klingtai

Det som er morsomt med slike debatter er at alle de indoktrinerte apekattene kommer frem og skal på død og liv bevise for resten at de har sine "egne meninger"

 

Og denne Harald Kryvi og hans likesinnede burde faen meg vært skutt, det hadde løst verdens "overbefolkningsproblem" once and for all.

Jeg har ikke ønske om å ta livet av noen, men PST bør plassere denne mannen på en overvåkningsliste. Enhver som har noenlunde vett i panna, forstår jo at Kryvi desverre drømmer om å bruke Ebola på folk. Jeg håper han ikke har planer om å utføre dem....

Synes du han har grusomme meninger, fordi han ønsker å ta fatt i disse problemene?

Hadde han skjønt selv hvor han har tankene sine fra, hadde han helt sikkert synes de var ganske heslige selv.

I mine øyne er Kryvi et propagandaoffer.

Dagbladet har i dag et nettmøte med en misantropist og biologiprofessor med navn Harald Kryvi. Kryvi påstår, uten beviser, at jorden er overbefolket og at den fortjener en opprenskning ved hjelp av Ebola-virus og annet ''snacks''.

Nei, det han sier er:

Men det er klart at jo flere mennesker, jo fortere sprer et virus seg. Slike epidemier som svineinfluensa, aids, Ebola, fuglevirus har

kommet har kommet og gått, i millioner av år, og det er tragisk for dem som dør av dem, men det er faktisk slik menneskeheten har overlevd, sier Harald Kryvi.

 

Er virkeligheten vanskelig for deg?

Kryvi kan da umulig vite om det er noe sannhetsgestalt i påstandene sine at ''menneskeheten har overlevd slik''. Antar at han ikke er så gammel.

Hva vil du frem til? At jorden ikke er overbebefolket?

 

- Matmangel

- Vannmangel

- Ekstrem forurensing

- plassmangel

- kriger

- pest

 

Hvilke av punktene over mener du ikke er et symptom på overbefolking, og hvor mange mennesker vil du ha på jorden da? 10 mrd? 20 mrd?

Hvem er den/de rette til å vurdere om jorden er overbefolket eller ikke, og er det overhodet mulig at noen kan gjøre det?

- Matmangel.

Jorden er i full stand til å brødfø oss i dag. Men siden sytttitallet har noen forholdsvis få, greid å senke jorden matvareproduskjon ned til en brøkdel. Ikke rart i at folk sulter da eller?

- Vannmangel

Vannmangelen kommer i hovedsak av at man rotter folk inne i enorme konsentrasjonsleire som kalles ''byer'', fordi man hele tiden tapper konstante mengder ut av bestemte magasiner.

- Ekstrem forurensing

Her har du problemet med disse store byene igjen.

- Plassmangel

Igjen relatert til byer. Det er mer enn nok plass til alle her på denne jord til at alle kunne hatt sitt eget lite gårdsbruk i naturlige omgivelser.

- kriger

- pest

Kan ikke skjønne hva dette har med overbefolkning å gjøre.

Dagbladet har i dag et nettmøte med en misantropist og biologiprofessor med navn Harald Kryvi. Kryvi påstår, uten beviser, at jorden er overbefolket og at den fortjener en opprenskning ved hjelp av Ebola-virus og annet ''snacks''. Menneskeheten er i følge Kryvi kun noe som snylter på Gaia, altså Moder Jord. Jeg lurer påhvem denne kar'n egentlig jobber for.

Se: http://www.dagbladet.no/2009/05/09/magasin...rskning/6120221

Det værste er at det ser ut til at han har mange følgesvenner ute blandt nordmenn, men vet disse hvor og hvordan de har fått plantet disse ubeviselige ''faktaene'' inn i hodene sine? Jeg tror neppe det.

