Jump to content

Frank Drebin

Medlemmer
  • Content Count

    1397
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Frank Drebin

  1. Jeg ser at Coax er i gang med et nytt "raid" der de søker opp innlegg som omhandler oppvarming av varmtvann, og svarer på disse uavhengig om de er fra 2019 eller 2009. Forrige gang var vel i 2015/2016, og diskusjonen kan leses her: Hva koster varmtvann? Kort fortalt: Det er flere ankepunkter mot direktevarmere, men det viktigste er den store (men korte) effektbelastningen de påfører strømnettet. Infrastrukturen i strømnettet bygges ut basert på behov for effekt (kW), ikke behov for energi (kWh), og det er derfor generelt ønskelig med mindre effekter med lang varighet enn store effekter med kort varighet.
  2. Jeg skal ikke påstå at jeg kjenner regelverket rundt dette i detalj, men vil du ikke kunne overføre aksjene i Holding AS helt eller delvis til din sønn direkte uten å beskatte disse nå? Dvs. som en forskudd på arv. Han overtar vel iht. kontinuitetsprinsippet din inngangsverdi på aksjene, og beskattes på vanlig måte ved evt. salg senere.
  3. Rimelig grei tur denne har vært på, annonsen er jo rene reisereportasjen: https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=161903611
  4. Det er jo sjelden man som budgiver får vite hvem de andre interessentene er mens budgivningen pågår. Alle budgivere føres opp i budprotokollen som man har rett til å få se etter at salget er gjennomført.
  5. Jeg var interessert i en bolig som hadde ligget ute en stund, og hadde lagt inn et skambud godt under takst som ble avvist. Hadde god tid, så jeg gjorde ikke noe mer, slik at selgeren skulle "modnes" og innse at taksten var vel høy mtp. oppussingsbehovet. Et par uker senere fikk jeg beskjed om at huset var solgt etter at det var kommet et hemmelig bud. Slik jeg fikk det forklart av megleren var dette som et helt vanlig bud, men med et forbehold om at andre interessenter ikke skulle informeres. Da unngår man at budet setter i gang en budrunde. Ved et privat bud som går utenom megler (f.eks. før første visning) så kan det oppstå krangel om vederlag til megler, osv. - dette unngår man med hemmelig bud.
  6. Det er nok noe i det du sier ang. at det er "gøy å ha mye kraft". Man vet at det alltid er tilgjengelig, hvis man ønsker det kan man når som helst gire ned og kjøre forbi uten problemer. Og så er det et lite element av "min er større enn din", uansett om man vil innrømme det eller ei Jeg er også veldig enig med liehen når det gjelder viktigheten av lyd og kjørefølelse, heller enn 0-100-tid. For min del er følelsen av at jeg kontrollerer maskinen, ikke omvendt, noe av det viktige. Hvis jeg vil så kan jeg gjøre idiotiske ting som vil ødelegge maskinen, uten at den kan stoppe meg. F.eks. gire ned når turtallet er veldig høyt (med påfølgende motorskade). Det er vel kanskje en form for mestringsfølelse fordi man må vite hva man driver med. Og så er det en bonus at jeg kan kjøre komfortabelt 120 mil til banen, kjøre 100+ runder ila. en helg, og kjøre komfortabelt hjem igjen.
  7. Er det frykt for å skrive selve oppgaven som ligger bak spørsmålet ditt? Husk at det kommer en masteroppgave som skal skrives.
  8. Man får ingen bachelorgrad, derfor må man heller ikke skrive bacheloroppgave. Slutter man etter tre år har man ingen grad, kun en haug med studiepoeng.
  9. Helt strålende å rakke ned på andres smarthet og samtidig bomme med en faktor på 1000
  10. Sist gang jeg trengte mobil ble det en Samsung S8+. Laptopen jeg har er en Thinkpad X280. Internett hjemme er 300/300 Mbps.
  11. Vi får følgende: dekket mobiltelefon dekket mobilabonnement med datamengde basert på hva vi trenger, i praksis valgfritt abonnement fra en valgt leverandør dekket internett hjemme dekket laptop dekket medlemskap i relevant bransjeforening relevante kurs (prioriteres hvis de ser ut til å gi et relevant faglig utbytte), også i arbeidstiden god pensjonsordning (alle har 7 % innskuddspensjon med fritt fondsvalg) god kantineordning med lønnstrekk ca. 20 kr per arbeidsdag trening dekket av firmaet reiseforsikringen firmaet har dekker også ferie- og fritidsreiser for de ansatte Savner egentlig ikke noe sånn i det daglige. Kanskje tilgang til en firmabil man ikke trenger å være så redd for, da vi av og til er på byggeplasser der privatbil gjerne ikke passer helt inn mtp. bakkeklaring, underlag, fare for påkjørsel, osv.
  12. Frank Drebin

