flott

Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus. (Joh 17:3) Dette sa Jesus i bønn til sin himmelske Far (Jehova) og på denne måten åpenbarte han en viktig betingelse for å oppnå evig liv.

Guds navn på plass igjen. Det har tatt nesten 60 år å få det navnet som tilhører Gud, JHWH, som ikke bare er jødenes Gud men også de kristnes Gud, tilbake der hvor en maler opprinnelig anbrakte det. Slik kommenterer den tyske avisen S.Bote det at Guds navn igjen har fått plass på rådhusets fasade i Horb i Sør-Tyskland. Men hvorfor var navnet blitt fjernet? Avisen skriver at rådhusets eksteriør var dekorert med malte billedscener. Tetragrammet, fire hebraiske bokstaver som står for Guds navn, var også malt på fasaden. Dette navnet, som forekommer over 6000 ganger i Bibelen, er Jehova eller noe lignende på tysk, sier avisen videre. Det er uklart hvordan den nøyaktige uttalen er for det hebraiske skriftspråket bestod bare av konsonanter. Vokalene ble tilføyd av leseren. I 1934 bestemte imidlertid representanter for nazipartiet at tetragrammet ikke var forenelig med den gjeldene ideologi og følgelig skulle males over. Heldigvis er tetragrammet nå på plass igjen. Avisen sier: I dag er fasaden (rådhuset) som er dekorert med historiske scener, våpenskjold og portretter, den største severdigheten i Horb. (www.gudsnavnet.no)

Hva er en messias? Det får oss kanskje til å tenke på ordene frelser, gjenløser og leder. Mange tror at en messias er en skikkelse som fyller sine tilhengere med håp og iver og som lover å lede dem fra undertrykkelse til frihet. Dette er kongen Messias. Det var slik den aktede rabbineren Akiba ben Joseph hilste Simon Bar-Kokba i år 132. Bar-Kokba var en mektig mann som hadde kommandoen over en veldig hær. Mange jøder mente at her var det endelig en mann som kunne gjøre slutt på den romerske verdensmakts undertrykkende styre. Bar-Kokba mislyktes og som følge av det måtte hundretusener av hans landsmenn bøte med livet. En annen kristen messias var Thomas Muntzer i Tyskland mot de lokale sivile myndigheter og sa til sine tilhengere at dette var Harmageddon-slaget. Han lovte at han skulle fange opp fiendenes kanonkuler i ermene. Men isteden ble hans folk massakrert og selv ble han halshogd. I århundrenes løp har det står fram mange andre slike messiaser i kristenheten. Andre religioner har også hatt sine messias-skikkelser. Islam peker på at mahdi, den som blir riktig veiledet, vil innvarsle en rettferdig tidsalder. I hinduismen har noen hevdet at de har vært avataraer, inkarnasjoner av forskjellige guder og som The New Encyclopedia Britannica påpeker: Til og med en så umessiansk religion som buddhismen har, blant mahayanagrupper, frambrakt troen på den framtidige Budda Maitreya, som skal stige ned fra sin himmelske bolig og ta de trofaste med seg til paradiset. Politiske ledere har også prøvd å anta messiansk status. Et av århundrets mest grufulle eksempler på det er Adolf Hitler, med sitt pompøse snakk om et tusenårsrike. Politiske filosofier og organisasjoner har også fått messiansk status. The Encyclopedia Amercana sier for eksempel at den marxist-leninistiske politiske teori har messianske overtoner. Og organisasjon FN som vidt og bredt blir hyllet som det eneste håp om verdensfred, ser ut til å ha blitt en slags messias-erstatning i mange menneskers sinn. Bibelen forutsa at Messias skulle komme i Kong Davids slektlinje. (Salme 132:11-12) (Jesaja 11:1,10) Matteus evangelium begynner slik: Boken med den historiske beretning om Jesus Kristus, Davids sønn, Abrahams sønn. Matteus begrunner denne frimodige påstanden ved å føre Jesu slektslinje gjennom hans adoptivfars, Josef, slektslinje.(Matt 1:1-16) Lukas evangelium fører Jesu slektslinje bakover gjennom hans kjødelig mor, Maria, gjennom David og Abraham til Adam. (Luk 3:23-38) Evangelieskribentene dokumenterer altså grundig sin påstand om at Jesus var Davids arving både juridisk og kjødelig forstand. Både den kristne historieskriveren Lukas, de romerske historieskriverene Tacitus og Sveton, den jødiske historieskriveren Josefus og den jødiske filosofen Filon levde omtrent på den tiden og bekreftet at folk gikk i forventning om dette. (Luk 3:15)

