skalvisi

Når du ser deg omkring på jorden og legger merke til sykdom, urettferdighet, kriminalitet, hat og krig. Du sier kanskje: Hvis jeg var skaperen, ville jeg gjøre noe med forholdene nå. Mange viser at de føler det på denne måten. Men sett at du er mektig nok til straks å sette en stopper for alt som skaper problemer og vanskeligheter. Du måtte da foreta gjennomgripende forandringer i alle systemer og institusjoner i denne verden. Ja, du måtte sørge for en total forandring med hensyn til den måten verden fungerer på. Det vil kreve drastiske forandringer i forbindelse med hver enkelts planer og levemåte. Ville slike påtvungne forandringer bli hilst velkommen av alle ? Neppe. Folk ønsker ikke å bli tvunget til å følge en bestemt levemåte. Nei, de ønsker selv å bestemme hvordan de skal innrette sitt liv. For at folk skal kunne leve sammen i fred og lykke, må det finne sted en forandring i deres sinn og hjerte. Et slik forandring kan ikke komme i stand bare ved at det blir gjort bruk av makt og myndighet. Folk må være villige til å forandre seg. Gud som skapte menneskene, vet at denne følelsen er dypt rotfestet hos dem. Han skapte dem i sitt bilde, noe som innbefatter at de har et stort mål av frihet og rett til selv å treffe avgjørelser. Gud kunne ha skapt menneskene som roboter, slik at de ikke kunne handle galt. Men han gjorde ikke det. De blir heller ikke ledet av et instinkt slik som dyrene. Gud skapte dem med en egen, fri vilje og et ønske om å handle fritt. Den enestående omsorg Jehova Gud la for dagen ved dannelsen av universet viser at han er sterkt interessert i sine skapninger og spesielt i menneskene, som han skapte i sitt bilde. Da Guds Sønn Jesus var på jorden, lærte han at troende mennesker skulle be til Gud: Komme ditt rike, skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden (Matt 6:10) Han oppfordret menneskene til å se fram til den tid da Jehova Gud ubestridt skulle utøve sitt herredømme over jorden. Gud selv talte til noen som tvilte på at han var i live og var interessert i dem. I ord og gjerning gjorde han klart for dem at Jehova lever. (Jer 4:2) Venter så Gud på at menneskene skal gi avkall på sitt styre og be ham om å være deres eneste hersker ? Nei. Nasjonene vil aldri frivillig overgi sitt styre til Gud. Bibelen sier profetisk: Hvorfor larmer hedningene og grunner folkene på det som fåfengt er ? Jordens konger reiser seg og fyrstene rådslår sammen mot Jehova og mot hans salvede eller Kristus. La oss sprenge deres bånd og kaste deres reip ( alle krav og restriksjoner som Guds styre ville bringe) av oss. (Salme 2:1-3) Jehova sier: Jeg er Alfa g Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste. (Åp 22:13) Ettersom alfa og omega er den første og den siste bokstaven i det greske alfabet, mener Gud at når han begynner på noe, sørger han for at det blir fullført. Bibelens historiske beretning forteller dessuten gang på gang om hvordan Gud grep inn i menneskenes anliggender. Dette viser at han var sterkt interessert å gjennomføre det han ønsket ved disse anledningene. Det var alt sammen skritt han tok for å gjennomføre sin hensikt at hans vilje skulle bli gjort på jorden til hans fastsatte tid.

Den berømte matematikeren sir Isaac Newton var også levende interessert i Bibelen. På Miltoniss og Newtons tid var det farlig å gi uttrykk for tanker som var i strid med kirkens offisielle lære. Mye av det de kom fram til gjennom sitt studium av Bibelen, ble derfor ikke offentlig før etter deres død. Newton fant derfor at han på grunnlag av Bibelens vitnesbyrd, logikk og den autentiske lære som ble forkynt i den første kristne tid, ikke kunne godta treenighetslæren. Han trodde fullt og fast på Jehova Gud som den øverste Overherre og anerkjente Jesu Kristi stilling ved ikke å forringe ham som Guds Sønn eller å opphøye ham til den stilling hans Far innehar. Det er tydelig hvilken konklusjon Newton her kommer til og det framgår alltid tydelig av hans skrifter hvordan han så på forholdet mellom Faderen og Sønnen. Et annet sted sier han derfor at bønner kan rettes til Gud i Lammets navn, men ikke til Lammet i Guds navn. Den oppsummeringen av Isaac Newtons bibelske argumenter for å forkaste treenighetslæren fordi Gud avlet Sønnen på et bestemt tidspunkt, kan denne ikke ha eksistert fra evighet av.(Ordspråkene 8:23,25) Fordi Faderen er større enn Sønnen. (Joh 14:28) Fordi Sønnen ikke visste sin siste time. (Mark 13:32) Matt 24:36) Åp 1: 1 og 5:3. Fordi Sønnen mottok alt fra Faderen.

