flott

Det er ikke nok å si at vi tror på kristus og så gjøre det som vi mener er riktig. Det er absolutt nødvendig å finne ut hva som er Guds vilje i dette spørsmålet. Jesus viste det i Bergprekenen, da han sa: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre skal komme inn i himmelriket men den som gjør min himmelske Fars vilje. (Matt 7:21) Det kan til og med være at vi gjør det vi mener er gode gjerninger og at vi gjør disse i kristi navn. Likevel vil de være uten verdi hvis vi ikke gjør Guds vilje. Da ville vi være i samme stilling som dem Kristus videre omtaler: Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre. Har vi ikke profetert ved ditt navn og drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett. (Matt 7:22) Ja, vi kan gjøre noe som vi mener er bra og som andre kanskje takker og roser oss for - men hvis vi ikke gjør det som Gud sier er riktig, vil Jesus Kristus betrakte oss som slike som gjør urett.

Jesaja 12:4: Lovpris ( Jehova) 0g påkall hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet. Rom 10:13: For enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst. Står du i et nært forhold til noen som du ikke kjenner navnet på. De som tror at Gud er navnløs, betrakter ham ofte bare som en upersonlig kraft, ikke som en virkelig person, ikke som en de kjenner og elsker og som de kan tale fritt til i bønn. Hvis de ber, kommer de bare med en formalistisk gjentagelse av uttrykk som de har lært utenat. Jesus Kristus gav de sanne kristne i oppdrag å gjøre mennesker av folkeslag til disipler. Hvordan skulle de kunne vise at den sanne Gud var en annen enn folkeslagenes falske guder, når de underviste folk. Bare ved å bruke Guds personlige navn, slik Bibelen gjør. (Matt 28:19-20)(1.kor 8:5-6)

På grunn av de forbrytelser som medlemmene av forskjellige religionssamfunn har begått i Guds navn, har millioner i vår tid vendt seg bort fra Jehova Gud og Kristus. De forferdelige religionskrigene for eksempel for korstogene som var kriger utkjempet mellom katolikker og muslimer, for krigene mellom muslimer og hinduer og for krigene mellom katolikker og protestanter. De peker på utryddelsen av jøder i kristi navn og på den grusomme katolske inkvisisjon. Men selv om de religiøse ledere som var ansvarlige for slike forbrytelser, påstod at Gud var deres far, må vi spørre: Var ikke de like mye Djevelens barn som fariseerne som Jesus fordømte? Satan er denne verdens gud. (2.kor 4:4) Før apostelen Paulus ble en kristen, var han medskyldig i mordet på Stefanus. Sener prøvde han å finne anledning til å drepe flere kristne. (Apgj 8:1 og 9:1-2) Paulus tilhørte på den tiden den jødiske religiøse ordning som hadde forkastet Jesus kristus og som derfor ble forkastet av Jehova Gud. Paulus måtte derfor skifte religion for å oppnå godkjennelse fordi deres religion ikke var basert på nøyaktig kunnskap om Jehova Guds hensikter. Jesus sa en gang til sine etterfølgere: Det kommer en tid da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud. (Joh 16:2) De som slo de kristne i hjel, trodde kanskje oppriktig at de dermed tjente Gud, men det er innlysende at de ikke gjorde det. Jesus sa at hans etterfølgere ikke skulle være av verden, men deltar ikke i noe lands politikk eller kriger. Jak 4:4: I utro vet ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud. Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende. Tenk over dette: Jesus var jøde og ble født i Palestina men kristendommen er ikke en palestinsk religion. Det Jesus forkynte skrev seg fra hans Far, Jehova Gud som handler med mennesker av alle folkeslag og ikke gjør forskjell på noen. (Joh 14:10) (Apgj 10:34-35)

