Frank Drebin

Ikke løsne skruene på den hvite ringen, det er klemringen som klemmer belegget ned mot sluken.

https://www.purus.no/last-ned/monteringsanvisninger, se under Boligsluk i plast, Eldre versjoner, og last ned Monteringsanvisning A-sluk - 2003.pdf

Nyidag skrev (38 minutter siden):

Er det noen av dere som ikke tør å kjøre forbi? Jeg har faktisk omtrent parkert på veien for at dere skal kjøre forbi istedenfor å ligge for tett opp til min bil bak meg . Ikke faen om dere gjør det, skal dere ha liksom "ledebil" foran, er dere klar over hvor endeløst irriterende dette er? og vet dere at det er faktisk du som ligger som nr. som skaper kø. 

Og du blinker inn til siden for å tydeliggjøre?

Budsjett? Type bil? Alder?
Får ta et utvalg av biler jeg selv kunne ha kjøpt.

2019 XE Project 8 med 5 L V8 kompr., 2,3M

2018 Shelby GT350 med 5,2 L V8 NA, 1,4M

2018 Range Rover Sport med 5 L V8 kompr., 1,4M

2017 Giulia Quadrifoglio med 2,9 L V6 TT, 890k

2015 F-Type R med 5 L V8 kompr., 850k

2009 V8 Vantage med 4,7 L V8 NA, 760k

2008 XK R med 4,2 L V8 kompr., 470k

2000 360 Modena Berlinetta med 3,6 L V8 NA, 750k

Jeg betalte 200 kr/kg for en eske med ca. 24 kg kalvekjøtt i høst. Da er ca. halvparten kjøttdeig (med merkbart mindre vann enn butikkversjonene), og resten er diverse steiker, ytrefilet, indrefilet, tri-tip, osv. Så man kan kanskje si at en del av de dyrere kjøttstykkene er billigere, mens kjøttdeigen er dyrere.

For meg har det også en verdi i seg selv å betale rett til bonden, i stedet for at eierne av Rema/Norgesgruppen/osv. skal bli enda litt rikere, og jeg vil belønne de som prioriterer høyere dyrevelferd enn normalen. Det at dyra spiser gress ute på beite i stedet for kraftfôr basert på soya fra Brasil er også et godt argument for min del.

DJViking skrev (3 minutter siden):

Jeg klarte å finne 3 gårder i Norge som oppdrar økologisk storfe.
https://holtegard.no/okologisk-storfe/
https://rorosmat.no/produkt/okologisk-storfe-fra-roroskjott/
https://www.facebook.com/pg/horgengaard

Jeg har kjøpt herfra: https://www.nordlandtiroler.no/

Du kan jo se om det finnes en Facebook-gruppe som heter noe á la "Lokalprodusert kjøtt til salgs i <ditt nærområde>". Det finnes en del produsenter som f.eks. lar dyrene gå på fjellbeite hele sesongen, ikke gir de kraftfôr, osv. De selger gjerne direkte til kunder for å ikke drukne i mengden som en standard Gilde-pakke. Har selv kjøpt slikt kjøtt i høst, merker f.eks. at jeg bruker en del mindre kjøttdeig enn "standardstørrelsen" 400 g pga. mindre tilsatt vann i kjøttet.

Delvis skrev (9 minutter siden):

Aha takk. Da får jeg finne ut noe som er bra kaffekvern. Tar gjerne i mot tips

Jeg er godt fornøyd med min Wilfa WSCG-2.

Cervinus skrev (På 1.1.2022 den 12.50):

Først betaler bedriften 22% skatt på overskuddet og så risikerer man at eieren må ta ut utbytte av overskuddet (penger som allerede er skattet for) slik at det er mulig å betale formueskatten, men vent: det holder ikke med utbytte tilsvarende formueskatten – for utbytte er det jo også skatt på, takket være de røde som fra 2022 har innført 35% skatt på utbytte.,

Det er ikke "de røde" som har innført en skatt på utbytte, bare så det er sagt. De gjennomfører den siste økningen av flere de siste 5-6 årene.