Som et ledd i å sette i verk sine beslutninger organiserte Jehova Israels barn (Jakob etterkommere) som et særegent, hellig, utvalgt folk. Han gjorde dette av en bestemt grunn, nemlig for sitt store navns skyld. Moses fikk befaling om å samle Israels barn ved Sinai Berg og der innstiftet Jehova lovpakten med dem. Betingelsen for at de kunne få del i paktens velsignelser, var trofasthet. Da loven og de ti bud ble gitt, sa Jehova til dem: Du skal ikke ha andre guder foruten meg. (2.Mos 20:3) Gang på gang forsømte israelittene å holde loven og de falt for demonreligionen og ble slaver for de hedenske nasjonene. Så ropte de til sin Gud Jehova og han hørte dem og befridde dem. Hvis jødene hadde underkastet seg Guds vilje, ville de ha lært og innsett at det var umulig for et ufullkomment folk å holde Guds fullkomme lov. De var under forbannelse på grunn av synd og det at de hadde loven, gjorde i virkeligheten synden større og viste dem at de trengte en gjenløser, en Messias.(Jesus) Etter at jødene hadde vært i denne begunstigende stilling i mer enn 900 år, var de til slutt blitt fullstendig ugudelige og opprørske. Denne dom fullbyrdet Gud i året 607 f.kr. (Esekiel 21:24-27) Denne avmerket enden på jødenes tilværelse som et politisk fritt, teokratisk folk. De ble overfalt av babylonierne og ført i fangenskap. Deretter lå Jerusalem øde i sytti år. (2.kongebok 25) 2. Krønikebok 36) Da de sytti år Jerusalem skulle ligge øde, var utløpt, begynte en levning av trofaste jøder å vende tilbake til hjemlandet og templet ble bygd opp igjen og også selve byen Jerusalem. I tidens løp kom de hjemvendte jøder i rabbinernes vold. De ble treller under deres overleveringer og religiøse organisasjoner og de falt som offer for rabbinismen. Dette brakte dem i opposisjon til Jesus Kristus, de forkastet ham og krevde å få ham naglet til et tre i året 33 e.kr. 37 år senere ble Jerusalem ødelagt av romerske hærer, som Jesus hadde forutsagt og i år 73 e.kr ble jødenes siste festning, Massada, ødelagt og jødene ble spredt ut over hele jorden. De var ikke jøder (i det skjulte i sitt indre) og hadde ikke hjertets omskjærelse ved tro på den Messias som Gud hadde sendt dem i sin Sønn Jesus. Derfor forkastet Jehova dem som sitt folk. Deres eneste håp er derfor å ta imot Jehovas Messias, Kristus Jesus og komme inn under hans rikes beskyttelse.

Jehova Gud skal gi Sønnen Jesus makt på himmel og jord i 1000 år men når ? Den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.( Mark 13:32 ) Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hvis dere ber om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.(Joh 14:6,14) Ber du i Jesu Kristi navn fordi du erkjenner at du som et syndig menneske har behov for at han går i forbønn for deg ?

Jeg er Jehova, det er mitt navn. Jeg gir ikke min herlighet til noen annen og den lovprisningen som tilhører meg, gir jeg ikke til gudebilder. (Jesaja 42:8) (Ny verden oversettelsen) Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til andre, min lovsang ikke til gudebilder. ( Jesaja 42:8) Den Norske Bibelselskapets oversettelse av 2011) Gud forteller hva hans personlige navn og at de som tilber ham, ikke kan ære og tilbe gudebilder. Gud har gitt seg selv dette navnet. På norsk har den vanlige gjengivelsen av navnet tradisjonelt vært Jehova. (2.Mos 3:14-15) Guds navn forekommer nesten 7000 ganger i Det gamle testamente( De hebraiske og arameiske skrifter ) men i mange bibeloversettelser er navnet erstattet med tittelen Herren. Et eksempel på det finner vi i profetien i Salme 110:1, som refererer til både Jehova og Jesus og som i Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011 lyder: Herren sier til min herre. (Apg 2:34-36) Ny verden oversettelsen er Guds navn satt inn på sin rettmessige plass, noe som fjerner enhver forvirring omkring de to Herrene som omtales. I den oversettelsen står det: Jehova sa til min Herre: Sitt ved min høyre hånd til jeg legger dine føtter som en skammel for dine føtter. Mange Hebraiskkyndige mener at Guds navn betyr.. til å bli. Det er bare den sanne Gud som kan leve opp til et navn, for han er den eneste som få seg selv og det han har skapt, til å bli hva som helst som er nødvendig for at hans hensikt skal bli gjennomført.