La oss se for oss følgende:

En huseier har fått en del svartmaur inn på badet. Spør man huseieren, vil han selvsagt si: ''Maurene er allt for mange, og disse ufyselige mindreverdige krypdyrene må utryddes sporenstreks''. Hvis man hadde kunnet spurt maurene, vil de selvsagt sagt at: ''Vi er kun 200 stykker vi, og vi har da ikke gjort huseieren noe som helst. Vi holder derimot skogsmaurene ute''.

Det jeg skal frem til, er at allt er relativt i fra hvilket ståsted man ser ting fra. Er man en elitistisk person som i tillegg hater sine undersåtter og ser på dem som ''dyr'', hvilke mange av våre ''Høye Herrer'' faktisk gjør, så burde det begynne å gå opp ett lys for folk, eller?

Helt meningsløst. Jeg vil si at et 600 og 800 papir er passelig til å bruke mellom grunningen og lakken. Noe finere enn det har du ikke noe igjen for. Lakken flyter og fyller ut resten.

Njaaa. Helt meningsløst er det vel ikke, men 2200 papir er vel muligens litt overdrevet. Hvis man vil unngå sliperiper, så er det viktig å la grunninga herde skikkelig før man tar den siste finpussen, siden lakk har en tendens til å ''synke'' litt. Jeg ville brukt 600 papir først og så 1200 til slutt kanskje. Men egentlig så tviler jeg på om man vil se sliperiper overhodet, såsant ''dingsen'' ikke skal stå ute i sollyset og bli saumfart på en nesetipps avstand.

Jeg ble ikke overrasket over at regulatoren hadde tatt kvelden. Slikt kan desverre skje. Nå er LM317 og tilsvarende kortsluttningsikret på UTGANGEN, men det betyr ikke at man ikke skal være observang når man skal koble til resten av kretsen. Så vær forsiktig.

Feilpolarisering vil bety en sikker død, og en positiv spenning uten noen strømbegrensning på ''adj'' inngangen, vil antageligvis gjøre regulatoren ubrukelig.

Nå har jeg koblet kretsen på benken her, og en vifte er også tilkoblet. Den fungerer som bara det denne altså.

Det viser seg att skjemaet til runmad ikke fungerer. Noen her med erfaring på elektronikk som kan hjelpe meg med og finne ut hva som er galt? Vifta får spenning, men pot.meteret har ingen effekt.

 

Takker for alle eventuelle svar!

Hei igjen. Nå har jeg sett over det siste skjemaet jeg lagde, og det er rett og slett ingen feil der. Skjemaet er i bunn og grunn det samme som det du postet. Er du nå virkelig helt sikker på at du har koblet riktig?

jeg kom til å tenke på at en IRL510 kan vel være vel så grei. Billigere er den jo også.

Elfa igjen:

71-181-85 IRL510 FET-trans N-ch 100V 5A TO220 kr.10,60

Prøv en IRLI520N MOS-FET. Med denne skal det gå an å bruke logikknivåer til å styre transistoren direkte uten noe ekstra. Ta også en titt på denne siden: http://www.me.umn.edu/courses/me2011/robot...torcontrol.html

Her er noe info fra ELFA

71-184-33 IRLI520N FET-trans N-ch 100V 8A TO220 kr. 19,00

Kan jeg spørre hva du jobber med?

Det er ingenting i nærheten av elektronikk - det skal være sikkert.

Jeg har ikke engang noen formell utdannelse innfor feltet. Den begrensede kunskapen jeg har, har jeg hatt siden jeg begynte å fikle med krystallradioer på gutterommet i 10 års-alderen. Siden utviklet interessen seg til allt som lyste, låt og skranglet. Har vel pusta inn nok lodderøyk til at blodårene er blypleterte innvendig. ''Spesialfeltet'' mitt, er vel radioteknikk. Liker å drive med ''radiorør'' i dobbel forstand.

