mronym

For å si det enkelt: - Hvis jeg vil ikke personlig feire pride fordi det går mot mine verdier, det er innenfor, det er religion. - Hvis jeg vil ikke at andre skal feire pride fordi det går mot mine verdier, det er utenfor, det er fascisme. Hva angår skoler og barnehage er det for øvrig læreplaner og respekt for hverandre som gjelder.

Han finner nok på ting, og dikter opp alt som skal hjelpe med vrangforestillingen om at det er radikalt å høre på hva vitenskap har å si rundt legning og kjønnsidentitet. Han lever nok i samme verden der om du er deprimert du trenger noen som sier "ta deg sammen" og kjefter litt, fordi du er ikke syk, bare lat 😑

Helt korrekt! Men det ville ikke være min rett om jeg nå gikk ut å forlanget at dere skal slutte tro at lysets hastighet er høyere enn det. Jeg ville blitt kalt muligens stygge navn, eller til og med radikal.

Jeg tror at lysets hastighet er 3 km i timen. Kommer universet til å høre på meg nå endelig?

Trenger ikke å drive undersøkelser når alt av vitenskap de siste 80 årene sier at at legning og identitet er noe som man stort sett er medfødt med. Skrev ikke at N% valgte å komme ut/stå frem som skeiv, men at de er blitt det på Pride. Og vel, det er like større sjanser for det som at øynene mine bytter farge i voksen alder.

Det er handler først og frems om relasjoner og kjærlighet og prosjekter sammen med noen man er glad i. Jeg har nå vært med mannen min i over 10 år, og det er veldig nedlatende om dette skal være noe som kun handler om "seksualitet" og som skal kun holdes inne på soverommet. Fordi vet du hva, når min kollega Kari snakker om helgen sin og nevner gubben, hun forteller bare om hva hun gjør på fritiden. Men hvis jeg nevner at jeg har tatt en sykketur med gubben min så er det fortsatt noen som tenker "hvorfor må han markere så mye at han er homo". Hvis hun snakker om ferieplanene sine, og jeg gjør det samme, blir ting fortsatt oppfattet annerledes, bare fordi ja, jeg er homo, og da er demonstrativ å nevne at jeg har en helt vanlig familieliv. Og på grunn av sånne helt idiotiske holdninger så må jeg som snart 40 åring i sivilisert Norge fortsatt passe meg før jeg leier mannen min i hånden på gata, fordi det kan fort bli ubehagelig og det er ikke noe jeg orker å bekjempe hver dagen av livet mitt. For å ikke snakke om gangen når jeg drev å leie i hånda fosterbarnet mitt, og så kommer det noen idioter å anklager meg på gata for å være pedofil pga. det. Det er lov å være uenige, vi kommer alltid til å være enige. Men la det være veldig tydelig at det er dere som er radikale, og slik kommer det alltid til å være så lenge det å lære at det finnes andre måte å eksistere enn deres ikke er innafor. (Fortsatt ingen saklig svar på dobbel moral og diskriminerende tilnærming til subjektive opplevelser og helse, mon tro noen mangler argumenter)

Fortsatt ingen som har besvart meg hvorfor transpersoner sitt subjektive opplevelse er ikke like mulig å behandle som subjektive opplevelser som har med psyk å gjøre for øvrig. Eksempelvis depresjon, angst, spiseforstyrrelser osv osv. Ingen heller som klarer å forklare til meg uten å være radikal på hvorfor det er legitimt å debattere in offentligheten hvordan man behandler medisinsk en person med en form for lidelse uten å ha verken kompetanse, utdanning eller direkte erfaring, kjennskap, evne til å lytte på noen som opplever dette. Jeg synes vi bør snart sette i gang et nytt tråd "Ja eller nei til nyrestein"

Happy pride alle sammen! Hver ettermiddag og kveld i parken har vært nydelig så langt, og 0% av besøkende så langt er blitt trans eller skeive etter besøket 😉 Vi gleder oss veldig til paraden, og til å se rekordmange fargerike innslag. Vi gleder oss veldig også til å se folk som er mot pride reagerer på flåten nummer 2, SLM. Siden de feirer 50 år har de fått en velfortjent æresplass. Slik er pride, ikke alle er enige, men vi feirer og tar vare på hverandre.

Ja altså, når man prøver å påpeke at det er radikalt å tenke på at psykisk helse er noe å være opptatt av i alle tilfellene som ikke har med transhelse å gjøre. Det b virkelig vanskelig å ikke se at kanskje det er disse pridekritikere som er radikale.