Pest. et tegn på verdens ende? Viser de smittsomme sykdommene som brer om seg i vår tid, at verdens undergang, verdens ende, er nær? Mange tror at verdens ende betyr at Gud skal ødelegge jorden og alt liv på den. Men Guds Ord sier at (Jehova) Gud formet jorden til å være bebodd. (Jesaja 45:18) Hans hensikt er å fylle jorden med sunne og friske og lykkelige mennesker som ønsker å følge hans rettferdige normer. Verdens ende betyr derfor ikke enden for jorden og alle dem som bor den. Nei, verdens ende betyr enden for den nåværende ordning og for dem som ikke vil gjøre Guds vilje. Apostelen Peter viste det. Han skrev: Datidens verden ble tilintetgjort da den ble oversvømt av vann. Han siktet til den verden som ble ødelagt på Noahs tid og da det skjedde, var det de onde som ble tilintetgjort. Jorden eksisterte fortsatt og det gjorde også den rettferdige Noah og hans familie. Som Peter sier videre, kommer Gud til å gå til handling igjen i framtiden for å tilintetgjøre de ugudelige menneskene. (2.Peter 3:6-7) Andre skriftsteder støtter denne tanken. Ordspråkene 2:21-22 sier for eksempel: Det er de rettskafne som skal bo på jorden og det er de uklanderlige som skal bli igjen på den. Men de onde skal bli avskåret fra jorden og forræderne skal bli revet bort fra den. (Salme 37:9-11)

Stadig flere klager over at menneskene er i ferd med å gjøre jorden til en stor søppelplass. Vil det komme til å skje? Trass i all den skade menneskene har påført jorden ved sin grådighet og ved sine voldshandlinger, er denne planeten fortsatt full av skjønnhet - grønne daler, snøkledde fjelltopper berusende fosser, sandstrender med svaiende palmer og et rikt plante og dyreliv. Kan vi tenke oss at Skaperen av alt dette vil tillate at menneskene ødelegger og misbruker jordens ressurser i den grad at denne vakre planeten til slutt blir en livløs klode? Sunn fornuft sier oss at han ikke vil gjøre. Hva er så Guds hensikt med jorden. For å få kjennskap til det trenger vi en eller annen åpenbaring fra Skaperen selv. For at menneskene ikke skal være i uvitenhet om hans hensikt, har også den allmektige Gud Jehova skaffet til veie en skrevet åpenbaring. Den finner vi i Bibelen. Adam solgte sine framtidige etterkommere til trelldom under synd og død. Han gjorde det ved å følge en uavhengig handlemåte og gjøre opprør mot Gud. Menneskenes hjelpeløshet når det gjelder å bli utfridd av trelldommen under døden. Hvis Gud skulle handle med dem som var født i synd, måtte han ha et eller annet juridisk grunnlag for å gjøre det, selv om det ikke var deres egen feil at de befant seg i denne tilstand. Uten et slikt grunnlag ville alle mennesker måtte dø for bestandig. Guds Sønn Jesus ble derfor sendt til jorden for å bli et menneske, født av en kvinne. Hans fullkomme liv ble overført fra det himmelske, fra åndeverden til Marias morsliv. Han kunne gjennomgå en ulastelighetsprøve her på jorden, hvor stridsspørsmålet ble reist . Han kunne også tjene som gjenløsningsbetaling for menneskeheten. Ved den trofaste kurs Jesus fulgte, gjorde han seg kvalifisert til å være talsmann eller advokat for alle som ønsker å tjene Gud. Apostelen Johannes skrev: Om noen synder, da har vi en talsmann eller advokat hos Faderen Jehova, Jesus Kristus, den rettferdige og han er en soning for våre synder. Han blir også omtalt som et mellommann imellom Gud og mennesker. I denne rettssaken har Jesus kristus således trådt fram for Gud som en advokat. Når trofaste tjenere for Gud har begått en feil eller synd, har Jesu lagt fram beviser for Gud, Dommeren, for at de ikke fortjener å dø for at hans sonoffer dekker over deres feil og synder. Han har vist at de har hatt til hensikt å handle rett selv om de har vært ufullkomme. (Rom 7:15.19)