Herregud, det er så mye jeg ville/skulle/burde ha kunnet innenfor elektonikkfaget. Men, elektronikk og allt som har med elektrisitet å gjøre er et enormt stort felt, og det er omtrent umulig å lære seg allt. Jeg er ikke ekspert på noen av områdene, bare så det er sagt...

Eneste jeg stusset over er att jeg skal feste pluss siden av vifta til knutepunktet fra motstanden på 1k ohm og C1.

Pluss til vifta skal selvsagt kobles til midtbenet på regulatoren. Om det blir oppe eller nede på koblingslista spiller jo selvsagt ingen rolle, men kanskje øverst passer best, siden det blir minst ''crowded'' der.

Må si att dette aldri ville ha blitt noe av uten deres hjelp, Så takker igjen!

Nah.. en løsning hadde det vel blitt uansett. Ingen årsak! Bare hyggelig å hjelpe en som er høflig.

Har laget et forslag til hvordan du kan koble det opp.

Limer man sukkerbit-listene på en plate av tynn plast, bakelitt eller noe lignende, for deretter å bruke egnede hull i sukkerbit-listene til feste i sjassiet, vil dette sitte som støpt. Trenger du en bakelitt plate så kontakt meg via PM.

Et par punkter:

*Antistatmatter er ikke nødvendig til dette.

*Bruk vanlige keramikk-kondiser med god benlengde til C1.

Edit: Jeg hadde glemt å få med 240ohms motstandene på tegningen.

Grunnen til at jeg klaska en forholdsvis stor kondensator på utgangen, selv om den strengt tatt ikke er nødvendig, er pga. støydemping. Hvis man setter en AM radio nær en slik vifte, vil den i mange tilfeller skape støy på radioen. Kondensatoren paralellt med en slik viftemotor bør ha en minimum størelse - jeg tror det er 10uF hvis jeg ikke tar helt feil. Hverken LM350 eller LM317 liker høyere ''backstrømmer'' enn ca. 20A, så derfor blir dioden over regulatoren også en nødvendighet.

Nå vil vel sikkert mange fnyse av slikt, men jeg tilhører den ''gamle skolen'' hvor man lærte at; desto mindre radiostøy, jo bedre er det. Gud vet hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å pusse Radiostøy-kontrollen på industrien i nærheten her, eller på døra til naboen for de forbannede CFL pærene fra Kina.

Under visse forutsetninger kan en spenningsregulator bli en kilde til radiostøy/oscillasjoner. Spesiellt ved lange ledninger på inngang, og til ''Adj''/jord. Avkoblingskondensatorer her og der, kan være glupt.

Hvis du skal ha to vifter på en og samme kontroll, ville jeg ha brukt LM350T istedetfor LM317T. Se skjemaet jeg postet tidligere i tråden, som jeg nå har oppgradert.

Siden du har tenkt såpass ''grufsine'' vifter som ville ha forårsaket orkan på gutterommet ved full guffe, tror jeg neppe du trenger å kjøre disse på full spenning uansett, tror jeg at et gammelt PC supply ville holde fint selv det bare leverer 12V. Du får da maksimalt 10.75V til viftene.

Hvis du vil gå for denne løsningen må du huske på å isolere regulatorene fra kassa/jord elektrisk sett, med skiver og brikker beregnet for TO220 transistorer. Dette MÅ du gjøre altså, ellers vil du kortslutte alle utgangene på regulatorene til jord/kassa.

Men som du også sier kreves det att det monteres kjøleribbe + att jeg trenger ett kretskort. Når jeg da har bruk for 15 stykker så vil dette ta stor plass.

Njaaa.. Det kan helt sikkert bli ganske elegant hvis du f.eks bruker selve kabinettet som kjøleribbe. Kretskort skulle ikke være nødvendig heller, og en slik kobling kan se helt grei ut ved hjelp av ''sukkerbit''-kobblingslister av den minste typen, og krympestrømper her og der.

Helt klart att det og kjøpe noe ferdig ville ha vært både enklere og kanskje billigere, men det er ikke noe artig!