Helt greit, ikke feir da. Jeg synes ikke noe særlig om VM, jeg synes det evig mas, bråk og fylla og altfor mye fokus på gutta og ball. Men så trenger jeg ikke å gjøre noe annet enn å ikke gå på pub som viser kampene og ignorere at andre har det gøy. (selv om jeg skulle ønske at denne rare obsession for fotball VM ikke ble prakka på barn og ungdom da 😇 )

Det er no bare meg, jeg har vært her lenge, velger å svare av og til 😅 Du også velger å la være å svare, særlig når du ikke har argumenter for å begrunne at det du sier over faktisk er det som er radikalt her.

Her slåss du mot en ren stråmann. Det er ingen anerkjente medisinske fagmiljøer som påstår at den reproduktive biologien ikke er i hovedsak todelt (intersex er få men fortsatt eksisterer). Debatten her handler ikke om sex (fysisk biologi), den handler om gender (kjønnsidentitet), altså individets dyptgripende, psykologiske og subjektive opplevelse av hvem de er. Hele premisset for argumentet ditt ser ut til å være at hvis noe er en "subjektiv opplevelse" som vi ikke fysisk kan ta på, så eksisterer det ikke og da kan det i hvert fall ikke gi reelle helseutfordringer. Forstår du at det er faktisk dette du sier som er radikalt her? Hvis vi skal følge logikken din helt til døren: Betyr det at psykisk helse ikke er en reell greie? Er psykologer, psykiatere og hjerneforskere bare manipulerende sjarlataner som behandler "oppspinn"? Eksisterer ikke klinisk depresjon, PTSD eller angst i din verden, siden alt dette teknisk sett er "subjektive opplevelser" usynlige på et røntgenbilde? Er ikke anoreksi en potensielt dødelig sykdom, til tross for at hele lidelsen i bunn og grunn stammer utelukkende fra individets egen, subjektive selvoppfattelse? Medisinsk vitenskap forstod for lenge siden at hjernen, psyken og identiteten vår er akkurat like reell og krever akkurat like spesialisert helsehjelp som fysisk anatomi. Når du avfeier kjønnsinkongruens med krav om "biologiske bevis", demonstrerer du bare en grunnleggende mangel på forståelse for at menneskelig helse handler om langt mer enn bare kromosomer.

Når man påstår at man kommer med "nødvendige nyanser som vanlige medier ikke tar tak i", så bærer man også bevisbyrden for disse påstandene. Og her feiler dette innlegget, og podkasten det lenkes til, totalt. La oss se på hvem som hevdes å sitte på fasiten her: En «journalist» i en publikasjon finansiert av samme eier som Resett, en selverklært anti-trans aktivist/kunstner, og en filosof fra Idrettshøgskolen. Sammen sitter de i et podkast-studio og konkluderer med at andres subjektive identitet og medisinske behov er «nonsens». Den globale medisinske konsensusen, støttet av Verdens helseorganisasjon, World Professional Association for Transgender Health,, Endocrine Society, og et overveldende flertall av psykologiske foreninger, anerkjenner kjønnsinkongruens som reelt, og kjønnsbekreftende omsorg som livreddende helsehjelp. Hvis man ønsker å velte flere tiår med etablert medisinsk vitenskap og klinisk praksis, krever det ekstraordinære bevis. Hva bringer kritikerne til torgs? De lener seg konsekvent på Cass Review. Problemet er at Cass-rapporten slaktes av tunge internasjonale fagmiljøer for å stryke i grunnleggende vitenskapelig metode: Rapporten forkastet tiår med forskning som viste bedret livskvalitet, utelukkende fordi studiene ikke var dobbeltblinde og randomiserte. Å kreve placebostudier på transhelse er like medisinsk uetisk som å kreve at man tester effekten av en pacemaker med placebo, eller å gi en ekte og en falsk fallskjerm for å teste hva som er effektiv. Samtidig som de krevde urealistiske dobbeltblinde studier for å anerkjenne positive effekter, slapp rapporten gladelig gjennom rene, udokumenterte spekulasjoner om at transidentitet skyldes "sosial smitte" eller "pornobruk" som høyverdig evidens. Utvalget valgte bevisst å utelukke klinikere og endokrinologer som faktisk behandler denne pasientgruppen, fordi de mente fagfolkene var "partiske". Når det gjelder myten om "hastebehandling" og "eksperimentell medisin": Mindre enn 5 % av de som søker hjelp i Storbritannia får pubertetsblokkere før de fyller 18 år. Mer at jenter som får progressiv sentral tidlig pubertet blir rutinemessig behandlet med samme puberteblokkerende, vanligvis i en alder av 7-10 år, og prosentente som får behandling er nærmere 100%. Denne trygge medisinen som gis til ciskjønnede jenter blir tydeligvis bare "eksperimentell" når den gis for å hjelpe transbarn. Ser vi på den andre store kritikken rundt angerprosenten for kjønnsbekreftende kirurgi så ligger dette på rundt 1–3 %. Til sammenligning angrer opp mot 20 % etter å ha fått operert inn kneprotese. Og det lille vi har av forskning på de som faktisk detransisjonerer, viser at hovedårsaken ikke er at de tok feil, men at de ikke orket belastningen av å leve i et samfunn preget like stor transfiendtlighet og diskriminering etter å ha gått gjennom behandlingen.. Så utfordringen til de som mener denne podkasten er "nødvendig nyanse" er enkel: Slutt å lene dere på Youtube-synsing, kunstnere, og rapporter som aktivt ekskluderer fagfolk. Legg frem de fagfellevurderte, kliniske studiene som beviser at det globale medisinske fagmiljøet tar feil. Og gjerne snakk med noen transpersoner rundt dere, still nysgjerrige spørsmål på en respektfull måte for å forstå hvor tregt og langsomt alt egentlig foregår. Bevisbyrden ligger hos dere.