Hvordan Babylon den store vil bli rammet av plager når begivenhetene raskt nærmer seg den siste og endelige krigen, Harmageddon og hvordan Jehova fullbyrder sine rettferdige dommer. Johannes blir slått av undring over det han får høre og se: En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom bort til meg og sa: Kom, jeg skal vise deg hvordan den store skjøgen får sin dom, hun som troner ved de veldige vann ( sitter over de mange vann) Jordens konger har drevet hor med henne og hennes horeliv har vært som berusende vin for dem som bor på jorden. (Åp 17:1-2) Den store skjøgen. Hvorfor denne sjokkerende benevnelsen? Hvem er hun. Noen har ment at denne symbolske skjøgen er det gamle Romerriket. Men Romerriket var en politisk makt. Denne skjøgen driver hor med kongene på jorden, tydeligvis også med kongene i Romerriket. Og det står at kongene på jorden sørger over henne når hun er blitt ødelagt. Hun kan følgelig ikke være en politisk makt. ( Åp 18:9-10) Og ettersom også kjøpmennene på jorden sørger over henne, kan hun ikke være et bilde på storfinansen og storindustrien. (Åp 18:15-16) Vi leser imidlertid at alle nasjonene ble villedet ved hennes utøvelse av spiritisme. (Åp 18:23) Dette viser at den store skjøgen må være et verdensomspennende religiøst system. Hvilket religiøst system er dette? Er det den romerske-katolsk kirke, som noen har hevdet? Eller er det hele kristenheten? Nei, det må være et enda større system enn disse hvis hun skal kunne villede alle nasjonene. Babylon den store er i virkeligheten hele den falske religions verdensrike. Denne verdensrike har sitt opphav i det gamle Babylon med dets mysterier. Det fremgår av at de mange religionene rundt om på hele jorden har mange babylonske læresetninger og skikker felles. Som eksempler kan vi nevne at troen på menneskesjelens iboende udødelighet, et brennende helvete og en treenighet av guder forekommer i de fleste av Østens religioner så vel som i kristenhetens trossamfunn. Falsk religion som oppstod for over 4000 år siden i den gamle byen Babylon, har utviklet seg til det monstrum som har fått det betegnende navnet Babylon den store. Men hvorfor blir Babylon den store omtalt som den store skjøgen. Babylon eller babel som betyr forvirring nådde høyden av sin storhet på Nebukadnesars tid. Det var en religiøst-politisk stat med over tusen templer og mindre helligdommer. Presteskapet hadde stor makt. Selv om Babylon for lengst har opphørt å eksistere som verdensmakt, eksisterer det religiøse Babylon den store fremdeles og i samsvar med mønstret fra gammel tid prøver hun fremdeles å påvirke og forme den politiske utvikling. Men godkjenner Gud religion i politikken? I de hebraiske skrifter ble det utøvde falsk tilbedelse og når det inngikk forbund med nasjonene i stedet for å stole på Jehova. (Jeremia 3: 6,8,9) (Esekiel 16:28-30) Babylon den store driver også utukt. Hun har gjort det hun mener er formålstjenlig for å få makt over de regjerende kongene på jorden.(1.Tim 4:1) I dag er det vanlig at religiøse ledere driver kampanje for å få høye politiske stillinger og i noen land sitter prester i regjeringen. Jesus derimot ville ikke engasjere seg i politikk. Han sa om sine disipler: De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden. (Joh 6:15 og 17:16) Matt 4:8-10) Jakob 4:4

Bort fra meg, Satan. For det er skrevet; Herren din Gud skal du tilbe og bare ham skal du tjene. (Matt 4:8-10)(5:Mos 6:13) Her satte Jesus igjen et enestående eksempel for dem som tjener Jehova i dag. Måtte de som tjener Jehova, aldri, nei, aldri slutte å sette Guds rike på førsteplassen i sitt liv for i stedet å bygge sine egne små riker i det materialistiske samfunn i Satans verden, uansett hvor lang veien måtte se ut til å være. Fra den tid begynte Jesus å forkynne: Vend om, for himmelriket er nær. På hvilken måte var Riket nær? Ved at den som var salvet til å være Konge, Jesus Kristus, selv, nå var nåværende og lærte folket og forkynne evangeliet om riket. Store folkemengder fulgte det helt klart at de som antok hans lære, ikke skulle være av verden og ta avstand fra dens vold og umoral. Alle som ønsker å følge Jesus i dag, må gjøre det samme. (Joh 17:14,16) (1.Peter 2:21) (Matt 5:27-28) 26:52) Med hensyn til falsk tilbedelse sa Jesus til de religiøse lederne på hans tid: Dere har djevelen til far og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten, det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. (Joh 8:44) Det var av den aller største betydning at det jevne folk den gang frigjorde seg fra de falske tradisjon som hadde utviklet seg innen den jødiske religion og som senere ble innlemmet i Talmud. Og de som i dag i likhet med jødene har levd hele sitt liv i samsvar med sine forfedres religion, må også undersøke hvorvidt deres religiøse ledere har forkastet Guds ord og bare forkynt menneskelige tradisjoner. (Mar 7:9-13) Da Jesus ble stilt for retten og hans liv stod på spill, sa han med de politiske regjeringer på hans tid i tankene: Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra. Jesus sa derfor til sine sanne disipler: Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre. Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden, jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere. (Joh 15:17.19) Jehovas tilbedere er blitt gjenstand for bittert hat og forfølgelse helt fram til vår tid fordi de tar avstand fra korrupt politikk og vold, som er så utbredt i vår tid. Men en rik belønning venter alle som til slutt seirer over verden. Som Jesus forsikret sine disipler: I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden. (Joh 16:33)

