KingKong5

Jeg tror vel både det samme som deg og ikke. Den ytre fienden er Russland, men jeg tror at en så stor allianse som Nato etter hvert har blitt så kommer den til å ramle sammen innenfra. Og russerne kommer til å være der og så litt splid også sikkert.

At vi snakker forbi hverandre er jeg helt sikker på. Denne tråden er heller ikke en diskusjon om krigen i Ukraina, men om hva som skaper de største truslene mot NATO og demokratier.

Det er nok litt forbi punktet med kompromisser nå, siden det er krig der nå på tredje året. Om det hadde vært brukt mer tid på hvilke garantier Russland kunne mottatt, gitt at Ukraina ble et mer vestlig land, så kunne kanskje dette vært unngått. Kanskje. Men så lenge du også skriver om et russisk narrativ så eksisterer det jo tilsvarende et vestlig narrativ. Eller egentlig flere. Det eksisterer et europeisk vestlig narrativ, et amerikanske et og et MAGA-narrativ. For å løse konflikten så kan ikke andre syn på saken beskrives som "tøys fra ende til annen". Når det gjelder selve krigen der så tror jeg verken det er mulig eller ønskelig å skape en 100% vinner og en 100% taper.

Jeg vet utmerket godt hva NATO er, men takk for forklaringen likevel. Nå er det veldig lite interessant å diskutere dette ut fra hva du og jeg mener. Det er hva det russiske regimet mener som er det interessante her, noe jeg har prøvd å forklare deg flere ganger. Så da gjentar jeg bare poenget fra min første kommentar om temaet. "Poenget er i hvert fall at det ikke er helt sant at det ikke er en trussel. Det er potensielt en trussel militært som begrenser russernes handlingsrom. Og det kan destabilisere Russlands regime. Det er nok mer riktig å si at selve intensjonen med å innlemme Ukraina i EU og NATO ikke er å skape en trussel mot Russland. Men det er nok likevel konsekvensen, i hvert fall sett med russiske øyne"

Veldig bra, men nå slår du inn allrede åpne dører. Jeg skrev "Slik russerne oppfattet det". På meg virker det som vi ikke diskuterer samme tema. Jeg har prøvd å forklare deg hvorfor russerne kan oppleve et Ukraina i NATO/EU som en trussel. Verken mer eller mindre.

Jeg reagerte på påstanden din om "NATO truer ikke Russland ved å plassere seg her og der, NATO truer ikke Russland på noen som helst måte. Dette er en tulleretorikk brukt av uvitende mennekser og Russisk propaganda" Jeg forsvarer ikke Russland, men jeg mener heller ikke at dette er en helt sort/hvitt situasjon. Det jeg ville frem til sto også i det samme innlegget "Poenget er i hvert fall at det ikke er helt sant at det ikke er en trussel. Det er potensielt en trussel militært som begrenser russernes handlingsrom. Og det kan destabilisere Russlands regime. Det er nok mer riktig å si at selve intensjonen med å innlemme Ukraina i EU og NATO ikke er å skape en trussel mot Russland. Men det er nok likevel konsekvensen, i hvert fall sett med russiske øyne". Et innlegg du beskrev som "Tøys fra ende til annen". Derfor har jeg svart deg to ganger med å forklare deg hvorfor russerne kan oppfatte dette som en trussel. Bl.a hva det truer og dette med at å føle seg truet er subjektivt. Vi føler oss truet av Russland, men Russland har vel ikke truet oss? Altså er det en subjektiv følelse hos oss, ikke nødvendigvis basert på russike intensjoner. I den grad verdens ledere orienterer seg etter innlegg på diskusjon.no, så kan kunnskapen brukes til å finne en løsning på konflikten. Det gjøres ved å annerkjenne at motparter har rett til å ha et annet syn, uavhengig av hva man mener om dette synet. Så ligger løsningen da i spørsmålet om hva som skal til for at motpartens syn endres eller hvilke kompromisser som kan inngås.