Disse bibelske ordene er også sanne: Den som omgås vismenn blir vis men dårers venn går det ille. ( Ordsp 13:20) Har du lagt merke til hvor sterkt innflytelse våre omgangsfeller over på oss. Gruppepress har fått unge mennesker til å drikke seg fulle, misbruke narkotika og begå umoralske handlinger. Hvis vi er sammen med noen som bruker et skittent språk, vil vi også med tiden komme til å bruke et skittent språk. Hvis vi søker omgang med uærlige mennesker, vil vi lett bli uærlige. Som Bibelen også sier: Dårlig selskap ødelegger gode vaner. (1.kor 15:33) Tenk også på spørsmålet om forurensning. Bibelen sier: La oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel. (2.kor 7:1) Røyking er uten tvil en urenhet. Den forurenser kroppen. At denne forurensningen virkelig er alvorlig fremgår av at den ifølge Verdens helseorganisasjon hvert år forårsaker at over en million mennesker dør en for tidlig død. Hvis vi følger det bibelske prinsippet som å holde oss rene for urenhet på kroppen, vil vi bli beskyttet mot slike helsefarlige vaner som røyking, narkotikamisbruk og lignende. Bibelen sier for eksempel at vi ikke skal lyve. Løgn er nevnt blant de sju ting som Jehova hater og Åpenbaringen nevner løgnere blant dem som ikke vil få leve i Guds nye verden. (Ordspråkene 6:19 og Åpenbaringen 21:8) Til tross for dette er løgn utbredt. Svindel, bedrageri og beslektede misligheter i historien. Selv om det er vanlig å lyve, er løgn til skade for både samfunnet og den enkelte. Et amerikansk psykiatrisk tidsskrift sier: Løgner kan ha en ødeleggende psykologisk virkning på dem det blir løyet for. Viktigste avgjørelser i livet kan bli basert på falske opplysninger som man tror er riktige. Løgner kan også skade løgnerne. Hvor mye bedre er det ikke å snakke sant, slik Bibelen råder oss. Ifølge en undersøkelse som amerikanske psykologer har foretatt, ville det dessuten føre til at folk følte seg bedre. De 1700 personene som deltok i undersøkelsen fortalte at det å hjelpe andre gav dem en følelse av sinnsro og gjorde at de ikke så lett fikk plager som settes i forbindelse med stress, for eksempel hodepine og problemer med stemmen. Rapporten konkluderer: Det ser følgelig ut at det å ha omsorg for andre er en like viktig del av den menneskelige natur som å ha omsorg for seg selv. Dette minner oss om Bibelens påbud: Du skal elske din neste som deg selv. (Matt 22:39) (Joh 13:34-35) Det er naturlig å elske seg selv. Men for at vi skal være følelsesmessig sunne og friske, må vi ifølge Bibelen sørge for at det er likevekt mellom kjærligheten til oss selv og kjærligheten til andre.

Den viktigste grunnen til at mange i ikke kristne land nekter å godta Bibelen som Guds Ord. Opp gjennom historien har kristenheten hevdet at den tror på Bibelen og at den er dens vokter. Men kristenhetens religiøse organisasjoner har vært innblandet i noen av de forferdeligste grusomheter i historien, fra korstogene og progromene i middelalderen til vår tids holocaust. Er kristenhetens framferd en god grunn til å forkaste Bibelen? Sannheten er at kristenheten har vist seg å være en falsk venn av Bibelen. Bibelens kamp for å overleve var på ingen måte over da kristenheten tok form i det fjerde århundre etter Kristus. I det fjerde århundre gjorde den romerske keiser Konstantin kristendommen til Romerrikets offisielle religion. Men den kristendom som han kjente, skilte seg sterkt ut fra den religion Jesus hadde forkynt. Det var på Konstantins tid at kristenheten slik vi kjenner den i dag begynte å ta form for kristendom som hadde slått rot, var fra av ikke lenger bare en religion. Den var en del av Staten og dens ledere spilte en viktig rolle i politikken.. Etter hvert brukte den frafalne kirke sin politiske makt på en måte som var fullstendig i strid med Bibelens kristendom. Når vi betrakter kristenhetens lange, bedrøvelige historie, ser vi at den understreker to punkter. For det første er disse begivenhetene en oppfyllelse av Bibelens profetier. Det var forutsagt at mange som hevdet at de var kristne, skulle føre vanære over Bibelen og kristendommens navn og det at det har skjedd, viser at Bibelen er sann. Vi må imidlertid ikke glemme at kristenhetens framferd ikke gir et sant bilde av Bibelens kristendom. Jesus forklarte hva som skulle kjennetegne sanne kristne: Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.( Joh 17:16) Jesus sa også: De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden. På begge disse punktene har kristenheten klart vist at den ikke representerer Bibelens kristendom. Den hevder at den er Bibelens venn, men den har vært en falsk venn.

