Rutgerus

Tusen takk, Gaea Det settes virkelig pris på. Jeg tror nok også at jeg har behov for å komme inn i rutiner igjen. Jeg føler meg nok som jeg gjør mest fordi jeg har havnet helt ut av rutiner grunnet fysisk sykdom, men var nok også ekstra skjør for psykisk påkjenning da jeg hadde noen tilbakevendinger av angsten jeg trodde jeg var kvitt kun en ukes tid før jeg ble forkjølet. Jeg vet også at angsten kan komme helt ut av det blå (og ofte gi null mening) fordi det var slik jeg fikk angst i utgangspunktet. Men jeg får ikke helt taket på at jeg nå skal ha angst, for selv om jeg fortsatt har litt hjertebank så tenker jeg at jeg må jo ha en eller annen form for frykt for å kunne ha angst? Det trenger sikkert ikke være en reell fare eller noe som fysisk skal kunne skade meg, men man må vel være redd eller nervøs for at alarm-systemet i kroppen skal stå påkoblet døgnet rundt? Nå føler jeg meg bare helt sinnsykt lei meg.

Skulle gjerne hatt noen innspill fra folk som har opplevd det samme eller har noen kloke svar på hva som skjer med kroppen min. Litt kort om min situasjon: trøblet med angst for i underkant av to år siden. Preget hverdagen min i 6-8 måneder, før jeg i fjor sommer fikk tak på det. Trodde jeg var kvitt angsten, før den har kommet litt snikende tilbake de siste ukene. For så vidt greit nok det, for jeg opplever at jeg vet hvordan jeg skal håndtere det nå. Men; den siste uka har jeg vært syk. Influensa med skikkelig feber. Før helgen merket jeg at jeg fikk hjertebank før jeg skulle legge meg, og jeg slet med å sove utover natten. Det var noe litt uforklarlig med hele natten, da jeg også var litt i tåka grunnet feber. Opplevde likevel at jeg hadde en angst-lignende følelse, men at jeg klarte å holde den i sjakk. Hadde litt feber-mareritt og diverse, men husker spesielt at jeg våknet en gang (trolig midt på natten), og var veldig lei meg. Sånn typ lyst til å bare gråte. Og den følelsen har vedvart både hele lørdagen og dagen i dag. Jeg har litt hjertebank enda, men kjenner ikke noe på angsten. Jeg har heller ikke angst for at tidligere angst skal komme tilbake. Sist jeg trøblet med angst hadde jeg heller ikke denne voldsomt triste følelsen. Jeg kan da ikke ha angst uten at jeg er redd for noe? Eller uten at jeg enten har økt puls, er urolig, overtenker etc.? Jeg har spist veldig dårlig dagene jeg har hatt influensa, og vet med meg selv at jeg kan bli emosjonell når jeg får i meg for lite mat. Likevel sliter jeg med å spise fordi jeg har en klump i halsen som indikerer at jeg bare har lyst til å grine. Det kjennes rett og slett ut som at jeg har tidenes kjærlighetssorg, uten at jeg har noen grunn til å være såpass nedfor. Noen som har hatt lignede følelser?

Har noen noengang gått ut i streik uten at lærere og/eller sykepleiere skal fortelle alle andre en ting eller to om arbeidshverdagen sin?

Jeg skal ikke være bastant på dette da jeg ikke har peiling, men jeg er inne på flytekniker: https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/flytekniker Hvordan er utdanningen for en flytekniker lagt opp, dersom informasjonen på utdanning.no ikke stemmer? Syv år etter videregående på skolebenken, eller snakker vi delvis eller helvis lønnet praksisarbeid etc.?

7 års utdanning? Stemmer dette? Utdanning.no melder at man må ha gjennomført samtlige flytekniske eksamener, gjennomføre tre års praksis samt en del kurs. «I Norge tar man alle eksamener man trenger på andre og tredje året på videregående skole. Praksisen vil man kunne få ved 2 år som lærling i en bedrift, og 1 år videre arbeid som en flymekaniker.»

