportunity to
experience the finest in American education within a rich multicultural environment. We
offer our students the option of completing either the American or International
Baccalaureate Diplomas, which helps ensure the broadest range of post-graduation options
around the world.”

https://www.dodea.edu/BahrainEHS/upload/REGISTRATION-Packet-DODDS.pdf

Et annet moment er at sveitsernes tilsynelatende konklusjon om bedre ytelser og lavere kostnader er i tråd med Danmark og Belgias konklusjoner for et par år siden. I Danmark ble F-35 evaluert mot Super Hornet og Eurofighter og i Belgia mot Eurofighter. Gripen, Super Hornet og Rafale trakk seg fra den belgiske konkurransen og Gripen og Rafale fra den danske med litt ulike begrunnelser, men stort sett at konkurransen ikke var rettferdig. Dette er jo noe vi kjenner igjen fra vår egen evaluering og flere andre i årenes løp.

Men dette gir i det minste Lockheed en viss bekreftelse når de reklamerer med at F-35 gir 5. generasjonsytelser til prisen av et 4. generasjonsfly. 
 

Prosessen i Sveits er interessant av flere grunner. Det er et nøytralt land som har sine egne unike krav til et nytt kampfly. De stiller blant annet andre krav til nasjonal kontroll på alt fra vedlikehold, håndtering av sensordata og samhandling med andre nasjoner i forhold til et NATO-land. Dernest er dette den første kampflyevalueringen som er basert på direkte testing av F-35 mot andre kampfly - såkalt "fly-before-by" prinsippet - med operasjonelt representative flymaskiner. Svenskenes Gripen E ble vist døren nettopp fordi flyet ikke var (eller enda er) operasjonelt.

Derfor er sveitsernes evaluering ekstra gransket med utenforstående øyne: Den er nylig og regnet som svært grundig sammenlignet med andre lands evalueringer frem til nå. Som f.eks. den norske, som var basert på tekniske analyser og modeleringer. At Sveits tilsynelatende har landet på F-35 er derfor av ekstra betydning for renommet til F-35-programmet.

Og da kan man jo dra noen tanker til den norske evalueringen i 2008, og hvilket Gripen-fly vi eventuellt ville blitt presentert og når den ville ha blitt operativ. Det er ingen hemmelighet at både Norge og svenske FMV (Försvarets materielverk) dengang ikke var imponert over Gripens svært viktige systemer for elektronisk krigføring (EW) - ekstra viktig for et kampfly som ikke har stealth-egenskaper. SAAB erkjente dette, og det resulterte i et komplett redesign av EW-systemet, noe som selvsagt tar tid, men også har resultert i et bedre system og kapasiteter.

Den neste store beslutningen er Finland senere i år. I likhet med Sveits har også Finland utført en tilsvarende fly-before-by prosess, med den forskjell at også Gripen E (med nytt EW-system) er med i denne runden. Skulle det vise seg at F-35 også går vinnende ut av denne evalueringen, så kan man med rette si at F-35 dominerer eksportbildet. Så langt har F-35 ikke tapt en eneste konkurranse den har vært en del av.

I alt stiller dette kritikerenes argumenter i et visst perspektiv.
 

mixtape skrev (På 19.6.2021 den 23.12):

Så en Russisk VHF radar med et areal som en fotballbane brette seg ut fra ett 8x8

kjøretøy, den fanget en kjip kina plastikk drone 38km unna, og la ut angrepsvektorer på nett

som militæret kan bruke til å slå tilbake.

38km er vel omtrent deteksjonsavstanden til et S400 luftvernsystem, hvor en F-35 for lengst vil ha tatt målet ut med persisjonsvåpen:

Alexander4840 skrev (2 timer siden):

Ettersom at stealth koster så komisk mye, tror jeg det er helt realistisk, at å droppe det helt kan være fordelaktig.

Interessant nok koster en F-35 i dag omtrent det samme som et vanlig kampfly, men har samtidig langt større kapasiteter. Så kost-nytte-forholdet gjør at F-35 samlet sett er rimeligere enn andre kampfly.