Den falske lære om menneskets udødelighet fornekter oppstandelsen, hedningene er derfor motstandere av oppstandelsen.

Nostradamus berørte enkelte bibelske spørsmål angående framtiden uttalte han at før verdensbrannen skal det inntreffe så mange store oversvømmelser at det neppe komme til å være noe landsområde igjen som ikke er dekket av vann. Dette skal vare så lenge at bortsett fra etnografier og topografier kommer alt til å gå til grunne. Men 1.Mosebok 9:11 sier: Aldri mer skal alt som lever, bli utryddet av storflommens vann, aldri mer skal det komme en flom som legger jorden øde. Nostradamus sa: Jeg bekjenner fullt og fast at alt skriver seg fra Gud.

Ting denne verden elsker. Jeremia 5:30-31: Forferdelige og gruelige ting skjer i landet, profetene (nostradamus) profeterer løgn og prestene styrer etter deres råd og mitt folk vil gjerne ha det således. Men hva vi I gjøre når enden på dette kommer? 1.Joh 2_16: For alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Luk 12:12:29-30: Så skal da I heller ikke søke etter hva I skal ete eller hva I skal drikke og ikke la eders tanker fare hit og dit. For alt slikt søker hedningene i verden etter.

Denne verden er behersket av Satan Atter tok djevelen ham(Jesus) med opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg hvis du vil falle ned og tilbe meg (Satan) (Matt 4:8-9)

Mens Jesus ennå var på jorden, begynte han å samle menn og kvinner som skulle bli medarvinger med ham til hans himmelske rike. Det skulle bare være 144 000 utvalgte, prøvde og lojale av dem. Da tiden var inne til å samle inn de siste medlemmene av denne gruppen, ble herredømme, ære og rike gitt til Jesus i himmelen. (Dan 7:13-14) Til nøyaktig fastsatt tid, i 1914 gikk han til handling som den regjerende konge. Satan og hans demoner ble kastet ut av himmelen. På den måten ble regjeringssetet renset. (Åp 12:7-12) Den nåværende verdensordning hadde kommet inn i sine siste dager. Nedtellingen er snar slutt. Tiden er nå i ferd med å løpe ut. Enden er så nær at mange mennesker som var i live i 1914 og som nå er høyt oppe i årene, ikke kommer til å gå i grav før de storslagne begivenhetene som vil markere opphøyelsen av Jehovas overherredømme, har funnet sted. (Mark 13:30) Andre lojale tjenere for Gud kommer også til å være vitne til det som skal skje på denne store dag. Særlig siden 1935, da en fikk en klar forståelse av hvem som utgjør den store skare, har disse trådt fram i stort antall. I begynnelsen var de noen hundre, så noen tusen og senere hundretusener og nå er millioner av dem spredt rundt om på jorden. Guds ufeilbarlige Ord sier at denne gruppen kommer ut av den store trengsel. Det betyr at de overlever den og kommer direkte inn i Guds nye ordning uten å måtte dø. (Åp 7:9-10,14)(Joh 11:26) De første som tilhørte denne gruppen, er nå i 90 og 100 årene eller enda eldre. Jehova lot ikke innsamlingen av denne gruppen begynne for tidlig. Den store skare deriblant mange av de første som tilhørte den, kommer til å overleve og komme inn på den nye jord. Det håp den store skare har, vil ikke bli gjort til skamme ved at hele menneskeheten blir utslettet i atomkrig. De som tilhører denne skaren, er optimistiske og modige og det med god grunn. De har fulgt oppmerksomhet med etter hvert som de siste dagers begivenheter har inntruffet og de har anvendt Jesu råd på seg selv: Rett dere opp og løft hodet, for...deres forløsning er nær. (Luk 21:28) Men det er flere begivenheter av verdensomfattende betydning som skal inntreffe før deres forløsning eller utfrielse finner sted. Aposten Paulus henledet oppmerksomheten på en av dem: Når de sier: Fred og sikkerhet, da skal en plutselig ødeleggelse komme over dem. akkurat som veene over en gravid kvinne og de skal på ingen måte unnslippe. (1.Tess 5:3) Det gjenstår ennå å se hvilken form denne kunngjøringen vil få. Men det er verdt å merke seg at grunnlaget ble lagt like etter at verden hadde kommet inn i de siste dager. I 1919 ble det erklært at Folkeforbundets formål skulle være å oppnå fred og sikkerhet. Etter den annen verdenskrig fastslo De forente nasjoners pakt igjen at fred og sikkerhet skulle være denne verdensorganisasjonens fremste mål. Den har ikke nådd dette målet. Men i de senere år har mennesker fra alle samfunnslag deltatt i kjempemessige offentlige demonstrasjoner i mange land for å få verdens ledere til å slutte å produsere, prøve og spre atomvåpen. Folk vil ha en forsikring om verdensfred og er skrekkslagne ved tanken på det de mener alternativet vil bli. Verdens ledere kommer om kort tid til å komme med en bemerkelsesverdig kunngjøring om fred og sikkerhet enten det nå blir som følge av det ovennevnte eller som følge av et annet initiativ. Det kommer til å bli en skrøpelig fred og sikkerhet. Men de som bifaller kunngjøringen, vil hevde at de har nådd sitt mål ved sine egne midler, uten Guds rikes inngripen. Dermed nekter de å anerkjenne Jehovas overherredømme og da skal en plutselig ødeleggelse komme over dem. Begivenhetene kommer til å skje i rask rekkefølge. Babylon den store, den falske religions verdensrike, vil bli lagt øde av sine tidligere politiske elskere. Verdens ledere er allerede fullt oppmerksom på at religionen har ansporet til hat, blodsutgytelser og kriger verden over. Politikerne begynner å bli lei av at presteskapet øver press på dem. I store deler av verden har tallet på dem som er til stede ved gudstjenestene, gått sterkt tilbake. Den offentlige opinion ble diktert av et ateistisk grunnsyn, enten det nå blir forfektet helt åpenlyst eller ikke. Og mange av FN nasjoners medlemsland fører en sterkt antireligiøs politikk. Når Jehovas fastsatte tid er kommet til å fullbyrde dommen, vil han la de politiske herskere vende seg mot Babylon den store i en internasjonal manøver og ødelegge dette verdensriket fullstendig. (Åp 17:15-16) 19:1-2)