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil. Jeg støtter ikke Russland, men jeg sier at et Ukraina i NATO/EU faktisk kan oppfattes som en trussel mot Russland i Russland. Jeg tar ikke stilling til om det er en reell trussel eller ikke. Russerne driver med geopolitikk og i geopolitikk er makt relativt. Russland ser på seg som en rival til NATO og et Ukraina i NATO vil påvirke Russlands relative makt negativt. Og det er det russerne oppfatter som en trussel, ikke Ukraina i seg selv.. Under den kalde krigen så grep ikke vesten inn i Ungarn og Tsjekkoslovakia, fordi disse landene var i den sovjetiske sfæren og hvis disse landene hadde blitt vestlige ville det redusert Sovjets relative makt. Noe som kunne økt krigsfaren. Nå er disse landene med i NATO. Hvis også Ukraina hadde blitt et vestlig NATO land så styrker det NATOs relative makt og reduserer Russlands relative makt. Sjømilitært finnes det noe som heter en Fleet in being strategi, der en underlegen marine likevel utgjør en trussel så lenge den finnes. Selv om den forblir i havn så må den tas hensyn til. Ukraina blir noe av det samme her. Wagner har vist at fra Ukraina kan man marsjere til Moskva på et døgn. Som igjen betyr at russerne må ta hensyn til at Ukraina eksisterer. Som igjen betyr at det reduserer russernes mulighet til å sende sine militære styrker andre steder Legg til at det slik russerne oppfattet det så lovet NATO etter den kalde krigen ikke å ekspandere østover, men har likevel gjort det. Og med Ukraina har Russland de helt på dørstokken. Russland mangler en evne NATO/vesten har, å det er å legge land til seg økonomisk og politisk, uten å erobre de militært. Å føle seg truet er en subjektiv følelse. Det er fullt mulig å føle seg truet subjektivt, selv om det objektivt ikke er en trussel. Og et Ukraina i NATO er kanskje ikke en trussel på Russlands eksistens, men det vil være en trussel mot Russlands stormaktsambisjoner. Og dermed mot Russlands interesser. Men det her er så klart sett fra et russisk perspektiv. Men så lenge det å oppfatte seg truet er subjektivt så kan man ikke argumentere for at Ukraina i NATO/vesten ikke er en trussel mot Russland. Det i seg selv gjør så klart ikke russernes angrep på Ukraina til noe akseptabelt. Den krigen er jo et strategisk feilvurdering av russerne. Uten den er det langt fra sikkert at Ukraina ville blitt et medlem av NATO.

Det er uansett også litt utenfor poenget. Påstanden om at Ukraina og NATO ikke er noen trussel mot Russland avhenger av perspektivet. Et vestlig regime med høy levestandard 500 km fra Moskva er kanskje ikke en trussel mot Russland, men det er definitivt en trussel mot det russiske regimet. Og det vil være en stor fordel for NATO å ha et Ukraina med nesten 50 millioner innbyggere på sin side i en eventuell konflikt. Det gir Russland mindre handlingsrom og definitivt noe de må ta hensyn til i en konflikt med NATO, uansett om den er et helt annet sted.

Tror nok det er sånn stormakter tenker. Det gjelder forøvrig også USA. Taiwan er jo heller ingen trussel mot Kina. Men hvis Taiwan kan brukes av USA i en konflikt med Kina så blir Taiwan likevel viktig for Kina. Og på lik linje er det også en politisk trussel, hvis levestandard og annet på Taiwan overgår det kinesiske fastlandet. Og så er det også viktig for et sånt regime å vise at det er mektig nok til å styre over sine egne nærområder. Så et litt mer ekspansivt Kina er nødt til å starte med Taiwan, selv om Taiwan i seg selv ikke er viktig. Og det er nok en irritasjon over at Folkets Frigjøringshær ikke engang er i stand til å frigjøre en forholdsvis liten øy rett utenfor kysten av Kina. Jeg prøver ikke å forsvare Putin, men jeg tror ikke vi skal ta en posisjon som moralsk overlegne her heller. Det er vel så mye egeninteresse som noe annet som gjør at vi støtter Ukrainerne. Det er ikke bare for ideen om nasjonalstatens suverene og demokratiske rett til å bestemme, selv om det er med på lista det også.