K1tS skrev (2 timer siden):

Ser at Teknisk Ukeblad alltid er veldig negative, som resten av dette amerikaniserte landet, på måten det skrives på, når det gjelder våre Skandinaviske naboer’s jagerfly JAS-39E. Er det mer enn godt nok for svenskene, er det vel mer enn godt nok for Ola Nordmann også. A-versjonen, som kom akkurat når vi skulle erstatte F-5 i 1997, var ikke engang med i konkurransen. Da var det et av de første «generasjon 4» flyene. Istedet ble, amerikanske, F-16C med i konkurransen, sammen med et av de andre nye «gen. 4» flyene, EF Typhoon. «Stealth» fantes bare på trege amerikanske bombefly som ikke var til salgs. Er ganske sikker på at SAAB vet mer om fremtiden til stealth enn forfatteren av denne artikkelen.

Hvis insinuasjonen er at stealth ikke har en fremtid, så bør man ta i betraktning at de fleste industrialiserte land satster stort på dette. Også svenskene har slike prosjekter. Så stealth har kommet for å bli. Strengt tatt har kamuflasje eller stealth alltid vært viktig i krigføring, det er bare teknologien som endrer seg.

Årsaken til at svenskene satser på Gripen er rent økonomiske. De kom for sent til stealth-revolusjonen med Gripen og har investert for mye i sitt industriprosjekt til å gå tilbake til tegnebrettet. Derfor forsøker de å holde Gripen relevant med andre, mindre kostbare metoder, som redusert signatur (en slags stealth light) og elektroniske motmidler. Som en svensk pilot omtrent sa det i et forum for en tid siden: 'Vi er stuck med Gripen og må gjøre det beste ut av det'.




 

FrihetensRegn skrev (På 11.6.2021 den 18.40):

F-35 har derimot en ganske stor varmesignatur pga av at flyet har én stor motor istedenfor to som F-22 har. Dermed kan det være et mål for varmesøkende missiler, men da må man ganske nært.

En sannhet med modifikasjoner. F-35 benytter en rekke teknikker for å skjule varmesignaturen. En del er hemmeligstemplet, men noen er kjent i offentiligheten:

- Motoren sitter forholdsmessig dypt i flyskroget, noe som skjuler de varme delene av motoren
- Halerorene skjuler/maskerer motordysen og jetstrålen i ulike aspekter
- Motoren benytter stealth-teknologi, hentet fra F-22: Etterbrenneren har innbøyde innretninger for flammeholdere og innsprøyting av drivstoff, som skjuler direkte innsyn til disse svært varme delene

- Bakparten av motoren og motordysen er omkranset av kjølekanaler hvor kald luft blandes med jetstrålen og forkorter den
- Motordysen har keramisk og perforert belegg som absorberer varme og blander kald luft i jetstrålen
- Motordysen har en sagtakket form, som blander omgivende kald luft og forkorter den varme jetstrålen
- Aktiv kjøling av avionikk og sensorer som dumpes i jetstrålen
- Et overflatebelegg/maling som absorberer varmeutvikling fra skroget
- Den kraftige motoren betyr at den har mindre behov for å bruke etterbrenner sammenlignet med en del andre kampfly

Nå skal det sies at noen av disse teknikkene, som keramisk belegg, aktiv kjøling og kjølekanaler også benyttes i andre motorer, men F-35 tar dette til et neste steg.

Det er også spekulasjoner om F-35 benytter innsprøytning av tilsetningsstoffer i drivstoffet for å redusere varmeutstrålingen, lignende det A-12/SR-71 spionflyene benyttet.

Mer spekulasjon: Motoren har en rekordhøy turbintemperatur, noe som gir mer effektiv forbrenning og dermed, foruten å gi mer drivstoffeffekt, forandrer avgassene i jetstrålen. Det resulterer i mindre realtiv CO2, betraktelig mindre CO og hydrokarboner, samt betydelig mer NOx og vanndamp sammenlignet med eldre motorer. Dette forandrer avgassenes absorbasjonsegenskaper i det infrarøde spektrum (mid-wave infrared) hvor de fleste moderne IR-sensorer opererer i.

Det forblir spekulasjon, men det kan tenkes at dette kan påvirke effekten til opponentens IR-sensorer.

Lafayette skrev (På 4.6.2021 den 7.50):

Og det er nok en del fordeler med begge løsningene feks tid og kost for å oppgradere til de nyeste sensorene vil være mye enklere enn i F35. En vil ha større valg muligheter, ikke bare det amerikanerene til en hver tid vil selge deg.. Vet du hvor lang tid tar det å fase inn en ny pod i en Rafale, Eurofighter eller Gripen E vs F35? 

-En annen ting en kan spørre seg er hvor mye av sensorene integrert i F35 faktisk er oppgradert siden 2008?