Neida, folk flest har nok landet på at du identifiserer som dust.

De ber om nøyaktig det samme: å få lov til å være seg selv, uten at andre blander seg unødig inn i det. Hvorfor skal det i det hele tatt være politikk rundt transbehandling og helse? Ville du noensinne ment at det er en legitim politisk debatt å diskutere offentlig hvorvidt diabetikere skal ha den eller den behandlingen? Eller å diskutere offentlig om depresjon er en ekte lidelse, eller om det bare er noe leger har funnet på? Eller om fedme bare skyldes latskap? Hvordan kan man forklare både temaet og måten det snakkes om på, uten å begrunne det med historiske og sosiale årsaker som i bunn og grunn stammer fra kristen undertrykkelse og en viktoriansk, kjønnsmoraliserende filosofi? Transpersoner har eksistert i mange kulturer og samfunn over flere tusen år, helt uten at man hadde hverken medisiner eller skalpell. Deres eksistens er overhodet ikke noe nytt. Det eneste som har forandret seg de siste 5-10 årene er MAGA og ekstremt med penger pøst av kristenkonservative grupper i en spesifikk retning. Det kan godt hende at det er en tilfedighet at debatten har endret seg etter det, men jeg personlig tviler på det.

Jeg har ingen intensjon om å gå inn i denne tråden for å debattere og forsvare eksistensen min, eksistensen til barna mine eller til mine brødre og søstre – trans eller ei. Du har et ubehag som kommer av uvitenhet. Hadde det ikke vært så tragisk for enkelte, ville hykleriet i det folk skriker ut som "radikal" kjønnsideologi vært nesten komisk. At man rutinemessig bruker pubertetsblokkerende hormoner for jenter som får mensen litt vel tidlig, blir verken ansett som problematisk, utforskende, eksperimentelt eller definitivt ikke radikalt. Men om man plutselig skal gi de samme mulighetene til ungdommer som er i tvil om hvem de er, da blir alt radikalt. Dette til tross for at det meste er reversibelt (man mister som regel noen centimeter i slutthøyde, en liten pris å betale, spør du meg), og at de endelige, tøffe avgjørelsene tas etter at man har fylt 18 år, etter en grundig og lang utredning. Hvorfor skulle jeg ønske å skille homokampen fra dette? Hvorfor skal jeg fokusere på hva som skiller meg fra andre mennesker som opplever motgang, istedenfor å fokusere på det som knytter oss sammen – det vil si utenforskap og det at rettighetene våre blir utfordret?

Kampen er vel bare vunnet for deg som ikke er berørt av dette vil jeg si. Ingen LHB uten T for min del.

