flott

Gud skapte mennesket for at det skulle leve. Bibelen viser dette når den forteller om hvordan Gud sørget for våre første foreldre. Adam og Eva. Den sier at Jehova Gud satte dem i en vakker hage, et paradis, som omfattet en del av det området som ble kalt Eden. Dette paradiset hadde alt de trenger for å kunne fortsette å leve. Den første boken i Bibelen i Mosebok sier om dette: Gud (Jehova) lot trær av alle slag vokse opp av jorden, prektige å se til og gode å ete av og midt i hagen livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt. (1.Mos 2:9) Legg merke til at det ikke var et dødens tre i dette herlige paradis, men et livsens tre. Dette livsens tre sto der som en uforanderlig garanti for at de som fikk rett til å spise av det, skulle få fortsette å leve. Det var ingen grunn til at Adam og Eva skulle nære en sykelig frykt for at de kunne dø. Så lenge de fortsatte å være lydige mot sin Skaper og ikke spiste av den forbudte frukt på treet til kunnskap om godt og ondt, ville de fortsatte å leve. Bibelen holder fram utsikten til å oppnå endeløst liv, Ja, den sier til og med at det bare er mennesket som har begrep om en ubegrenset fortid og en ubegrenset framtid eller om evigheten. den som under inspirasjon skrev Predikerens bok sa: Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med. Alt har han gjort skjønt i sin tid, også evigheten har han lagt i deres hjerte. (Pred 3:10-11) Tenk for eksempel på den menneskelige hjerne. Er den skapt med tanke på en levetid på bare 70-80 år. Det er interessant å merke seg hva biokjemikeren Isaac Asimov sa da han talte om hjernens kapasitet. Han påpekte at den har et lagringssystem som kan romme en hvilken som helst mengde opplysninger som det er sannsynlig at et menneske vil kunne tilegne seg og huske og dessuten en milliard ganger den mengden. Menneskenes ønske om å kunne ta del i framtidig virksomhet er så sterk at mange har inngått en avtale om at deres legeme skal dypfryses når de dør. De første omkostninger i forbindelse med dette kan komme opp i 45 000 kr og det må dessuten betales 5500 kroner hvert år for at legemet fortsatt skal holdes dypfryst. Legemer er blitt dypfryst i håp om at vitenskapsmennene skal kunne gjenopplive dem. Som følge av at menneskene har vanskelig for å godta den tanke at døden gjør slutt på alt. Er det ikke tydelig at menneskene ble skapt for at de skulle leve, i betraktning av hvordan de reagerer overfor døden, den forbausende evne de har til å huske og lære og det begrep de har om evigheten. Det er bare når vi godtar Bibelens forklaring som går ut på at menneskenes nåværende, døende tilstand ikke har noe med Guds opprinnelige hensikt å gjøre. Joh 17:3 : (Jesus sa i bønn til sin Far: Dette er det evig liv at de kjenner deg, den eneste sanne (Jehova) Gud og ham du har utsendt, Jesus Kristus.

Jehovas vitner tror ikke på helvete og skjærsilden At det ikke fantes noe brennende pinested i løpet hele den tid som de hebraiske skrifter omfatter, bekreftes av det faktum at pine aldri blir fastsatt som straff for ulydighet. Det valg Israels folk fikk, var ikke liv eller pine, men liv eller død. Moses sa til folket: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen eller forbannelsen: velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt. Elsk (Jehova) din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham. (5.Mos 30:19-20) Da Gud senere anmodet de troløse israelittene om å vende om, oppfordret han dem heller ikke til å unngå pine, men en for tidlig død. Gjennom sin profet Esekiel erklærte Jehova: Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om om fra eders onde veier. Hvorfor vil I dø, Israels hus. (Es 33:11) Men noe vil kanskje spørre. Ble det ikke en forandring da Jesus Kristus kom til jorden? Nei, Gud forandrer ikke sin personlighet eller sine rettferdige normer. Gjennom sin profet Malakias sa han; Jeg (Jehova) har ikke forandret meg. (Mal 3:6) Jehova har ikke forandret straffen for ulydighet. Han er langmodig med menneskene for at de skal kunne unngå å bli ødelagt. ikke å bli pint. Som apostelen Peter skrev til sine medtroende. Det er ikke så at Herren er sendrektig med å oppfylle sitt løfte, slik som noen mener det er sendrektighet, nei, han er langmodig mot dere, fordi han ikke vil at noe skal gå til grunne(bli tilintetgjort) men at alle skal nå fram til omvendelse.(2.Peter 3;9) Dette vil en tydelig se når en sammenligner de hebraiske skrifter med de kristne greske skrifter. Det greske order hades som blir translittereret hades, har den samme betydning som det hebraiske ordet sheol. Det er tydelig at det som blir sagt om sheol og hades i Bibelen, ikke støtter læren om et brennende helvete. Frykten for å bli pint utgjør ikke det rette motiv for å tjene Gud. Jehova ønsker at vår tilbedelse skal være motivert av kjærlighet. Dette bør appellere til vårt hjerte. Kunnskapen om at de døde ikke befinner seg på et sted hvor de jamrer seg og lider de frykteligste kvaler i flammende ild, men tvert imot er ubevisste og befinner seg i den døde menneskehets tause og livløse felles grav, kan fjerne en barriere som hindrer oss i å vise en slik kjærlighet til Jehova Gud.