I øyeblikket skal alle IR-sensorene (EOTS og DAS) skiftes ut med nye varianter fra og med Lot 15 som en del av Block 4 oppgraderingen. I tillegg monteres flere antenner på vingene som en del av det passive ESM-systemet. Det er også snakk om en radar basert på den nye GaN-teknologien på sikt.

En pod er enklere å integrere, men ulempen er at den ikke er like integrert med flyets øvrige systemer som i F-35. Det er altså fordeler og ulemper, som så i så mye annet. Så er det jo ikke noe prinsipielt i veien for at F-35 også kan monteres med pod'er, og i fremtiden kan det tenkes at F-35 også blir utrustet med slike etter behov.

Da jeg snakket med Lockheed for en del år siden ble det blant annet trukket frem at den stealthy gun-pod'en, som er utviklet for hangarsskipvariantene, også kan benyttes til andre formål, som for eksempel elektronisk krigføring eller for å huse en radar som kan "se" sidelengs.

https://www.f-16.net/f-35-news-article3837.html
 

Sitat

Looking towards future block upgrades there are several interesting items on the horizon. The AN/ASQ-239 electronic warfare (EW) suite is a major part of the F-35s "protective bubble" and Lockheed Martin is already looking ahead.
Fuselage space is allocated for avionics growth and the embedded EW antenna compartments located in the wing sections have room for future expansions. It depends on customer demands.

Alternatively the F-35s missionized gun pod could be used to expand the F-35s electronic capabilities. "The gun pod is already there, and it's stealthy, so we see a potential for different types of equipment", says O'Bryan. That could include EW equipment, a reconnaissance pod or even side and aft-looking AESA radar, adding to the F-35's range of powerful capabilities.

It's an interesting prospect. Recall that the F-22 has allocated growth space for AESA modules in the forward fuselage side cheeks. Across the Atlantic, the Swedes and Europeans are considering a less novel, but still useful, "swash plate" antenna approach for the JAS Gripen and Eurofighter jets. This allows the AESA antenna to rotate and cover a wider field.

The F-35's AESA antenna is fixed at an inclined angle giving it a reasonable side coverage, but still falls short of a dedicated side-looking capability. Putting a radar in the gun pod would extend the capabilities well beyond currently planned systems. The extra wide coverage would come in handy. Not just for common radar modes like search and track, but also such tasks as mid-course missile guidance at greater angles giving a pilot more freedom to maneuver after missile launch.
A swash plate approach was considered early on in the JSF program, but Lockheed Martin found that it would seriously impact stealth performance. "An antenna pointing in all directions is a big source of reflections in the forward aspect, so we needed to avoid that", O'Bryan explains.
 

Lafayette skrev (På 4.6.2021 den 7.34):

Det er jo ett udiskutabelt faktum at F35 ikke er det billige "do it all" multirolle flyet som det er solgt inn som å være i 2008.

Nå var det ikke solgt inn som et "billigfly" i 2008. Mye at kostnadsøkningene i programmet hadde allerede skjedd. Om man ser på stykkprisen i 2008 er den relativt lik prisen i dag. I 2008 ble vi forespeilet en stykkpris på $56,5 millioner dollar i snitt for anskaffelsen, eller $70 millioner medregnet inflasjon i dag. Stykkprisen i den seneste kontrakten i dag er på $73 millioner. I de neste årene forventer man en reduksjon, men ikke så mye.

Oppsummert, så er prisen på den første halvdelen av vår anskaffelse høyere enn det som ble forerspeilet i 2008, og prisen forventes å bli noe lavere for siste halvdel. Men dette spises opp av valutautviklingen for vårt del. 

https://www.gao.gov/assets/gao-20-339.pdf

NERVI skrev (11 timer siden):

Driftskostneden for disse er nær halvparten, de har omtrent samme hastighet og rekkevidde.

Stemmer dette? I følge avbuyer.com er timeprisen for de variable kostnadene omtrent identisk:

https://www.avbuyer.com/articles/helicopter-comparison/airbus-h145-vs-sikorsky-s-76d-vs-leonardo-aw169-113044
https://www.avbuyer.com/articles/helicopter-comparison/leonardo-aw109e-power-vs-bell-429-112372



 

At Rafale vant på pris vil nok overraske noen (Svensker), selv om dette er brukte maskiner. Prisen er $100 millioner pr. fly inkludert en beskjeden våpenpakke og supportavtale over fire og et halvt år.

toreibjo2 skrev (På 10.5.2021 den 15.46):

stadig løpe skamfulle ærend for USA (ødeleggelsen av Libya f eks)

På hvilken måte har USA ødelagt Libya, mener du?

