VifteKopp

Påstanden min for ni måneder siden var at de underliggende tallene viste at Norge hadde forbedret seg, til tross for enkelte skuffende resultater, og at over tid så ville vi også se det i sluttprotokollen. Nå ser vi endelig fruktene av arbeidet som er gjort. Norge er ikke bare i VM, men vi kom dit på en svært overbevisende måte.

Jeg legger ikke skylden på offeret, jeg beskriver bare virkeligheten: Palestinerne har i åtti år fulgt en taktikk som har gjort at de sitter på mindre og mindre land, og har mindre og mindre innflytelse over egne liv. Da kan det være lurt å endre taktikk (og målsetninger). Det er også mulig ja. Ønsketenkningen er å tro at USA en gang i fremtiden vil velge AOC som president, som vil ri på en hvit hest inn i Midtøsten og redde dagen for palestinerne.

Nazisme er en høyreideologi. (burde strengt tatt ikke være nødvendig å påpeke)

Palestinerne har i åtti år sagt at ved neste korsvei skal mye se annerledes ut, og det eneste som skjer er at posisjonen deres blir verre og verre. Israel hadde to mål med krigen: få hjem gislene og utrydde Hamas. De fikk til en avtale som ga dem tilbake gislene og levningene. Så en seier der. De maktet ikke utrydde Hamas, men de klarte å nøytralisere deres offensive slagkraft dramatisk og svekke deres allierte. Så en delseier. Israel er heller ikke en pariastat. Joda, de har mistet mye sympati i Vesten som vil ta tid å få tilbake, men Abraham-akkordene, som var en av de utløsende årsakene for 7. oktober, er fremdeles i live (og Kazakhstan ble offisielt med nå i forrige uke), pluss at de har en veldig Israel-vennlig administrasjon i USA. Hizbollah er kraftig nøytralisert, Assad-regimet i Syria har falt, mens Iran har blitt avkledd som en papirtiger. Så jeg vil kalle krigen en seier for Israel. Hamas fikk en halvseier ved at de ikke ble utryddet og fremdeles kan styre over en ruinhaug, men de har ingen mulighet til å oppfylle charteret sitt om en palestinsk stat fra elven til havet. Den store taperen er det palestinske folk. De har ingen allierte med militær slagkraft, og styres enten av en fremmed okkupasjonsmakt, en korrupt palestinsk administrasjon eller en islamistisk terrororganisasjon. Likevel mener mange såkalte pro-palestinere at samme strategi har ført dem inn i dette uføre skal følges, fordi kanskje, bare kanskje, vil alt snu om førti år.

Det har blitt lagt press på Israel gjennom hele konflikten, likevel vant de krigen. En folkemordsdom i ICJ kommer ikke til å endre noe som helst. Akkurat som en frikjennelse for folkemord heller ikke vil endre noe som helst.

Akkurat nå er det en våpenhvile, så krigen/folkemordet/hva enn man kaller det - er satt på vent. ICJs dom vil uansett ikke ha noen særlige praktiske betydninger for konflikten, annet enn at siden som vinner kan cashe inn en liten propagandaseier.

Foreløpige konklusjoner er irrelevante. Men som sagt; hvis ICJ konkluderer med at det var et folkemord så må jeg mest sannsynlig innse at min tolkning av begrepet er for streng. Det skal uansett bli spennende å lese dommen når den kommer, selv om den neppe vil få noen konsekvenser for situasjonen på bakken som er det jeg er mest opptatt av.

Internasjonal rett er allerede en vits som de fleste ikke vestlige-land ler av, ettersom det ikke finnes noen overnasjonal myndighet som kan håndheve lovverket. Europa - og spesielt Ukraina - har ikke råd til å følge spilleregler alle andre bryter. "the strong will do what they can and the weak will suffer what they must" Europa må passe på at de ikke blir de svake i den nye lovløse verdensordenen som er i ferd med å etablere seg.

Og igjen; EU har allerede signalisert at pengene dine vil bli fryst og utilgjengelige hvis du invaderer et europeisk land. Jeg spurte fordi jeg lurte på om det var et konkret problem jeg overså som mediene ikke dekket, men det ser ut til å bare være vanlig vestlig feighet.

EU trenger ikke følge lover og regler ovenfor land som ikke følger lover og regler ovenfor EU. Det er bare å annektere pengene, slik Russland annekterte deler av Øst-Ukraina. De kan ikke gjøre noe.

Men pengene er allerede fryst og utilgjengelige for Russland. "Skaden" har skjedd.

Jeg forstår ikke helt frykten alle disse landene har om at Russland skal sende et erstatningskrav. Det er jo bare å ikke betale pengene ...?

Jepp. Vi mennesker er veldig dårlige til å ta innover oss lidelse vi ikke ser. Det er derfor mange heller vil hjelpe hundre flyktninger i Norge enn en hundre tusen flyktninger i en leir i Kenya.

Det er fordi sympati - hvis den blir stor nok - kan cashes inn som politisk, økonomisk og militær støtte.

Sympati er hyggelig det, men trygghet er viktigere.