Gjennom den første mann og kvinne ble ordningen med ekteskapet ført videre til menneskelige familie. Hvis den første mannen og hans hustru var forblitt trofaste mot Jehova Gud, deres Skaper, ville ekteskapet fortsatt ha ligget på det ærbare lykkelige plan som det lå på i Edens hage. Det ville ikke ha forekommet utukt og voldtekt. Det ville ikke ha forekommet ekteskapsbrudd, polygami, separasjoner og skilsmisser. Skilsmissedomstoler og underholdningsbidrag ville ha vært ukjente begreper og det ville ikke ha vært noen oppløste familier med barn uten en fars eller mors omsorg. (Matt 19:8) Den gudgitte norm for ekteskapet, den som menneskene fikk i Edens hage og som gikk ut på at mannen bare skulle ha en hustru, ville fortsatt ha blitt fulgt og det ville ikke ha vært noen enkemenn eller enker, slik at det ville ha vært aktuelt for noen å inngå et nytt ekteskap, for verken den gudfryktige mannen eller hans gudfryktige hustru ville ha dødd og etterlatt seg en sørgende make og barn uten far og mor. Det at synden kom inn i verden, har imidlertid ført til ekteskapelige vanskeligheter og til at den ekteskapelige ordning er blitt vanæret. ( Rom 5:12) Menneskene begynte å la seg lede av lidenskapelige lyster og en av dem som Adam, den første mannen, var tipp-tipp-tipp-oldefar til, gjorde seg til bigamist. (1.Mos 4:17-19) De falne menneskenes kjønnslige lyster vakte til og med et lidenskapelig begjær hos noen av englene og de materialiserte seg som menn, tok menneskeres døtre til hustruer, hadde omgang med dem og frambrakte et abnormt avkom, bastarder, som ble kjent som nefilim. (1,Mos 6:1-4) Dermed ble ekteskapet enda mer vanæret og denne tilstand fortsatte fram til den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid. Da opphørte de unaturlige ekteskapelige forbindelser mellom disse Guds sønner (engler) og kvinner på jorden og deres avkom ble utslettet. Etter vannflommen, fulgte igjen alle mennesker den opprinnelige norm for ekteskapet,, den som gjaldt i Edens hage, for hver mann hadde bare en hustru.. De åtte menneskene som overlevde vannflommen, var fire ektepar. Gud viste igjen at ekteskapet var en ærbar ordning. I løpet av de over 4000 år som har gått siden ekteskapet fikk en riktig start etter vannflommen, har menneskene igjen vanæret den ekteskapelige ordning og vist mangel på respekt for den. Vi gjør vel i å legge nøye merke til forholdene på Noahs tid og de begivenheter som inntraff da, for den større Noah, Jesus Kristus, uttalte en profeti om vår tid med dens verdensomfattende fordervelse og vold og sa i den forbindelse: Som Noahs dager va, således skal Menneskesønnens komme (nærvær) være. (Matt 24:37) og (1.Mos 6:8-10) Vi bør derfor ikke følge samme kurs som verden men handle slik som Noahs familie.

Stort sett ønsker folk å være fredelige, ærlige og vennlige. Hvorfor er det da så mye vold, urettferdighet og grusomhet. Er det noen som prøver å få mennesker til å gjøre onde ting. (1.Joh 5:19) Skapte Jehova Gud menneskene med onde tilbøyeligheter. Nei. Han skapte menneskene i sitt bilde med anlegg for å etterligne hans kjærlighet. (1.Mos 1:27) (Job 34:10) Men Gud gav også mennesker en fri vilje. Da våre første foreldre valgte å gjøre noe som var galt, forkastet de Guds gode eksempel og ble ufullkomme. Vi har arvet tllbøyeligheten til å synde fra dem. Gud vil at vi skal motstå onde tilbøyeligheter. (Ordsp 27:11) Derfor lærer han oss hvordan vi skal la være det som er galt og hvordan vi kan finne ekte glede. Men foreløpig klarer vi ikke å etterligne Guds kjærlighet til det fullkomme. (Sal 32:8) Det finnes mye ondskap i dag. Gud tillater det for en viss tid for at alle skulle kunne se hvilke triste konsekvenser ondskapen har. (2.Peter 3:7-9) Men snart skal jorden bli fylt av lykkelige mennesker som gjør Guds vilje.( Sal 37:9-11)

