Gå til innhold

Frank Drebin

Medlemmer
  • Innlegg

    1 796
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Frank Drebin

  1. hoj skrev (40 minutter siden):

    Problemet er at det er vanskelig, bort imot umulig å få tillatelse til nybygg!

    Noe er jo på vei, men de virkelig store utbyggingenes tid er nok forbi, heldigvis. Har selv hytte rett ved en elv i Ryfylke som var omfattet av en større utbygging (~500 GWh) for noen år siden, så jeg ser tydelig forringelse av naturen selv med krav til minstevassføring.

    https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/status-for-ny-vannkraftproduksjon/

    image.thumb.png.2126fbd2fdada00592c4cdc245b86ede.png

  2. joakimb skrev (11 timer siden):

    Det var i alle fall dyrt nok. Til sammenligning er Hywind Tampen beregnet å koste det samme for omtrent 414 GWh midlere årsproduksjon (50%).

    Jeg regner med at mye av utgiftene går til opprusting som uansett begynte å bli på tide gitt at deler av anleggene er 60 år gamle.

    Kan hende det rasjonaliseres litt i driften også?

    Jeg kan slenge på at Lappland kraftverk (som fremdeles er på drømmestadiet så vidt jeg vet) var anslått å koste under 5mrd (da-kroner for noen år siden) for en midlere årsproduksjon på drøye 2 TWh. (Da i et prisområde hvor vi akkurat nå har lave priser.)

    Tja, er det egentlig så dyrt? Slik jeg forstår det vil årsproduksjon øke fra dagens ca. 3148 GWh til ca. 3373 GWh. Installert effekt øker fra 619 til 1219 MW. Forutsatt at det er snakk om en full opprustning som gir nye 60+ års levetid så er prisen per GWh ca. 29 % og per MW ca. 37 % sammenlignet med nybygg i samme skala*. 

    *Basert på Ulla-Førre-utbyggingen, som var på 4546 GWh/2057 MW for 23 mrd. omregnet til 2021-penger (Wikipedia). Altså et konservativt sammenligningsgrunnlag med dagens anleggsprosjekter

  3. Petter_1989 skrev (30 minutter siden):

    Takk for innspill! Hva med denne oljefrie fra biltema? Er 8 bar tilstrekkelig for bruken jeg beskrev i første post? Har lest at oljefrie ikke kan kjøres like hardt, og at derfor kan fungere dårlig til verktøy osv. Blir heller ikke helt klok på hvordan luftmengde oppgis. På den nevnte står det følgende spesifikasjoner:

    Luftmängd 322 l/min (genomlupen)
    Luftmängd 145 l/min (fri angiven luftmängd vid 6 bar)

    Forholder jeg meg til 322 eller 145 her, når det f. eks sies at en bør ha 300l/min + for lakkering? Må jeg da ta hensyn til trykket på verktøyet, og så vite luftmengden kompressoren gir ved gitt trykk?

    Du forholder deg til avgitt luftmengde. Gjennomløpt luftmengde er forenklet sagt luftinntaket til kompressoren.

    Jula har en fin forklaring: https://www.jula.no/inspirasjon/kompressor/

    Den du linker til er en stempelkompressor. Litt info om bruk av stempelkompressorer: https://mkl.no/stempelkompressor/ Der står det også noen punkter om verktøybruk.

    For lakkering så ser det ut til at spraypistoler trenger et arbeidstrykk på 2-3 bar på innløpet til pistolen. Du må også huske å ha en vannutskiller og en trykkregulator. Kan f.eks. løses med noe á la denne: https://www.biltema.no/verktoy/trykkluft/trykklufttilbehor/trykkregulatorer/trykkregulator-med-filter-2000022917

    Renblåsingspistol typisk 5-6 bar.

    Muttertrekker typisk 6 bar.