En sannhet med visse modifikasjoner. Jeg kan gå rundt i gatene med et balltre og være blid og hyggelig. Likevel kan noen føle seg truet. Det er tross alt ikke mer enn 50 mil fra den Ukrainske grensen og til Moskva. Wagner klarte den avstanden på en dag. Så selv om det er usannsynlig at NATO skal angripe først, så er den nærheten noe Moskva likevel må ta hensyn til i en konflikt. Så det begrenser deres handlingsrom og er dermed en indirekte trussel. I tillegg er det så klart en rekke andre militære fordeler som kommer med på lasset, som muligheten til å utfordre Russland i Svartehavet og så klart også andre ting. I tillegg er et vestlig orientert Ukraina en politisk trussel mot regimet i Russland, hvis levestandard er vesentlig høyere der enn hos dem. Her er jo dilemmaet at vi ikke kan si nei til Ukraina og be dem om å bli russere i stedet. Det ønsket de jo ikke og åpenbart enda mindre nå. Poenget er i hvert fall at det ikke er helt sant at det ikke er en trussel. Det er potensielt en trussel militært som begrenser russernes handlingsrom. Og det kan destabilisere Russlands regime. Det er nok mer riktig å si at selve intensjonen med å innlemme Ukraina i EU og NATO ikke er å skape en trussel mot Russland. Men det er nok likevel konsekvensen, i hvert fall sett med russiske øyne.

Godt spørsmål. Mangel på en ytre fiende å samle seg mot er i hvert fall på lista. 1900-tallet var ideologienes århundre. 2000-tallet er for den vestlige verden mer et postindustrielt samfunn som mangler verdier. Spør de som er unge i dag hva de mener er verdt å dø for. Den lista er nok ikke så lang. I tillegg er NATOs åpen dør politikk et tveegget sverd. Fra å være en gruppe med ganske homogent sammensatt land, geografisk og verdimessig så er det nå blitt en mer alle mot ingen-allianse. Og når krybben blir tom, bites hestene. Og det er store forskjeller landene mellom. Det er lett å tenke seg at sovjetisk tanks som rullet over slettene i Vest-Tyskland hadde skapt en situasjon der det var vilje til atomkrig. Det er vanskelig å tenke seg at det er en like unison oppslutning for å holde Bakhmut ukrainsk, dersom Ukraina skulle vært medlem. Pr i dag så vil jo ikke engang amerikanerne støtte dem med ammunisjon. Fravær av ytre fiender skaper korrupsjon, grådighet og kamp om personlig makt og spiser opp systemet innenfra. Det har vi sett siden den romerske republikken gikk under for et par tusen år siden. Og vi ser det jo også litt hos oss. Det er en klasse med utdannede yrkespolitikere, som sliter med å oppfattes som folkelige og som regelmessig blir knepet med hendene i kakeboksen, enten det er skattesnylting, innsidehandel eller andre ting. Det er ganske uskyldig sammenliknet med mye annet. Men det bidrar til polarisering. Og hvis folket ikke ser det å miste dem som noe stort tap kan veien til andre og mindre ønskelige samfunnsformer være kortere enn vi kanskje ønsker å ta inn over oss. Vi har jo en lei tendens også til å glemme historien. I nedgangstider så øker polariseringen i samfunnet. Det skal ikke mer til enn litt høyere strømpriser før man i hvert fall ser visse tendenser. Og for at et demokrati skal fungere så må alle likevel være enige om noen grunnleggende verdier. Den gerenellle trenden er nok at vi er på vei bort fra det. Ny teknologi som gir nye muligheter til å kommunsere med andre man identifiserer seg med, mange nye subkulturer oppstår, folk fra andre kulturer flytter på seg og samfunnet blir mye mer fragmentert enn det var før. Ny teknologi er også en trussel mot folks arbeidsplasser. Færre folk i jobb, større forskjeller på de som jobber og de som føler seg utenfor. En mer gig-økonomi som gir ustabile inntekter. Rikdom som samler seg på færre hender og bortfall av det vi kjenner som middelklassen. Splitt og hersk og veien er åpen for populistiske politkere som kanskje ikke alltid har de beste hensikter. Europa må gå sin egen vei i hvert fall. Men mens den første kalde krigen var en kamp mellom to jevnbyrdige motstandere i Sovjet og NATO, så dreier det seg vel mer nå for amerikanerene om å holde fremtidige konkurrenter nede. Så den andre kalde krigen blir nok mer Europa mot Russland, mens USA er opptatt med andre ting.