Eivind Helle skrev (7 timer siden):

Det er feil. Så sent som i kalenderåret 2019 hadde Norge en netto import som var større enn eksporten. Og med mindre vi stanser alle nye kraftkrevende industriprosjekter kommer vi til å bruke opp vårt årlig gjennomsnittlige kraftoverskudd i løpet av de neste 5 årene.

I 2019 som du nevner så var det ifølge Statnett sine sider om import og eksport (link) en eksport på 12 237 030 MWh og en import på 12 224 083 MWh. Altså en netto eksport på 12 947 MWh.

Sist vi hadde netto import var i 2010, da importerte vi 8 601 643 MWh (netto), tilsvarende ca. 6,6 % av forbruket vårt det året.
Tidligere år:
- 2006: Netto import på 799 895 MWh, tilsvarende 0,7 % av forbruket.
- 2004: Netto import på 5 113 030 MWh, tilsvarende 4,3 % av forbruket.
- 2003: Ikke tall hos Statnett, men SSB sine tall for produksjon i alt og bruttoforbruk viser en differanse på ca. 7 885 000 MWh, tilsvarende ca. 6,8 % av bruttoforbruket.

Så er det også fra 2004 av bygget ut ca. 4105 MW vannkraftkapasitet og 4344 MW vindkraftkapasitet, som gir en midlere årsproduksjon på hhv. 14 371 494 MWh og 14 547 000 MWh. Av dette så har følgende kommet i etterkant av det dårlige året i 2010: 2010 MW og 6 442 847 MWh fra vannkraft, 4145 MW og 13 965 000 MWh fra vindkraft.

For å oppsummere: Siden forrige år vi måtte ha netto import har det blitt bygget ut 28,9 TWh med vann- og vindkraft her i landet. Edit: 29,0 TWh hvis vi tar med solkraft også...

Virker smålig ja, spesielt hvis dere ikke har snakket noe mer om situasjonen etter at det skjedde. Nå nevner du ikke hva slags jobb du har, men hvis jeg var sjefen din og det var superviktig for meg at du skulle være 100,00 % av tida på jobb så hadde jeg heller bedt deg om å jobbe det inn en av de etterfølgende dagene hvis det var mulig.

Kajac skrev (10 minutter siden):

En arbeidsuke regnes som 37,5 timer eksklusiv lunsjpause. Om man jobber 7,5-timersdager er en arbeidsuke på 5 dager, og antall årlige feriedager blir 21. Fire uker pluss Grodagen. Det finnes selvsagt unntak. Men om man normalt sett jobber mandag til fredag, blir man selvsagt ikke trukket en feriedag for hver lørdag i ferien

Flisespikkeri iom. at jeg er enig i det du skriver om at total inntekt er tilnærmet lik det som står i kontrakten, men ferieloven definerer at man skal ha 25 virkedager ferie, og teller med lørdager som virkedager:

Sitat

§ 5.Feriefritidens lengde

(1) (Den alminnelige feriefritid)

Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. [...] Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager.

Kajac skrev (17 minutter siden):

Enkelt forklart:

500 000 gir en brutto månedslønn på 41 666,66 kr.
500 000 gir feriepenger tilsvarende 51 000 kr.

Det vil si at du får 458 333,26 i lønn (som skattes av). 
Feriepengemåneden får du en månedslønn + 51 000, altså 92 666,66. Av dette trekkes 1923,08 kr. pr feriedag (timelønn * 7,5). Regner man 21 feriedager, som er normalt dersom man ikke jobber i helg, tilsvarer dette 40 384,68. Altså får du utbetalt 52 281,98 kr i feriepenger.

Din totale kompenasjon blir derfor 458 333,26 + (92 666,66 - 40 384,68) = 510 615,24 kr i reell årslønn (gitt at feriepengene du har opparbeidet det for i fjor er basert på en lønn på 500 000). Med andre ord drøye 10 000 kr mer enn om du hadde jobbet alle 12 månedene.

Tar forbehold om regnefeil.

Husk at feriepengegrunnlaget ikke inkluderer utbetalte feriepenger, dvs. at man ikke får 51 000 kr i feriepenger hvis man har en årslønn på 500 000 kr.

