Lord River

Dette var trist. Vår gode konge, Kong Harald døde i dag kl: 06:35. RIP. Leve vår nye konge, Kong Haakon.

Dette var trist. Vår gode konge, Kong Harald døde i dag kl: 06:35. RIP. Leve vår nye konge, Kong Haakon.

Marius er like lite et medlem av kongefamilien som Mette Marit's far var. Hvis du visste hvor mange som har vært igjennom rusavhengighet en eller annen gang i livet, så hadde du blitt mørkeredd. Man kan ikke ekskludere alle de fra norsk samfunnsliv.

Du uttaler deg ganske bastant om saker og ting. Kronprins Håkon har både utdannelse og erfaring så det holder, og har vist til fulle at han er kapabel til å overta etter sin far. Så langt så har også hans barn vist en uklanderlig oppførsel, og ser ut til å ta sin posisjon på alvor. Lenger finner jeg det ikke formålstjenlig å filosofere over. Kronprins Håkon er ikke far til Marius. Hadde han vært det, så hadde Marius vært mer lik sine halvsøsken. Ingenting fortsetter for alltid. Men det er ikke vår bekymring som lever i dag.

Det var vel på Trump Truth Social det?

Litt sent ute med den nyheten. 64 tidligere norske konger er døde. Den 65'te i rekken lever fortsatt.

Her utviser du den generelle mangel på kunnskap, som mange besitter eller ikke besitter, om hvor mye verdiskapning kongehuset genererer for Norge i utlandet. Den verdiskapning overgår mange ganger hva kongehuset koster i kroner og ører. En president hadde ikke på langt nær kunnet gjøre det samme. Man kan jo se hva Norges statsminister får til. Han øser penger ut av Norge i stedet for inn. I mange land, hvor kongen tar det meste av tyngre og større avgjørelser, får en ikke kongelig ikke engang møte kongen til forhandlinger. Dette er en oppgave Kong Harald har kunnet ivareta, og kronprins Håkon etter han. Når den tid kommer.

Takker for seriøs interesse selv om det som presenteres stort sett er allmennkunnskap. Men som vanlig så ender slike kommentarfelt i en lang rekke useriøse kommentarer. Grunnen til at jeg stiller kritiske spørsmål om norsk helsevesen, er at jeg har mye selvopplevd, både på godt og vondt. Og flere av mine bekjente, både friske unge, og gamle, har blitt påført sykehusbakterier og bukket under for det. Jeg hadde ikke sittet her selv hvis jeg ikke hadde tatt flere saker i egne hender, flere ganger, oftest med hjelp fra utenlandsk ekspertise. Det gjelder både bakterieinfeksjoner og feildiagnostisering/behandling. Grunnen til at jeg nevner kongen av Thailand, er at jeg har oppholdt meg mye der, og kjenner forholdene. Samt at min kone jobber som kirurg der. Jeg fikk ved et tilfelle en bakterie inn i et sår på albuen som ingen klarte å knekke. Dette var samtidig med at kongen lå syk på et annet sykehus i nærheten. Min kone fikk da tak i en av kongens spesialister, som viste seg å være forsker i USA, som hadde antibiotika som viste seg å virke. Hvordan hun klarte å få tak i denne personen fikk jeg aldri vite. Det skulle egentlig ikke være mulig. Ved ankomst til Norge, så leverte jeg sykedokumentene til min fastlege som man skal gjøre. Ca en uke senere så kontaktet han meg og ba meg takke min kone for at jeg var i live. Hadde jeg kommet hjem med den bakterien i kroppen, så hadde man ikke kunnet gjøre noe som helst. Norge var ikke i besittelse av antibiotika som kunne knekke denne bakterien. Han hadde funnet ut at antibiotikaen jeg hadde fått var en 4. generasjons eksperiment antibiotika som kun var tilgjengelig på noen få forskningslaboratorium rundt om i verden. Og det verste er at reiseforsikringen maste om at jeg måtte komme meg tilbake til Norge for behandling. Kun et økonomisk spørsmål for dem selvsagt. Hadde jeg hørt på dem så hadde jeg ikke vært i live i dag. Dette er bare et eksempel. Derfor så blir jeg så evig lei av å høre, særlig politikere lyve om at vi blir ivaretatt av 'verdens beste helsevesen' med 'verdens beste eksperter' som besitter 'verdens beste behandlingsmetoder'. Det er faktisk en umulighet for et lite land som Norge. Jeg ønsker selvsagt Kong Harald alt godt, og god bedring. Men frykter det verste. Når det gjelder renhold på norske sykehus, så er den skremmende dårlig. Jeg har kun opplevd et land med enda dårlige hygiene. Kina. Der var man tilbake i mellomkrigstiden. Jeg ble kommentert der om jeg var lege på måten jeg vasket hendene før et måltid. På sykehuset, der min kone jobber, lukter det ikke sykehus i det hele tatt. Der lukter det bare rent. Fordi at det vaskes på skift 24/7/365 med en oppløsning tilsatt gode bakterier som spiser de skadelige sykehusbakteriene. 'Det reiser ein del åpenbare etiske spørsmål.' Dette kan man faktisk bestemme selv på forhånd i Norge. Om man mot slutten, og ikke kan gjøre rede for seg lenger, skal motta livsforlengende behandling eller ikke.