De er sikkert skrevet ned noe sted. Men det er vel noe som heter kutyme. Altså sedvane. En av de viktigste tingene å tenke på er at man som politiker snakker til alle alltid. Man sier ikke noe til et valgmøte og noe annet i en annen setting. Et av de viktigste prinsippene innenfor diplomati og en av grunnene til at den kalde krigen mot Sovjet ikke endte med krig var at begge sider hadde et tydelig og konsistent bilde av hva som var akseptabelt og hva som ikke var akseptabelt. Det er jo bare et eksempel på hva jeg mener. Forutsigbar oppførsel er et av de viktigste kravene som må stilles til den som i praksis skal lede den vestlige verden. Det får man ikke med Trump. Så Trump er en klovn. Også klovner har rett i noen ting, det har også Trump. Bl.a. det jeg sa om at den europeiske delen av NATO i mye større grad må være i stand til å klare seg selv. Det har han rett i. Selv om jeg tror motivene er ulike. Det er dobbelt bra for USA om Europa ruster opp. Da tar ikke bare Europa en større del av kostnaden, men mye av utstyret som vil bli kjøpt vil være amerikansk. Altså good for business. Så ja, jeg tenker at det å beskrive Trump som en klovn er godt innenfor. Han forstår ikke alltid situasjonene og sin egen rolle. Han tenker mer som en forretningsmann og virker å ha få prinsipper. Lite langsiktighet samt opportunisme og bøllemetoder virker å være hans måte å styre på. Det kan fungere i business, men det fungerer ikke i diplomatet i det lange løp. Også USA trenger venner. Trump gjør stor skade på USA i et langsiktig perspektiv. 1900-tallet var ideologienes århundre, der ulike samfunnsformer konkurrerte mot hverandre. 2000-tallet virker å være noe annet. Et postindustrielt samfunn der økonomisk egeninteresser styrer og totalitære samfunnsformer er på fremmarsj. Vi trenger ledere av en helt annen støpning enn Donald Trump til å få oss trygt gjennom dette også.

Ja, han er en klovn fordi han ikke forstår president og politikerrollen. Det er helt andre kjøreregler og språkbruk der enn hva han er vant til fra næringslivet. Et nylig eksempel er at han ville oppfordre Russland til å invadere amerikanske allierte som ikke brukte nok på forsvaret.