Ordet faste forekommer ikke i Moseloven men i forbindelse med soningsdagen fikk israelittene befalingen: Dere skal plage deres sjeler. (3.Mos 16.29-31) Det er en alminnelig oppfatning at det her siktes til det å faste og denne oppfatning ble støttet av Jesaja 58:3,5) og Salme 35:13) Jesaja 58:1-5: handler om en tid da jødene hadde begått store synder men ikke angret oppriktig, selv om de forega at de tilbad Jehova, æret ham med leppene og utførte religiøse handlinger eller ritualer for å bli sett av andre. Det å faste var en slik handling som de mente ville bli lagt merke til av Gud og som ville bidra til at de oppnådde hans gunst. Da det ikke skjedde. Da det ikke skjedde spurte de tydeligvis forvirret: Hvorfor fastet vi og du så det ikke? Hvorfor plaget vi vår sjel og du la ikke merke til det? Jehova fortalte dem hva som var grunnen til det. Selv under fasten, mens de bad ham om å dømme dem rettferdig og foregav det som var rettferdig, var de opptatt med sine egne fornøyelser og gjøremål, undertrykte andre og var stridslystne og voldelige. De viste ikke den oppriktige sorg og anger som er forbundet med faste av det rette slag. Jødene innførte mange faster og på ett tidspunkt hadde de fire i året. Fariseerne pleide å faste to ganger i uken, på den andre og den femte dagen. (Luk 18:12) Hvis man bare som en formsak unnlater å ta til seg næring, underkaster man seg forordninger som Paulus beskriver på denne måten: Ikke ta i, ikke smak på, ikke rør ved...Nettopp disse ting har riktignok et skinn av visdom i en selvpålagt form for tilbedelse og falsk ydmykhet, en hard behandling av kroppen, men de er uten verdi når det gjelder å bekjempe tilfredsstillelsen av kjødet, (Kol 2:20-23) De kristne er altså ikke pålagt å faste. Men hvis en kristen velger å gjøre det, bør han eller hun være klar over at det kan være forbundet med visse farer. En fare en må unngå i forbindelse med fasting, er faren for å bli selvrettferdig. Bibelen advarer mot falsk ydmykhet. (kol 2:20-23) Jesu illustrasjon om den stolte fariseeren som mente at han var bedre enn andre fordi han fastet regelmessig, etterlater ingen tvil om at Jehova Gud forkaster en sli holdning. (Luk 18:9-14) Jehova er den lykkelige Gud og han ønsker at hans tjenere skal være lykkelige. Hans eget Ord sier med tanke på menneskene at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og at de bør spise og drikke og se det som godt er, til gjengjeld for alt sitt harde arbeid. Det er Guds gave. (Fork 3:12-13)