Hva kan vi så lære av dette. Er denne beretningen på noen måte i strid med det som sies andre steder i Bibelen, nemlig at Jehova Gud er kjærlighet og elsker rett. Nei, det er den ikke. Den lærer oss tvert imot et viktig prinsipp, nemlig at Gud ikke bare elsker rettferdighet men også hater det som er ondt og tenk over de vederstyggelige gjerninger som kanaanittene gjorde. På grunn av disse gjerningene ville Gud la landet utspy dem. De kananittiske gudenes dårlige karakter, det at de ikke hadde noen som helst moralsk holdning for eksempel ofring av barn, hellig prostitusjon og slangetilbedelse. Det er ikke fornuftig å tro at Gud må elske det som er ondt selv om han har kjærlighet til menneskene. Noen vil kanskje si: Men det var ikke bare menn og kvinner som ble utryddet blant kanaanittene. Til og med små barn ble drept. Det er sant. Var det inkonsekvent av Gud? Kan vi lære noe av dette. Og noe som er svært viktig for oss, er vi villige til se kjensgjerningene i øynene og vende om fra vår vei og leve i samsvar med sunne og rettferdige prinsipper. Bibelen viser at Gud legger det hele og fulle ansvar for mindreårige barn på foreldrene. Et slikt ansvar er et gudgitt privilegium. Til dette ansvaret knytter det seg dessuten en gudgitt forpliktelse, en forpliktelse som foreldrene ikke med Guds godkjennelse kan unndra seg eller overlate til andre. I samsvar med dette prinsipp sa Gud til israelittene: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen, velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt. Elsk Jehova din Gud, hør på hans røst og holdt fast ved ham. (5:Mos 30:19-20) Israelittene kunne velge enten livet eller døden for seg selv og sine barn ved å være lydige eller ulydige.

Hvorfor drar noen mennesker Bibelens moralnormer i tvil? Forbyr ikke Bibelen slike ting som mord, ekteskapsbrudd, tyveri og det å si falskt vitnesbyrd mot sin neste? Bibelen går lenger enn menneskelige lover. Den sier at en ikke skal begjære noe av det som tilhører ens neste og at en skal elske sin neste som deg selv. (2.Mos 20:13-17) Noen mener imidlertid at moralen i disse kravene ikke er i overensstemmelse med den moral som finnes i andre deler av Bibelen. Den kommer med følgende innvending: Hvordan kan jeg tro at Gud har tilveiebrakt Bibelen, når den ikke bare innholder en god morallov men også forteller at Noah drakk seg full og at Amnon voldtok sin halvsøster Tamar og inneholder beretninger om andre sjokkerende hendelser. Tenk over dette: Hvorfor forteller Bibelen om slike ting. Er det for å underholde leserne med umoralske historier eller for å tilskynde dem til å følge en urett handlemåte. Når den for eksempel forteller at Noah ble beruset, er det da for å oppfordre leseren til å drikke seg full? I beretningen i 1.Mos 9:20-27 vil du ikke finne noe som kan framkalle et ønske om å gjøre den samme erfaring som Noah. Det som blir understreket, er tvert imot den upassende oppførsel som noen av Noahs etterkommere la for dagen ved denne anledningen og de dårligste følger dette fikk og den respektfulle oppførsel andre viste og de velsignelser det medførte. På samme måte er det med beretningen om Amnons krenkelse av Tamar. Bibelen understreker den store skam som kom over Tamar og viser at Amnon mister livet på grunn av det han hadde gjort. (2.Sam 13:1-29) Beretningen vekker ikke på noen måte et ønske hos leseren om å gjøre det samme. Hvorfor inneholder Bibelen slike beretninger om mennesker som har fulgt en urett handlemåte. Fordi vi kan lære noe verdifullt av dem. Apostelen Paulus sa at disse eksempel ble nedskrevet til advarsel for oss. De innprenter i vårt sinn betydningen av de høye moralnormer som blir tydelig uttrykt andre steder i Bibelen.(Ords 20:1) 1.kor 6>:9-10) Ved å fortelle om de synder som ble begått av mennesker som blir omtalt som Guds tjenere, gir bibelskribentene en ærlig og oppriktig framstilling av begivenhetene. En slik ærlighet og oppriktighet var ukjent blant de egyptiske og assyriske historieskrivere og blant andre historieskrivere i gammel tid. Hvor mange skribenter avslører i vår tid sine egne synder? Bibelskribentene gjorde det. Moses fortalte åpent om de feil han selv og hans folk begikk. Det ble ikke dekket over de synder som ble begått av slike framtredende menn som David, Salomo, apostelen Peter og andre. Denne ærlighet og åpenhjertighet er helt i samsvar med det faktum at Bibelen er en sannferdig bok som inneholder høye moralnormer. Du venter ikke at Guds Ord skal forvanske kjensgjerningene eller skjule sannheten, gjør du vel? Når det er slik at Bibelen ikke skjuler sannheten, er det da Bibelen eller den som kritiserer den for dens ærlighet, det er noe i veien med? Hvis boken bare var et velskrevet, religiøst propagandaskrift, kunne skribentene med letthet ha fjernet alle de anstøtelige skriftstedene. Ateister i sin alminnelighet som triumferende peker på slike skriftsteder som bevis for at Bibelen er en usivilisert og selvmotsigende bok, gjør noe som i virkeligheten er et fortrinn, til et lyte...