  4. Habla Møberg skrev (4 minutter siden):

    Prisnivået er jo helt hinsides ift en rimelig oljesmurt kompressor.

    https://www.biltema.no/verktoy/trykkluft/kompressorer/kompressor-ol-20-24-2000033889

    Eller for å velge en med lik tankstørrelse som du anbefalte, bare 800 kr billigere: https://www.biltema.no/verktoy/trykkluft/kompressorer/kompressor-v2-ol50-1800-w-2000045128

    • Liker 1
  5. Petter_1989 skrev (10 minutter siden):

    Hvis det er snakk om noen hundrelapper for vann/oljeutskiller så gjør ikke det noe

    Da ville jeg heller valgt en oljefri kompressor, og så evt. kjøpe en oljetåkesmører som du setter på rørstykket før utstyret som trenger smøring. Si at du trenger oljesmurt luft i 1 av 5 tilfeller, så slipper du dermed å måtte fjerne olja i de andre 4 av 5 tilfellene.

  6. Dubious skrev (1 minutt siden):

     

    https://www.nrk.no/sorlandet/skyhoye-leiepriser-under-arendalsuka-2022-1.16069379

    Tall som NRK har fått fra Finn.no, viser at gjennomsnittsprisen for en enebolig ligger på 45.000 kroner under Arendalsuka.

    Det er omtrent det dobbelte av hva det koster resten av året.

    Tja, tipper at utleierne her kan si at utleie til et arrangement går inn under unntakene i §1-1: "[...] Loven gjelder ikke avtaler mellom hoteller, pensjonater og liknende overnattingssteder og deres gjester. Loven gjelder heller ikke avtaler om leie av husrom til ferie- og fritidsbruk."

  7. TheDarkSycamore - SCM skrev (20 minutter siden):

    Sikkert mulig at det er nynorsk, men jeg klarer ikke å forstå disse ordene her, dagsmulkt, skilte og eining. Det er det som får meg til å dette ut av tre første avsnittene. 🙄🙄 

    Dagmulkt heter også dagmulkt på bokmål. Det er en bot som øker for hver dag så lenge man ikke har oppfylt et krav. F.eks. vil "dagmulkt på 200 kr fram til du får skiltet" innebære at bot/mulkt etter en dag er på 200 kr, etter to dager 400 kr, osv.

    Skilte heter også skilte på bokmål. Henge opp et skilt.

    Eining heter enhet på bokmål. Meningen her er vel boenhet.

    Hvis du er i tvil om hva nynorske ord betyr så kan du bruke https://ordbokene.no/.

     

    Det er en del regler for å sikre et minimumsnivå på boliger i Norge, her er en grei oppsummering: https://abchus.no/aktuelt/bygge-hus/bygge-hus-byggereglene-alle-ma-kjenne-til/

  8. liehen skrev (1 time siden):

    Lyd er klart viktig, men også hvordan kreftene leveres. Leide en 911 Carrera 4 GTS på Vestlandet. Veldig morsom bil og rask nok til å gi adrenalin-kick (i alle fall til man blir vant til det). Lyden var det dessverre litt lite av, takket være EU. Godlyd først rundt 7.000 o/min og opp til turtalssperren. Likevel var det en heftig opplevelse og jeg vil påstå at om det hadde vært akkompagnert av heftigere lyd ville opplevelsen løftet seg enda noen hakk. Men prismessig snakker vi nok rundt 2,5 mill. med utstyr. Er den verdt det? Ikke for meg.

    Vil da heller anbefale en 911 fra 997-generasjonen (2005-2013), men de er vel ikke akkurat så lett å få tak i hos leiebilselskapene. 3,8 L med sportseksos og manuell er en drøm. De fleste variantene ligger på mellom 500 og 800k (utenom GT-variantene).