Først nå har vi fått vite at han har fått en infeksjon, bakterie, i blodet som har gitt alvorlig blodforgiftning. Det store spørsmålet er: Hvor kom denne bakterien fra? Hadde han den i blodet allerede da han ble innlagt? Det kunne han ikke ha hatt. Da hadde han blitt like syk før han ble innlagt. Det er alt for mange som får en infeksjon på norske sykehus. Og det mest alvorlige er at norsk helsevesen ikke rår over antibiotika som kan knekke alle typer bakterier. Da kong Bhumibol av Thailand ble alvorlig syk på slutten, så ble så og si alle spesialister og forskere rundt på kloden med thailandsk pass, kalt hjem for å bidra. Alt ble tatt i bruk. Både godkjente behandlinger, ikke godkjente og de som kun var på forskerstadiet. De klarte på den måten å holde han i live i ca 2 år over tiden. Det sier litt om hvilke resurser som ble satt inn.

Det man kan lure på er hvordan har alt dette gått til? Er de som styrer, og har styrt, tatt bestemmelser, budsjettert, komplett inkompetente? Hvordan har det seg at et enkelt stort veldrevet sykehus i utlandet klarer å behandle, og ferdigbehandle, lokale og internasjonale pasienter, helt uten ventelister, en million pasienter på et år, 50% av hva alle sykehus i Norge klarer på samme tid. Og da snakker man om alt fra enkle primærhelsetjenester, tannhelse, til avansert hjerte, lunge og kreftkirurgi. Og de har kapasitet til å behandle enda flere. Og de siler overhode ikke pasientene. Alle som tar kontakt blir tatt i mot samme, eller neste dag, hvis man allerede er i området. Tilreisende pasienter trenger nødvendigvis litt mer tid på seg. Det mest paradoksale i Norge er at man nekter å ta unna køene ved å bruke privat helsetjeneste. Andelen for bruk av privat helsetjeneste har sunket fra 40% til 10%. Og de har mye ledig kapasitet og kan garantere behandling innen en til to uker. Men; det mest fantastiske er at ALLE kan kreve å få behandling i utlandet, uansett lidelse, innenfor EØS området, på Statens bekostning, men IKKE hos norske private helseinstitusjoner! Hva slags molbopolitikk er nå det? Hvorfor leser ikke legene inn rapportene i stedet for bruke halve dagen på å ta livet av et tastatur? Jeg har nylig opplevd begge deler. Konsultasjonen hos legen som leste inn tok maks 10 minutter, mens hos vedkommende som skrev, godt over en halv time, og maks fem minutter av det på å undersøke og snakke med meg.

Enkelt. Hvis du ikke har mottatt noen vare, så tar du kontakt med Klarna kundeservice og forklarer saken. Da bør du har bestillingen klar, evt ordre, arkiv nr. Du finner dette på kravene fra Klarna. Men de finner deg i sitt arkiv også bare på navn, varetype og ca bestillingsdato. Da tar de kontakt med Homeit og forlanger dokumentasjon, sporingsnr, på at varen er levert og at du har mottatt den. Hvis Homeit ikke klarer det, så får du tilbake alt du har innbetalt inkl renter og gebyr.

