mronym

Neida, folk flest har nok landet på at du identifiserer som dust.

De ber om nøyaktig det samme: å få lov til å være seg selv, uten at andre blander seg unødig inn i det. Hvorfor skal det i det hele tatt være politikk rundt transbehandling og helse? Ville du noensinne ment at det er en legitim politisk debatt å diskutere offentlig hvorvidt diabetikere skal ha den eller den behandlingen? Eller å diskutere offentlig om depresjon er en ekte lidelse, eller om det bare er noe leger har funnet på? Eller om fedme bare skyldes latskap? Hvordan kan man forklare både temaet og måten det snakkes om på, uten å begrunne det med historiske og sosiale årsaker som i bunn og grunn stammer fra kristen undertrykkelse og en viktoriansk, kjønnsmoraliserende filosofi? Transpersoner har eksistert i mange kulturer og samfunn over flere tusen år, helt uten at man hadde hverken medisiner eller skalpell. Deres eksistens er overhodet ikke noe nytt. Det eneste som har forandret seg de siste 5-10 årene er MAGA og ekstremt med penger pøst av kristenkonservative grupper i en spesifikk retning. Det kan godt hende at det er en tilfedighet at debatten har endret seg etter det, men jeg personlig tviler på det.

Jeg har ingen intensjon om å gå inn i denne tråden for å debattere og forsvare eksistensen min, eksistensen til barna mine eller til mine brødre og søstre – trans eller ei. Du har et ubehag som kommer av uvitenhet. Hadde det ikke vært så tragisk for enkelte, ville hykleriet i det folk skriker ut som "radikal" kjønnsideologi vært nesten komisk. At man rutinemessig bruker pubertetsblokkerende hormoner for jenter som får mensen litt vel tidlig, blir verken ansett som problematisk, utforskende, eksperimentelt eller definitivt ikke radikalt. Men om man plutselig skal gi de samme mulighetene til ungdommer som er i tvil om hvem de er, da blir alt radikalt. Dette til tross for at det meste er reversibelt (man mister som regel noen centimeter i slutthøyde, en liten pris å betale, spør du meg), og at de endelige, tøffe avgjørelsene tas etter at man har fylt 18 år, etter en grundig og lang utredning. Hvorfor skulle jeg ønske å skille homokampen fra dette? Hvorfor skal jeg fokusere på hva som skiller meg fra andre mennesker som opplever motgang, istedenfor å fokusere på det som knytter oss sammen – det vil si utenforskap og det at rettighetene våre blir utfordret?

Kampen er vel bare vunnet for deg som ikke er berørt av dette vil jeg si. Ingen LHB uten T for min del.

Vel, jeg vokste opp i et katolsk miljø i Nordvest-Italia. Jeg hørte ingenting om sex, og definitivt ingenting om legning, før jeg var over 17 år. Jeg er skeiv og homo likevel. Mangel på kunnskap og aksept førte til frykt, angst og en ufattelig lang og oppslitende konflikt med familien min, inkludert det å bli utstøtt i en lang periode. Jeg er likevel heldig. Jeg lever. Jeg er lykkelig. Og jeg har forsonet meg med det meste av de dårlige erfaringene og med familien min Ingenting av det disse gode, omsorgsfulle og ressurssterke katolikkerne rundt meg mente, føltes eller ville bli oppfattet som radikalt av dem selv. Bare som "sunn fornuft", kanskje. Men dersom kunnskap og bekreftelse hadde vært mer til stede i miljøene jeg var i, ville jeg sannsynligvis levd et helt annet liv. Min første kjærlighet ville sannsynligvis levd i dag, istedenfor å møte en grusom død. Noen av vennene mine hadde sluppet å bli traumatisert av en gjeng som banket dem opp fordi de holdt hender. Jeg personlig ville unngått forskjellige typer misbruk, rett og slett fordi jeg kunne ha snakket med foreldrene mine og fått råd og beskyttelse, noe som ikke skjedde. Istedenfor er jeg heldig; ikke helt helet, men lykkelig og gift i Norge, noe jeg fortsatt ikke kunne vært der jeg kommer fra. Jeg har hatt fosterbarn og min egen lille familie, og alt går fint, utenom sorgen man må leve med når det er så mye oppgulp i juni. Og ja, kanskje foreldrene mine hadde sluppet å bli gamle med en sønn som er veldig langt unna dem, dersom de hadde oppført seg annerledes og gitt meg andre verktøy og kunnskap. I bunn og grunn: Pass dere. Fordi ved å definere som radikalt noe dere ikke forstår eller kjenner på selv, legger dere opp til et liv der dine kjære, selv i beste scenario med forsoning, ikke vil ønske å være så mye en del av livene deres.