  9. Dersom man selv bruker minst halvparten av boligen så kan du leie ut skattefritt. Du kan lese mer om det her: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bolig-og-eiendeler/bolig-eiendom-tomt/utleie/utleie-av-del-av-egen-bolig/skatteregler/

    Da jeg var student leide jeg ut et soverom i leiligheten min. Der var begge soverommene omtrent like store, men jeg brukte selv det som var marginalt større slik at jeg dermed brukte minst halvparten av leiligheten selv (siden vi brukte "fellesarealene" stue, kjøkken og bad likt). Jeg leide med ett unntak ut til folk jeg kjente fra før, og i tilfellet med han jeg ikke kjente fra før så brukte jeg en del tid på siling for å finne en person jeg passet med. Du har tross alt en person i leiligheten sammen med deg - det beste er jo om du finner en leietaker som du passer med sosialt, kan bli litt stusslig å sitte på hvert sitt rom.

  10. stamkunde skrev (1 time siden):

    Det virker særdeles avansert. Siden det også skal demonteres ledninger. Gjelder denne videoen også for 2009 modell? 

    Akkurat det med ledningene er ikke så komplisert, ser ut til at det er ferdige plugger som kobles fra og til igjen, det er vanlig på alle biler i dag. Jeg søkte bare opp Passat B5 siden du skrev, så akkurat hvilke årstall det omfatter er jeg usikker på, kjenner ikke til Passat.

  11. stamkunde skrev (1 time siden):

    Hvordan ser presseverktøy ut. Er det den for å få løs den tynne runde strengen? Splinten? Låsesplint?

    For å gå rett på sak - spørsmålene du stiller sier meg at du kanskje ikke har skrudd så mye på bil før?

    Synes du dette ser overkommelig ut?

     

    Hvis svarene på begge spørsmål er nei, så ville jeg ha fått bilen på verksted for å få dette ordnet. Jeg har skrudd noe på bil selv (forstilling, bakstilling, bremser, osv.), og ville ikke ha anbefalt hjullagerbytte til en nybegynner.

    Med en bil som er rundt 20 år gammel så kan du også regne med at alle bolter sitter godt, og du kan ende opp med å slite i lengre tid med hver eneste bolt. Av egen erfaring så er det gjerne greit å kjøpe inn nye bolter før en slik jobb, spesielt hvis det er helt kritisk at du har bilen i drift mandag morgen. Du setter i gang med en jobb på fredag kveld, og lørdag ettermiddag (etter stengetid) ryker en bolt rett av som du har strevd med i to timer - meget greit å ta fram en helt ny bolt da. Da kan du også gå mer hardhendt til verks på alle bolter i stedet for å jobbe med å få de løs.

    Kjører du bilen i uka fram til verkstedstimen så kan du gjerne velge mindre veier - tenk 50-60-sone (eller mer øde landevei med 80-grense der det ikke er krise hvis du kjører i 60) i stedet for f.eks. motorvei - sånn at det blir mindre dramatisk hvis noe plutselig blir verre og du må stoppe og ringe etter hjelp.

    • Liker 2
  12. Complexity skrev (53 minutter siden):

    Havnet bak en BMW M2 her om dagen, som vel har 370hk orginalt. Vedkommende bremset opp for så å gi full pinne. (kjører Tesla så det gjelder vel å tøffe seg). Rå lyd men jeg holdt jo følge med den uten problem. Det må jo være litt kjedelig for bilentusiaster at det er blitt slik. Og snart blir man vel helt ruinert av å eie bil med heftig motor også.

     

    Som Gavekort skriver så ligger mye av gleden i lyden og følelsen. For min del er følelsen av å håndtere en selvpustende motor i kombinasjon med manuelt gir mye av gleden, for man må finne den optimale kombinasjonen av turtallsområde og gir siden man ikke har haugevis av dreiemoment tilgjengelig til enhver tid.

    98 oktan med pris opp mot 30 kr/liter tidligere i år har jo lagt en demper på gleden, må innrømme det...

    • Liker 1
  13. Inntrykket mitt er at de er nervøse når det er ett felt i hver retning, kanskje de synes det er for smalt. Og så når veien blir to felt i vår retning så får de selvtilliten tilbake og gir på. Har kjørt noen ganger på diverse strekk med vekslende 2+1-feltsvei i Sverige, var samme problemet der, så det er ikke noe særnorsk fenomen.