Det er en som prøver å hindre deg i å lære Jehovas navn å kjenne og oppnå et nært forhold til Ham. Hvem er denne onde personen. Bibelen sier: Denne tingenes ordnings gud har blindet de ikke troendes sinn. Han som er gud over denne ugudelige verden, er Satan Djevelen. Han ønsker å holde deg i mørke, slik at ditt hjerte ikke blir opplyst med at den herlige kunnskap om Gud. Satan ønsker ikke at du skal kjenne Guds navn. Men hvordan blinder Satan folks sinn.(2.kor 4:4-6) Satan har gjort bruk av falsk religion for å hindre folk i å lære Guds navn å kjenne. I gammel tid var det for eksempel noen jøder som valgte å ignorere de inspirerte skrifter til fordel for en tradisjon som krevde at man ikke skulle bruke Guds navn. I løpet av de første århundrene var jødiske opplesere tydeligvis blitt opplært til ikke å lese Guds navn slik det stod i De hellige skrifter men til å erstatte det med ordet Adhonai som betyr Herre. Dette bidrog uten tvil til en tragisk tilbakegang i folks åndelighet. Mange fikk aldri et nært, personlig forhold til Gud. Hva så med Jesus? Hvilken holdning hadde han til Jehovas navn ? Jesus sa i bønn til sin Far: Jeg har gjort ditt navn kjent og vil gjøre det kjent. (Joh 17:26) Jesus uttalte utvilsomt Guds navn ved flere anledninger når han leste, siterte eller forklarte deler av de hebraiske skrifter som inneholdt dette viktige navnet. Det må derfor ha vært like naturlig for Jesus utførte sine tjeneste, ville han naturligvis ikke ha fulgt deres tradisjon. Han kritiserte sterkt de religiøse lederne da han sa til dem: Dere har gjort Guds ord ugyldig på grunn av deres tradisjon. ( Matt 15:6)

Dessuten bidrar absurde og ubibelske læresetninger til denne fremmedgjøringen. Læren om evig pine- den tanke at Gud skal straffe mennesker i en bokstavelig ild i helvete for alltid- virker fra støtende på fornuftige mennesker. Men det er ikke bare fornuftige mennesker som blir frastøtt av slike religiøse læresetninger og religiøse menneskers handlinger. Bibelen viser også Jehova Gud føler avsky for dette. Bibelen avslører åpent visse religiøse lederes hykleri. Den sier for eksempel om dem: Slik er det også dere: I det ytre, det som folk ser, er dere rettskaftne, men i det indre er dere fulle av hykleri og urett. (Matt 23:28) Jesus sa til folk på hans tid at deres prester var blinde veiledere som ikke lærte folk Guds bud, men menneskebud. (Matt 15:9,14) Bibelen fordømmer også religiøse mennesker som sier om seg selv at de kjenner Gud, men som med sine gjerninger fornekter ham. (Titus 1:16) Religionssamfunn som har oppmuntret til eller tolerert hykleri og blodsutgytelser, representerer derfor ikke Gud, trass i hva de selv hevder. De blir i stedet omtalt som falske profeter og sammenlignet med trær som bærer dårlig frukt.( Matt 7:15-20) (Joh 8:44 og 13:35) 1.Joh 3:10-12)

Bibelens kamp for å overleve. Bevisene for at Bibelen virkelig er Jehova Guds Ord, kan sammenlignes med mange tråder. Hver for seg er de sterke, men når de blir tvunnet sammen, er det umulig å slite dem av. Hvorfor har det vært så vanskelig for Bibelen å overleve? Bibelen selv sier: Hele verden er i den ondes vold. (1.Joh 5:19) På bakgrunn av dette skulle vi regne med at verden ville han fiendtlig holdning til det skrevne sannhetens ord og det har den hatt. Hva kommer det så av at Bibelen har overlevd, når så mye annen litteratur som ikke møtte de samme vanskelighetene, er blitt glemt. Bibelen besvarer dette spørsmålet også. Den sier: Herrens ord varer til evig tid. (1.Peter 1:25) Hvis Bibelen virkelig er Guds Ord, står det ikke i menneskelig makt å ødelegge den. Og det har vist seg å være sant helt fram til nå.

Men det er kanskje kristenhetens framferd som mer enn noe annet har hindret folk i å godta Bibelen som Guds Ord. Kristenheten hevder at den følger Bibelen. Dens framferd har imidlertid ført stor vanære over Bibelen og over benevnelsen kristen. Som apostelen Peter forutsa, er sannhetens vei blitt spottet.(2.Peter 2:2) De ble kalt hellige korstog, men det var ikke noe hellig ved dem. Det første korstoget folkekorstoget anslo tonen for det som skulle komme. Før den uregjerlige hæren forlot Europa, oppildnet av predikanter, vendte den seg mot jødene i Tyskland og slaktet dem ned i den ene byen etter den andre. Hvorfor? Historikeren Hans Eberhard Mayer sier: Det argument at jødene som Kristi fiender fortjente å bli straffet, var bare et ynkelig forsøk på å skjule det egentlige motivet griskhet. Et av resultatene var tretti årskrigen (1618-1648) en av de frykteligste krigene katolikkenes hat til protestantene i Europas historie. De to siste verdenskrigene ble hovedsakelig utkjempet blant kristne nasjoner. Prester på begge sider av fronten oppfordret sine unge menn til å kjempe og til å prøve drepe fienden som ofte tilhørte samme religion. Når vi betrakter kristenhetens lange bedrøvelig historie, ser vi at den understreker to punkter. For det første er disse begivenhetene en oppfyllelse av Bibelens profetier. Det var forutsagt at mange som hevdet at de var kristne, skulle føre vanære over Bibelen og kristendommens navn og det at det har skjedd, viser at Bibelen er sann. Vi må imidlertid ikke glemme at kristenhetens framferd ikke gir et sant bilde av Bibelens kristendom. Jesus forklarte hva som skulle kjennetegne sanne kristne: Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler. Jesus sa også: De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden. (Joh 17:16) På begge disse punktene har kristenheten klart vist at den ikke representerer Bibelens kristendom. Den hevder at den er Bibelens venn, men den har vært en falsk venn.