Hvis bedriften kun følger ferieloven (og arbeidstaker er under 60 år) så regnes en arbeidsuke som 6 dager. Ferie på 4 uker + 1 dag blir derfor 25 feriedager.

Står det noe om "inkludert feriepenger" eller "pluss feriepenger" ved avtalt årslønn i kontrakten?

Du hadde hatt 500 000 kr i årslønn hvis du hadde jobbet 12/12 måneder, men det gjør du jo ikke. Feriepengene du opptjente i 2021 skal sikre deg en inntekt under ferien 2022, siden du ikke får lønn da.

Forenklet beregning med "pluss feriepenger":
Feriepengegrunnlag for 2021: 500 000 kr x 11/12 mnd. = 458 333 kr
Feriepenger for 2021: 458 333 kr x 10,2 % = 46 750 kr
Lønn og feriepenger i 2022: 500 000 kr x 11/12 mnd. + 46 750 kr = 505 083 kr

MariusJS skrev (6 timer siden):

20 kort og 5kw?

Tenker vi sier 130w pr kort og da 2600w, altså 22776 kWh i året

Jeg tok utgangspunkt i det siden det ble oppgitt 5 kW i førsteposten.

Kajac skrev (21 minutter siden):

Spørsmålet er hvorvidt det er juridisk gyldig grunn til oppsigelse. Jeg tror nemlig en slik oppsigelse vil stille ganske svakt om den blir prøvd for retten. Det virker som leietakeren TS snakker om selv vet godt hva han gjør, og kommer sikkert til å motstride en oppsigelse.

Hvis jeg var utleier så hadde kjørt saken rett videre hvis leietaker prøvde å bestride oppsigelsen her. Den alminnelige lojalitetsplikten må være gjeldende her, "som går ut på at partene før, under og til en viss grad etter kontraktsforholdet plikter å opptre noenlunde lojalt i forhold til hverandre og ikke i urimelig grad undergrave den annen parts interesser i kontraktsforholdet" (tekst fra jusinfo.no). Når jeg som utleier inkluderer strøm så er det med en forventning om et noenlunde normalt forbruk i leiligheten/hybelen, selvsagt med noe slingringsmonn og basert på realisme (kan ikke forvente forbruk som i et nybygg hvis jeg leier ut en sokkelleilighet fra 1970, f.eks).

Hvis vi skal gjette på noen tall for å se hvordan dette ser ut, så kan vi si at leiligheten i første post er på 50 m2. I et nyere hus er gjerne forbruket på under 100 kWh/m2 per år, mens i eldre hus kan det gjerne være det doble. La oss være konservative og si 200 kWh/m2 per år. Dvs. 10 000 kWh per år. Leietaker miner nå med 5 kW, og vil da med døgnkontinuerlig drift styre mot et årsforbruk på 43 800 kWh per år. Over 4 ganger normalt forbruk altså. Selv med "normale" strømpriser på ca. 1 kr/kWh alt inkludert så utgjør dette 60 % av leiepris, noe som alle med fornuften i behold kan se at ikke ivaretar utleierens interesser.

0QE8JCM8 skrev (12 timer siden):

Det er kun en svært liten del av produksjonen som i praksis kan selges til utlandet eller kjøpes fra utlandet, likevel baseres prissettingen i det norske markedet på denne lille prosenten.

Utenlandsforbindelsene misbrukes til å gi legitimitet til å kjøre opp innenlands kraftpris, men de store tallene som man skryter av å tjene på salg av kraft i denne situasjonen betales uansett av norske kunder. Forbindelsene til utlandet er bare en sytråd.

Tja, det kan være en relativt stor andel. Ser vi f.eks. på 2. november i år hos Statnett (link) så var produksjon 467 047 MWh, mens eksport var 107 482 MWh og import var 8 337 MWh. Dvs. at netto eksport (99 145 MWh) utgjorde ca. 21 % av produksjonen.

Ellers enig i hovedpoengene i posten din. Spesielt kjekt for oss som bor i NO2, som har kabelforbindelser til Storbritannia, Nederland, Tyskland og Danmark.

OlavEH skrev (21 timer siden):

Det har vært fri handel på strøm i 30 år. Det har ikke ført til massiv utflagging av norsk industri så langt. Dessuten har kraftkrevende industri nesten alltid særskilte og langsiktige strømavtaler som gir lavere priser.