Lafayette skrev (På 28.4.2021 den 14.25):

Som vanlig, all kritisk lys på F35 er bare feil og tatt ut av sammen heng.. .🤣 

Men, det foregår en bra debatt på Forsvaretsforum hvor det kommer frem en del relativt interessante opplysninger (som har vært påpekt som sannsynlige her i diskusjonen tidligere) nemlig at F35 prosjektet og Flyforsvaret oppgir unøyaktige og ufullstendige tall når de snakket om hvor "billig" F35 er.... Og til de som "skal ha referanser" så er det brigader Jarle Nergård  som skriver dette i Aftenposten 26. april..

https://forsvaretsforum.no/autonomi-f-35-kampfly/uenige-om-kampfly---bemannede-vapensystemer-vil-fortsatt-dominere/196154

 

Så utgangspunktet for debatten er at FD i 2018 opplyste en timepris på 110000 kr. og videre har forklart at dette kun dekker de variable kostnadene. Rett og slett fordi det er vanlig praksis i Norge. Videre forklarer Nergård at både de faste og variable kostnadene er tatt med i budsjettene, så det er ingen overraskelser eller hemmelighold, slik Hammerstad og andre insinuerer. FD har flere ganger hevdet at F-35 blir omtrent 20 prosent dyrere i drift enn våre F-16, slik det ser ut nå. Dette stemmer bra med tallene fra USA, som jeg beskriver under her.

Hammerstad vil altså vite hva disse kostnadene er, og man kan nok stille spørsmålstegn om FD kommuniserer tydelig nok.

Men, om Hammerstad hadde lest evalueringsrapporten fra 2008 eller de årlige oppdateringene til Stortinget, så ville han funnet at de totale drifstkostnadene (altså alt inkludert) er spesifisert i levetidsestimatene. Driftskostnadene er her skillt ut fra anskaffelseskostnadene, slik de også er i rapportene fra flere av våre allierte. Ved å fordele dette tallet på antall fly, flytimer og levetiden så er det altså fullt mulig å regne seg frem til flytimeprisen.

Jeg gjengir her mitt tilsvar til DN's Asle Toje fra den norske FB-gruppen til F-35. Som vi kan se skiller de norske sifrene seg ikke vesentlig ut fra flere av våre allierte. De er faktisk høyere enn både Danmark og Australia.
 

Sitat

 

"Norge opererer med andre prisestimater enn være allierte. Disse er langt lavere enn våre allierte"

Som flere har påpekt her kan man trekke ut de totale driftskostnadene fra levetidsestimatene, da disse som regel er spesifisert separat. Det blir uansett en forenklet sammenligning, men illustrerer at det stor variasjon i hvordan ulike land beregner driftskostnadene. Eksempelvis inkluderer noen drift av våpensystemer i sine tall, mens andre ikke gjør.

Så her er en uhøytidelig sammenligning med noen av våre allierte. Dette tar utgansgspunkt i de kjente driftsestimatene fordelt på antall fly, flytimer og levetid, minus usikkerhetsavsetting (der disse finnes) og omregnet for inflasjon og valuta. Sifrene er avrundet og circatall, og ta forbehold om feil.

Norge:
110000 NOK pr. time (basiskostnad if. FD i 2018)
183000 NOK pr time. (Anbefalingsrapport 2008)
233000 NOK med inflasjon 2020
271000 NOK (oppdatert kostnadsbilde Prop. 1 S (2020–2021))
(omregnet fra reelle kroner til nåverdi, ta forbehold om at rentesatsen jeg har benyttet på 3 prosent kan være unøyaktig)

Danmark:
119000 DKK pr. time (Anbefalingsrapport 2016)
148000 NOK med inflasjon og valuta i 2020

Australia:
197000 NOK (rapport til parlamentet 2016)
213000 NOK med inflasjon 2020
(omregnet fra reell verdi (Then Year) til nåverdi, ta forbehold om unøyaktig rentesats)

USA:
281000 NOK pr. time. (2012-dollar, Pentagon 2019)
306000 NOK i 2020-kroner (med inflasjon)

F-16 (fra samme rapport):
217000 NOK pr. time (2012-dollar)
247000 NOK i 2020-kroner (med inflasjon)

Nederland:
308000 NOK pr. time (Budsjettrapport 2019)