Jeg mener i hvert fall at svaret på spørsmålet i tittelen er "ja". Så betyr ikke det automatisk at man skal revurdere alle. Men vi har hatt en 30 års våpenhvile fra den gamle kalde krigen. Og jeg vet ikke helt om det en gang er riktig å si vi er på vei inn i en ny. Den vil i hvertfall være ganske annerledes enn den forrige. Jeg er også helt enig med deg i at Trump driver med skremselspropaganda, mest beregnet på egne velgere. Samtidig så gir han reine ord for pengene. For det er ikke bare Norge og Europa som har rustet ned, også USA har gjort det. Og sannheten er at USA har mange flere forpliktelser enn de er i stand til å håndtere. De er nødt til å prioritere. Dette kan du bl.a. lese mer om her: U.S. Military ‘Staring into Abyss,’ Report Says (nationaldefensemagazine.org) Så nå må også USA ruste opp igjen og de er nok lite villige til å ta regningen for dem som faktisk kan betale for sitt eget forsvar. Det er ingen logisk forklaring på at 350 millioner amerikanere skal ta regningen for å beskytte nesten en milliard europeere mot 150 millioner russere. Med konvensjonelle våpen vel og merke. Russland er jo ikke egentlig noen trussel mot et samlet Europa. De kaster det de har inn mot Ukraina uten å komme noen vei. Og at de skal være i stand til å krige fra Nordkapp til Krim samtidig virker veldig usannsynlig. Likevel må vi nå ruste opp. Verden endrer seg. Vi har hatt 30 år uten en egentlig trussel mot oss, det har vi fått igjen nå. Den amerikanske sikkerhetsgarantien begynner å forvitre. Og det er mulig å se for seg andre scenarioer også. En form for revolusjon i Russland. Maktkamp når Putin dør. Sånne ting. Men jeg tror i hvert fall det viktigste å ta inn over seg er at vi ikke kan stole blindt på USA. Det gjelder ikke bare om Trump blir president. USA har simpelthen ikke nok styrker til å ta en lederrolle i en europeisk krig, de har andre områder som trenger hjelpen mer. Trump er selvfølgelig en førsteklasses klovn. Men han er også en slags Copernicus som forteller oss at Europa ikke lenger er verdens midtpunkt sett med amerikanske øyne. USAs hovedfiende er Kina, ikke Russland. Bortsett fra atomvåpnene så burde det være lite å frykte fra russerne, hvis vi tar vår del av jobben selv. Jeg tror det er viktig at vi forstår at USA, uansett hvem som er president, vil ha begrenset med mulighet til å hjelpe oss. Det er ikke bare viljen det står på, men faktisk også evnen.

Enig i det. Men det handler vel mer om at folk ikke forstår at verden endrer seg tror jeg. USA har, siden den kalde krigen, redusert sin evne til å håndtere stormaktskonflikter. Og i stedet fokusert på opprørskontroll og mindre regionale kriger. Nå har de riktignok snudd i det, men verken USA eller Russland/Soviet har noe i nærheten av den kapasiteten de hadde. USA prioriterer nå US Navy og US Air Force som blir viktige i en konflikt med Kina. De har i mindre grad fokus å styrke US Army med tanke på Russland. For sannheten er at også USA har redusert sine forsvarsbudsjetter. Og når Donald Trump sier at Europa ikke kan regne med hjelp fra USA i en krig så er det faktisk reine ord for penga. Det er ikke nødvendigvis fordi USA ikke vil hjelpe, men de har ingen å sende. For også USA har samme problem som oss, selv om de er på et helt annet sted på skalaen. USA har flere internasjonale forpliktelser enn de egentlig kan håndtere. I hvert fall samtidig. Skal de ta på seg mer så blir det dyrere for dem. Og da sitter det nok langt inne for dem å prioritere å forsvare land som egentlig ikke burde trenge det. Som europeisk NATO. Så NATO-medlemsskapet er viktig. Men det er også viktig å ha et troverdig eget forsvar.

Interessant. Er vel egentlig akkurat det samme jeg sier det Det er i hvert fall på tide å våkne opp fra den søvnen som nå har vart i over 30 år. Det er en ny situasjon nå, med et USA som er mer opptatt andre steder og et Russland som, om ikke akkurat er en akutt trussel, så i hvert fall noe vi må være oppmerksomme på. Så vi må ha en holdningsendring. Vi trenger et annet forsvar i dag enn for 10-20 år siden. Det må rett og slett være i stand til å løse hovedoppgaven sin uten å basere seg på at vi får massiv hjelp fra andre. Samfunnet trenger å innse at det kan bli bruk for det. Vi trenger å bruke mer penger på det, noe som faktisk gir mindre penger til andre ting. Og vi trenger en holdningsendring hos de unge som faktisk må vente et år med mastergraden sin. Og vi må starte med det nå.

