I et forsøk på å oppnå Guds gunst holder jødene en formell faste, men den fromhet som de foregir å ha, bidrar bare til å fjerne dem fra Jehova. De spør, tilsynelatende forundret: Hvorfor fastet vi og du så det ikke. Hvorfor plaget vi vår sjel og du la ikke merke til det ? Jehova gir dem et direkte svar: Sannelig, dagen for deres faste fant dere behag i, da drev dere stadig alle dem som slet for dere, til arbeidet. Ja, for å trette og stride pleide dere å faste og for å slå med ondskaps knyttneve. Fortsette dere ikke å faste som på en dag da dere lar deres røst høre i det høye. Skulle den faste som jeg vil ha, bli som denne, som en dag da mennesket av jord plager sin sjel. Da han bøyer sitt hode som et siv og brer ut sekkelerret og aske som sin seng. Er det dette du kaller en faste og en dag som er antagelig for Jehova. ( Jesaja 58:3-5)
Selv under fasten, mens folket foregir å gjøre det som er rettferdig og til og med ber Jehova om å dømme dem rettferdig, er de opptatt med sine egne fornøyelser og gjøremål. De undertrykker andre og er stridslystne og voldelige. I et forsøk på å dekke over sin oppførsel gjør de et stort nummer av sin sorg- de bøyer hodet som et siv og legger seg på sekkelerret og aske- noe som skal bety at de angrer sine synder. Hvilken verdi har alt dette hvis de fortsetter å være opprørske. De viser ingen tegn på den oppriktige sorg og anger som er forbundet med faste av det rette slag. Deres klagerop som riktignok er høye- blir ikke hørt i himmelen. Jødene på Jesu tid gjorde også et stort nummer av sin seremonielle faste. Noen av dem fastet to ganger i uken. Og mange av de religiøse lederne etterlignet Jesajas generasjon ved å være harde og strenge og dominerende. Jesus avslørte modig disse religiøse hyklerne og sa til dem at deres form for tilbedelse var til ingen nytte. ( Matt 15:7-9)
Jehova vil at hans folk skal gjøre mer enn å faste på grunn av sine synder, han vil at de skal angre og vende om. Hvis de gjør det, vil de oppnå hans velvilje.( Esekiel 18:23.32) Han forklarer at for at det skal være noen hensikt med at et menneske faster, må det også korrigere sine tidligere synder. Tenk over de ransakende spørsmål Jehova stiller: Er ikke dette den faste som jeg vil ha: Å løse ondskaps lenker, å løsne åkstangens bånd og sende de undertrykte bort som frie og at dere bryter hver åkstang i stykker. (Jes 58:6) Lenker og åk er treffende symboler på undertrykkende trelldom. Så istedet for å faste og samtidig undertrykke sine medtroende burde folket holde dette budet: Du skal elske din neste som deg selv. De burde sette fri alle som de har undertrykt og holdt urettmessig som slaver. løynefallende religiøse handlinger, for eksempel faste, kan ikke erstatte sann gudhengivenhet. Hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øver rett og elske godhet og vandre beskjedent med din Gud.( Mika 6:8)