Lord River

Der blir vi nok aldri enige. Jeg er praktiker og forholder meg til målbare resultat. Omsorg, når det gjelder meg selv, forholder jeg meg ikke til. Omsorg for andre, ja, men jeg er ikke noe god på det. Vise hensyn, ja, det prøver jeg alltid på. Hvis, når, jeg blir syk, så søker jeg den beste og mest effektive behandlingen. Om den er like i nærheten, på Månen eller på Mars, har ingen betydning bare den er tilgjengelig. Når det først skjer, så verdsetter jeg effektivitet og fagkunnskap. Jeg trenger ikke noen trøst eller klapp på skuldra. Ferdig behandlet så ønsker jeg fred og ro, og ikke noe renn på dørene med spørsmål om hvordan jeg har det, som da jeg fikk besøk av en sykehusklovn, og jeg lurte på om det var skjult kamera. Jeg sier fra selv hvis det er noe jeg trenger. Og gjør man det på de sykehus jeg har vært på i utlandet, så kommer minst en person løpende. Om ikke flere. I Norge så kan man være glad om det kommer noen i det hele tatt. Man leser stadig vekk historier i Norge der man har blitt liggende uten tilsyn uansett hvor mye man trenger det. Om jeg aldri er nedtrykt, deprimert eller redd? Joda, sikkert som alle andre, men jeg belaster ingen andre med det. Redd? Det måtte i så fall være i barndommen. Som voksen kan jeg ikke huske å ha vært det selv om jeg har opplevd litt av hvert både i inn- og utland. Redsel hindrer en bare fra å agere rasjonelt. Vi er alle forskjellige, og takk for det. Det hadde vært grusomt kjedelig hvis vi alle var like. Btw; har du opplevd behandling på et kvalitetssykehus i utlandet? Virker ikke sånn. Er det noe de har nok av, så er det bemanning. Bare i resepsjonen kan man oppleve et titalls personer. Og man får som oftest en egen person som følger en rundt. Mest for at man ikke skal rote seg vekk, men sikkert også for at man ikke skal løpe fra regningen.

Om det er en planlagt bestilt behandling eller en akutt ulykke, så får man samme effektive raske behandling. Akutt-tjenesten i Norge er ikke noe bedre enn i sammenlignbare land. Hvis du lever i den villfarelse at døgnkostnaden, liggeprisen, også inkluderer behandlingen i Norge, så må du tro om igjen. Døgnprisen er bare den prisen det koster for en seng i et døgn. All behandling ut over det koster selvsagt ekstra. Så en operasjon med et eller to liggedøgn i Norge kommer fort opp i +/- 100.000,- NOK eller mer. I et land med lavere kostnader selvsagt tilsvarende lavere. Et eks: Jeg slet akillesen på reise bort dit. Ved lunsjtider neste dag ringte jeg sykehuset, og fikk bare beskjed om at jeg måtte komme før kl 14:00. Kl 17:00 ble jeg trillet inn på rommet ferdig operert. Så skjedde det at de ved det lokale sykehuset i Norge klarte å slite den av igjen ved oppfølging før den var ordentlig grodd. Jeg måtte da vente en uke på reoperasjon. Og jeg måtte sette hardt mot hardt for å få en fullverdig skjøting av den slik at den ble like sterk som før. Dette var metoden som var brukt i Thailand. I Norge utføres det normalt kun på private klinikker for toppidrettsutøvere. Å forklare forskjellen fører alt for langt. Btw; denne tråden ble starten med bakgrunn i hvorfor det må være så lang ventetid i helsevesenet i Norge. Priser ble bare nevnt fordi folk lever i den villfarelse at alt på private sykehus koster enormt mye noe som overhode ikke er tilfelle. Helsevesenet i Norge hadde spart store penger på å la de pasientene som ønsket det, bli behandlet hos private, særlig da i utlandet. Men det virker som om det er viktigere for mange å slippe å kutte navlestrengen, bli behandlet lokalt, få klapp og trøst, enn å få den beste behandlingen, og bli friske. Evt berge livet.