Et giftgassangrep på tunnelbanen i Tokyo i Japan i mars 1995 tok livet av tolv mennesker og gjorde tusener syke. Angrepet bidrog også til å avsløre en hemmelighet. Den religiøse sekten Aum Shinrikyo hadde i all hemmelighet bygd opp et lager av saringass som skulle brukes i et forsøk på å nå gåtefulle mål. En måned senere ødela en bombeeksplosjon en offentlig føderal bygning i Oklahoma City i USA og drepte 167 personer. Etterforskningen brakte for dagen et angrepet trolig hadde en viss forbindelse med myndighetenes aksjon mot den religiøse kulten B.D i Waco i Texas nøyaktig to år tidligere. Under den aksjonen døde omkring 80 kultmedlemmer. Bombe eksplosjonen avslørte også noe som hadde vært ukjent for de fleste. Mot slutten av 1995 ble det funnet 16 forkullede lik i et skogsområde i nærheten av Grenoble i Frankrike. Det var likene av noen. Det var likene av noen medlemmer av Soltemplets Orden, en liten religiøs kult. Men selv etter den tragedien hadde sekten fortsatt være i virksomhet. Ennå i dag er sektens motiver og mål en gåte. Den beste hjelpen til å styre unna farlige grupper med heller tvilsomme motiver får vi ved å følge Bibelens prinsipper. (Jes 30:21) Det innebærer at vi bevarer vår nøytralitet i politiske spørsmål, viser kjærlighet mot andre, selv mot våre fiender, unngår kjødets gjerninger og framelsker Guds ånde frukter. De sanne kristne må framfor alt ikke være en del av denne verden, slik Jesus heller ikke var og dette prinsippet utelukker at de er med i verdslige hemmelige selskaper. (Jakob 4:4) Jehovas vitner er oppriktige bibelgranskere som tar sin tro alvorlig og viser at de prøver å anvende den i praksis. Verden over er de godt kjent som en religiøs gruppe som søker fred og jager etter den. Jehovas vitner er på ingen måte noen hemmelig forening. Deres tro er bygd på Bibelen og blir utførlig forklart i publikasjoner som alle kan skaffe seg. De gjør seg dessuten spesielle anstrengelser for å innby offentligheten til å komme på møter og selv se og høre hva som skjer. Den sanne religion praktiserer på ingen måte hemmeligholdelse. De som tilber den sanne Gud, har fått lære at de ikke skal skjule sin identitet eller dekke over sine hensikter som vitner for Jehova.

Jesus befinner seg i templet i pinefull angst på grunn av den død som han snart skal lide. Han er mest opptatt av hvordan hans Fars navn vil bli berørt og han ber derfor: Far, la ditt navn bli forherliget. Da lyder det en merkelig røst fra himmelen: Jeg har forherliget det og skal igjen forherlige det. Mengden som står omkring, er i villrede. Det var en engel som talte til ham sier noen. Andre sier at det tornet. Men det var virkelig Jehova Gud som talte. (Joh 12:28-29)

er det din mor og far som har lært deg å si

De fleste tror ikke at Jesus er den sanne Menneskesønnen, den lovte Messias, til tross for alle kjensgjerninger, innbefattet det at de har hørt Guds egen røst. Jødenes mangel på tro på Jesus er en oppfyllelse av Jesasjas ord om at folks øyne skulle blindes og deres hjerte forherdes for at de ikke skulle vende om og bli leget. Jesaja fikk et syn av Jehovas himmelske trone og Jesus i hans førmenneskelige herlighet sammen med Jehova. Men som en oppfyllelse av det som Jesaja skre, forkaster jødene hardnakket vitnesbyrdene om at Jesus er deres lovte Befrier. Det var Jehovas kjærlighet til menneskeheten som fikk ham til å sende Jesus, for at de som tror på ham, skal bli frelst. Deres frelse avhenger av om de er lydige mot det som Gud gav Jesus befaling om å tale. Dommen vil finne sted på den siste dag under Kristi tusenårige rike. Jeg har ikke talt ut fra meg selv men Faderen som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale. Og jeg vet at det han vil med sin befaling, er evige liv. Det jeg taler, taler jeg slik Faderen har sagt meg. ( Joh 12:28-50) Matt 3:17 og 17:5) Jes 6:1,8-10)