Det finnes bare ett trossamfunn som er kjent for å følge Jesu eksempel hva dette angår. De sanne tilbedere skulle også forkynne himmelske Guds rike som menneskenes eneste håp. De må gjøre det for å behage Jehova Gud, for han har klart og tydelig uttalt at det er dette rike som skal herske over jorden. (Dan 2:44) 7:13-14) Jesus satte det rette eksempel før han dro omkring fra den ene enden av landet til den andre og forkynte og kunngjorde det gode budskap om Guds rike. (Luk 8:1) Han og hans apostler gjorde dette ved å gå fra landsby til landsby og fra hus til hus. (Apgj 20:20) Jesus forutsa også at i de siste dager skulle dette gode budskap om riket bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd. (Matt 24:14) I vår tid hører vi ofte religiøse ledere komme med rosende uttalelser om politiske organisasjoner for eksempel om FN og det hender til og med at de ber for dem. Men hvem er det som forkynner det gode budskap om Guds rike, slik Jesus forutsa. Hvis noen kommer til din dør eller til din nabos dør og du hører ham snakke om Guds rike som menneskehetens eneste håp, hvilken organisasjon forbinder du ham da med. De som virkelig gjør sin himmelske Fars vilje og følger i Sønnens Jesu, fotspor, betrakter denne forkynnelsen som sin viktigste oppgave. (1.Pet 2:21) Et annet krav som de sanne tilbedere må oppfylle, er at de må holde seg atskilt fra verden og dens anliggender. Jakob 1:27: viser at hvis vår gudsdyrkelse virkelig skal være ren og usmittet i Guds øyne, må vi holde oss uplettet av verden. Dette er meget viktig, for den som vil være verdens venn, han blir Guds fiende. (Jakob 4:4) Du kan forstå hvorfor det forholder seg slik, når du tenker på at Bibelen viser at det er Guds store motstander, Satan Djevelen, som er denne verdens fyrste. (Joh 12:31) Viser kjensgjerningene at kirkesamfunnene der hvor du bor, legger seg dette på hjertet. Jesus sa at hans sanne etterfølgere ikke skulle være av verden. (Joh 15:19) Men er det ikke slik at presteskapet og de forskjellige menigheters medlemmer er av verden. Er de ikke sterkt opptatt av verdens anliggender, av nasjonalisme, politikk og klassekamp. Det er ikke nødvendig at noen annen besvarer disse spørsmålene for deg. Det kirkesamfunnene holder på med, blir kunngjort vidt og bredt og du vet hva som foregår i dem. Hvis det er noen der hvor du bor, som på grunn av sin religion ikke deltar i slik virksomhet, vet du uten tvil også hvem de er. Hvilken konklusjon kommer vi så til etter at nå har undersøkt det som ifølge Guds Ord skulle kjennetegne dem som utøver den sanne religion. Spørsmålet er ikke om en bestemt religiøs gruppe ser ut å oppfylle ett eller to av disse kravene eller om noen av dens læresetninger er i samsvar med Bibelen, Nei, det samfunn som utøver den sanne religion, må holde mål i alle disse henseender og alle dets læresetninger må være helt og fullt i samsvar med Guds Ord. Bare da kan det virkelig være antagelig i Jehova Guds øyne. Det er bare ett trossamfunn som oppfyller disse kravene. Bibelen sier derfor at det bare finnes en tro.(Ef 4:5)

Johannes døper dem som et symbol på eller som en erkjennelse av at de oppriktig angrer de synder de har begått mot Guds lovpakt. Kristne disiplene forkynte bare de utvalgte jøder fra år 33-36 og deretter hedningene og samaritaner og andre I virkeligheten døper ikke Jesus noen selv men disiplene hans gjør det under hans ledelse. Deres dåp har samme betydning som Johannes dåp. Den er et symbol på at jødene angrer de synder de har begått mot Guds lovpakt. Men etter sin oppstandelse gir Jesus sine disipler befaling om å døpe med en dåp som har en annen betydning. De kristne dåp i dag er et symbol på at en person har innviet seg til Jehova Gud for å tjene ham.