Trass i de store framskritt som er blitt gjort på det lege-vitenskapelige område, utgjør helsetilstanden fremdeles et av livets store problemer. Kan Bibelen hjelpe menneskene til å oppnå bedre helse? Ja, for det er visse faktorer som gjelder alle i denne forbindelse. En av disse faktorer er at den mentale tilstand og følelsene har stor innvirkning på kroppens helse. Dette blir påpekt mange ganger i Bibelen i Ordspråkene 14:30 blir det for eksempel sagt: Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i beinene. Nå, tusener av år etter at dette ble nedskrevet kan en lese i 1956 utgaven av The Encyclopedia Americana: Siden 1940 er det blitt mer og mer tydelig at organenes fysiologiske funksjon og systemene av organer er nøye forbundet med individets sinnstilstand og at det til og med kan inntreffe forandringer i vevene i et organ som blir berørt. I en bok som er utgitt av den amerikanske legeforening sies det: Det er blitt anslått at mellom 50-70 prosent av dem som går til alminnelig praktiserende leger, lider av en sykdom som er av følelsesmessig art og ikke av fysisk art. I sin bok Cancer viser dr.J.E.Hett hvordan følelsene har innvirkning på kroppens helse: Impulser som skriver seg fra sjokk, bekymring, hat, vrede, sjalusi, hevnlyst og motvilje, legger ekstra stort press på de endokrine kjertler. Magens og tarmenes funksjon blir hemmet. Det blir dannet gifter som skader vevene. Disse virker forstyrrende på sinnets virksomhet. Det hele blir en ond sirkel. Bibelen hjelper en til å unngå skadelige følelser og en urett sinnsinnstilling. Den gir følgende råd: Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, liksom all ondskap, men vær gode mot hverandre, barmhjertige. (Ef 4:31-32) Den hjelper en til å legge for dagen (Jehova) Guds ånds frukt, som er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. (Galaterne 5:22) Bibelen sier: Den langmodige er bedre enn en veldig helt og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by. ( Ordspråkene 16:32) Bibelen hjelper oss til å foreta en slik forandring. Hvordan gjør den det? Jo, den gjør det ved å skaffe til veie sunn åndelig føde som vårt sinn kan nære seg av hele livet igjennom. (Ordspråkene 3:7-8) 4:20-22) Filippenserne 4:8

Spesielt i betraktning av at det vil komme en regnskapets dag, er det viktig at folk overalt velger en vei som fører til velsignelse, ikke til fordømmelse. Det er nå på høy tid til å treffe et valg hva dette angår. Vi vet ikke hva morgendagen vil bringe. Dessuten rykker Jesu Kristi komme, da han vil utstrekke sitt kongedømme over hele jorden, stadig nærmere. Menneskeheten befinner seg nå i en situasjon som minner om den patriarken Noah befant seg i like før den verdensomfattende vannflommen. Han hadde to muligheter å velge mellom. 1. Han kunne følge den lovløse handlemåte hans samtidige fulgte eller 2. Han kunne underkaste seg Guds vilje. Heldigvis traff Noah et rett valg. Han bygde en ark og sammen med de sju øvrige medlemmene av sin familie gikk han under Guds ledelse inn i den. Disse åtte medlemmene av den menneskelige familie overlevde vannflommen og det er grunnen til at vi har fått liv. (1.Peter 3:20) For å oppnå evig liv må vi på lignende måte overgi oss til Jehova Gud som Jesus kristi disipler for å tjene ham. Akkurat som det den gangen ikke var mulig å bli reddet utenfor arken, er det idag ikke mulig for oss å bli frelst på noen annen måte enn ved den foranstaltning Gud har truffet gjennom sin Sønn Jesus kristus. Etter at den kristne apostelen Peter hadde omtalt den utfrielse disse åtte menneskene i arken opplevde, skrev han: De som en gang hadde vært ulydige da Guds tålmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd, i den ble noen få, det vil si åtte sjeler, fført trygt gjennom vannet. Det som svarer til dette frelser nå også dere, nemlig dåpen ( ikke avleggelsen av kjødets urenhet, men anmodning til Gud om en god samvittighet) ved Jesu Kristi oppstandelsen. Han er ved Guds høyre hånd for han for til himmelen og engler og myndigheter og makter ble han underlagt. (1.Peter 3:20-22)