Du har rett i det, men trenden er ikke lovende. Ei heller har vi sett noen store nyetableringer siden 80-tallet utenom Hydros pilotanlegg på Karmøy. Red.: Utvidelsen av Hydro Sunndal på starten av 2000-tallet må også nevnes.

Et uttrekk fra SSB viser bl.a. pristrenden på innkjøpt strøm til metallindustrien siden 2003 (var ikke relevant statistikk fra før 2003 hos SSB som jeg fant). Hva skjer ved neste reforhandling av strømavtalene? 

rm84 skrev (1 time siden):

Alle er enige i at det er dumt å sende strøm til utlandet når den trengs her. Alle er enige om at det er viktig å bruke energien i Norge for å skape salgbare varer heller enn å eksportere den til fabrikker i Europa. Alle er enige i at strømmen skal være et felles nasjonalt gode som finansierer innbyggernes velferd.

Vi kan ikke lage en tollsats på strøm, vi er for fri handel og markedsprinsipper. Vi skal vel ikke lage en mur mot utlandet, det vil bare slå hardt tilbake på oss det året det ikke regner nok til å fylle magasinene slik at vi kan være selvforsynt! Og vi skal heller ikke sende vannet rett til på havet de årene det regner for mye til å bruke opp alt selv!

Kan vi bli enige om at strømprisen i praksis er en beskatning av bruk på en felles eid ressurs? Vi trenger ikke ha et "Strømfond" slik som vi har et "Oljefond", men pengene som hentes inn over denne skatteseddelen burde absolutt komme innbyggerne til gode som skattelette i den andre enden. Så får det være opp til pampene i Oslo å bestemme hvordan.

Ja, er vi egentlig for fri handel og markedsprinsipper når det gjelder strøm? Hvis dette innebærer å selge ut råvaren som er norsk industris viktigste konkurransefortrinn så høres det ikke ut som en veldig god idé etter min mening.

Simen1 skrev (3 timer siden):

Hva er normal fyllingsgrad da? Det må jo ikke ligge nøyaktig på medianen for at det skal være normalt. Det er normalt at det svinger litt rundt medianen. Ca +/- 15%. Det er normalt og NVE har derfor erklært situasjonen for normal. Det er ikke normalt at fyllingsgraden skal være den samme i alle landsdeler. Det er derimot normalt at det varierer. Heldigvis har vi kraftlinjer som kan overføre energi fra de prisområdene med mye vann til de med mindre vann. Fyllingsgrad-situasjonen er altså normal både på landsbasis og pr prisområde.

Det som er unormalt er prisen. Så kan vi jo diskutere årsakene til det, men jeg går altså ikke på forklaringen om at fyllingsgraden er årsaken. Fyllingsgraden er tross alt normal og vi har hatt lignende fyllingsgrad på denne årstiden mange ganger før uten at prisene har vært på dette nivået. Selv ikke de årene når fyllingsgraden var vesentlig lavere enn i år, var prisene så høye.

 

Det jeg skrev originalt var altså at:

Sitat

Sammenligner vi perioden 01.10.-29.11. tilbake til 2011, så ligger eksportert andel av produksjon i år omtrent på snittet, noe jeg personlig mener viser et manglende fokus på forsyningssikkerhet og egen industri mtp. dagens situasjon i vannmagasinene våre.

Altså ikke at fyllingsgraden er årsaken til høye priser.
Når man ser at magasinene ikke fylles som forventet så er det etter min mening problematisk å fortsette "i samme tralten" med eksport, spesielt også når prisene har blitt som de har. Men mine meninger samsvarer gjerne ikke med profittfokuset hos leverandørene i markedet.

Simen1 skrev (9 timer siden):

Altså normalt?

Det du viser er Statnetts helhetlige vurdering av kraftsituasjonen, ikke fyllingsgraden. Forsyningssikkerheten er god, men det betyr ikke at forbrukerne opplever situasjonen som normal.

Hvis vi ser på mitt prisområde, NO2, ville jeg ikke kalt fyllingsgraden normal. I motsetning til NO5 så har vi riktignok ikke satt ny bunnrekord for de siste 20 årene.