Da de sytti år Jerusalem skulle ligge øde var utløpt, begynte en levning av trofaste jøder å vende tilbake til hjemlandet og templet ble bygd opp igjen og også selve byen Jerusalem. I tidens løp kom de de hjemvendte jøder i rabbinernes vold. De ble treller under deres overleveringer og religiøse organisasjoner og de falt som offer for rabbinismen. Dette brakte dem i opposisjon til Jesus Kristus, de forkastet ham og krevde å få ham naglet til et tre i året 33 e.kr. Syv og tredve år senere ble Jerusalem ødelagt av romerske hærer, som Jesus hadde forutsagt og i år 73 e.kr ble jødenes siste festning, Massada, ødelagt og jødene ble spredt ut over hele jorden. De var ikke jøder i det skjulte ( i sitt indre) og hadde ikke hjertets omskjærelse ved tro på den Messias som Jehova Gud hadde sendt dem i sin Sønn. Derfor forkastet Jehova dem som sitt folk og lot dem være uten tempel, prest eller offer. (Rom 2:28-29) (Matt 23:37-38) Den jødiske nasjon ble altså fullstendig forkastet men betyr det at ingen jøde noen gang skal få anledning til å bli frelst og vinne livet? Nei. Husk løftet som ble gitt til Juda: Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskestav fra hans føtter, inntil Silo eller fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige. Silo var et av de navnene som ble gitt til Kristus Jesus, som også var av Juda stamme. I året 33 red Kristus Jesus inn i Jerusalem og framstilte seg som deres Konge og Messias. Istedet for å ta imot ham med glede, fulgte de prestene og rabbinerne sine og rope: La ham ble naglet til pelen. La hans blod komme over oss og våre barn. (Matt 21:5,9,27) Matt 27:22) Men en liten levning av folket tok imot ham og oppnådde det som var lovt.

Med tanke på den troløse Sidkia, den siste av judas konger, erklærte Jehova: Ta Turbanen ut og løft kronen av. Det kan være tale om en kongelig turban som ble båret under en gullkrone. (Sal 2:3) (Jes 62:3) Begge disse symbolene på kongemakt ble fjernet og ifølge Guds erklæring skulle det ikke lenger sitte noen på Jehovas trone. (1.krøn 29:23) utøve et aktivt herredømme før Guds messianske konge trådte fram. (Es 21:25-27) (1.Mos 49:10)

Deres siste konge Sedekias gjorde hva ondt var i Herrens øyne. Han spottet Jehovas sendebud og foraktet de ord fra Gud som talte og hånte profetene. (2.krønikebok 36:12-16) Derfor ble Huds vred opptent imot dem og hans endelige dom ble felt: Og du dødsdømte, du ugudelige, du Israels fyrste, hvis dag er kommet når du misgjerning er skjedd som fører til undergang. Ta huen bort og løft kronen av. Det som er np, skal ikke være mer, det lave skal opphøyes og det høye skal fornedres. Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned på det som er, heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører og jeg gir ham (Jesus) den.(Esekiel 21:24-27) Denne dom fullbyrdet Jehova Gud i året 606 f.kr. Denne avmerket enden på jødenes tilværelse som et politisk fritt, teokratisk folk. De ble overfalt av babylonierne og ført bort i fangenskap. Deretter lå Jerusalem øde i sytti år. (2.kong 25,2.krøn 36.)

Fra dette synpunktet er det klart at den første verdenskrig og dens ettervirkninger skapte en referanseramme som særpreget en bestemt generasjon. Som Professor Wohl sier den første verdenskrig skapte en overveldende følelse av brudd med fortiden. De som overlevde krigen, kunne aldri bli kvitt følelsen av at en verden endte i august 1914 og en annen begynte. Hvis Jesus brukte generasjon i denne betydningen og vi anvender dette på 1914, enn spebarn i den generasjon nå 70 år gamle eller eldre og andre som levde i 1914, er oppe i 80 årene eller 90 årene og noen får er til og med omkring 100. Det lever fortsatt mange millioner mennesker som tilhører denne generasjonen. Noen av dem skal ikke foregå alt dette skjer. (Luk 31:32) Siden 1914 har vi allerede gjennomlevd 2 verdenskriger og mange andre store konflikter. Vi opplever dessuten hungers katastrofer, jordskjelv, epidemier og lignende. (Luk 21:10-11) Likevel sa Jesus: Denne slekt (denne generasjon) skal ikke forgå før alt dette skjer. (Matt 24:34)

Etterat jødene hadde vært i denne begunstigende stilling i mer enn 900 år, var de til slutt blitt fullstendig ugudelige og opprørske I år 606 før kristus , var slutt med teokratisk og upolitisk Israel. Etter det hadde ikke Jehova noe rike eller noen regjering som representerte hans herredømme på jorden. Sju tider (Daniel 4:16,23) 7 ganger 360 dager er 2520 dager med en bibelsk regel regner en dag for ett år 2520 år fram til 1914. Jesus Kristus begynte å herske som konge i Guds himmelske rike eller regjering i 1914. Resultatet blir at Satan og hans engler blir kastet ut av himmelen. Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud og hans Salvede har herredømmet. Ja, Guds rikes styre begynner.(Åp 12:7-12) Bibelen sier Ulykkelige jord og hav. For djevelen er kommet ned til dere og hans vrede er stor. De som overlevde 1.verdens krig og vil oppleve fred i Jehovas dag. De er nå få igjen men de er over 100 år gammel.

