Orake1et

Spår du et arbeidsmarked uten mennesker? For det er det som er mitt poeng: 80 % av de andre forsvinner før advokaten og derfor skjønner jeg ikke at du fokuserer der.

Jeg skjønner ikke hvorfor du fokuserer på en yrkesgruppe som trolig vil være blant de siste som forsvinner når AI kommer for fullt? Narrativet så langt i forhold til digitalisering har vært at det enkle forsvinner. Min erfaring med AI er at den ikke erstatter det enkle. Den tilfører noe nytt. Vi ser det tydelig innen underholdning hvor tenåringer nå kan sitte på "gutterommet" og lage poplåter eller filmer av høy kvalitet. De trenger ikke skuespillere, musikere, kameramenn, lydutstyr, statister, lokalisasjoner ol. Alt kan lages med AI og det går så fort at man kan prøve seg frem. Kanskje blir ikke den første sangen bra, men hvis man treffer på en av hundre, eller en av tusen, er det fortsatt mer effektivt enn å gjøre det på gamlemåten. Tilsvarende kan den skrive bøker eller artikler. Den store fordelen til AI er at man kan gjøre små endringer i "bestillingen" og få et ganske annet produkt og derfor kan man prøve seg frem til man finner noe man liker. Det som er fordelen i en slik sammenheng er imidlertid en ulempe når det kommer til juss. Det er ikke tilfredsstillende å få et vesentlig annerledes svar hvis man bruker synonym A istedenfor synonym B i bestillingen. Det er også lite tilfredsstillende at den er kreativ og kan finne på både faktum og dommer. Eller bruke en engelsk dom og legge til grunn at den gjelder også i Norge. Mht AIs egenskaper ser jeg veldig, veldig mange yrker som forsvinner før juss og overordnet virker det å være kreative yrker som vil bli hardest rammet. Den er ikke god i yrker hvor presisjon og tillit er vesentlig (som juss) og trusselen for disse er den samme som vi har hatt i mange år: Digitalisering med automatisk saksbehandling av enkle saker mv. Enkel kundeservice kan nok bli mer effektiv med AI, men det regner jeg ikke som juss. Tilsvarende med enkle HR-prosesser.

God ide, men risikoen vil være høy for at man får feil svar 20 ganger. Problemet er at hver part selv må skrive ned sin sak. Det klarer de færreste å gjøre godt nok. Språket er mer upresist enn virkeligheten og bruk av ord A istedenfor ord B kan ha avgjørende betydning. Enda mer komplisert blir det når motpart isteden bruker ord C. Da vil det være behov for bevisføring og det klarer ikke KI. På toppen av dette er KI dårlig i juss. Jeg har testet flere av verdens beste juss-AIer og den er ikke god nok. Det mest interessante er at man får ganske ulike svar hvis man endrer kun noen få ord (uten juridisk betydning) i spørsmålet. Det er tydelig at den gir deg svaret den tror du vil høre, og ikke nødvendigvis det som er riktig. Den er også dårlig til å skille mellom norsk juss og jussen i f.eks. USA, England eller Brasil. Det blir fort en blanding. Jeg tror juss-AI kommer til å være en "buzz" noen år til, for folk tror det fungerer, men deretter vil det kjølne. Annerledes med fag som er globale og har en faglig "fasit". Økonomi og matte håndterer den bra og jeg tipper den vil være overlegen på historie, geografi og kanskje fysikk, ingeniør- og arkitektarbeid. Og ikke minst produksjon av bilder, video, musikk, bøker og annen underholdning. Her har den fordelen at den kan prøve å lage en god film 100 ganger. Den luksusen at den kan bomme 99 ganger så lenge den ene gangen er bra har man i underholdning, men ikke i juss. Der må det alltid være riktig.