Det fine med og bruke potensiometere er att du kan lage en ganske enkel krets ut av det, dermed mindre kabler og man kan plassere alt på ett lite område. Planen var og sette kjøleribber på disse da jeg vet att ett en motstand som skal begrense fra 12volt til 4-5 volt kan bli fryktelig varm.

Du må huske på at viftene dine vil bruke langt mindre strøm ved 6V enn 12V. Hvis vi sier at viftemotoren bruker 400mA ved 6V blir minimumseffekten potentiometeret bør tåle: 2.5W. Hva strømforbuket ved 6V er, er egentlig ganske vitalt, så det bør du finne ut av før du evnt' bestiller/kjøper noe. Effekten over potensiometeret vil også synke etterhvert som du vrir opp spenningen til viftemotoren.

Har du vurdert å bruke vifter med innebygget regulator?

Noe annet som jeg tror hadde godt an var og kjøpe en 12 volts strømforsyning på si 300 watt og regulert denne istedet. Minuset med dette er jo da att alt som er koblet til den vil følge hverandre. Med en slik løsning må jeg ha en viftestyring til for og regulere pumper og viftene som skal kjøles ned hdd.

Å lage seg en strøforsyning til viftene ved hjelp av en 15V/150VA trafo er heller ingen heksekunst, men som alt annet koster det selvsagt penger.

...de som ligger på 1 kohm koster kun 4 sek. Noe som er latterlig billig.

Men du ville også ha ødelagt dem ganske så kvasst ved å koble disse direkte til en viftemotor. Motsandsbanen på dem tåler langt i fra den belastningen.

Kullpotmetere? Kunne du ha forklart litt nærmere ?

jeg mener potentiometere med kullbane.

Etter at jeg la meg i går tenkte jeg: ''Spenningsregulator for fanken''. Jeg ror det ville ha vært den smarteste løsningen, men det kreves at du har en spenningskilde som leverer godt over 12 Volt. enda en bakdel er at du må ha en god kjøleribbe på spenningsregulatorene enten de er montert på samme ribbe, eller at hver enkelt har hver sin.

jeg legger ved et forslag på hvordan du kan gjøre dette. I skjemaet er det en bryter som slår av vifta helt, siden jeg har opplevd at enkelte vifter snur på så lave spenninger som 3 Volt. Kommer litt an på typen.

Skal ha rundt 15 stykker.

Oj... Det tror jeg kan bli voldsomt dyrt skal du bestille deler fra Noreg vaffal.

Du har ikke tenkt på å heller bruke billige kullpotmetere på basis til en effekttransistor el. l.?

Batteriet ser ut til å være i orden, og vekselstrømsdynamoen har vært på service. Da skjønner ikke jeg hva som kan være galt, hvis det er noe overhodet....

Til rumad vedr. kortsluttning av dynamo

Muligens en missforståelse i "nynorsken" her...

Space17 hadde en anbefaling om å shock'e batteriene for å fjerne sulfater fra batteriplatene. I denne forbindelse hadde han et forslag om å og lade batteriene med høyere ladespenning.

Hvordan man får ladet med høyere ladespenning vet jeg desverre ikke så dette med "shortcut" var mitt spørsmål om en mulig måte og øke ladespenningen på.

Forlaget mitt var da og koble en ledning ("jumper" på nynork)fra batteri + til dynamo felt og kutte ut ladregulator.

Vet at dette er en vanlig nødløsning når regulator ryker, men har ikke brukt denne selv, så hva som skjer når batteriet er fulladet vet jeg ikke.

Det som skjer, er at batteriet begynner å koke når det får høy overspenning. Om du greier å kvitte deg med sulfatering tror jeg er mere tvilsomt. Har lest om noen som mener de greier å desulfatere ved hjelp av en overlagret høyfrekvent vekselspenning på selve lade-likespenningen, men vet ikke stort mere.

