Disse utgjør promiller av befolkningen, og unntak endrer ikke hovedregelen!
Når man i medisinsk og juridisk sammenheng snakker om kjønn, refererer man som regel til biologisk kjønn – altså den medfødte reproduktive rollen (mann/kvinne). Dette er grunnen til at både WHO, FN og de fleste nasjonale lovverk fortsatt opererer med biologisk kjønn som hovedkategori, mens kjønnsidentitet behandles som en separat, sosial kategori (som jeg nevnte tidligere, eks. hva man selv vil definere seg som osv).
At noen individer opplever kjønnsinkongruens eller har atypisk biologi, gjør ikke kjønn som begrep flerdelt i praksis. Det betyr bare at det finnes variasjoner – slik som det finnes mennesker født uten en hånd, uten at vi av den grunn sier at antall hender hos mennesker er et sosialt spekter.
Flertallet, både i befolkningen og i vitenskapelige felt, forstår kjønn som biologisk forankret, fordi det er slik naturen faktisk reproduserer seg. De fleste språk, lover, og medisinske klassifikasjoner er bygget rundt det. Diskusjonen om «kjønnsidentitet» er derfor et tillegg — et sosialt og psykologisk fenomen — ikke en redefinisjon av kjønn som biologisk realitet.
Derfor: ja, det finnes nyanser og unntak, men normer dannes ikke av unntakene – de dannes av det som gjelder for 99,9 % av oss. Å hevde at biologi ikke lenger bestemmer kjønn er som å hevde at språk ikke bestemmes av grammatikk.
XX = kvinnelig kjønn.
XY = mannlig kjønn.
Jeg avslutter denne debatten da jeg forholder meg til den normale delen av samfunnet.