Sjekker inn her en gang i ny og ne. Så stikker jeg av, som skeiv er det litt for tungvint å se på denne økokammer av helt syke forestillinger folk har. Snakke med oss, ikke om oss. Det kan være første steget.

Så de misbruker flagget, og det er min feil og jeg blir radikalisert? Hører du deg selv?

Gå til livs av det da, stopp disse som bruker det norske flagget som en måte for å trykke ned på folk som meg, så skal jeg revurdere om det flagget er bedre passende for mine behov enn det med regnbuefarger. Det er ikke mitt ansvar å rydde opp i hvordan konservative, pseudofascistisker krefter, bruker det norske flagget.

Det er veldig lett å føle seg representert av nasjonalflagg dersom du alltid opplever å være en del av en majoriteten. Dagen du ikke er det, begynner du å betvile mye. Vil kollegaene mine stå på min side, dagen kristenkonservative krefter kommer til å utfordre min rett til å leve fri, stifte familien min, osv? Derfor fungerer ikke nasjonalflagg til dette. Ganske enkelt å forstå, hvis man har en snev av evne til å sette seg i skoene til andre.

Jeg feirer det hele året. Fordi dette er livet mitt, jeg er skeiv, jeg er innvandrer, og hadde det vært mer kunnskap om gjensidig respekt, omsorg og at det finnes flere måter å være på, og det er greit da ville flere mennesker som jeg har mistet over årene fortsatt være i livet. Debatten i media blir bare kvalmere og kvalmere. Et pride flagg sier "jeg har tenkt på at du finnes og du skal få lov til å eksistere, akkurat som meg". Det er en utrulig viktig signal å få, særlig når du møter politiet, politikken, myndighetspersoner og spesielt på skolen. Så mye smerte og lidelse kan spares med noen få farger.

Med nyere android må man faktisk ta factory reset to ganger for å unngå dette. Første gangen blir du spurt pin kode som en antityveri tiltak.

Det skulle forstås som et spøk, når emoji " " blir brukt. Mange jeg er uenig i. Mange som etterligner som papegø en MAGAlidende "cut cut cut". Men de du kaller for dømmedagsprofetier er fakta. Det er cirka 20% av alle ansatte i Norge som faktisk jobber i det offentlige. Og ja, hvis alle skulle plutselig gå arbeidsledig du ville merke det øyeblikkelig. Cirka 1000.000 ville trenge støtte fra en nedbemannet NAV. De allerede lange køer i helsevesene eller saksbehandling i kommuner osv. vel, alt det der ville nærmest stoppe opp osv. Det er veldig lett å si kutt i X. Helt til du går og graver litt dypere og du forstår at da må du ofre tjeneste A, B og C, eller investere ytterligere 2 milliarder før vi har et datasystem eller organisering som tillater oss å ikke trenge de X ansatte som gjør en viktig jobb på en ikke så effektiv måte.

For en MAGA forum dette er blitt Jeg jobber i det offentlige. Og jeg mangler i diskusjonen noen som påpeker at vel, man kan ikke kutte i det offentlige uten å innse at da gjør man gjør opp til 20% av Norge arbeidsledig. Og samtidig stopper opp eller bremse 99% av prossessene vi alle er avhengige av å få leverense i hverdagen. Demokratiske prosesser og lite korrupsjon er noe som tar tid og energi å få til, ofte litt vel mye, men det er slik det er. Driver man hastekutt slik USA har drevet stopper opp leveransen. Betyr det at det aldri kan effektiviseres, og gjøres bedre? Nei, tvert imot! Det kan og det må vi! Men det er veldig lite sexy å forklare at et kompleks prosjekt, med lang utredning pga. 10talls instanser som krever høring, fører til 1% effektivisering. Så ja, jeg tror man må ta seg selv i nakken som velger, og ikke forvente lette svar på komplekse problemstillinger, for å så bli skuffet når noen har lovet noe som ikke var mulig.

Du har nok lest litt for fort. Planen er faktisk veldig konkret på nettopp dette: Rapporten viser til at kompetansen i olja (ingeniører, elektrikere, IKT) er mangelvare i andre næringer. Etter oljekrisen i 2014 gikk 75 % av de som byttet jobb til andre bransjer. I tillegg foreslås en konkret støtteordning for plugging av brønner og fjerning av installasjoner, som er et enormt industriprosjekt som vil sysselsette mange i lang tid framover. Hovedpoenget angående økonomien er å unngå å tape penger på investeringer som blir ulønnsomme når vår største kunde (EU) kutter drastisk i gassforbruket. Vi sparer titalls milliarder årlig bare på å stanse leting. Selv i et «worst case»-scenario hvor vi ikke regner med vekst i nye næringer, er inntektstapet beregnet til ca. 20 % av totalen frem mot 2050. Det er håndterbart, og langt billigere enn å vedde norsk økonomi på at klimamålene feiler. Anbefaler å lese særlig kapittel 5 en gang til.