Moseloven sier dessuten at en kvinne som har blødning, er uren og at alle som rører ved henne eller hennes blodflekkete klær, må vaske seg og være uren til kvelden. Kvinnen har hørt om Jesu mirakler og har nå oppsøkt ham. Fordi hun er uren, banner hun seg vei gjennom folkemengden så umerkelig som mulig. Hun tenker: Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk. Med en gang hun gjør det, merker hun at blødningen stanser. Jesus blir rørt over hennes uforbeholdne tilståelse og trøster henne medfølende ved å si: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred, du skal være fri for din plage. Hvor fint er det ikke å vite at den som Jehova Gud har utvalgt til å herske over jorden, er en slik varm, medfølende person, som både bryr seg om menneskene og har den makt som trenges for å kunne hjelpe dem. (Matt 9:18-22) Mark 5:11-34) ( Luk 8:40-48) ( 3.Mos 15:25-27)

De kristne har del i en sabbatshelg, en hvile hver dag.

Før apostelen Paulus ble en kristen, var han medskyldig i mordet på Stefanus. Senere prøvde han å finne anledning til å drepe flere kristne. (Apgj 8:1 og 9:1-2) Paulus forklarer: Jeg forfulgte voldsomt Guds kirke ( menighet) og forsøkte å utrydde den. Jeg gikk lenger i min jødedom enn de fleste jevnaldrende i mitt folk og var enda mer brennende for tradisjonene fra fedrene. (Galaterne 1:13-14) Ja, Paulus var oppriktig men det gjorde ikke hans religion til den rette. Paulus tilhørte på den tiden den jødiske religiøse ordning som hadde forkastet Jesus Kristus og som derfor ble forkastet av Jehova Gud. Paulus måtte derfor skifte religion for å oppnå Guds kjennelse. Han skrev også om andre som hadde nidkjærhet for Gud som var oppriktige men som ikke hadde Guds godkjennelse fordi deres religion ikke var basert på nøyaktig kunnskap om Guds hensikter. (Rom 10:2-3)

Betyr dette at den lov som foreskrev en ukentlig sabbat eller hviledag, nemlig det fjerde av De ti bud, også ble fjernet? Ja, det gjør det. Det Bibelen sier i Galaterne 4:8-11 og Kolosserne 2:16-17, viser at de kristne ikke er underlagt den lov Gud gav israelittene og dens krav om helligholdelse av en ukentlig sabbat og andre spesielle dager i løpet av året. At det ikke er noe krav til de kristne at de skal holde en ukentlig sabbat, fremgår også av Romerne 14:5. Jesus innførte en ny pakt. Den var basert på et bedre offer, nemlig på hans fullkomme menneskeliv. De kristne er under denne nye pakt og må holde de kristne lover. Mange av disse lovene er blitt hentet fra Moseloven. Bibelen gjør det helt klart at mord, ekteskapsbrudd, tyveri, løgn og begjær alt sammen er i strid med de lovene som gjelder for de kristne. De kristne blir ikke oppfordret til å holde ti bud men til å oppfylle kristi lov. Jesus gav mange befalinger og påbud og når vi adlyder dem, holder eller oppfyller vi hans lov. Jesus la spesielt stor vekt på å vise kjærlighet. Ja, påbudet om å elske andre er en kristien lov. Den danner på grunnlaget for hele Moseloven, for Bibelen sier: Hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv. (Gal 5:13-14) (Rom 13:8-10)

Moseloven ble ikke gitt til hele menneskeheten. Jehova inngikk en pakt, en overenskomst med Jakobs etterkommere som ble Israels folk. Det bar bare dette folket Jehova gav sine lover. Bibelen viser det tydeligvis i 5.Mos 5:1-3) og Salme 147:19-20)

