Dette handler ikke om din kollega, men om deg og dine forventninger til hvordan andre må/skal være.
Andre mennesker er noe eget, ut fra sine egne forutsetninger. Dette er ikke ditt. Det tilhører ikke deg. Likevel gjør du det til ditt. Du gjør andre menneskers væren til ditt private anliggende.
Her er det du som må gå i deg selv, og spørre deg selv hva det er i deg som gjør at du ikke kan takle andre menneskers væren.
Ja, mennesker endrer seg. Alle er på sin private reise gjennom livet.
Jeg tror også det er en sjanse for at kollegaen din plukker opp vibbene fra dere andre, at dere dømmer ham. Folk flest plukker opp sånt, selv om det ikke sies direkte. Det bidrar i så fall ikke til noe bedre.
Mitt beste råd er å vise respekt og forståelse for ham som et menneske. Og hvis du virkelig bryr deg om han, og ikke bare irriterer deg over at han ikke er sånn som du vil at han skal være, så kan du jo si til han at han alltid kan snakke med deg om det er noe. Men det må i så fall ikke fakes, men må være ektefølt.