     

    spetter skrev (På 12.8.2022 den 1.21):

    Fartgrensen er heller ikke en maksimumsgrense.

    Hvordan vil du da at vi skal tolke formuleringer á la "Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strøk ikke fortere enn 80 km/t" fra vegtrafikkloven?

  14. Enig med Salvesen - det var en snodig ting å godte seg over... Siden det er Gjensidige som forteller om det så var nok klokka forsikret. Tipper det betales ca. 1 % av verdi i årlig forsikringspremie. Så det får være en sak mellom Gjensidige og ransofferet.

    Jeg kjenner til flere personer som har biler til over to millioner, dette til tross for at de kommer omtrent like fort fram som oss andre i vanlige biler. De er også såpass vågale at de av og til tar bilen ut av safen og kjører den ute blant alle andre galninger på veiene.

    Når det gjelder klokker så er min interesse basert på en fascinasjon over et gammelt håndverk der man klarer å bygge en liten, helt mekanisk maskin som drives av bevegelse av håndleddet mitt, utsettes for ulike orienteringer ila. dagen, og likevel klarer å være ca. 99,999 % nøyaktig. Hadde selv en dyr klokke tidligere som jeg brukte ofte, men det endte opp med at jeg solgte den da den steg en del i verdi, nettopp av frykt for tyveri og fordi forsikringstakst og gjenskaffelsesverdi ikke stemte overens lengre.

    • Liker 1
  15. Gazer75 skrev (16 timer siden):

    Det er så feil det kan få blitt. Kablar og detaljar i trafostasjonar er ikkje med i kartet blant anna.
    Eg har brukt det kun som basis for spenning og eigar av linje/stasjon, men det er enormt med feil og fleire plassar er linjer registrert dobbelt. Det ligg linjer der som er fjerna for rundt 5-6 år sidan. Og det har teke nesten like lang tid før nye linjer dukkar opp. Samtidig så er linjetrase av og til feil plassert.

    Ved å samanstille NVE data med flyfoto, luftfartshinder- og laserdata er nesten alle linjene i OpenStreetMap, som kartet er basert på, manuelt kartlagt siste åra av meg.

    Jøss, det var overraskende, hadde trodd at NVE hadde orden på kartsystemet sitt. Godt jobba med kartlegging👍

  16. Det blir krise på kontoen når du får regninger på til sammen 1350 kr med 14 dagers betalingsfrist? Er du sikker på at du har råd til å bo i leiligheten?
    Du betaler jo også ca. halv pris i forhold til det du skulle ha gjort, iom. at de stryker fakturene fra før 01.01.22.

    • Liker 6
  17. Sitat

    Nikolai Astrup (H) er redd for at en makspris vil føre til at nasjonens reservoarer «går tomme». Prisene vil bli kunstig lave – noe som fører til for høyt forbruk, som enda raskere vil tømme det som er igjen av vann i magasinene. Makspris vil fjerne incentiver til måtehold. Denne opplagte dynamikken synes ikke å nå frem til den uvanlige aksen Rødt-Frp.

    Fra Mobergs kommentar. 

    Er dette virkelig en opplagt dynamikk? Strømstøtteordningen har i dag en maks. dekning på 5000 kWh/måned, kan det ikke legges inn en tilsvarende grense i makspris også? Forenklet kan dette være et tall for kWh/m2 og differensiert over månedene sånn at man tar hensyn til hvordan oppvarmingsbehovet varierer med årstidene. La oss si at jeg har et gammelt hus som trenger 7000 kWh i en normalt kald desember, mens maksprisen kun dekker opptil 5000 kWh. Da vil det mest sannsynlig drive fram enøk-tiltak hos meg eller investering i f.eks. vedovn (som dermed avlaster strømnettet), siden jeg ikke vil risikere å betale 20 kr/kWh for de 2000 kWh jeg ikke får dekket hvis det blir liggende et kraftig høytrykk (lite vind og kalde temperaturer) over Nord-Europa store deler av desember.