I de senere år har mange vendt seg til astrologien for å få veiledning. Historien viser også at mange berømte personer - Hitler, Mussolini, Napoleon, Julius Cæsar, Alexander den store og andre- trodde på stjernene. Hva er Astrologi basert på. Astrologene inndeler et tenkt belte på himmelen, zodiaken, i 12 stjernebilder som alle for lang tid siden fikk navn etter en bestemt person. Det hevdes at himmellegemenes stilling i et menneskes fødselsøyeblikk er bestemmende for dets framtid og dets egenskaper. Det blir stilt horoskop som skal vise vedkommendes skjebne dag for dag. Ifølge vitenskapsmennene blir de grunnleggende trekk ved et individs personlighet bestemt, ikke ved fødselen, men ved unnfangelsen altså ni måneder før det tidspunkt som ligger til grunn for astrologenes horoskop. Hvor fikk astrologien sin begynnelse? The Encyclopædia Britannica besvarer dette spørsmålet: Astrologiens historie kan nå spores tilbake til det gamle Babylonia og endog til de tidligste stadier i den babyloniske historie. Babylonia så vel som i Assyria, inntar astrologien en plass i den offisielle kultus som et av de to viktigste midlene som sto til prestenes rådighet når de skulle bringe på det rene hva som var gudenes vilje og hensikt, det andre besto i å undersøke leveren hos offerdyr ( for å tyde varsler) Astrologien fikk således sin begynnelse på samme sted som hele den falske religions verdensrike i det gamle Babylon. Spådomskunst, lykkebringende amuletter og andre former for overtro. Brente røkelse for Ba al for solen og månen og dyrekretsens stjernebilder og hele himmelens hær. (2.kong 23:5) Hvis vi ønsker å behage Jehova Gud, bør vi ta fullstendig avstand fra alle former for overtro. Ved hjelp av den vise veiledning som finnes i Bibelen, utfrir Jehova oss av slaveriet under overtro, som er uten verdi og viser oss hvordan vi kan oppnå et virkelig lykkelig liv under hans himmelske rikes styre. Ordspråkene 3:5-7: Sett din lit til (Jehova) av hele ditt hjerte og stol ikke på din forstand. Tenk på ham på alle dine veier. Så skal han gjøre dine stier rette. Vær ikke vis i egne øyne, frykt (Jehova) og vik fra det onde.

Disse religiøse autoritetene prøvde ikke å tilintetgjøre Bibelen. De prøvde å gjøre den til en fortidslevning ved å sørge for at den bare foreslå på et språk (latin) som få kunne lese. På denne måten håpet de å kunne forhindre det som de kalte kjetteri, men som i virkeligheten var innvendinger mot deres autoritet. Hvis de hadde lykkes, kunne det ha ført til at Bibelen bare hadde hatt kuriositetens interesse og hadde øvd liten eller ingen innflytelse i vanlige menneskers liv. Det var heldigvis mange oppriktige mennesker som nektet å følge disse forordningene. Men det var et farlig standpunkt. Mange fikk lide forferdelig for den forbrytelse å ha en bibel. Historikeren John Foxe skriver at Julian påtok seg å bringe et stort antall bibler, gjemt i tønner og fraktet som rhinskvin, fra Tyskland til sitt eget land. Julian ble brent, 20 ble stekt på spidd, en rekke ble fengslet for livstid, noen ble pisket offentlig. For et forferdelig maktmisbruk. Disse religiøse myndighetspersonene representerte så visst ikke Bibelens kristendom. Kristenhetens sjokkerende framferd har fått mange til å tvile på at Bibelen er Guds ord. Det protestantiske opprøret i det 16.århundre førte til at katolisismen mistet makten i mange land i Europa. Et av resultatene var trettiårskrigen (1618-1648) En av de frykteligste krigene i Europas historie. Det nære forbindelsen mellom kristenhetens religionssamfunn og staten har fortsatt fram til vår tid. De to siste verdenskrigene ble hovedsakelig utkjempet blant kristne nasjoner en oppfyllelse av Bibelens profetier. Det var forutsagt at mange som hevdet at de var kristne, skulle føre vanære over Bibelen og kristendommens navn og det at det har skjedd, viser at Bibelen er sann. Kristenheten har klart vist at den ikke representerer Bibelens kristendom. Den hevder at den er Bibelens venn, men den har vært en falsk venn. Bibelen kan ikke utryddes. Den er Guds Ord og den sier selv: Gresset tørket bort og blomstene visner, men ordet fra vår Jehova Gud står fast for evig.(Jesaja 40:8)

Jehovas Guds Ord: 1.kor 11:14 Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære. Jesus har aldri hatt langt hår men alltid velstelt kort hår