På hvilken måte betalte du? Vipps, kort, PayPal etc Du kan enkelt ta kontakt hos disse og legge frem saken så hjelper de deg. Homeit må da bevise, med sporingsnr, at de har levert varen. Hvis ikke, så får du garantert tilbake alt innbetalt. Ser at de bruker Klarna og kort. Så dette skulle være grei skuring.

Ingen bestrider at det er behov for akutthelsetjeneste. Den fungerer som den skal i Norge, som den også gjør i alle andre sammenlignbare land. Ser at mange baserer sin synsing på googling og ikke selvopplevde erfaringer. Som f eks fødselsdødelighet i enkelte land, som ikke bunner i manglende ekspertise og legedekning, men fordi hjemmefødsler praktiseres i stor grad, særlig på landsbygda. Andre ting bunner i overtro og religion. Et barn født med f eks skjeling eller Downs Syndrom oppfattes som en velsignelse og bringer lykke. Det mange også glemmer, er at Norge er et bittelite land, med innbyggertall som en bydel i en internasjonal storby, og har derfor verken økonomi til å anskaffe de nyeste behandlingsmetodene, eller nok pasienter til å øve seg på for å bli best på alt mulig. Minner om at tittelen på denne tråden er hvordan kan man effektivisere norsk helsevesen og minimalisere køene, slik at man slipper å måtte dra andre steder for å få rask og korrekt behandling, selv for de mest banale ting. Livet er for kort til å kaste det bort på å stå i kø.

Selvsagt. Hvis det er nødvendig. Må man vente, så er det kun snakk om dager, ikke måneder og år som i Norge. Noe som også koster norsk helsevesen enorme summer, da mange går sykmeldt i denne venteperioden. Da hadde det lønt seg enormt å benytte privat behandling, hvor ventetiden er minimal, og spare enorme summer sykepenger. Men det vil ikke det politiske Norge.

Nå har jeg jobbet rundt i verden og opplevd mange land. På sykehus har jeg vært i Kina, Thailand, Egypt og Colombia i forskjellige sammenhenger. Kina vil jeg ikke anbefale. I Thailand har jeg benyttet totalt fem sykehus, både offentlige og private. Heldigvis kun en gang akutt. Bank i bordet. Akutthendelser vil man naturlig nok unngå samme hvor man er. I Egypt ble jeg behandlet av en professor i sitt fag, og betalte ca 10,- norske kroner!! Så jeg sitter ikke bak et tastatur og synser, uten personlige erfaringer, som mange som tror på at norsk helsevesen er verdens beste uten å ha opplevd noe annet. Den beste dokumentasjonen får man vel på det som er selvopplevd? Og dessuten så er regnskapene, og rapportene om driften, offentlig tilgjengelig på samme måte som i Norge. Norsk akutt har jeg opplevd tre ganger. En gang gikk det raskt. Andre gangen ble jeg liggende på mottaket i to timer, med sterke smerter, før noe ble gjort. Tredje gangen ble jeg sendt hjem igjen etter en hel dags venting, for så å bli hentet tilbake igjen neste morgen. Det vil ikke jeg kalle akuttbehandling, selv om legene kalte det det.

Hvorfor får de det til i andre land da? Skjønner du ikke at det er byråkrati, haugevis med overbetalte direktører og et system som ikke fungerer, som gjør norsk helsevesen tregt og dyrt? Norge innførte et amerikansk system, mot alle advarsler om å ikke gjøre det, som er konstruert for at amerikanske privatklinikker skal fakturere forsikringsselskapene der. Nå, etter mange år med fadeser, og mange bortkastede milliarder, har de innsett denne feilen, at det ikke fungerer i norsk offentlig helsevesen, og vil skrote det. Jeg har vært på både offentlige og private sykehus i flere land. På de offentlige så koster det gjerne mindre enn den norske egenandelen. På private må man selvsagt betale selv, eller forsikringen, både i Norge og utlandet.