Vi kan imidlertid ha en tendens til å la sorger fullstendig ødelegge vår lykke. Men hva dette angår, er Jehova Gud vårt største eksempel. Tenk på den store godhet han la for dagen ved å sende sin Sønn til Jorden som et menneske for han skulle dø for oss. Dette var noe langt mer enn det som er normalt. Det var helt og holdent et uttrykk for ufortjent godhet fra Jehovas side. Apostelen Paulus henleder oppmerksomheten på den store kjærlighet denne handling var et uttrykk for, når han sier: Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. ( Rom 5:8) Tror du ikke at dette voldte Gud sorg? Kan noe volde en far større sorg enn at hans egen, kjære sønn dør? Samtidig gjorde det Gud meget lykkelig å se at Sønnen var lydig og trofast og var villig til å dø for menneskene. Gud var også lykkelig når han tenkte på de velsignelser dette offer ville bringe oss, til tross for at det brakte ham og hans Sønn sorg. (Es 53:10,12) Ja, denne gaven Guds egen Sønn- er et større uttrykk for kjærlighet enn noen annen gave. Og har du tenkt over hvilken sorg Jehova må føle i sitt hjerte når han ser de lidelser menneskene har ført over seg selv fordi de har forkastet ham og unnlatt å holde hans lover. Da menneskene på Noahs tid handlet galt og førte store vanskeligheter over seg selv Guds tjenere blant dem, var Gud full av sorg i sitt hjerte. (1.Mos 6:6) Da Jesus Kristus var på jorden, gjenspeilte han på en fullkommen måte sin Fars personlighet og hans måte å gjøre tingene på. Jesus sa: Den som har sett meg, har sett Faderen. (Joh 14:9) Menneskene behøver derfor ikke å se Gud med sine bokstavelige øyne for å kunne forstå ham. Følte Jesus noen gang sorg? Han ble profetisk omtalt som en mann bestemt for piner og det sies også at han var foraktet og vi aktet ham for intet. Ikke desto mindre var han lykkelig på grunn av det han utrettet. Det samme profetien sier: Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes....han skal rettferdiggjøre de mange. (Es 53:3,11) Jesus sørget ofte over at Israels folk, skulle ha kjent Gud, var blitt fremmedgjort for ham på grunn av menneskelagde, religiøse tradisjoner. Han var full av sorg over deres hjertes forherdelse. (Mark 3.5) Han ynkedes over menneskene fordi de var ille medfarne og forkomme, lik får som ikke har hyrde.(Matt 9:36)

Evig pine harmonerer ikke med Jehova Gud personlighet. Gud åpenbarer om seg selv i sitt Ord, Bibelen. Jehova Gud har medfølelse med sine skapninger, både med mennesker og dyr. Tenk over Guds lov om okser som ble brukt som trekkdyr: Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker. (5:Mos 25:4) Denne loven gjenspeilte Guds medfølelse med dyr, som ikke er fornuftutstyrt. Oksen skal ikke plages ved at den med makt ble hindret i å tilfredsstille sitt ønske om å spise noe av det kornet den tresket. Den kjærlighet Gud har til menneskene, er langt større enn hans kjærlighet til dyrene. Som Jesus kristus sa til sine disipler: Selges ikke fem spurver for to ører og ikke en av dem er glemt hos Gud. Men endog hårene på eders hode er talt alle sammen, frykt ikke.I er mer enn mange spurver. (Luk 12:6-7) Ville det da ikke være fullstendig inkonsekvent å hevde at den Gud som har slike ømme følelser, bokstavelig vil pine noen mennesker i all evighet. Hvem av oss ønsker vel å se at noen blir utsatt for den frykteligste tortur bare i en time. Er det ikke bare ondsinnete mennesker som finner glede i å se andre lide. Får ikke vår kjærlighet og vår rettferdighetssans til å bli opprørt når vi hører at en far mishandler barnet sitt nesten til døde fordi det har vært ulydig. Uansett hvor ulydig barnet har vært, kan vi umulig ha noen gode følelser for en slik far. Den medfølende måten Gud har behandlet ufullkomme mennesker på, appellerer derimot til vår moralske sans. Den varmer oss om hjertet og får oss til å føle oss nærere knyttet til vår Skaper. Tenk på det: Selv når noen fortjener å bli straffet, har ikke Gud behag i å fullbyrde straffen. Som profeten Jeremias sa med tanke på Guds dom som rammet det troløse Jerusalem: Om han bedrøver, så forbarmer han seg igjen etter sin rike miskunnhet, for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn. (Klagesangene 3:32-33) Når Jehova Gud ikke av hjertet plager eller bedrøver mennesker som fortjener å bli straffet, hvordan kunne han da i all evighet se på at de ugudelige lider de frykteligste kvaler og hvilken hensikt ville det tjene. Ifølge den ubibelske læren om evig pine i et brennende helvete, vil de som er kommet til helvete, ikke kunne forandre seg, selv om de ønsket å gjøre det og de kan heller ikke bedre sin stilling. Guds Ord viser imidlertid tydelig og klart at alle som fortsetter i sin ugudelighet, skal bli straffet med fullstendig tilintetgjørelse, ikke med evig pine. Når vi er klar over at Jehova er en kjærlig og rettferdig Gud, kan vi være forvisset om at han har en storslagen hensikt med dem som ønsker å tjene ham.