    bilen hopper

    Jeg ser ikke noe galt med metodene dine. Noen lar bilen stå i fri, andre i gir. Fordelen med å ha bilen stående i gir er vel en sikkerhet i tillegg til evt. håndbrekk hvis bilen står i en helning (revers hvis bilen heller framover, og motsatt). Bilen hopper når du starter - mener du forresten når du starter bilen eller når du starter kjøringen? Jeg antok det sistnevnte. Så lenge du har clutchen helt inne når du starter så bør det heller ikke være noen hopp når du starter bilen.
  13. Frank Drebin

    bilen hopper

    Stegene med "så kjører jeg" er litt uklare - hvor raskt slipper du clutchen? Alle biler er forskjellige mtp. hvor clutchen tar, så man må være litt varsom når man slipper ut clutchen.
  14. Det er litt dumt å vente med å oppgradere til kasko etter at man har fått problemer da... Min filosofi er at hvis jeg har råd til å forlate bilen som et vrak uten å få økonomiske problemer så velger jeg ansvarsforsikring. Ellers velger jeg kasko i en eller annen form. På nåværende bil er det krav om fullkasko pga. billån. På forrige bil (Volvo S80 gått 300 000 km og kjøpt for 50 000 kr) hadde jeg kun ansvar.
  15. Tok meg friheten å forenkle innlegget til *NORGE* noe: Gjenværende bruk og levetid 80 000-100 000 km eller ca. fem år, med noenlunde god driftssikkerhet. Forventende løpende driftskostnader maks 2,50 kr/km (gjerne ned mot 2,00 kr/km) neste 80-100 000 km. Rekkevidde minst 300 km i norsk terreng og hele året. Ikke elbil. Stor nok til 3-4 voksne med lettere bagasje eller 1-2 voksne med mye bagasje. Normalt stor motor. God nok plass og seter til at tre-fire-fem timers kjøretur kan foregå komfortabelt. Fornuftig sikkerhetsnivå. OK utseende. Småskavanker tåles. Normal farge Pris: Rimeligst mulig. Helst 70-80 000 kr, maksimalt 100 000 kr ferdig registert/klargjort for evt. skavanker. Gjensalgspris om fem år er ikke relevant. Det første som slår meg er at en Skoda Superb kanskje kan passe, mtp. plassbehov og komfort. Har aldri hatt en slik selv, så jeg skal ikke si noe om driftssikkerhet, driftskostnader, gjenstående levetid på bilene som ligger på Finn, osv. Jeg har hørt skryt fra flere kanter om Superb når det gjelder plass og komfort. Hvis "norsk terreng" faktisk betyr terreng á la skogsbilveier så passer nok ikke Superb.
  16. Du har allerede regnet deg fram til at 30 grader krever større kraft (1333,3 N) enn 90 grader (666,6 N), så du er omtrent i mål her altså. Eventuelt så kan du vise i besvarelsen hvordan alle vinkler forskjellig fra 90 grader gir større nødvendig kraft for å bevise forståelse av konseptet.
  17. Ja, de går framover (eller egentlig tilbake til røttene, siden Porsche P1 var elektrisk), og det er jeg for. Inntrykket jeg får av navnevalget nå er at de ikke tør å satse skikkelig på elektriske drivlinjer - de føler de må bruke tradisjonelle modelloppdelinger i stedet for å gi den en helt ny oppdeling.
  18. Det skal sies at de som diskuterer dette i de Porsche-gruppene (ergo folk med erfaring, peiling og interesse) jeg følger med på ikke er spesielt imponert over at det skal stå "Turbo" på biler uten turbo. Det brukes riktignok turbo i 911-modellene (Carrera/Targa, 4, S, 4S, GTS og 4 GTS) f.o.m. generasjon 991.2 slik du sier thklinge, samt i Panamera, Cayman/Boxster, Macan og Cayenne, men det har aldri tidligere vært en modell med "turbo" i modellbetegnelsen uten at det finnes en turbo i bilen.