    Som en sidekommentar vil jeg påstå at ledelsen i bedrifter som bruker mye strøm har gjort et slett arbeid hvis de har basert seg på spotpris - en leder eller innkjøpssjef i en produksjonsbedrift må jo ha kontroll på hva de viktigste innsatsmidlene i produksjonen koster framover. Hvis man ikke klarer å forutse hva som skjer framover så må man tegne langsiktige fastpriskontrakter, eller i det minste tegne mellomlange kontrakter når man ser at de kommende månedene er uoversiktelige, slik som tidlig på høsten 2021.

  18. qualbeen skrev (2 timer siden):

    Selvfølgelig kan vi ikke eksportere samtidig som at fyllingsgraden er for lav!

    Hvordan man skal definere begrepet "for lav" er jeg mer usikker på. Her håper jeg fagfolk kan komme på banen.

    Samtidig har vi mange elvekraftverk o.l. uten mulighet til å demme opp vannet. De bør på en måte få lov til å eksportere as-is — på den annen side, hvis også de ble nødt til å selge innenlands, kan magasinene stenge slusene tilsvarende mer; som gir raskere heving av fyllingsgrad!

    Slik jeg ser det, er det galskap å eksportere strøm når prisene er så høye. (Siden det indikerer dårlig tilgang innenlands)

    Tenker at et utgangspunkt kunne vært at det kobles inn noen mekanismer når fyllingsgrad i et prisområde toucher linja for siste 20 års minimum. Da kan f.eks. NVE tre inn som en koordinator og regulerende myndighet med totaloversikt over prisområdet. Gjerne starte med en ukentlig gjennomgang med produsentene (med kraftverk fra magasiner) i prisområdet der de blir enige om hvordan kommende uke bør prioriteres. Hvis situasjonen fortsatt forverres kan man da i ytterste konsekvens gå til det skritt at NVE daglig må godkjenne produsentene sine produksjonsvolumer for kommende døgn.

    Med en slik modell hadde man i eksempelbildet under gjerne hatt et koordineringsmøte ca. uke 18, og deretter ikke noe møte igjen før i uke 22. Og deretter jevnligere oppfølging (kanskje 2-3 koordineringer per uke) fra uke 23 og videre.

    image.thumb.png.d7d4458c06547eb48e504f614212413c.png

    • Liker 1
  19. Karstein H skrev (4 minutter siden):

    Det er en kjent sak at støymålinger i desibel målt etter dagens standarder, ikke er dekkende for hva som er plagsom støy. Det er ikke bare lydtrykket i seg sjøl som er problemet, men hvilket frekvensområde støyen er i. Høyfrekvente lyder oppfattes vel av de fleste som mer plagsomme, og trenger vel også bedre gjennom vinduer og vegger.

    Nå får ikke jeg lest hva som står om lydmålinger i artikkelen siden jeg ikke har et abonnement, men hvis det er profesjonelle som har utført målingene så pleier de å bruke apparater som får opp desibelnivåene oppdelt i åtte eller flere oktavbånd (ofte åtte oktavbånd fra 63 til 8000 Hz for enkle målinger). Dermed kan støyprofilen analyseres nærmere og tiltak kan settes inn i den mest problematiske delen av frekvensområdet. Er ellers enig i at kravene i standarden som brukes kunne vært bedre definert - det er i dag et krav som f.eks. 40 dB(A) som maksimalt støynivå. Dette definerer ikke hva slags frekvensfordeling man må ligge innenfor, selv om det til en viss grad er ivaretatt av A-vekting som er basert på menneskets hørsel.

    Med mindre jeg husker helt feil så er det vel faktisk motsatt av hva du sier, lavfrekvente lyder går lettere gjennom vinduer og vegger enn høyfrekvente, siden lydbølgene er lengre. Basstoner er generelt veldig vanskelig å dempe.

    • Innsiktsfullt 2
×
×
  • Opprett ny...