Min Far. Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Hva mener han med det? Hvorfor er han dypt bedrøvet, like til døden. Er han ikke lenger fast besluttet på å dø og skaffet til veie en løsepenge. Jo, naturligvis. Jesus ber ikke om å slippe å dø. Bare tanken på å slippe å dø en offerdød, som Peter en gang var inne på, er frastøtende for ham. Grunnen til at han er i pinefull angst, er at han frykter for at den måten han snart skal dø på som er foraktet forbryter- vil føre skam over hans Fars navn (Jehova) Han var klar over han i løpet av noen få timer vil bli hengt på en pæl som en person av verste slag- en gudsbespotter. Det er dette som gjør ham så urolig. Jesus fortsetter imidlertd å be: Ikke som jeg vil, bare som du vil. Jesus underkaster seg lydig Guds vilje. Nå viser en engel fra himmelen seg for ham og styrker ham med noen oppmuntrende ord. Engelen forteller sannsynligvis Jesus at han har sin Fars godkjennelse. For en byrde som likevel hviler på Jesus skuldrer. Hans eget og hele menneskehetens evige liv står på spill. Den følelsesmessige påkjenningen er enorm. Jesus fortsetter å be enda mer inderlig og svetten hans som bloddråper som faller til jorden.(Matt 26: 38-39) (Matt 16:21-23) Luk 22:42-44) Heb 5:7: I sitt kjøds dager frambar (kristus) med sterke rop og tårer, påkallelser og også anmodninger til Ham som kunne frelse ham fra døden og han ble hørt med velvilje for sin gudsfrykt.

Jehova er mer fryktinngytende enn alle guder. For alle de guder folkene har, er verdiløse guder,....(Salme 96:4-5)

Bør du frykte de døde. Ikke alle er av den oppfatning at det er de døde som trenger hjelp. En oppfatning som faktisk er mer utbredt, er at det er de levende som trenger hjelp- til å beskytte seg mot de døde. Bør noen nære en slik frykt for de døde og betale store summer for å beskytte seg selv. Bibelen sier om de døde: Både deres kjærlighet og deres hat og deres ærgjerrighet er det for lenge siden forbi med og de har i all evighet ingen del mer i alt det som hender under solen.(Pred 9:6) De døde kan derfor ikke skade deg på noen måte. Og ingen kan motbevise denne uttalelsen i Bibelen. Det å benytte seg av bedrag kan dessuten ha en usunn virkning på en. Når noen går med på å bedra de døde, som han tror han har en bevisst tilværelse, vil han ikke da sløve sin samvittighet i den grad at han også kan forsøke å bedra de levende når det ser ut til å være fordelaktig ? Den som Bibelen viser er den sanne Gud, vil aldri kunne godkjenne de skikker som har oppstått som følge av et folk frykter de døde. Hvorfor ikke? Fordi de skikkene i tillegg til at de er basert på falske forestillinger, er fullstendig i strid med hans personlighet, veier og handlinger. Gud er ikke et menneske at han skulle lyve. (4.Mos 23:19) Han godkjenner ikke at noen benytter seg av bedrageri for å oppnå selvisk vinning. Bibelen sier: Den ...falske mann er en vederstyggelighet for (Jehova) Salme 5:7) Hvorfor skulle du frykte de døde når Bibelen viser at de er ubevisste (Salme 146: 4) De kan ikke hjelpe deg eller skade deg.

??? Hvis du har erfart at det er ikke lett å følge den kristne kurs, kan du finne trøst i å vite at Jesus Kristus også erfart det. Ja, selv Guds enbårne Sønn måtte be om styrke for å holde fast ved sitt standpunkt, særlig da hans største prøve nærmet seg. Se ham for deg der han er i Getsemane hage og ber inntrengende: Abba (arameisk språk betyr Far) Alt mulig for deg. Ta dette beger fra meg. Men ikke som jeg vil, bare som du vil. (Mark 14:36) Han visste at det som lå foran ham, var vanskelig. Han var spesielt klar over at hans Fars navn vil bli berørt. Det eneste fullkomme menneske på jorden skammet seg derfor ikke over å be om hjelp. Når vi møter vanskeligheter, kan vi finne styrke på samme måte som Jesus gjorde. Vi kan be Jehova om hjelp til ikke å snuble eller falle. Bibelen sier: Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristi Jesus, skal bli forfulgt. (2.Tim 3:12) Forfølgelse er noe som kan få oss til å snuble. (Mark 4:17) Forfølgelsen kan anta mange former. Det kan være at arbeidet vårt blir forbudt, slik at vi risikerer å bli fengslet og til og med drept. Eller det kan være at vi blir utsatt for pøbelangrep, møter daglig motstand fra en ektefelle som er bestemt på å svekke vår tro eller hele tiden blir utsatt for hån og spott fra skolekamerater. Forfølgelse er vanskelig å utholde, men vi er blitt advart om at vi vil møte forfølgelse på en eller annen måte. Vi kan derfor bygge opp vår tro nå og lære å stole på Jehovas styrke, slik at vi når den tid kommer, kan holde ut ved hjelp av hans styrke. (1.Peter 4:13-14) 5:6-11)