  19. Høres ikke bra ut. I de aller fleste tilfeller er nok problemet et av punktene under: - Avkast: Støv og lo i kanal, tett rist i yttervegg eller sliten/for liten vifte. Som referanse ved kjøp av ny vifte er det i teknisk forskrift de siste årene (i hvert fall siden 2007) satt et konkret krav til minimum 15 l/s (54 m3/h) avtrekk fra bad som grunnventilasjon, og en dobling ved forsering, dvs. 30 l/s (108 m3/h). - Inntak: Ikke nok ventiler inn til leiligheten eller ikke god nok luftvei inn til badet (i form av ventil eller luftspalte under døra). Luft inn skal matche luft ut, som nevnt over. Men jeg mener også å ha lest at du har bodd i sokkelleiligheter? Beklager hvis jeg blander deg med noen andre. I en sokkelleilighet kan man også ha problemer med fuktsikring mot grunnen, dvs. at vann fra jorda konstant jobber seg inn til kjelleren pga. manglende utvendig tetting og drenering. Da har man en "evig" jobb med å holde fukten i sjakk.
  20. Støtter zanta og BALT3 i at en vifte bør være nok her, og at avfukter er siste utvei. zanta har gode poenger ang. å sjekke om luftmengde inn og ut av rommet er tilstrekkelig og i balanse - test med døren på gløtt. Avtrekksvifta bør gå en stund etter at dere er ferdig i dusjen. Dere kan evt. også bruke en nal til å fjerne vann fra veggene i dusjkabinettet etter dusjing, det fjerner en del av vannet som ellers måtte ha fordampet.
  21. Jeg fikk med meg at vaskemaskinen var smalere enn standard, men jeg har tydeligvis blingset på bredden på komfyren. Da skjønner jeg at utvalget snevres inn betraktelig. Kanskje dere får plass til 80x90 cm dusj, eller 80x100? Kanskje denne kan passe? https://www.prisjakt.no/product.php?p=4651265 Også litt uvanlig å ikke ha balansert ventilasjon i nybygg. Da er det noen som virkelig skal vite hva de driver med mtp. ventiler og lufting - moderne byggemetoder med dampsperre og tette bygg krever utventilering av fukt. Dette er for meg et argument for å kjøpe vaskemaskin med så høy sentrifugeringshastighet som mulig. Det holder at én leietaker en eller annen gang stenger alle ventiler fordi han skal spare strøm, og i tillegg tørker klær inne - da renner det til slutt fra veggene og muggen får fotfeste. Jeg hadde egentlig lyst til å skrive 3500 kr/mnd først, siden jeg tenkte på at min mor tok 4500 kr/mnd for en hybel nokså sentralt i Stavanger-området (15 min sykling fra universitetet) med 1 stk. parkeringsplass, med stue på nærmere 30 m2, egen sovealkove på 10-12 m2, bad med 100x100 cm dusj, 60 cm bred vaskemaskin, tørketrommel på kjøkkenet, komfyr av full størrelse og kombiskap (kjøl/frys) på 2 m. Hun var nok litt snill med studentene hun hadde boende mtp. pris, så jeg la meg på 4000 kr/mnd for hybelen det er snakk om i denne tråden. Du skiller deg ikke markant fra markedet ellers med 3000++ etter min mening, så jeg tenker at det skal litt til for at Skatteetaten kan ta dere for noe sånt. Uten at jeg har noe erfaring med sånt, bare så det er sagt.
  22. a) Det er jo en rimelig enkel standard dere legger dere på her. Man sover altså bak et forheng i entreen. Pga. arealene du lister opp så antar jeg at dette er eneste mulighet. Jeg ville ikke ha satt inn en komfyr med tradisjonelle støpejernsplater i et nybygg i 2019, induksjon er vel ikke mange hundrelappene dyrere? Dusj - er det mulig med noe større enn 80x80? Etter å ha hatt 80x80 i en tidligere leilighet vil jeg anbefale minimum 90x90, gjerne større. Ville også ha fått tak i en bedre vaskemaskin. Kun 1000 omdreininger/minutt vil kreve at mer fuktighet må fjernes med tørking, på sommerstid kan dette gjøres ute, mens det på vinteren gjerne gjøres inne. Ikke godt for inneklimaet, selv om jeg håper at leiligheten har balansert ventilasjon (i og med at det er nybygg). Sentrifugerer man med 1600 omdr./min. vil det være mye mindre gjenværende vann i klærne. b) Jeg ville sagt maksimalt 4000 kr per mnd. uten strøm og vann, men med renovasjon og internett (20/5) inkludert. Da med sameie-avtaler på de to sistnevnte. Legger inn beskrivelsen her, for andre som ikke vil laste ned ukjente filer fra nettet:
  23. Legionella er såvidt jeg har forstått ikke en bekymring hos de som designer fjernvarmesystemene. Som du skriver så er primærnett (produsent) og sekundærnett (forbruker) skilt med en varmeveksler, og eventuell legionellavekst i det lukkede primærnettet vil ikke være en relevant problemstilling. Fjernvarmenettet på Nord-Jæren holder 70 °C på turvann og 40 °C på returvann. Det er heller ikke uvanlig at varmeanleggene i større bygg har vanntemperaturer som ligger i "legionella-området", men det fører likevel ikke til legionellafare siden det i likhet med primærnettet er lukkede anlegg der man fjerner så mye luft som mulig, og gjerne har en form for vannbehandling med vekst- og korrosjonsinhibitorer. Denne gang var det nok ikke meg, men "mittvisningsnavn" som foreslo temperaturløft Men i visse tilfeller kan et temperaturløft være relevant, og man skreddersyr da varmepumper mht. arbeidsmediet for å komme opp til ønsket temperatur. Hybrid Energy sine løsninger er et eksempel på dette. Datasentre er forskjellige nok til at man ikke kan ha ett fasitsvar. 1) Hvis man skal ha et tradisjonelt/gammeldags luftkjølt datasenter "slik man alltid har gjort det" med lav effekttetthet og gjerne colocation med mye forskjellig maskinvare: Nesten 100 % sannsynlig ikke lønnsomt. 2) Hvis man skal ha høy effekttetthet, type superdatamaskiner, HPC, maskinlæring á la Google, osv. er gjerne væskekjøling eneste muligheten for å håndtere varmen.* Har man allerede behov for denne infrastrukturen uansett, og utstyr som tåler temperaturer på chip på 60-70 °C så er veien mye kortere til å kunne selge varmt vann i stedet for å dumpe varmen over tak. Tar man f.eks. betalt 50 øre/kWh for fjernvarmen så er dette 50 øre/kWh mer enn alternativet der den dumpes over tak. * Vann har som kjent mye bedre varmekapasitet enn luft. For å kjøle et 42U rack som avgir 20 kW, gitt et temperaturløft på 20 °C, så trenger man enten 3000 m3/h luft eller 0,86 m3/h vann. Sistnevnte er derfor lettere å håndtere mtp. plassbehov for kjøleinfrastrukturen. Enten kW (effekt, momentanverdi) eller kWh/kWt (energi, verdi over tid), ikke kW/h eller kW/t. Momentanverdi delt på tid gir ingen mening i denne sammenheng, med mindre du snakker om akselerasjon. En av mine kjepphester Problemet her er vel effektiviteten på strømproduksjon fra varmt vann, slik Simen1 nevnte. Termoelektrisk strømproduksjon kjenner jeg ikke til tallene på. Sakene rundt Panasonic sine rør angir 1,3 W ved 10 cm rør, 90 °C gjennomstrømningstemperatur og 10 °C kjølevannstemperatur på utsiden av røret, men ikke hvor store vannmengder det er snakk om, eller hvor store temperaturendringer det er snakk om. Antar at det er fordi de ikke vil avsløre hvor dårlig effektiviteten faktisk er. Hvis temperaturen i røret f.eks. faller fra 90 til 89,5 °C på 10 cm for å produsere 1,3 W elektrisk effekt, så tilsvarer det ved 150 l/h vanngjennomstrømning (relativt normalt i et så lite rør) en termisk effekt på 87 W, med andre ord en effektivitet på 1,5 % ift. å bruke varmen direkte til oppvarming. Hvis forbrenningsvarmen brukes til produksjon av damp så er saken en helt annen, da kan man lage strøm vha. en dampturbin mye mer effektivt. Man har fortsatt varmt kjølevann fra turbinen som da må fjernes på et vis, f.eks. ved å brukes som fjernvarme. Slik vises det også i linken din fra US Energy Information Administration. Slike kombinerte løsninger er det mest effektive siden de utnytter forbrenningsenergien maksimalt, og kalles CHP-anlegg (combined heat and power). Fortums anlegg i Oslo er såvidt jeg forstår nettopp et slikt anlegg, i og med at de også oppgir strømproduksjon på sine nettsider: Fakta om anlegget på Klemetsrud.
  24. Det krever at varmeopptaket skjer direkte på utstyret. Noen sentere har luftkjølte servere, og kjøling av den samme lufta via isvannsbaserte fancoiler i rommet. Da er man nede på veldig lavtemperert varme (kanskje 12 - 20 ºC på returvannet), noe som er ubrukelig til det meste. Konseptet med bruk av varmt vann er ikke nytt u-utprøvd: https://www.datacenterdynamics.com/analysis/getting-into-hot-water/
×
×
  • Create New...