Grekenland (Hellas) kom til makten, kom jødene under innflytelse av den greske kultur og filosofi. I stedet for gi Guds skrevne Ord førsteplassen, bygde de jødiske religionsledere opp et stort system av menneskelige tradisjoner eller muntlige overleveringer. Disse overleveringer forherliget de jødiske rabbier og ikke Gud. Disse menneskelige forskrifter tilsidesatte eller omgikk Guds bud og på grunn av overtro ble Guds hellige navn (Jehova) skjøvet i bakgrunnen og glemt av jødefolkets store masser. Det utviklet seg et religionssystem som ble kalt jødedommen. Og det var preget av et forkastelig religiøst hykleri. Det ble dannet religiøse sekter som splittet folket og brakte forvirring. Det ble gjort forsø på å få i stand en sammensmeltning av noe av den greske filosofi med jødedommen overleveringer og følgen ble at mange jøder kom til å tro på den hedenske lære som sjelens udødelighet og om en tilværelse i pine på et underjordisk sted for onde sjeler og et liv i himmelen for gode sjeler. De gjenvendte jøder henfalt ikke direkte til hedensk dyrkelse av bokstavelige avgudsbilder men de kom under et system som førte dem i religiøs trelldom og berøvet dem all teokratisk frhet. De strebte etter å rettferdiggjøre seg selv for de mente at de kunne oppnå evig liv ved på den tradisjonelle måte å prøve å holde lovpakten som ble opprettet på Sinai berg og gjøre dens gjerninger men apostelen Paulus beskrev den religiøse trelldom de var kommet i. ( Gal 4:21-25) Alle har syndet og de har ingen del i Guds herlighet. ( Rom 3:23) Om mannen mener at veien er rett, kan den likevel ende i døden (Ordsp 14;12) På grunn av menneskenes ufullkommenhet gjenspeiler ofte deres filosofier en grunnleggende selviskhet som kanskje kan føre til noen øyeblikks nytelse men også fører til skuffelse og stor ulykke.

Jehovas vitner er en organisert enhet eller gruppe av mennesker som har innvigd seg til å gjøre den allmektige Guds vilje under ledelse av hans Sønn, Kristus Jesus. De har sluttet seg sammen i den hensikt å kunngjøre at han, hvis navn alene er JEHOVA, er Herre over hele universet og at han er den som skaper jordens evige, himmelske rettferdsregjering, det rike som Kristus Jesus lærte sine disipler å be Gud den allmektige om Vår Far i himlene, la ditt navn bli hellighet. La ditt rike komme. La din vilje skje som i himmelen, så også på jorden...(Matt 6:9-13) Jehovas vitner er ordinerte evangeliets tjenere og ikke religiøse, politiske eller akademiske pasifister

Pilatus forsøkte på sin side forgjeves å rense seg for blodskyld i forbindelse med Jesu død ved å vaske hendene i folkets påsyn. Men han kunne ikke på denne måten befri seg for ansvar for Jesu død, ettersom det var han, ikke den hylende folkemengden, som hadde myndighet til å avsi dommen. (Matt 27:24) De skriftlærde og fariseerne i det første århundre la stor vekt på vasking av hendene og spurte anklagende Jesus Kristus hvorfor hans disipler overtrådte tradisjonen fra menn i tidligere tider ved ikke å vaske hendene når de skulle spise. Dette dreide seg ikke her om det å vaske hendene på vanlig måte av hygieniske grunner men om rituell håndvask. Fariseerne, ja alle jødene spiser ikke uten å ha vasket hendene opp til albuen. (Matt 7:2-5) (Matt 15:2) Den babylonske talmud (sotah 4b) stiller den som spiser med uvaskede hender, klasse med en som har omgang med en skjøge og den sier at den som tar lett på håndvasking, vil bli utryddet fra verden.

Ordet filosofi kommer fra to greske rotord og betegner egentlig kjærlighet til visdom. Den form for filosofi som vi taler om her, er ikke basert på troen på Gud, men har til hensikt å gi folk et helhetssyn på universet og få dem til å tenke kritisk. Den anvender hovedsakelig spekulative metoder i stedet for iakttagelser i sin søken etter sannheten. Ordsp 1:7 og sal 110:10: Å frykte ( Jehova) er begynnelsen til kunnskap og visdom. Hvis universet ikke var et produkt av en intelligent Skaper, men av en blind, ufornuftig kraft, ville det ikke ha vært mulig å ha noe helhetlig syn på det. En ville ikke ha kunnet tilegne seg noe som kunne kalles visdom, ved å studere noe som i seg selv var ufornuftig. De som prøver å forstå universet eller selve livet uten å ta Gud og hans hensikt i betraktning, vil stadig møte skuffelser. De mistolker det de lærer og bruker de kjensgjerningene de får tak i, på en feilaktig måte. De som forkaster troen på Jehova Gud, ødelegger nøkkelen til nøyaktig kunnskap og gjør det umulig for seg selv å komme fram til noe konsekvent tankesystem. Ordsp 2:4-7: Let etter den som om det var sølv, grundig som når en graver etter skatter. Da skal du skjønne hva gudsfrykt er og vinne kjennskap til Gud. For det er (Jehova) som gir visdom, kunnskap og innsikt går ut fra hans munn. Han lar de rettsindige ha fremgang (praktisk visdom) Jehova gir den nødvendige hjelp gjennom sitt skrevne Ord og sin synlige organisasjon. Det er også nødvendig at vi selv har et oppriktig ønske om å tilegne oss kunnskap og visdom og at vi anstrenger oss for det, blant annet ved at vi går inn for å tenke konstruktivt.