??? Hvis navigasjonsutstyret på et skip ikke er riktig justert, kan man ikke foreta de rette kurskorreksjoner. Skal vi holde vårt liv på den rette kurs, trenger vi på lignende måte nøyaktig veiledning fra Jehova Guds Ord, Bibelen. Hele skriften er inspirert av Gud og tjenlig til opplæring, til overbevisning, til gjenoppreisning. (2.Tim 3: 16) Det er nødvendig å lese regelmessig i det for å kunne følge de rette stier. (Salme 23:3)

Det at blodet sirkulerer i årene i menneskekroppen, betyr liv. Det at blodet blir tappet ut av kroppen, betyr død. Blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det. ( 3.Mos 17:14) Fordi sjelen eller livet er i eller er uatskillelig forbundet med blodet, er blodet det samme som en persons sjel eller liv. Hvor nødvendig blodet er for at mennesket skal kunne leve, framgår også av en definisjon av ordet blod i en moderne ordbok. Blod blir der definert som den væske som sirkulerer i det viktigste kanalsystemet hos virveldyr og som leder næring og oksygen til alle kroppens deler og fører bort avfallsprodukter for at de skal utskilles fra kroppen. ( Websters Third New International Dictionary) Det er således slik at blodet både gir kroppen næring og fjerner avfallsprodukter fra den. Blodet er et produkt av Guds enestående skapermakt. Det var Jehova Gud som tilveiebrakte det for at det skulle opprettholde livet til skapningene på jorden. Da Gud skapte det fullkomme legemet til den første mannen, Adam og blåste livets ånde i hans nese, fikk livskraften fra Gud blodet til å sirkulere i Adams kropp og han ble en menneskelig sjel. (1.Mos 2:7) Akkurat som livet tilhører Gud, som det kommer fra , tilhører også blodet, som livet eller sjelen er i, Gud.

Jehovas dag kommer akkurat som en tyv om natten. Når de sier fred og sikkerhet. da skal en plutselig ødeleggelse komme over dem.....( 1.Tess 5:2-3) Hvilken form kommer dette betydningsfulle ropet om fred og sikkerhet til å få? Det blir her nevnt at det vil være et oppsiktsvekkende rop like før en plutselig ødeleggelse rammer dem som kommer med det. Det må følgelig være noe mer distinkt enn de erklæringene verdens ledere tidligere har kommet med. Det vil uten tvil lyde over hele verden. Likevel vil det bare være tale om en overfladisk fred og sikkerhet. Under overflaten vil ingenting være forandret. Selviskhet , hat, kriminalitet, sammenbrudd i familielivet, umoral. sykdom. sorg, død vil fortsatt gjøre seg gjeldende. Det er derfor det kommende ropet vil villede dem som ikke kjenner Bibelens profetier. Men det kommer ikke til å villede deg hvis du har vært våken for hva begivenhetene i verden betyr. Og gitt akt på de profetiske advarslene i Guds Ord. ( Mark 13:3237) Lukas 21:34-36)