Er ikke meningen å fornærme deg, men er du seriøs nå?

Det er jo en litt hypotetisk diskusjon egentlig. Men vi skal vel være klar over en del ting. USA er i all hovedsak opptatt med Kina, Nord-Korea, Iran og muligens noen andre også. Dette er ikke lenger den kalde krigen der hovedfienden var Sovietunionen, kommunismen og der grensene gikk midt i Europa. Det europeiske NATO har vel sånn ca fem ganger så mange innbyggere som Russland. Økonomisk og teknologisk er vi langt over dem. I tillegg har det europesike NATO over dobbelt så mange innbyggere som USA. Det er derfor helt urealistisk at vi skal bli angrepet av Russland og at Russland kan ha noen forhåpninger om å vinne en sånn konflikt. Selv uten hjelp fra USA. Russland har brukt de siste par årene på å kaste alt de har inn i Ukraina og de har ikke akkurat lyktes særlig bra med det. Og da snakker vi om et Ukraina som ikke har luftherredømme og som forsvares i stor grad av utrangerte vestlige våpen. Det er veldig lite som taler for at russerne har noen planer om å angripe med konvensjonelle våpen, og det er veldig lite som taler for at de har lyst til å sende atomvåpnene sine over oss heller. Begge deler ville jo være selvmord. Men det er heller ikke helt usannsynlig at ting kan endre seg. I en situasjon der USA var veldig opptatt andre steder i verden for eksempel. For de av oss som er gamle nok til å huske hvordan ting var, så hadde Norge et brukbart forsvar. Trusselen var mer tydelig da så klart. Men så har vi hatt en periode på over tredve år, som egentlig har vært veldig unormal. Det har i praksis ikke vært noen trusler mot Norge. Det har nå endret seg og det må vi ta konsekvensene av. Og det er kanskje vanskelig for politikere født på 1980-tallet eller senere å forstå at det som for dem er normalt, altså ingen egentlige trusler, ikke er en normal situasjon. Vi kan ikke forvente at vi vil få så mye hjelp, for hvis russerne først vil prøve på noe, så gjør de det på et tidspunkt de mener er gunstig. Altså hvor evnen til å sende hjelp er mindre enn vanlig. Når vi faktisk ser hva som skjer i Ukraina så har ikke russerne noe særlig til offensive kapasiteter. Men til gjengjeld er de svært vanskelig å få ut igjen. Og hvis vi igjen ser til Ukraina, så er det vel tvilsomt om Russland hadde startet den krigen hvis de hadde vurdert situasjonen riktig. De forventet vel å bare kjøre inn i Kiev og kaste den sittende regjeringen. Kort og godt, de feilvurderte situasjonen. Og det kan det jo hende at de kan gjøre igjen. Tro at samholdet i NATO ikke er så sterkt at de faktisk kan angripe et NATO-land uten at det blir storkrig. Og for alt jeg vet, så kan det jo hende de har rett. Så det er i hvert fall all mulig grunn til å bygge opp forsvaret igjen. Vår del av verden har blitt et mye mindre forutsigbart sted. Og våre viktigste samarbeidspartnere er i større og større grad uforutsigbare. Vi har hatt Trump og kan få han igjen. Er Erdogan interessert i å starte en krig hvis russerne bestemmer seg for å ta Kirkenes? Og hva med Orban, som virker å være nærmere Putin enn sine egne allierte. Og hvem vil komme i fremtiden? Vi kan ikke bare outsource forsvaret av Norge til noen amerikanere. Vi kan helt sikkert forvente oss solidaritet og av våre nærmeste allierte, sånn at russerne ikke står fritt til å sende alt de har mot oss alene. Men det de faktisk sender må vi kunne klare å håndtere selv. Så vi bør utvilsomt styrke forsvaret vesentlig. Hvis ikke vi gidder eller er villige til å bruke oljepengene våre på å ha et robust forsvar, hvorfor skal andre komme hit og gjøre jobben for oss? Det er i hvert fall veldig dumt å basere seg på det alene.