Det er bare å bestille bladet våkn opp og vakttårnet. Det er gratis Våkn opp : Naturens egne tårer Det er tidlig om morgenen og luften er kjølig og stille. Hvert blad og hvert gresstrå glitrer av små dråper som skinner i dagens første solstråler. Det virker som om de grønne plantene har grått gledestårer når de har hilst solen velkommen. Det er ikke så rart at duggdråper har inspirert poeter og fotografer. Men duggen forfrisker ikke bare menneskets ånd. Dette atmosfæriske fenomentet, som er vanlig over hele jorden med unntak av polarstrøkene, utgjør et teppe av livgivende fuktighet. Jehova Gud har dannet atmosfæren slik at den avkjøles om natten under visse forhold og når det punkt som kalles duggpunktet. Dette er den temperaturen da luften ikke lenger kan holde på fuktigheten, men avsetter den på flater som er kaldere enn luften omkring. Man kjenner til at tørste planter kan ta opp så mye som sin egen vekt i dugg gjennom bladene sine og mye av det slipper de ut gjennom røttene for at det skal lagres i jordsmonnet. I de bibelske landene er det lange tørkeperioder og der kan det hende at dugg noen ganger er plantenes eneste vannkilde. I Bibelen blir derfor dugg ofte satt i forbindelse med rike avlinger og mangel på dugg med hungersnød. Dugg kan også ha en mer symbolsk betydning. I sin avskjedssang til Guds folk skrev Moses: La min lære risle som regn, min tale dryppe som dugg, som regnskurer på det grønne gress, som regndråper over det som gror. ( 5.Mos 32:2) Moses talte ord som var livgivende som dugg. Siden han var mer ydmyk enn noe annet menneske, er det klart at han var mild og omtenksom i alt han sa.(4.Mos 12:3) I likhet med dugg eller mildt regn var hans ord nærende uten å gjøre skade. Neste gang du undrer de over morgenduggens sarte skjønnhet- naturens egne tårer- kan du tenke over den ærefryktinngytende velkommen til ham som skapte duggen.

Maria er nå gravid i tredje måned. Du husker sikkert at hun bodde hos Elisabet den første tiden hun var gravid, men nå er hun kommet hjem til Nasaret igjen. Snart vil alle i hjembyen hennes få kjennskap til hvilken tilstand hun er i. Hun er virkelig i en vanskelig situasjon. Noe som gjør situasjonen enda verre, er at Maria er forlovet med tømmermannen Josef. Og hun vet at Guds lov til Israel sier at en kvinne som er forlovet med en mann, men som går med på å ha kjønnslig omgang med en annen mann, skal steines i hjel. Hva kan hun si til Josef for å forklare hvordan hun er blitt gravid. Siden Maria har vært bortreist i tre måneder, gleder Josef seg helt sikkert til å se henne igjen. Da de treffer hverandre, forteller Maria sannsynligvis hva som har skjedd. Hun gjør nok sitt beste for å forklare at det er ved hjelp av Guds hellige ånd at hun er gravid. Men du kan tenke deg hvor vanskelig det er for Josef å tro dette. Josef vet at Maria har et godt rykte. Og han elsker henne tydeligvis høyt. Men det ser ut som om hun skal ha barn med en annen, selv om hun påstår noe annet. Josef vil likevel ikke at hun skal steines i hjel eller at hun skal bli vanæret offentlig, så han bestemmer seg for å skille seg fra henne i stillhet. På den tiden ble de som var forlovet, betraktet som om de var gift og det var nødvendig med en skilsmisse for å heve en forlovelse. Men Josef fremdeles tenker på dette, går han og legger seg. Jehovas engel viser seg for ham i en drøm og sier: Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige Ånd. Hun skal føde en sønn og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Så takknemlig Josef er da han våkner. Uten å nøle gjør han akkurat det engelen har sagt. Han tar Maria inn i sitt hjem. Denne offentlige handlingen tjener i virkeligheten som en formell vielse. Den viser at Josef og Maria nå er offisielt gift. Men Josef har ikke kjønnslig omgang med Maria så lenge hun går gravid med Jesus.