Jeg synes at debatten er veldig stusselig. Det handler om å ha en plan. Vi bes om å ha en egenberedskap. Vi lager nye store beredskapsplaner for hvordan vi skal styrke forsvare. Vi utreder og planlegger i hytt og pine hva angår fremtidig behov av sykehus, barnehager, sykehjem og mye annet. Men når MdG kommer inn og spør "Unnskyld, har vi en plan for å klare oss etter olje?" så er de radikale? Oljeindustrien fungerer som tung rus for hele økonomien til Norge AS. Det har gitt oss et verdi rent økonomisk som er ikke forsvart verken i produksjonsnivå eller innovasjon landet byr på. Hva betyr dette? At hvis vi ikke har en plan for å snu, slik MdG etterspør, vil Norge bare bli mindre relevant, mer fattig og i tillegg få enda mer alvorlige konsekvenser når man forsøke å reddes fra klimaendringene.

Veldig gøy dette. Vet du hva som er størst forskjellen mellom Norge og Danmark og som forklarer de problemene du nevner? EU og en fast forankring av DKK til Euro. Veldig kunnskapsløst. Typ "play stupid games, win stupid prizes"

Tror at som innvandrer selv hadde jeg satt pris på om man hadde noe mer åpen tilnærming til hva integrering betyr. Mange i Norge er av meningen at vellykket integrering betyr at jeg og andre innvandrere gir avkall på hele kultur og historien vår, samtidig som nordmenn får holde på sitt. Jeg tenker at integrering skal ikke bli assimilering, jeg skal ikke trenge å skjule hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. Klart skal man forholde seg til de samme lovene, men det må være lik og rettferdig behandling av alle. Og ja, det kan bety at noen foretrekker å hilse på en annen måte, eller at det bør i større grad være mulig å velge mellom forskjellige måltider på kantina osv. osv.

Jeg synes EU-debatten er fascinerende. Jeg er dobbelt statsborger, vel å merke, så man kan si jeg har en fot i begge leire. Slik det ser ut nå, er Norge i praksis forpliktet av EØS-avtalen i godt over 85 % av sakene som EU bestemmer. Problemet er at vi ikke har noen politisk mulighet til å påvirke EUs beslutninger, fordi vi ikke har noen representanter der. I motsetning hadde det garantert kostet oss mange millioner mer i året å være medlem, men vi ville hatt en helt annen mulighet til å både påvirke og motsette oss enkelte reguleringer. Det de fleste glemmer, er at EU har strenge systemer på plass for å verne mindre land, og slik har det vært helt fra starten. Men disse verktøyene er kun tilgjengelige for medlemmer, ikke for partnere som Norge gjennom EØS. Resultatet er at vi får det verste fra begge verdener: Vi må godta de fleste reguleringene fra EU, men har langt færre muligheter til å påvirke eller endre på dem. Jeg kunne forstått nei-siden i 1994, rent økonomisk. Norge ville ha måttet bidra mye, og kanskje fått litt for lite igjen for det. Men i 2025 er vi i økende grad avhengig av et felles system for forsvar i Europa. Og enten vi liker det eller ikke, så er oljeindustriens storhetstid forbi. Vi kan benekte sannheten, men vi kan ikke forvente uendelig vekst der fremover. Da gir det null mening for meg å stå utenfor EU. Ser vi i tillegg på timingen, er NOK som valuta for liten og for utsatt for manipulering på de internasjonale markedene. Hadde vi hatt en tettere tilknytning til EU og innført en fast vekslingskurs mot euroen for ti år siden, ville vi trolig hatt betydelig lavere renter og inflasjon i dag. Istedenfor er vi stolte over vår uavhengighet, til tross for at vi har tapt et sted mellom 20 og 30 % av kjøpekraften vår mot EU, som er vårt største marked. Politikken vår utenfor EU har også absurde utslag i matbutikken. Vi lever i myten om at høye tollmurer og importvern er til for å forsvare «den norske bonden». I praksis forsvarer vi et system der tre matbaroner – NorgesGruppen, Coop og Rema – eier så å si all detaljhandel og kan sette kartellignende priser. Samtidig kveler de markedet for alle de mindre produsentene som ikke klarer å leve med prisene disse gigantene setter. Vi beskytter altså en vertikalt integrert storproduksjon i industriell skala, ikke den faktiske bonden. Ikke rart at Reitan har overskudd til å leke som museumeier, og Stein Erik Hagen kan pøse hundrevis av millioner i underskudd for å ha badstuebadelandet sitt for å flørte med gutta, mens de flår vanlige nordmenn og forhandler private skatteavtaler i Sveits. Misforstå meg ikke, man må ikke bli med for enhver pris, og det er viktig å forhandle godt. Men det har jo ikke gått så bra med Storbritannia etter Brexit. De har faktisk måttet finne seg i langt mer regulering, og har hatt mer innvandring de siste to årene enn de ti årene før Brexit. Løftene som var deres beste argumenter for å forlate EU, har så langt ført til stikk motsatt resultat. Og Storbritannia kan uansett ikke sammenlignes med Norge med tanke på potensialet landet har, av forskjellige årsaker. Så ja, jeg synes det hele virker mer som en irrasjonell frykt enn ren fornuft.