Der blir vi nok aldri enige. Jeg er praktiker, realist og forholder meg til målbare resultat. Omsorg, når det gjelder meg selv, forholder jeg meg ikke til. Omsorg for andre, ja, men jeg er ikke noe god på det. Vise hensyn, ja, det prøver jeg alltid på. Hvis, når, jeg blir syk, så søker jeg den beste og mest effektive behandlingen. Om den er like i nærheten, på Månen eller på Mars, har ingen betydning bare den er best og tilgjengelig. Når det først skjer, så verdsetter jeg effektivitet og fagkunnskap. Jeg trenger ikke noen trøst eller klapp på skuldra. Ferdig behandlet så ønsker jeg fred og ro, og ikke noe renn på dørene med spørsmål om hvordan jeg har det, som da jeg fikk besøk av en sykehusklovn, og jeg lurte på om det var skjult kamera. Jeg sier fra selv hvis det er noe jeg trenger. Og gjør man det på de sykehus jeg har vært på i utlandet, så kommer minst en person løpende. Om ikke flere. I Norge så kan man være glad om det kommer noen i det hele tatt. Man leser stadig vekk historier i Norge der noen har blitt liggende uten tilsyn uansett hvor mye man måtte trenge det. Om jeg aldri er nedtrykt, deprimert eller redd? Joda, sikkert som alle andre, men jeg belaster ingen andre med det. Redd? Det måtte i så fall være i barndommen. Som voksen kan jeg ikke huske å ha vært det selv om jeg har opplevd litt av hvert både i inn- og utland. Redsel hindrer en bare fra å agere rasjonelt. Vi er alle forskjellige, og takk for det. Det hadde vært grusomt kjedelig hvis vi alle var like. Btw; har du opplevd behandling på et kvalitetssykehus i utlandet? Virker ikke sånn. Er det noe de har nok av, så er det bemanning. På akutten det samme. Bare i resepsjonen kan man oppleve et titalls personer. Og man får som oftest en egen person som følger en rundt. Mest for at man ikke skal rote seg vekk, men sikkert også for at man ikke skal løpe fra regningen.

Om det er en planlagt bestilt behandling eller en akutt ulykke, så får man samme effektive raske behandling. Akutt-tjenesten i Norge er ikke noe bedre enn i sammenlignbare land. Hvis du lever i den villfarelse at døgnkostnaden, liggeprisen, også inkluderer behandlingen i Norge, så må du tro om igjen. Døgnprisen er bare den prisen det koster for en seng i et døgn. All behandling ut over det koster selvsagt ekstra. Så en operasjon med et eller to liggedøgn i Norge kommer fort opp i +/- 100.000,- NOK eller mer. I et land med lavere kostnader selvsagt tilsvarende lavere. Et eks: Jeg slet akillesen på reise bort dit. Ved lunsjtider neste dag ringte jeg sykehuset, og fikk bare beskjed om at jeg måtte komme før kl 14:00. Kl 17:00 ble jeg trillet inn på rommet ferdig operert. Så skjedde det at de ved det lokale sykehuset i Norge klarte å slite den av igjen ved oppfølging før den var ordentlig grodd. Jeg måtte da vente en uke på reoperasjon. Og jeg måtte sette hardt mot hardt for å få en fullverdig skjøting av den slik at den ble like sterk som før. Dette var metoden som var brukt i Thailand. I Norge utføres det normalt kun på private klinikker for toppidrettsutøvere. Å forklare forskjellen fører alt for langt. Btw; denne tråden ble starten med bakgrunn i hvorfor det må være så lang ventetid i helsevesenet i Norge. Priser ble bare nevnt fordi folk lever i den villfarelse at alt på private sykehus koster enormt mye noe som overhode ikke er tilfelle. Helsevesenet i Norge hadde spart store penger på å la de pasientene som ønsket det, bli behandlet hos private, særlig da i utlandet. Men det virker som om det er viktigere for mange å slippe å kutte navlestrengen, bli behandlet lokalt, få klapp og trøst, enn å få den beste behandlingen, og bli friske. Evt berge livet.

Det har vært foreslått at man gjør som i mange utland. At apotekene tilbyr enkle legetjenester. Men det har Legeforeningen satt seg i mot, selv om apotekene allerede har autorisert helsepersonell. Man har kommet så langt at apotekene kan sette vaksiner.