Den 26.juni 1945 undertegnet 50 nasjoner FNs pakt i San Francisco. Organisasjonens formål var ifølge pakten, å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet. I begynnelsen ble det stilt store forventninger til FN. Men FN har ikke skapt virkelig fred og sikkerhet. FN har ikke løsningen og hvorfor ikke? Fordi det ikke er Han som har gitt hele menneskeligheten liv, som har gitt FN liv. FNs levetid blir kort for Gud har sagt at organisasjonen går i sin undergang i møte. Hvordan kan syndige, dødelige mennesker, der iblant mange som spotter Guds navn, gjennom FN oppnå det som Jehova Gud har sagt at han skal utrette, ikke ved menneskelige midler, men ved Kristi rike. (Dan 7:27) (Åp 11:15) FN er i virkeligheten en gudsbespottelig etterligning av Guds messianske rike med Guds Fredsfyrste, Jesus Kristus, som konge. Hans styre skal være uten ende. (Jes 9:6-7) Selv om FN skulle klare å få i stand en midlertidig fred, ville det snart bli krig igjen. Det skyldes syndige menneskers natur. Fred og sikkerhet, et forgjeves håp. I et forsøk på å styrke menneskenes forhåpninger erklærte FN 1986 som et internasjonalt fredsår med temaet å sikre freden og framtiden for menneskeheten. De krigførende nasjoner ble oppfordret til å legge ned våpnene, i hvert fall for et år. Ifølge internasjonale fredsforskningsinstitutt ble over fem millioner soldater drept i kamp bare i 1986. Det ble riktignok gitt ut noen spesielle mynter og minnefrimerker, men de fleste nasjoner gjorde lite for å fremme fredens idealer i 1986. Men verdens religioner, som alltid har vært ivrige etter å stå på god fot med FN, gav fredsåret publisitet på forskjellige måter. Til slike mennesker sier Jehova Gud: Hvor mye dere enn ber, hører jeg dere ikke. Hendene deres er fulle av blod. (Jes 1:15 og 59:1-3) Ifølge Bibelen Åpenbaringen 17:17: For Gud inngav dem i hjertet å utføre hans plan ( fullføre hans tanke) så de ville ett og det samme, overgi sin kongemakt til dyret, inntil Guds ord er blitt oppfylt. I virkeligheten er det Jehova som styrer utviklingen. FN er dyret og vil fullføre hans tanke. De handler ikke på eget initiativ, for Jehova inngir dem i hjertet å fullføre hans tanke, så de vill ett og det samme overgi sin kongemakt til dyret ( FN) Når den tiden kommer, vil nasjonene tydeligvis se behovet for å styrke FN. De vil gi organisasjonen tenner billedlig talt. De vil gi den den makt og myndighet de har, slik at den kan vende seg mot falsk religion og kjempe mot den inntil Guds ord er blitt oppfylt.

Noen mener kanskje at Gud bare kunne forandre litt på den nåværende ordning i stedet for å tilintetgjøre den. Men Bibelen viser at Jehova Gud, som ser realistisk på saken, vet at den ikke kan reformeres. Tenk på de mange forandringene som menneskene har foretatt opp gjennom århundrene. Tenk på alle de forskjellige styreformene som mennesker har utviklet. Det har vært bystater, monarkier, demokratier, kommunistiske og sosialistiske regjeringer og diktaturer. Husk hvor ofte en hersker eller en regjering er blitt erstattet av en ny - ved valg, statskupp eller revolusjon. Likevel har ingen funnet fram til noen varig løsning på menneskenes problemer. Til og med velmenende menn og kvinner som prøver å bedre forholdene, finner at deres tiltak ikke virker på grunn av den tingenes ordning som de selv er bundet av. En vis hersker i fortiden var også klar over at det som er kroket, ikke kan rettes bare ved menneskers anstrengelser.(Fork 1:14-15) Hele denne tingenes ordning er derfor som et hus som er bygd på et dårlig fundament etter dårlig arbeidstegninger og med dårlige materialer. Til hvilken nytte vil det være å flytte på møblene eller å pusse opp huset? Så lenge det står, vil problemene være der og huset kommer til å forfalle. Det eneste fornuftige er å rive det ned og bygge et nytt hus på et godt fundament. Jesus forsøkte derfor ikke å reformere den jødiske tingenes ordning som han levde under. Han forkynte i stedet Jehova Guds rike som det eneste håp for fred og sikkerhet. (Luk 8:1) 11:2) 12:31) I vår tid vil derfor Jehova Gud ikke bare rette på den nåværende tingenes ordning, for det ville ikke være til varig gagn. Guds Ord slår fast den sannhet at det ikke lar seg gjøre å frembringe en rettferdig hjertetilstand hos folk ved hjelp av lover. Hvis de ikke har kjærlighet til det som er rett, vil de ikke få en slik kjærlighet selv om det blir vedtatt aldri så mange lover. I Jes 26:10 leser vi: Når den ugudelige får nåde, lærer han ikke rettferd. Han gjør urett i landet der rett skulle rå og ser ikke (Jehovas) velde Sannheten er at mange foretrekker den nåværende ordning trass i alle dens feil og onder. De ønsker ikke å vende seg til rettferdighet og underordne seg under Jehova Guds styre. De ser kanskje korrupsjonen innen denne verdens politiske systemer, det formålsløse ved dens kriger, hykleriet innen dens religioner og de tydelige beviser for at dens teknologi har skapt flere problemer enn den har løst. Men til tross for alt dette er det mange som foretrekker å bli lullet inn i en falsk trygghetsfølelse av religiøse og politiske ledere som er interessert i å opprettholde tingenes tilstand. De er lik de israelittene som Gud sa følgende om: Profetene spår ved løgnen, prestene styrer og rår som de vil og mitt folk vil ha det slik. Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer? ( Jeremia 5:31) (Jesaja 30:12-13)