HF- skrev (5 minutter siden):

Synest du ikkje det er spesielt med stor eksport og rekordpriser samtidig? Gjennom ett år tilsvarer dette eksport på 42,4 TWh.

Joda, kan vel ikke si at jeg er spesielt stor fan av hvordan vi håndterer en av våre viktigste naturressurser her i landet. Men nå er det nå sånn det har blitt etter at Syse og Reiten åpnet portene.

Sammenligner vi perioden 01.10.-29.11. tilbake til 2011, så ligger eksportert andel av produksjon i år omtrent på snittet, noe jeg personlig mener viser et manglende fokus på forsyningssikkerhet og egen industri mtp. dagens situasjon i vannmagasinene våre. Men for de som tjener penger på dette i begge ender så gir det helt sikkert mening.

HF- skrev (2 timer siden):

No er det på tide å få kontroll på straumeksporten

Altså, du har et bilde av eksport og import fra 22.11. til 29.11.21, hentet fra "Tall og data fra kraftsystemet" hos Statnett. Vet ikke helt hva du vil fram til, men jeg kan kommentere tallene uansett i tilfelle du har misforstått kakediagrammet som viser at vi har importert en energimengde som tilsvarer ca. 4 % av eksportert energimengde.

Når jeg går inn på den samme siden (Import og eksport) nå så viser tilsvarende tall:
Eksport 855 409 MWh
Import 38 300 MWh
Netto utveksling 817 110 MWh

Går deretter inn på fanen Produksjon og forbruk, og ser at vi i samme tidsrom har hatt:
Produksjon 4 303 041 MWh
Forbruk 3 477 634 MWh

Med andre ord så er ca. 20 % av produksjonen den siste uka eksportert til utlandet.

Reem skrev (15 timer siden):

Er interessert i dette temaet selv.
Ett ekstra mulig alternativ for de som ikke har nokk å gå på i boliglånet er også å få kausjon fra foreldre eller lignende.
Synd det skal være så vanskelig å låne til dette privat. Burde jo være mulig å ta pant i lageret, men utifra svarene jeg har fått fra forskjellige banker lar ikke det seg gjøre.
Hvis du fant ut av noe mer tar jeg gjerne imot noen tips

Har ikke funnet ut noe mer selv, men inntrykket mitt er at bankene ikke er interessert i finansiering av disse lagerseksjonene. Kanskje fordi de ser en høy risiko for verdifall, eller fordi de ikke har fulgt med i timen. De jeg kjenner til som har kjøpt slike seksjoner har finansiert det enten med huslånet eller kjøpt kontant, noen også sammen med andre. 

bruker-540634 skrev (1 time siden):

Hvorfor? Varmtvannsberedere holder varmen meget godt, kan ikke se at det vil bli noen store besparelser ved å skru den av og på da det vil ta tid å varme opp vannet igjen.

Er også fare for bakterievekst.

discostu skrev (1 time siden):

Er det egentlig det? Hvor mye bruker egentlig en slik bereder i stand by?

2Kwat per døgn? Tilsvarer vel 2 kr eller noe med dagens høyeste priser?

Med ny prismodell for nettleie kan det fort være noen kroner å spare. Ser f.eks. på forbruket hos meg at jeg stort sett har hatt toppeffekter der jeg har bikket 5 kW med noen hundre watt, sikkert med den rette kombinasjonen av lav utetemperatur, oppvarming av bereder etter dusj og matlaging. Lokal netteier innfører fastledd 200 kr/mnd. for 0-5 kW, og 325 kr/mnd. for 5-10 kW, samt 20 % lavere energiledd (øre/kWh) på natt, så hvis jeg kan ha kontroll på berederen og flytte forbruket så kan det gjerne bli noen mnd. i året med ~125-130 kr spart per mnd.

Sydvest skrev (10 minutter siden):

https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=236693102

Fy satan

Sitat

bilen er fuult kjørbar!!! 

Den var ful ja, det er det ingen tvil om. Var så mye rart her at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne😵

Og hva i alle dager er det dette skal styre, alle interiørlys individuelt?