Uv Ismann

Tror ikke man skal overdrive hverken risikoen ved provisjonsmodell eller tryggheten i fastlønn. Ingen bedrifter har råd til å ha mange folk på benken over lang tid, så da blir det oppsigelser eller permitteringer - så da sitter man med Statens garantilønn uansett. Med en presumptivt høyere provisjonslønn i gode tider er det mulig å bygge en buffer som ikke er mulig ellers, som man kan flyte på til etterspørselen er tilbake. Det tar riktignok litt tid å bygge, men i et livsløp er det overkommelig - og gir en mye større fleksibilitet på lang sikt.

Om du snitter 30 timer i dag, blir vel neppe timelønna særlig høyere, selv om bruttoen blir det. Og om man må jakte oppdrag selv, kan jo det være en stressfaktor. Selv har jeg ikke opplevd det på mine ti år, men det varierer sikkert. Andre ting å vurdere er vekstmuligheter - er det eierandeler involvert? Slikt kan på sikt være verdifullt, men ingen garanti. Som konsulent har man også mulighet til å prøve litt forskjellige ting uten å måtte bytte arbeidsgiver. Jeg har ingen interesse av å gå tilbake til fast ansettelse, men ser jo at en del vurderer ting anderledes for tida.

Til rekrutterere svarer jeg alltid hva jeg har i dag. Så spør de om jeg er villig til å å gå ned i lønn (fordi de har en unik, spennende mulighet elns.). Så sier jeg nei. Så kaster vi ikke bort noens tid på en dødfødt prosess. Foreløpig kun ett tilfelle der rekrutterer ikke har skygget banen mtp. min forventning, men der var prosjektplanen såpass urealistisk tidsmessig at det ikke hadde vært verdt selv 50% økning. Men funker selvsagt best for å unngå å gå ned. Om man derimot ligger lavt, og ønsker å gå opp, så ville jeg vært forsiktig med å dele nåværende eller gi en sum. Dar risikerer man å selge seg for billig. Så da er det bedre med et litt rundere svar, med forbehold om pensjonsordning, bonuser, ekstra feriedager, videreutdanning osv.

Men for de som har 60/40 så regnes det nok ikke av timepris med moms, slik som gjest nevner. Så må man også vite hva som er inkludert i cuten til selskapet for å kunne sammenligne.

Enig i at det trengs færre til å utføre det vi bruker tid på i dag. Men det er nettopp det som frigjør ressurser til å heve kvalitet, finne på nye ting som ingen har tenkt på før og dermed øke effektivitet og etterhvert velferd og levestandard. Veldig mange av oss får i dag godt betalt for å gjøre ting som absolutt ikke er livsnødvendige. Jeg lager strengt tatt underholdning og tidsfordriv som folk liker å bruke tid på - det er muliggjort av at livsnødvendige behov dekkes av en ganske liten andel av arbeidsstyrken som har svært høy effektivitet. Jeg vet ikke mer om framtida enn andre, men er lite bekymret for at vi ikke finner på noe å sysselsette oss med. Til trådens tema; en godt gjennomført it-utdanning der man kan øve på å lære seg selv nye ting, vil uansett være en fin og fleksibel plattform å bygge framtida på. Men velg en retning man er interessert i å bli skikkelig god på.

Vi jobber sikkert anderledes om 5 år, men kan ikke legge seg i fosterstilling for det. Det blir ikke mindre viktig å kunne grunnleggende teori. Har holdt på med disse greiene i 20 år, og det er svært lite av det jeg gjør på daglig basis nå som er likt som for 20, eller 10 år siden for den del. Men fysikken og logikken har ikke endret seg så mye. Er rimelig sikker på at AI lager en skog av nye problemstillinger som vi kan bryne oss på de neste 20 årene.

Om man starter studiene nå, så er det arbeidsmarkedet om 3-5 år som teller, ikke hvordan det er nå. Ville ikke bekymret meg for det. "Grunnmur" nevnes over her - vær bevisst på det, bruk studietida til å lære noe grunnleggende skikkelig bra i stedet for å løpe etter "framework of the month". Det er mange om beinet som kan slenge sammen noe kode, men om man har en eller annen dybdekunnskap i tillegg kan man skille seg ut. Et eksempel som ligger mitt hjerte nær; det er fascinerende hvor mange profesjonelle utviklere som ikke har lært hvordan internett fungerer under panseret og ender opp med veldig ineffektive løsninger.

Nei, Tekna. Svarte opprinnelig på en post som spurte om siv.ing-nivå.

IT, 90-persentilen var 1,43M i 2022

Nå for tida ligger jeg rundt 150k over 90-persentilen for årskullet i privat sektor. Konsulentmarkedet i Oslo. Men i tidligere stillinger har det vært mer rundt nedre kvartil - så det varierer. Så håpet er ikke ute, men sannsynlig at du må flytte på deg for vesentlig bedring.

Quiet quitting i en dead-end jobb uten utsikter til utvikling kan jeg forstå. Litt mer usikker på andre felter der det faktisk er gode muligheter til bedre betingelser. På meg virker det som det er de yngste som har minst ståpå hos min kunde nå, tror ikke det betaler seg på sikt i lønnsnivå i alle fall. Men det er kanskje ikke det de prioriterer.

Til en viss grad, i form av at jeg (og en til ) har høyest timepris i selskapet og kan velge mest interessante oppdrag. Nå har sikkert ikke dere samme modell/gjennomsiktighet, men det finnes. Men samtidig er jo timepriser for konsulenter komprimert på den måten at det ofte bare er noen hundrelapper forskjell på junior og seniornivå. Det hender at man jobber med folk som er imponerende flinke og produktive - men så er det jo ofte sånn i større organisasjoner/prosjekter at også disse er avhengig av oss vanlige til å implementere greiene over hele fjøla, uansett nivå ville det ikke vært nok timer i døgnet selv for dem. Så som vanlig ansatt kan man nok rett og slett ikke regne med å få full uttelling for å være ekstra god. Om man skal ha det, så må man enten drive for seg selv eller bli en form for ledende ansatt et sted som får opsjoner og eierandeler. Men om man er ekstra god burde ikke det være umulig.

660 er litt over begynnerlønnsanbefalingen til Tekna f.eks, så om man legger på litt for årets inflasjon så høres det kurant ut.

Finnes det statistikk på hvor stor andel av utviklere o.l som jobber inhouse vs som konsulenter sånn totalt sett? Var et sted der 95% av utvikling var konsulenter, men de fleste har litt bedre balanse enn det. Men er vel en viss opphopning av offentlige virksomheter i hovedstaden som har for vane å leie inn ganske stor del av teknisk arbeidsstokk, tross regjeringens bestrebelser for å redusere innleie. Vi får typisk høyere timerater fra offentlig sektor enn privat.

Det er også et moment som er nytt i år, som treffer denne modellen, nemlig 19,1% arbeidsgiveravgift på det som overstiger 750.000, så om man tjener vesentlig mer enn det, så blir totalen suksessivt noe lavere enn 52%.