På grunn av den store kjærlighet Gud har til menneskene, vil han gjøre ende på det onde. Når hans tid er inne, vil han slå ned menneskers og åndeskapningers opprør. Den maktutfoldelse som da vil finne sted og de goder den vil føre med seg, er noe menneskene til alle tider vil komme til å snakke om. Gud sa følgende til en stolt hersker i det gamle Egypt: Derfor lot jeg deg bli i live at jeg kunne vise deg min makt og mitt navn kunne bli kunngjort over hele jorden.(2.Mos 9:16) Da Gud knuste de stolte, undertrykkende egypterne og hele deres militærmakt, ble nyheten om dette kjent vidt og bredt. Mange år senere sa en av innbyggerne i den fjerntliggende byen Jeriko: Vi har hørt at Herren tørket ut vannet i det Røde Hav foran eder da I dro ut av Egypt,....Herren eders Gud han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede. (Josva 2:9-11) Når Gud gjør ende på de onde, vil det bli sagt overalt i universet at Jehova er Gud både i himmelen og på jord. Rettsindige mennesker og åndeskapninger vil i all evighet tale om hva Gud gjorde for å fjerne det onde fra universet og om hvordan han velsignet alle som elsker og tjener ham. Hans navn vil bli lovprist i himmel og på jord når han fjerner Satan, demonene og onde mennesker på jorden. Da skal de kjenne at han er Jehova. (Esekiel 38:23)

Menneskene kan fullt ut stole på de lover som styrer universet. Da astronautene foretok sine måneferder, stoler de på lovene for gravitasjon og på den nøyaktighet som kjennetegner jordens og månens hastighet og deres bevegelser i deres baner. De visste at disse lovene ville virke og det på en nøyaktig måte. Den aller minste avvikelse ville bety at astronautene ville ha forsvunnet ut i rommet for alltid. De stolte også på prinsippene for radiooverføring og en mengde andre lover. De hadde tillit til, ja, tro på disse lovenes pålitelighet. De satte livet på spill på grunn av denne tro. Det at de lyktes i sine forsøk, er enestående vitnesbyrd om at det finnes universelle lover. Vitner ikke den kjensgjerning at himmellegemene fortsetter å bevege seg på en presis og ordnet måte, uten å kollidere med hverandre, om at deres Lovgiver opprettholder dem i en bestemt hensikt. (Jes 40:26) Fornuftsutstyrte skapninger har også fått en annen slags lover av Jehova Gud- morallovene. Disse vitner i enda høyere grad om Guds hensikt. Ja, en hensikt blir ofte direkte nevnt i forbindelse med Guds morallover. ( 5.Mos 5: 16,33) Matt 19:17) Salme 19:8-12 og 1.Tim 4:8) Morallovene er like stabile og virker like sikkert som de lover som styrer det livløse skaperverk eller de skapninger som ikke er utstyrt med fornuft. En som bryter morallovene, kan ikke komme godt fra det. Å overtre disse bestemmelsene vil straffe seg, like sikkert som det vil straffe seg å ignorere tyngdeloven, selv om den som bryter dem, ikke alltid får sin straff med en gang. Bibelen viser hvilket prinsipp morallovene virker i samsvar med, når den sier: Gud lar seg ikke spotte, for det som et menneske sår, det skal han og høste. For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet, men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. (Galaterne 6:7-8)

Mange myter er uten rot i virkeligheten

Jehova innførte ikke polygami. Han gav Adam bare en kone Eva. Da at synden kom i verden, har imidlertid ført til ekteskapelige vanskeligheter og til at den ekteskapelige ordning er blitt vanæret. Menneskene begynte å la seg lede av lidenskapelige lyster og en av dem som Adam, den første mannen, var tipp-tipp-tipp-oldefar til, gjorde seg til bigamist. (1.Mos 4:17-19) De falne menneskenes kjønnslige lyster vakte til og med et lidenskapelig begjær hos noen av englene og de materialiserte seg som menn, tok menneskenes døtre til sine hustruer, hadde omgang med dem og frambrakte et abnormt avkom, bastarder, som ble kjent som nefilim.. (1.Mos 6:1-4) Dermed ble ekteskapet enda mer vanæret og denne tilstand fortsatte fram til den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid. Etter vannflommen, fulgte igjen alle mennesker den opprinnelige norm for ekteskapet, den som gjaldt i Edens hage, for hver mann hadde bare en hustru. De åtte menneskene som overlevde vannflommen var fire ektepar. I løpet av de over4000 år som gått siden ekteskapet fikk en riktig start etter vannflommen, har menneskene igjen vanæret den ekteskapelige ordning og vist mangel på respekt for den. Denne ordningen varte helt til den kristne menighet ble opprettet, men da krevde Gud at hans tjenere skulle vende tilbake til den norm som han selv hadde innført i Eden.

? Da Jesus drøftet spørsmålet om hva Moseloven sa om skilsmisse, sa han til de jødiske fariseerne: For eders harde hjertes skyld ga Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer, men fra begynnelsen av har det ikke vært således. Men jeg sier eder at den som skiller seg fra sin hustru, uten for hors skyld og gifter seg fra med en annen, han driver hor. (Matt 19:3-9) Hvordan det? Det ville forholde seg slik fordi han da i virkeligheten ville ha to levende hustruer, ettersom han ikke var blitt fri fra sin første hustru på grunn av noen umoralsk handling fra hennes side. Fra begynnelsen av, i Edens hage, var det Jehova Guds hensikt at mannen bare skulle ha en hustru. Gud skapte bare en hustru til Adam.