Vi begynner å nærme oss saken kjerne nå...

Motoren et satt opp med 2 dynamoer.

En startgennerator 135W max/kont. 90w. Dette er sansynlighvis en likestømdynamo. Denne er koblet til startbatteriet (88 Ah)i egen krets via den originale regulatoren og egen hovedbryter. Eneste forbruk på denne er instrumentbeysning.

Jeg ville nå rett og slett ha koblet instrumentlysene på forbrukskretsen og latt kun ladelampen være igjen på ''startkretsen''.

Ved flere anledninger har ladingen blitt borte uten at varselys har blitt tent.

Med måling på batteripoler på batteri i hvile fikk jeg da en spenning 11,5 volt.

Etter start av motor og dynamoen, så målte jeg fortsatt samme spenning og denne økte ikke.

Når jeg satte på forbruk, så falt spenningen ytterligere.

Det batteriet ditt er definitivt ferdig, tør jeg påstå..... Det er nok en eller flere celler som har ''fått det''.

Det var i denne forbindelse vekselstrømsdynamoen ble demontert for sjekk/service og jeg vurderte en nødløsning med lading av begge batteriene fra likestrømdynamoen.

Don't do.

En likestrømsgenerator på den størrelsen greier kun å levere ca. 10A ved kontinuerlig drift. Det er altså ikke stort mer enn den lille batteriladeren på arbeidsbenken din. Når du har kinnet motoren med startgeneratoren, så har du brukt såpass med strøm at denne lille dynamoen ikke greier å vedlikeholde begge systemene på en sikker måte. ''Moderne'' vekselstømsdynamoer leverer minst 5 ganger så mye strøm i sammenlignet fysisk størrelse med en eldre likestrømsdynamo.

For ren lading har jeg ikke behov for å ta ut mere strøm en høyst nødvendig, men var mest interesert i om dette overhode var en farbar vei med denne 135/90w genneratoren uten å påføre 120 Ah battereiet/genneratoren en sakte men sikker død...

Du vil ikke ta knekken på på noe i forbrukskretsen, men du vil belaste den lille likestrømsdynamoen for hardt.

Nå viser målinger jeg gjør at når jeg lader fra likestrømsynamoen så får jeg 14,4 volt umiddelbart på batteripolene. Både på startbatteriet (88 Ah) som altid er omtrent fulladet og på forbruksbatteriet (120 Ah)selv om det ved måling i hvile er relativt flatt før lading starter. Etter at vekselstrømsdynamoen kom tilbake fra service, så hadde jeg samme målingene der. Altså 14,4 volt umiddelbart etter start ved lading på mot rellativt flatt batteri.

Det er fordi en eller flere celler i 120Ah batteriet ditt har tatt kvelden og ikke tar lading lenger. Dermed sluker heller ikke batteriet strøm nå du forsøker å lade det.

Dette funket iallefall tilsynelatende en periode i sommer, men falt ut igjen med det resultat at batteriet fikk en ubehagelig dyp utladning. Fikk batteriet på land og ladet det straks, men er ikke overrasket om noe av opprindelig kapasitet er borte.

Batteriet var nok ikke topp fra før av, så det var nok den siste reisen.... Har selv hatt ett bilbatteri som funket slik ''halvveis'' i flere år. Men, plutselig en dag sa det bare ''ping'' og ble helt mørkt da jeg skulle starte.

Jeg ser nå at det innlegget jeg skrev 03:49 i natt ble ''smør på flesk''. Du har jo allerede to ladekretser. Jaja, jeg ble en smule distrahert av allt annet som foregikk i tråden her, pluss at jeg var en smule trøtt.

Siden du har 14.4V under lading på forbruksbatteriet og det fremdeles ikke lades skikkelig, er det mest sansynlig at batteriet har en eller flere celler som har gått dukken under siste dyputlading. Slikt kan skje, og det er derfor man alltid skal forsøke å holde batterispenningen over 10,5V. Noe å huske på for dem som vinterlagrer blybatterier.