Når du sier like sannsynlig, så mener du vel egentlig like usannsynlig?

Nei, det er jo vanskelig hvis man setter på plass en og en stein. Men det gjorde de nok ikke. Du kan gjøre det samme regnestykket på alle bygninger i dag også og få helt utrolige tall. Men akkurat i dette tilfellet så er jo også regnestykket feil. Det er antatt at det er snakk om ca 2,3 millioner steiner, eller 230 000 i året. Som igjen betyr 630 pr dag. Eller ca 52 i timen, hvis de jobbet i 12 timer om dagen. Som fortsatt er et imponerende tall, men bare ca 5% av det antallet du har beregnet. Hvis de da bygger fra alle fire kanter samtidig så er det da 13 pr side pr time, noe som virker veldig overkommelig.

Du har nok rett i dette. Det er tross alt ikke et personvalg, det er et partivalg. Men det kan fortsatt ramme Høyre likevel. Det er en enorm ripe i lakken for Erna Solberg. Men det er jo ikke sånn at sola skinner på regjeringen heller. Det er vanskelig å sette de ulike skandalene opp mot hverandre. Men dette er bare nok et eksempel på den politikerforakten som bygger seg opp. Hadde det vært et mer attraktivt alternativ enn Jonas, så hadde nok også velgerne gått dit. Så jeg tror nok det er mer et fravær av gode alternativer enn noe annet. Erna er ikke populær, hun er bare mindre upopulær. Men at hun velger å ikke ta de naturlige konsekvensene ved den skandalen dette faktisk er gjør både henne og Høyre ganske sårbare. Velgerne flokker ikke til Erna Solberg, men til Høyre. Det er ikke Solberg som skaffer nye velgere. Men som i alle konkurranser så holder det å være bedre enn motstanderen. Og akkurat nå er ikke motstanden all verden.

Ikke så veldig overraskende det her. Erna Solberg har i prinsippet taushetsplikt også overfor sin ektemann. Så skjønner jo alle at det ikke er umulig å overholde 100% hvis ikke pratet med middagsbordet kun skal være at kona svarer: "Ingen kommentar". Det er derfor vi også har regler om habilitet. Den informasjonen man utilsiktet får skal ikke kunne utnyttes til personlig vinning. Jeg har i hvert fall vært helt overbevist om hele veien at Erna Solberg verken visste om eller gjorde noe ulovlig. Hun kan nok ha gitt mer info enn hun strengt tatt burde og Sindre Finnes kan ha handlet ut fra det. Men det er veldig vanskelig å bevise at dette har skjedd, det finnes tross alt ikke lydopptak av alle parets samtaler. Og om det har skjedd, så må det jo også ha vært en forsettelig handling. Dette blir jo en straffesak i så fall og da må det vel være 90% sannsynlighetsovervekt. Her er det kanskje ikke det, kanskje bare 60%? Så det blir litt det samme som fetteren til Birgitte Tengs opplevde. Han ble ikke dømt i straffesaken pga krav om høy sannsynlighetsovervekt. Men ble dømt til erstatning fordi det kun krever 51% sannsynlighetsovervekt. Men dette er jo ikke en forbedring av Ernas posisjon egentlig. At man ikke kan bevise at noe har skjedd innenfor de beviskrav som retten setter for å dømme noen er ikke det samme som at det ikke har skjedd. Uansett så er det Ernas habilitet som er spørsmålet. Det er hennes ansvar å vite om hun er inhabil eller ikke. Og personlig mener jeg også at ledelsen i partiet Høyre bevisst trenerte å gå ut med denne informasjonen, for på den måten å påvirke et valg. Jeg forventer at Erna trekker seg, men man kan vel si at hun her blir litt reddet av krigen i Midtøsten. Det mest intense presset mot henne forsvant når det dukket opp andre nyhetssaker. Men dette vil jo alltid hefte ved henne. Dette er såpass alvorlig at hun ikke egentlig er egnet til å bli statsminister igjen. Og hvis hun bare kjører på videre med total ansvarfraskrivelse så underbygger hun jo egentlig bare den påstanden om at hun ikke er egnet. Dette er såpass alvorlig at folk forventer at det får en konsekvens.