Det er derfor jeg spør om sted, jeg vet eksempelvis at Sjekkpunkt har gratis tilbud med psykolog i opptil 10 timer for å snakke om identitet og andre lignende utfordringer

Hvor på landet er du? Det finnes mange form for tilbud, men de er gjerne lokale og kommer an på hva du trenger hjelp med. Typ i Oslo har du Sjekkpunkt og Olafia om det er sykdomsrelaterte saker, og HKS for ting som går mer mot identitet, samt veldig mye mer drevet av frivillige. Også det finnes mange gode leder med mye erfaring innenfor disse temaene, er du ikke komfortabel med fastlegen din starter det hele med en bytte.

De fleste homofile og skeive jeg kjenner har ingen problem med å assosieres med T og Q, fordi til motsetning av griser som deg snakker vi med de menneskene, og kaller ikke for forvirring noe som er en lidelse. Angående muslimske land, selv om det er nesten unødvendig å snakke om det, så var som alltid flåten nummer fire i paraden i går en to henger lastebil fylt til randen av aktivister fra forskjellige lander der dette er straffbart. Oslo pride sponser deres deltakelse og fremmer i lag med Amnesty International alt form av bistand for å faktisk også gjøre noe i landene der ting ikke er som de bør. Så din dobbeltmoralsk tilnærming er ikke noe annet enn klassisk stråmann argument der vi alltid skyver ansvaret et annet sted istedenfor å være endringsagenter i vår lille omkrets.

Er du klar at ordet "dekadent" har vært brukt for å moralisere skeive bort siden den Romerske keiserrike? Det er ingenting dekadent ved Pride. Det er lite mindretall i det som er kanskje litt mindre kledd og mer provoserende. Langt fra så provoserende som det ville være på en klubb på kveld, men midt på dagen ja. Og et stor flertall av fargerike mennesker som bringer sammen sine forskjeller. Også la oss ta teksten din, sette det opp litt annerledes for at du skal bedre forstå. Altså du bruker et nedlatende og manipulerende språk. Du må ikke like Pride, eller skeive. Men du kan bare leve og la leve andre, akkurat som oss alle de andre gangene eksempelvis Vålerenga fansen får flagget over halve byen, bråker som bare F, eller kanskje bare koser seg med noe jeg ikke helt forstår.

Jeg har nok fått mellomlegget hos NetOnNet rundt saken jeg startet tråden med for N år siden. Så det er mulig, stå på

Flott. Dagen du fjerner alt av referanser til sex fra barn kan du begynne å klage om pride. Men lykke til med å ta alt av media, tv, film, bøker, Tiktok og lignende som er produsert fra i dag og tilbake hele veien til viktoriansk tid. Nei, vent, faktisk en god del kunst fra tidligere av handler også om sex. Og den kristen konservativ morale om heterofile par handler også om å ha sex og reprodusere seg. Det blir nok en interessant og se hva slags liv det blir når du har fjernet alt av seksualisering 😉

Pride er ikke til barn. Pride er et opprør, av og for de som ikke passer inn. Nei, seksualisering er ikke et mål i seg selv, men folk skal få lov til å uttrykke seg fritt, for ærlig talt det er for enkelte den eneste dagene der de kan gjøre dette på en trygg møte. Det er mye mer seksualisering på gang konstant både på tv, gym, stranda, hvor som helst, men fader man legger merke til det kun når det er ikke heterofil da er det fritt frem "think of the poor children". Vi skal ikke reinvaske oss og virke A4 for å bli behandlet på en verdig måte. Respektabilitetpolitikk heter det, og det er en strategi som historisk sett har alltid ført til færre rettigheter for minoriteter.