Det står ikke tobakk på bibelen. Men Det ville ikke være riktig av en som røyker, å stå fram som en representant for en av menigheter og forkynne det gode budskap. Hvorfor ikke. For at det kreves åndelig og fysisk renhet. (Es 52:11) Vi har også sett at det er urettferdig å skade andres helse ved å røyke. De som røyker forurenser luften og viser ikke sin familie og andre kjærlighet. Men nestekjærlighet er et kristen krav. Jesus sa: Du skal elske Herren (Jehova) din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. Det er det største og første bud. (Matt 22:37-39) Du skal elske din neste som deg selv.

Bibelen viser tydelig at den generasjon som opplevde begynnelsen til kristi nærvær i 1914 , også vil få oppleve Jehovas dag. Denne generasjon er nå langt oppe i årene. ( Matt 24:34) Men Bibelen angir ikke nøyaktig når Jesus kristus skal komme og fullbyrde Jehovas dom over Satans jordiske tingenes ordning. Den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare faderen. (Matt 24:36) Hvis noen ikke virkelig elsker Jehova, er de tilbøyelige til å skyve hans dag langt inn i framtiden og konsentrere seg om verdslige gjøremål som deres hjerte er opptatt. Jehova godkjenner bare dem som virkelig elsker ham og som viser det ved å tjene ham av hele sin sjel, uansett når enden for den ugudelige ordning kommer, Gud og hans Sønn vil ikke godkjenne dem som er lunkne eller har et delt sinn.

En god klem av en du er glad i. Hjertelig latter under et deilig måltid sammen med gode venner. Gleden over å se barn leke. Dette er dyrebare øyeblikk. Men mange synes tilværelse byr på det ene alvorlige problemet etter det andre. Hvis det er slik du opplever det, kan du fatte mot. Det er Guds vilje at du skal erfare varig lykke under de beste forhold i vakre omgivelser. Dette er ikke bare en drøm, for Gud tilbyr deg nøkkelen til en slik lykkelig framtid. Denne nøkkelen er kunnskap. Vi snakker om en spesiell slags kunnskap, en kunnskap som langt overgår menneskers visdom. Det er kunnskap om Gud. (Ordsp 2:5) For nesten 2000 år siden sa en av bibelskribentene: Ethvert hus blir jo bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.(Heb 3:4) Tenk på den kunnskap Han som har skapt alt, må være i besittelse av. Bibelen sier at Gud teller alle stjernene og gir dem alle navn. Det kan det være vanskelig for oss å fatte. Det finnes jo mange hundre milliarder stjerner i vår egen galakse og astronomene sier at det finnes omkring hundre milliarder andre galakser. (Sal 147:4) Gud vet også alt om oss. Hvem kan vel gi oss bedre svar enn ham på de viktigste spørsmålene i livet?(Matt 10:30) Tenk deg to menn som prøver å reparere hver sin bil. Den ene mannen kaster oppgitt verktøyet fra seg. Den andre fortsetter ufortrødent. Han reparerer feilen, vrir om tenningsnøkkelen og smiler fornøyd i det motoren starter og går jevnt. Det er ikke vanskelig å gjette seg til hvem av dem som hadde en instruksjonsbok fra fabrikanten. Er det ikke fornuftig å tro at Gud har gitt oss en instruksjonsbok som en rettesnor for livet vårt. Som du sikkert vet, hevder Bibelen at den er nettopp det en bok som inneholder veiledning og rettledning fra vår Skaper, skrevet for å overbringe kunnskap om Gud. (2.Tim 3:16) Hvis Bibelens påstand er sann, tenk da på hvilke skatter i form av kunnskap denne boken må inneholde. I Ordsp 2:1-5 oppfordrer den oss til å søke visdom, til å grave etter visdom som om vi lette etter en skjult skatt- ikke ved å fordype oss i menneskers tenkning, men i Guds Ord. Hvis vi leter der, vil vi finne kunnskap om Gud. Ettersom Gud forstår hvilke begrensninger og behov vi har, gir han oss veiledning som vil hjelpe oss til å leve et fredelig, lykkelig liv. (Sal 103:14) (Jes 48:17) Den kjente historiske personen Jesus Kristus beskrev klart og tydelig dette trekket ved kunnskapen om (Jehova) Gud da han sa: Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus. (Joh 17:3) Tenk på det-kunnskap som fører til evig liv.