Mitt poeng er ikke prisen, men behandlings- og ikke minst ferdigbehandlingsintensiteten. Effektiviteten. Man skal kunne litt om effektiv organisering for å kunne behandle, og ferdigbehandle to millioner pasienter pr år ved bare to sykehus. Pasientene er fordelt ca 50/50 lokale og utlendinger. Dette er privatdrevne sykehus som skal gå med overskudd. Mange leger tjener både mer eller mindre enn tilsvarende leger i Norge. Kontor- og rengjøringspersonalet tjener selvsagt ikke like mye som i Norge. Ang rengjøring så jobbes det i skift døgnet rundt. Alt er gullende rent til enhver tid. Ligner ikke på norske sykehus i det hele tatt. Det summer av aktivitet over alt, og man får ikke sitte stille lenge før man blir kalt inn, eller geleidet videre. Den generelle helsetjenesten er helt grei. Man får den behandling man akutt trenger betalt av staten på de offentlige sykehusene. Har kun en erfaring fra et lite lokalt sykehus ute i provinsen da en hund bet meg. Helt greie forhold og prisen for behandlingen var ikke stort mer enn hva en pølse med brød koster i Norge. En by som Chiang Mai med ca 200.000 innbyggere har rundt 10 større sykehus. Folk fra provinsen rundt benytter seg også av disse, selv om de har en mengde mindre sykehus plassert rundt om kring i provinsen. Så; tror nok Norge har langt igjen til samme dekningen som Thailand.

På slike sykehus så får du velge om du vil ha det billigste, som er flersengsrom, eller en hel suite. Flersengsrom er betydelig billigere enn 2.000,- NOK. På et regionsykehus så ligger flersengsromprisen så lavt som 300 - 900,- NOK. Første gangen jeg lå på et annet sykehus i samme by, så hadde jeg det jeg vil kalle en hybel med balkong, og romprisen var ca 250,- NOK inkl full pensjon. Men det er ikke helt sammenlignbart, siden det er en stund siden, og min kone er lege på dette sykehuset. Så der var nok noen rabatter ute og gikk. Andre gangen vet jeg ikke siden det ble betalt av forsikringen. Ja, jeg vet hva jeg snakker om, siden jeg har jobbet i Asia siden 2005, og min kone jobber som sagt som kirurg der. Ja, alle sykehus der er forpliktet ved lov å ha akutt- og ambulansetjeneste.

Veldig mange oppsøker lege for saker og ting som legen ikke kan gjøre noe mer med enn en selv. Særlig i den mørke tiden da tungsinn og luftveisinfeksjoner rår. Hadde alle disse holdt seg hjemme, og ikke oppsøkt lege for å få trøst og et klapp på skuldra, så hadde i alle fall ventelistene hos fastlegene blitt betydelig kortere.

Leser du overhode hva jeg svarer? Disse to sykehusene har leger og avdelinger for alt fra allmennleger (fastleger) til avdelinger for topp moderne kreftkirurgi. Pluss at de også har tannhelseavdeling. Og ALLE får time og evt behandling uten ventetid. Har du vondt i ei tå eller ei tann så får du omg topp behandling for det. Og skulle du rammes av kreft, så har de langt nyere og mer avansert behandling enn som er å oppdrive i Norge. Dette vet jeg da jeg har jobbet i Bangkok og besøk begge ved flere anledninger. I Norge brukte man seks måneder på å stille feil diagnose. Bangkok Hospital brukte fire timer på å stille korrekt diagnose, og tilby omgående topp moderne behandling hvis når evt det ble nødvendig. En behandling som de i Norge ikke visste om. Noen år senere fikk Norge behandlingstypen, og da kalte de det en sensasjon. En behandling som hadde eksistert i utlandet i flere tiår. Hele undersøkelsen, inkl MR med kontrast, pluss vurdering av et spesiallistteam, kostet den nette sum av 2.000,- NOK.

Forstår at du ikke skjønte. Det hender at pasienten må reise hjem uten å få behandling. Dette skjedde med en jeg kjenner fire ganger etter hverandre. Fjerde gangen ble han sint, og da åpnet det plutselig seg en mulighet for behandling samme dag.

Hvorfor blir det ikke ventelister hos de to nevnte utenlandske sykehusene da? De ligger langt foran det det norsk helsevesen kan tilby av både kvalitet og nye behandlingsmetoder. Og behandlingsprisen er bare en brøkdel av det det koster i Norge. Eksempelvis så er liggedøgnprisen på disse rundt 2000,- NOK. Mens i Norge beløper det samme seg på ca 14.000,- NOK.