Det har vært foreslått at man gjør som i mange utland. At apotekene tilbyr enkle legetjenester. Men det har Legeforeningen satt seg i mot, selv om apotekene allerede har autorisert helsepersonell. Man har kommet så langt at apotekene kan sette vaksiner.

Mitt poeng er ikke prisen, men behandlings- og ikke minst ferdigbehandlingsintensiteten. Effektiviteten. Man skal kunne litt om effektiv organisering for å kunne behandle, og ferdigbehandle to millioner pasienter pr år ved bare to sykehus. Pasientene er fordelt ca 50/50 lokale og utlendinger. Dette er privatdrevne sykehus som skal gå med overskudd. Mange leger tjener både mer eller mindre enn tilsvarende leger i Norge. Kontor- og rengjøringspersonalet tjener selvsagt ikke like mye som i Norge. Ang rengjøring så jobbes det i skift døgnet rundt. Alt er gullende rent til enhver tid. Ligner ikke på norske sykehus i det hele tatt. Det summer av aktivitet over alt, og man får ikke sitte stille lenge før man blir kalt inn, eller geleidet videre. Den generelle helsetjenesten er helt grei. Man får den behandling man akutt trenger betalt av staten på de offentlige sykehusene. Har kun en erfaring fra et lite lokalt sykehus ute i provinsen da en hund bet meg. Helt greie forhold og prisen for behandlingen var ikke stort mer enn hva en pølse med brød koster i Norge. En by som Chiang Mai med ca 200.000 innbyggere har rundt 10 større sykehus. Folk fra provinsen rundt benytter seg også av disse, selv om de har en mengde mindre sykehus plassert rundt om kring i provinsen. Så; tror nok Norge har langt igjen til samme dekningen som Thailand.

På slike sykehus så får du velge om du vil ha det billigste, som er flersengsrom, eller en hel suite. Flersengsrom er betydelig billigere enn 2.000,- NOK. På et regionsykehus så ligger flersengsromprisen så lavt som 300 - 900,- NOK. Første gangen jeg lå på et annet sykehus i samme by, så hadde jeg det jeg vil kalle en hybel med balkong, og romprisen var ca 250,- NOK inkl full pensjon. Men det er ikke helt sammenlignbart, siden det er en stund siden, og min kone er lege på dette sykehuset. Så der var nok noen rabatter ute og gikk. Andre gangen vet jeg ikke siden det ble betalt av forsikringen. Ja, jeg vet hva jeg snakker om, siden jeg har jobbet i Asia siden 2005, og min kone jobber som sagt som kirurg der. Ja, alle sykehus der er forpliktet ved lov å ha akutt- og ambulansetjeneste.

Veldig mange oppsøker lege for saker og ting som legen ikke kan gjøre noe mer med enn en selv. Særlig i den mørke tiden da tungsinn og luftveisinfeksjoner rår. Hadde alle disse holdt seg hjemme, og ikke oppsøkt lege for å få trøst og et klapp på skuldra, så hadde i alle fall ventelistene hos fastlegene blitt betydelig kortere.

Leser du overhode hva jeg svarer? Disse to sykehusene har leger og avdelinger for alt fra allmennleger (fastleger) til avdelinger for topp moderne kreftkirurgi. Pluss at de også har tannhelseavdeling. Og ALLE får time og evt behandling uten ventetid. Har du vondt i ei tå eller ei tann så får du omg topp behandling for det. Og skulle du rammes av kreft, så har de langt nyere og mer avansert behandling enn som er å oppdrive i Norge. Dette vet jeg da jeg har jobbet i Bangkok og besøk begge ved flere anledninger. I Norge brukte man seks måneder på å stille feil diagnose. Bangkok Hospital brukte fire timer på å stille korrekt diagnose, og tilby omgående topp moderne behandling hvis når evt det ble nødvendig. En behandling som de i Norge ikke visste om. Noen år senere fikk Norge behandlingstypen, og da kalte de det en sensasjon. En behandling som hadde eksistert i utlandet i flere tiår. Hele undersøkelsen, inkl MR med kontrast, pluss vurdering av et spesiallistteam, kostet den nette sum av 2.000,- NOK.