Vel, jeg vokste opp i et katolsk miljø i Nordvest-Italia. Jeg hørte ingenting om sex, og definitivt ingenting om legning, før jeg var over 17 år. Jeg er skeiv og homo likevel. Mangel på kunnskap og aksept førte til frykt, angst og en ufattelig lang og oppslitende konflikt med familien min, inkludert det å bli utstøtt i en lang periode. Jeg er likevel heldig. Jeg lever. Jeg er lykkelig. Og jeg har forsonet meg med det meste av de dårlige erfaringene og med familien min Ingenting av det disse gode, omsorgsfulle og ressurssterke katolikkerne rundt meg mente, føltes eller ville bli oppfattet som radikalt av dem selv. Bare som "sunn fornuft", kanskje. Men dersom kunnskap og bekreftelse hadde vært mer til stede i miljøene jeg var i, ville jeg sannsynligvis levd et helt annet liv. Min første kjærlighet ville sannsynligvis levd i dag, istedenfor å møte en grusom død. Noen av vennene mine hadde sluppet å bli traumatisert av en gjeng som banket dem opp fordi de holdt hender. Jeg personlig ville unngått forskjellige typer misbruk, rett og slett fordi jeg kunne ha snakket med foreldrene mine og fått råd og beskyttelse, noe som ikke skjedde. Istedenfor er jeg heldig; ikke helt helet, men lykkelig og gift i Norge, noe jeg fortsatt ikke kunne vært der jeg kommer fra. Jeg har hatt fosterbarn og min egen lille familie, og alt går fint, utenom sorgen man må leve med når det er så mye oppgulp i juni. Og ja, kanskje foreldrene mine hadde sluppet å bli gamle med en sønn som er veldig langt unna dem, dersom de hadde oppført seg annerledes og gitt meg andre verktøy og kunnskap. I bunn og grunn: Pass dere. Fordi ved å definere som radikalt noe dere ikke forstår eller kjenner på selv, legger dere opp til et liv der dine kjære, selv i beste scenario med forsoning, ikke vil ønske å være så mye en del av livene deres.

Sjekker inn her en gang i ny og ne. Så stikker jeg av, som skeiv er det litt for tungvint å se på denne økokammer av helt syke forestillinger folk har. Snakke med oss, ikke om oss. Det kan være første steget.

Så de misbruker flagget, og det er min feil og jeg blir radikalisert? Hører du deg selv?

Gå til livs av det da, stopp disse som bruker det norske flagget som en måte for å trykke ned på folk som meg, så skal jeg revurdere om det flagget er bedre passende for mine behov enn det med regnbuefarger. Det er ikke mitt ansvar å rydde opp i hvordan konservative, pseudofascistisker krefter, bruker det norske flagget.

Det er veldig lett å føle seg representert av nasjonalflagg dersom du alltid opplever å være en del av en majoriteten. Dagen du ikke er det, begynner du å betvile mye. Vil kollegaene mine stå på min side, dagen kristenkonservative krefter kommer til å utfordre min rett til å leve fri, stifte familien min, osv? Derfor fungerer ikke nasjonalflagg til dette. Ganske enkelt å forstå, hvis man har en snev av evne til å sette seg i skoene til andre.

Jeg feirer det hele året. Fordi dette er livet mitt, jeg er skeiv, jeg er innvandrer, og hadde det vært mer kunnskap om gjensidig respekt, omsorg og at det finnes flere måter å være på, og det er greit da ville flere mennesker som jeg har mistet over årene fortsatt være i livet. Debatten i media blir bare kvalmere og kvalmere. Et pride flagg sier "jeg har tenkt på at du finnes og du skal få lov til å eksistere, akkurat som meg". Det er en utrulig viktig signal å få, særlig når du møter politiet, politikken, myndighetspersoner og spesielt på skolen. Så mye smerte og lidelse kan spares med noen få farger.

Med nyere android må man faktisk ta factory reset to ganger for å unngå dette. Første gangen blir du spurt pin kode som en antityveri tiltak.

Det skulle forstås som et spøk, når emoji " " blir brukt. Mange jeg er uenig i. Mange som etterligner som papegø en MAGAlidende "cut cut cut". Men de du kaller for dømmedagsprofetier er fakta. Det er cirka 20% av alle ansatte i Norge som faktisk jobber i det offentlige. Og ja, hvis alle skulle plutselig gå arbeidsledig du ville merke det øyeblikkelig. Cirka 1000.000 ville trenge støtte fra en nedbemannet NAV. De allerede lange køer i helsevesene eller saksbehandling i kommuner osv. vel, alt det der ville nærmest stoppe opp osv. Det er veldig lett å si kutt i X. Helt til du går og graver litt dypere og du forstår at da må du ofre tjeneste A, B og C, eller investere ytterligere 2 milliarder før vi har et datasystem eller organisering som tillater oss å ikke trenge de X ansatte som gjør en viktig jobb på en ikke så effektiv måte.