Hei

 

Jeg har en Volvo Penta MD6A (båtmotor) men en startgenerator som er oppgitt til 135W max og 90W kontinuerlig.

Et sted i handboken står det oppgitt max batterikapasitet på 60 Ah.

 

Hva er konsekvensen av å lade større batterier, eksempelvis et på 88Ah eller et på 120 Ah?

Hvis det er slik at du har større forbruk enn 90W på diverse forbrukere over tid, og under fart, tror jeg det er lurest at du setter det anbefalte batteriet på dynastarteren og heller setter på en ekstra dynamo på svinghjulet med dertil ladekrets og batteri. Slik får du nok av strøm til start av motor, uten å bekymre deg for mye. Det hjelper selvsagt heller ikke å sette på et større batteri. Dynamoen blir for spe uansett.

Det er mulig det går fint uten at du trenger et kilespor i svinghjulet. Hvis du må ha kilespor, kan det kanskje gå an å legge an en vinkelsliper og ''dreie'' et spor mens motoren går. Hvis det ikke går pga. vibrasjoner, tar du svinghjulet av og får gjort det på et verksted.

Slike gamle ''dynastartere'' og likestrømsdynamoer generellt har ikke rare kapasiteten i forhold til ''moderne'' vekselstrømsdynamoer.

Skal nok klare og shortcutte dynamoen slik at denne er 100% uregulert og leverer den spenningen den kan og benkkjøre dette, men er dette nok?

Mulig jeg har gått glipp av noe her, men hvorfor skal du kortslutte dynamoen? Jeg kan ikke forstå dette med ''slik at denne er 100% uregulert og leverer den spenningen den kan''. Det som skjer når du kortslutter dynamoen er at du vil få varmgang, stor børsteslitasje og ingen spenning ut.

Ellers så går det igen dette med kapasiteten på batteriet.

Hvordan får jeg målt dette da?

Øhhh... Du skrev jo at du hadde en syrevektsmåler. Det skulle være det riktige verktøyet for å sjekke at alle cellene tar lading og er i orden. Er batteriet full-ladet, har det ca. 12,6V over polene og det tåler høy strømbelastning uten at batterispenningen synker rett i bånn, er batteriet i orden. Og det at ladespenningen er på 14,5V er bare helt normalt. Det er vanlig å legge litt overspenning under lading, for å gi batteriet en liten ''kosedram'' slik at man sikrer at topplading finner sted. Hvis du plutselig har blitt strømløs på sjøen, er det mest sansynlig at det er noe galt med laderegulatoren/vippa, eller dårlige børster/koblinger i dynamoen.

Ikke for å være vrang, men jeg skjønner egentlig ikke hva du skal frem til her.

Tilbake til laderegulator.

Alle regulatorer til biler/båter fungerer slik at man regulerer ladespenning OG strøm ved hjelp av mekanikk/elektronikk eller begge deler. Kobler du til et utladet batteri vil strømstyringen ta over og hindre at ladestrømmen blir større enn det dynamoen tåler. Når batteriet er nært toppladet, vil spenningstyringen ta over og hindre at dynamoen leverer høyere ladespenning enn det batteriet bør ha. Du vil til slutt greie å lade opp batteriet, men det vil ta unormalt lang tid.

Trafokjernen er nok i minste laget. Slik er det ofte med ting spesifisert for sivilt bruk. Hadde den vært ''militær'' ville den nok ha vært nesten dobbelt så stor og ''cool runnin' ''. Har ikke noe annet å foreslå at du lakkerer trafoen svart og setter på alu. kjølefinner og med en vifte som blåser på den. Den svarte fargen vil hjelpe til med å dra ut mye av varmen. Man gjorde ofte dette i eldre tid på rør-radioer og slikt, for å spare penger på trafoblekk.