Kan du tro at det eksisterer et slikt helvete? Er det fornuftig å tro det? Hvis du ønsker å tilhøre en religion som lærer noe slikt, har du naturligvis full rett til å gjøre det. Men disse læresetningene om et brennende helvete har ikke noe til felles med det Jesus lærte. Han hjalp med glede skatteoppkrevere, skjøger og andre syndere som ble betraktet som utstøtt av datidens religiøse ledere, slik at de kunne forandre sitt liv og finne hvile for sine sjeler.(Matt 11:28-30) Bibelen viser at det bare er de uforbederlig onde og ugudelige Gud straffer for evig- ikke med evig pine, men på en barmhjertig måte, idet han for alltid fjerner dem fra tilværelsen: De ugudelige...er lik agner, som spres av vinden...de ugudeliges vei går til grunne.(Sal 1:4,6) Bibelen sier ikke noe om at Gud piner mennesker etter døden i et brennende helvete. Tanken om å pine noe i ild er fullstendig fremmed for Jehova Gud, som selv klart og tydelig fordømte de frafalne jøder fordi de hadde gjort seg skyldige i en vederstyggelighet ved å la sine sønner og døtre gå gjennom ilden for Molok, Ammons gud. (Jer 32:35)( 2.Krøn 28:3) Læren om et brennende helvete er basert på den babyloniske løgnen om at menneskets sjel lever videre etter døden. Denne løgnen skriver seg fra Satan, som er løgnens far. (Joh 8:44) Prester og predikanter har benyttet denne løgnen som et skremmemiddel. De har får mange til å holde seg til sine religionssamfunn fordi de har fått dem til å frykte for å havne i et brennende helvete etter døden. Jehova, miskunns Fader og all trøsts Gud, har imidlertid forutsagt en lys og lykkelig framtid for de døde som vil få del i en oppstandelse. (2.Kor 1:3-4) Det sier derfor seg selv at Gud ikke godkjenner at levende sjeler blir torturert i dette liv. Den katolske kirke benyttet seg av den beryktede inkvisisjonen for å utrydde såkalte kjettere ved å torturere dem på en djevelsk måte og ved å brenne dem på bålet. Bare i det 16.århundre brente den katolske inkvisisjon over 30 000 kjettere på denne måten. De protestantiske reformatorer på den tiden var ikke heller uten skyld. Michael Servet ble for eksempel brent på bålet i nærheten av Geneve fordi han offentlig kunngjorde at treenighetslæren og barnedåpen er i strid med Bibelens lære. Jehova, kjærlighetens Gud, har aldri godkjent en slik tortur. Alle mennesker kan se hen til ham og ha full tillit til hans kjærlige godhet. Salme 36:8: Hvor kostelig er din miskunnhet (kjærlige godhet) Gud ! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.

Slik ser riktignok også dere rettferdige ut for folk, utvendig, sa Jesus til de religiøse lederne på hans tid, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet. (Matt 23:28) Ved sin fordømmelse av hykleri gjenspeilte Jesus sin himmelske( Jehova) Fars syn. I Jesaja profeti retter særlig søkelyset mot det hykleri som er så utbredt i Juda. Stridigheter, undertrykkelse og vold hører til dagens orden og sabbaten har utartet til et meningsløst ritual. Folket tjener Jehova halvhjertet og faster på en hyklersk måte for å gi inntrykk av at de er fromme. De er ikke rart at Jehova avslører dem. I et forsøk på å oppnå Guds gunst holder jødene en formell faste men den fromhet som de foregir å ha, bidrar bare til å fjerne dem fra Jehova. De spør, tilsynelatende forundret: Hvorfor fastet vi og du så det ikke. Hvorfor plaget vi vår sjel og du la ikke merke til det. Jehova gir dem et direkte svar: Sannelig, dagen for deres faste dere behag i, da drev dere stadig alle dem som slet for dere, til arbeidet. Ja, for å trette og stride pleide dere å faste og for å slå med ondskaps knyttneve. Fortsatte dere ikke å faste som på en dag da dere lar deres røst høre i det høye. Skulle den faste som jeg vil ha, bli som denne, som en dag da mennesket av jord plager sin sjel. Da han bøyer sitt hode som et siv og brer ut sekkelerret og aske som sin seng. Er det dette du kaller en faste og en dag som er antagelig for Jehova. (Jesaja 58:3-5) Selv under faste, mens folket foregir å gjøre det som er rettferdig og til og med ber Jehova om å dømme dem rettferdig, er de opptatt med sine egne fornøyelser og gjøremål. De undertrykker andre og er stridslystne og voldelige. I et forsøk på å dekke over sin oppførsel gjør de et stort nummer av sin sorg- de bøyer hodet som et siv og legger seg på sekkelerret og aske- noe som skal bety at de angrer sine synder. Hvilken verdi har alt dette hvis de fortsetter å være opprørske. De viser ingen tegn på den oppriktige sorg og anger som er forbundet med faste av det rette slag. Deres klagerop som riktignok er høye- blir ikke hørt i himmelen.