Forstår at du ikke skjønte. Det hender at pasienten må reise hjem uten å få behandling. Dette skjedde med en jeg kjenner fire ganger etter hverandre. Fjerde gangen ble han sint, og da åpnet det plutselig seg en mulighet for behandling samme dag.

Hvorfor blir det ikke ventelister hos de to nevnte utenlandske sykehusene da? De ligger langt foran det det norsk helsevesen kan tilby av både kvalitet og nye behandlingsmetoder. Og behandlingsprisen er bare en brøkdel av det det koster i Norge. Eksempelvis så er liggedøgnprisen på disse rundt 2000,- NOK. Mens i Norge beløper det samme seg på ca 14.000,- NOK.

Når en lege bruker 90% av tiden til å skrive rapport i stedet for å behandle pasienten, så vitner det om total mangel på organisering, og ineffektivitet. Noe kontorpersonale kunne gjort mye raskere til en lang lavere timepris. I sammenlignbar utland så bruker man sekretærer eller kontoransatte til dette. Legen snakker inn det som skal skrives, samtidig som pasienten blir undersøkt/behandlet.

Bumrungrad og Bangkok Hospital. De to til sammen behandler ca 2 millioner nasjonale og internasjonale pasienter i løpet av et år. Samme som alle sykehus i Norge til sammen klarer på samme tid. Har brukt begge ved forskjellige anledninger. To ganger ved feilbehandling og feildiagnose i Norge. Begge disse tingene ble rettet opp uten ventetid. Den siste gangen gikk jeg bare rett inn fra gaten uten å bestille time. Og prisen var latterlig lav. Kastet bort mye mer i egenandeler i Norge uten å få verken korrekt diagnose eller behandling.

De henger sammen. Ineffektivitet går ut over kapasiteten.

Ja. Hvorfor må man da vente i månedsvis på time?

Og hvor mye skal pasientene få utbetalt når de blir sendt hjem igjen med uforrettet sak. Det samme vel? Dette skjer stadig vekk.

Visst kan man det. Poenget er nettopp at det tar kun to effektive sykehus til for å behandle alle sykehuspasienter i Norge. Disse to sykehusene har også selvsagt et system, som fungerer, fra allmennleger (fastleger) til avanserte kirurger. I tillegg så finns der også en hel avdeling for generell tannbehandling. Hva annet enn dette trenger norske pasienter da? Pasientene blir ikke friskere fordi at man har rotet seg inn i et håpløst system. Tvert i mot.

Hadde det da ikke lønnet seg at kontorpersonell gjorde unna denne rapporteringsjobben, til en langt lavere timepris enn det en lege har, og som i tillegg kan å skrive på et tastatur. Sist jeg var inne til en sjekk, så brukte legen minst 90% av tiden til å 'slakte' et tastatur med en-touch metoden. Det vil i klartekst si at legen kunne behandlet ni andre pasienter i tillegg på samme tid som meg.

Ser at mange er inne på deler grunnen. Helseplattformen, Hvordan kan det da ha seg at to store høykvalitets sykehus i utlandet, ikke bare behandler, men ferdigbehandler like mange pasienter pr år, til en langt lavere pris pr pasient, enn som alle sykehus i Norge klarer på samme tid?

Er det noen som har tenkt over, og har det enkle svaret på hvorfor norsk helsevesen er så tungrodd og ineffektivt, med uendelig lange ventelister?

Svaret er enkelt. Usunn mat er billig. Sunn mat er svindyr.