Som ventet så ble ikke alt lagt fram med en gang. Som også er den eneste muligheten en politiker har til å overleve som politiker i en sånn situasjon. I stedet åpnes skap for skap og ut ramler det skjeletter. Dette er jo et skoleeksempel i hvordan man ikke skal gjøre ting. Men jeg etterlyser mer om hva (enkelte i) partiet Høyre visste om saken og når de visste om det. På meg virker det som de bevisst trenerte offentliggjøringen for å få et best mulig valgresultat. Det er muligens ikke straffbart, men det er i hvert fall ikke det man forventer av Norges største parti. Mer om dette er forhåpentligvis det neste på "to-do lista" til journalistene når de blir ferdig med Erna. Når det gjelder Erna Solberg så er det jo ikke lenger noe spørsmål om hvor dette ender. Kun et spørsmål om hvor lenge hun ønsker å holde selvpiningen gående. Nå er det vel på fjerde uka med daglig pressedekning. Og det burde være åpenbart for alle nå at Erna Solberg ikke kommer til å være statsministerkandidat i 2025.

Ser også at folket i liten grad tror på at Erna og Høyre la fram opplysningene så raskt som mulig. 6 av 10 har liten tillit til at Solberg la fram aksjeopplysningene så fort som mulig – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet Så har vi den litt eldre målingen som sier at 2 av 3 har svekket tillit og at halvparten av befolkningen mener Erna er uegnet og bare 30% mener hun er egnet. Måling: Halvparten mener Solberg ikke kan stille som statsminister - VG At halvparten mener at statsministerkandidaten til landets største parti er uegnet som statsminister er egentlig ganske alvorlig. Jeg tror i hvert fall at Høyre kommer til å innse at dette er for problematisk. Men jeg tror vel også at velgerne ikke forlater partiet foreløpig. Og heller tenker at de nok rydder opp i saken. Det som kunne gitt et mer interessant bilde er hvis vi hadde fått en måling på hva folk hadde stemt, dersom Erna Solberg var statsministerkandidat for Høyre.

Nei, det er nettopp det. Erna Solbergs brudd på regelverket er utvilsomt såpass grove at hun ikke fortjener folks tillit. Men det er et partivalg og ikke et personvalg. Derfor er det trolig partiet Høyre som må kvitte seg med Erna Solberg, fordi de på et tidspunkt må innse at hun er uegnet. Å få henne inn som statsminister igjen vil undergrave tilliten til politikere og til demokratiet. Samtidig så er det nok såpass mange som ikke vil stemme på alternativer uansett. At partilederen har litt svin på skogen er i seg selv ikke nok til at de ønsker AP eller FrP i stedet. Og AP fremstår jo ikke akkurat som moralsk overlegne de heller. Dessuten så er det nok mange som orienterer seg i samfunnet ved hjelp av TikTok og ikke får det med seg uansett. Så vi er nok litt på vei mot amerikanske tilstander vi også. Nettopp derfor er det viktig at et ansvarlig styringsparti som Høyre faktisk er også går inn og bare fjerner henne. En ting er at velgerne ikke flykter. Men Erna vil få alvorlige problemer når hun skal drive aktiv valgkamp. Hun kommer ikke til å være partilederen som vinner valg lenger.