??? For ytterligere å understreke nødvendigheten av at vi fortsetter å være hellige, hengivne tjenere for Jehova Gud, skriver apostelen Peter: Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fra fra det tomme liv dere arvet fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. (1.Peter 1:18-19) Ettersom vi er blitt løskjøpt fra syndens og dødens forbannelse, står vi i takknemlighetsgjeld til Jehova Gud, som har truffet denne foranstaltningen for at vi skulle kunne bli gjenløst. Sett at det var blitt betalt en stor mengde sølv og gull som løsepenger for at vi skulle unngå døden. Ville vi ikke da føle at vi stod i stor gjeld til den som hadde brakt et slikt stort materielt offer for vår skyld? Hvor mye større gjeld står vi ikke da i til Jehova Gud og Jesus kristus. Den gjenløsningsbetaling de skaffet til veie er langt mer verdifull enn noen skatt som kan gå tapt, bli stjålet eller ødelagt. Verdien av den er langt større enn verdien av alt det sølv og gull som finnes på jorden i dag. Guds syndfrie Sønns dyrebare blod er den verdifulle gjenløsningspris som er blitt betalt. Det er livsblodet til en som hadde rett til å leve for evig og som derfor har gjort noe mer enn de menn som har lidt en for tidlig død for å kunne tjene en etter deres mening god sak. Det at denne gjenløsningsprisen ble betalt, la, som Peter sier, også grunnlaget for at vi kunne ble kjøpt fri fra det tomme liv vi arvet fra fedrene. Hvordan det? Da vi godtok den kjensgjerning at vi var blitt forløst eller kjøpt med Jesu Kristi dyrebare blod, forlot vi vår tidligere kurs i livet. Fordi vi ikke hadde hatt kjennskap til Jehova Gud og hans hensikter, hadde vårt liv vært tomt, vi hadde bare vært opptatt med å skaffe ting som ikke er av varig verdi. Den måten vi oppførte oss på. var kanskje til og med til skade for oss mentalt og psykisk og i følelsesmessig henseende. Våre foreldre og besteforeldre hadde kanskje ikke kjennskap til Bibelen. De normer og prinsipper de fulgte i sitt liv, var kanskje derfor ikke i samsvar med Guds vilje. De tok kanskje til og med del i religiøse handlinger som er til vanære for Gud. Det vi arvet fra våre fedre med hensyn til oppførsel, kunne derfor ikke lede til et meningsfylt liv. (Matt 15:3-9) Apostelen Peters ord utgjør virkelig en oppmuntring som kan få oss til å holde fast ved vår beslutning om å tjene Jehova Gud som hengivne disipler av Jesus Kristus.

Det er ikke bare den sanne Gud som blir tilbedt. Millioner av andre guder blir også tilbedt. I det fjerde århundre antok kristenheten troen på en Treenighet, en lære som babylonerne, egypterne, hinduene og buddhistene allerede hadde framholdt. Mektige hersker og idrettsstjerner og sangere er dessuten blitt dyrket som guder. Penger, jeget og sex er også blitt gjort til guder. Hvem står bak alt dette? Denne verdens gud, Satan Djevelen (2,kor 4:4) (1.kor 10:20) Han prøver ved help av alle tenkelige, utspekulerte midler å vende menneskene bort fra Jehova eller i hvert fall å svekke deres hengivenhet for ham. Jehova er, som Jesus sa, den eneste sanne Gud. (Joh 17:3)

Det er stor forskjell mellom Kristendommen og Kristenheten Jesus grunnla Kristendommen for Jesus sa Mitt rike er ikke av denne verden. Vennskap med verden er fiendskap mot Jehova Gud. (Jak 4:4) (1.Joh 2:15) Selv om Jesus var jøde, tok han ikke parti i politiske stridsspørsmål som gjaldt romerne og jødene. Jesus fulgte Jehovas veier. Kristenheten begynte med stort frafall fra sann religion. Kristenheten praktiserer falsk religions utallige sekter et splittet hus og frambringer kjødets frukt, fremmer selviskheten og trellbinder og politiske og militære. Hele verden er i den ondes vold. (1.Joh 5:19) Eneste sikre handlemåte er å forlate falsk religion og lære og praktisere sann religion. Ordspr 18:10: Herrens (Jehova) navn er et fast tårn, til det løper den rettferdige og blir berget.

Men denne gudsbespottelige læren har egentlig mye dypere røtter. Alle de oppfatninger som er forbundet med læren om et brennende pinested, bakvasker Jehova Gud og skriver seg fra ham som i første rekke har bakvasket Gud (Djevelen, hvis navn betyr bakvasker), fra ham som Jesus kristus kalte løgnenes far. (Joh 8:44)