I dag snakker folk mye om å leve sammen i fred og de har til og med opprettet en organisasjon som de kaller FN. Men nasjonene er mer splittet enn noen gang. Hva er det som må til? Folks hjertetilstand må forandres. Men det er rett og slett umulig for denne verdens regjeringer å utføre et slikt mirakel. Bibelens budskap om Jehova Guds kjærlighet kan imidlertid forandre folks hjertetilstand. Mange blir i sitt hjerte tilskyndt til å elske Gud når de får lære om den rettferdige, nye ordning. De begynner dermed å opptre på en kjærlig måte overfor andre, akkurat som Gud gjør. (1.Joh 4:11,20) Dette innebærer en stor forandring i deres liv. Mange som før var ondskapsfulle og hatske, lik ville dyr, er på den måten blitt ydmyke og fredsommelige. Lik sauer som lett lar seg lede, blir de samlet inn i den kristne hjord. Det er også et annet mirakel som vil bidra til at det blir paradisiske forhold etter Harmageddon. Slike dyr som løver, tigrer, leoparder og bjørner, som nå kan være farlige, vil da være fredelige. Hvor hyggelig blir det ikke å kunne ta en tur i skogen og ha følge med en løve et stykke på veien og senere kanskje med en stor bjørn. Aldri mer vil noen behøve å frykte noen andre levende skapninger. Men uansett hvor vakre hjem og hager vi fikk, hvor snille og kjærlige menneskene ble og hvor fredelige dyrene ble, ville vi likevel bli bedrøvet og sorgfulle hvis vi skulle fortsette å bli syke og eldes og dø. Men hvem kan gi alle fullkommen helse? Men Gud kommer til å forhindre alt dette ved hjelp av et storslagent mirakel som han skal utføre på den paradisiske jord etter Harmageddon. Bibelen sier: Ingen borger skal si: Jeg er syk. (Jes 33:34)

Den tiden som er igjen, er derfor absolutt begrenset. Ja, tiden er meget kort. Legg også merke til at Jesus uttrykkelig sa: Denne generasjon skal slett ikke forgå før alle disse ting skjer. Enden på denne onde tingenes ordning og på alt det onde vil komme før alle som tilhører denne generasjon, er døde. Som svar på spørsmålet om hvor lenge Gud vil fortsette å tillate det onde sier bibelen: ikke så lenge, for enden på ondskapen er nær. Skaperen, Jehova Gud vil snart gjøre ende på denne onde tingenes ordning, som stadig har brakt vanære over hans navn og gitt ham skylden for de feil den har begått og for de store lidelser den har ført over menneskene. Han vil snart ikke lenger tillate at den falske religions ledende menn og gudløse vitenskapsmenn og politikere fører folk bak lyset. Han vil snart ikke lenger tillate at falske ideologier vender folk bort fra ham og hans sannhetsord. Han vil snart ikke lenger tillate Satan å være verdens usynlige hersker. Store omveltninger vil snart finne sted. Menneskenes historie nærmere seg en klimaks.

Enden på alle de kaotiske forhold i denne tingenes ordning vil ikke la vente på seg. Men når kommer den? Etter at Jesus hadde beskrevet de tilstander som skulle kjennetegne endens tid sa han: Denne generasjon skal slett ikke forgå før alle disse ting skjer.(Matt 24:34) Hvilken generasjon var det han siktet til? Jo, han siktet til den generasjon som skulle se begynnelsen til de veene han hadde forutsagt. Den generasjon som levde i 1914, kan følgelig vente å få oppleve enden på denne onde tingenes ordning. En bør merke seg at de yngste av dem som med forstandens øyne så tegnet, nå er over 90-100 år gamle. Det store flertall av dem som var voksne den gang, er allerede døde.

??? Professor Bruno Bettelheim, som i sin tid satt i konsentrasjonsleirerene Dachau og Buchenwald skriver også om disse kristne menneskene og kommer inn på hva som var grunnen til at de klarte å overleve nazistenes behandling. I sin bok The Informed Heart sier han: Jeg tenkte på Jehovas vitner som ikke bare viste usedvanlig stor menneskelig verdighet og god moralsk oppførsel men som øyensynlig var beskyttet mot den opplevelse i leiren som på kort tid ødela mennesker som både mine psykoanalytikervenner og jeg betraktet som meget rettskafne. Fangenskapet hadde enda mindre innvirkning på dem og de bevarte sin ulastelighet, takket være en fast religiøs tro. De var den eneste gruppe av fanger som ikke skjelte ut eller mishandlet andre fanger men SS-offiserene foretrakk likevel å ha dem som ordensmenn på grunn av deres arbeidsvaner, dyktighet og beskjedne opptreden. Imotsetning til de andre gruppene av fanger som stadig lå i strid med hverandre, misbruke aldri Jehovas vitner sitt nære forhold til SS-offiserene for å oppnå priviligerte stilling i leiren. Det fins således beviser fra hele verden for at det lar seg gjøre å følge Bibelens veiledning i vår tid. Alle vil derved kunne se at denne lære ikke er menneskers teorier eller filosofi men en del av den levende Guds Ord. (Sal 34:9) (Matt 6:31-33)