Så det innlegget nå. Det blir noe annet ja! Kan spinne litt videre på resten av det innlegget egentlig. Som du ser i innlegget mitt over foreslår jeg kalorishakes for å øke kaloriinntaket per dag. Jeg er enig i at vanlig mat og drikke bør være førstepri og det man har fokus på, men for en som selv har vært undervektig iht BMI-skalaen, er det nesten klin umulig å få i seg nok mat over tid til at man går opp såpass i vekt at man føler man får igjen noe særlig for strevet. Det å være nærmere undervektig og få i seg normale mengder mat er en prøvelse som ikke er så enkel å sette seg inn i for folk som alltid klare å tømme tallerkenen (sier ikke at dette gjelder deg). Er det egentlig noen ulemper ved disse kalorishakene man kan ta?

Reagerer du på noe mat? Intoleranse? Jeg har en BMI på rundt 20, men var nede på "ditt" nivå (og lavere) da jeg var yngre. Hadde store problemer med intoleranse, så slet med å holde på maten jeg fikk i meg. Kunne blant annet ikke ha i meg kalorishakes fordi jeg reagerte på melk/melkepulveret, men dersom du tåler melk er vel dette en fin måte å få i seg mer kalorier på? Blander pulveret med melk (evt vann), og hver enkelt drikkeflaske med dette tror jeg gir rundt 300-350 kalorier. To slike om dagen vil enkelt ta deg nærmere antallet kalorier du trenger for å gå opp i ønsket vekt. Jeg benytter den kalorikalkulatoren her for å finne ut mitt daglige behov over tid: https://iform.nu/sunn-mat/test-hvor-mange-kalorier-trenger-jeg

En BMI på rundt 19 er ikke å definere som undervektig. Så lenge man fungerer rent energimessig i det daglige er det da ikke noe problem.

De fleste flyteknikere var ikke permittert under corona?

Så de som er igjen passer beskrivelsen over?

Hvorfor? Pengene får du jo på konto som vanlig. Arbeidstidene er du kjent med i det du går inn i yrket, og man kan fint argumentere for at du blir kompensert fint for ugunstige arbeidstider hvis man ser på gjennomsnittsinntekten. Hvor mange av disse var for øvrig permittert under store deler av corona-tiden? Er det nærliggende å tro at disse har nytt godt av velferdsstatens goder i snaue to år, for så å kontre med et lønnskrav langt over det de som holdt hjulene i gang under corona fikk?

De ansatte er ikke slue, men skamløse.

Nuvel….

Ikke nødvendigvis enig. Frem til sesong 4 var det pur klasse, i mine øyne. Sesong 2 står igjen som den beste, men kan enkelt rulle terning 5 på både sesong 3 og 4. Kanskje spesielt 4. Sesong 5 var jo grei nok, mens sesong 6 skuffet. Burde nok gitt seg etter sesong 4, og holdt Tommy unna all politikken. Vedrørende trådene, kanskje jeg overdrev litt. Ingen store spørsmålstegn til serien under ett. Men hva var greia med Finn der? Hvordan visste de at Billy var en muldvarp? Og hva i alle dager var poenget med å blande inn enda en sønn på Tommy, som attpåtil fikk en betydelig rolle i «gjengen» uten noe videre hendelsesforløp. Ble også litt for mye hopping frem i tid for min del. Plutselig var jo Michael den «farlige». Likte heller ikke utviklingen til Arthur. Ble redusert til en rimelig stakkarslig type etter hvert der. Og all dødtiden rundt fascistene? De dølle samtalene som aldri inneholdt noe særlig mer enn tomt innhold presentert av drevne skuespillere. Boston-gjengen var jo også et stort snork.

Akkurat sett ferdig sesong 6 av Peaky Blinders. Den siste, og svakeste sesongen, men slik måtte det kanskje bli. En del tråder som ikke blir nøstet opp i eller videre forklart, som trekker ned en del. Ikke de enorme spenningsmomentene som de tidligere sesongene, men forståelig at de gikk en litt annen vei i den siste sesongen. Serien totalt sett er derimot 9/10, og klink inn på min topp 5.

Hva er budskapet?

70% av befolkningen klager over hvor lite de får i lån. 30% av befolkningen mener bankene kaster ut penger i hytt og pine kun for egen vinning. Det skal ikke være enkelt…