VifteKopp

Da skjønner jeg hvorfor du trakk den konklusjonen. Jeg var uklar. Lancet-korrespondansen ble publisert i januar 2024. Forskningen til Henry Jackson Society i desember 2024, og omhandler konkrete tall fra august og september, og er altså noe Lancet-korrespondansen ikke dekker. Det finnes kritikk av Lancet-kilden. Det finnes garantert også kritikk av Henry Jackson-tallene. Det var bare et tilfeldig eksempel for å vise hvordan nesten ingenting som kommer ut fra Gaza kan umiddelbart tas for god fisk, fordi begge sider har interesse og mulighet til å lyve og det finnes få objektive måter å verifisere hva som er sant. La oss si at en boligblokk blir bombet. Femti personer dør. Israel sier at førti av de er Hamas-militante og at huset var rigget med eksplosiver for å utvide skadeomfanget. Hamas sier ingen av dem var Hamas-militante og at blokka ikke var rigget. Hvordan avgjør man hvem som har rett? Hamas har ikke uniformer eller medlemslister. Ingen organisasjon kan gå inn etterpå og analysere åstedet. Alt vi har er et bilde av en ødelagt boligblokk og to motstridende påstander som ikke kan verifiseres. Og det har uansett ikke noe å si. For folk har allerede bestemt seg for hvorvidt krigen er rettmessig eller ikke.

Hvor har jeg sagt at jeg finner denne tenketanken mer sannsynlig enn rapporten i the Lancet? Hvorfor feilrepresenterer du poenget mitt?

Riktig, men vi har også forskning som viser det motsatte: https://www.euronews.com/2025/04/03/hamas-run-health-ministry-quietly-removes-thousands-from-gaza-death-toll-researchers-find Men det har egentlig ikke noe å si. Det er ikke slik at du og andre som er i mot krigen, ville vært for den hvis Israel hadde drept 10.000 færre. Eller vice versa, at de som støtter Israel plutselig ville vært mot om dødstallene var høyere enn de er nå. Selvsagt har de det. Som jeg skrev, slaget utkjempes ikke bare på bakken. Det motsatte stemmer også. TikTok og andre sosiale medier strømmer over av falske nyheter om ting Israel ikke har gjort. Dette er poenget mitt. Veldig mye av det som skjer der nede er filtrert gjennom løgn og bullshit, fra begge sider. Det har vi sett i to år nå.

Det er få kriger som er mer utsatt for misinformasjon og løgn enn denne. Hamas lyver. Israel lyver. PNA lyver. UNRWA lyver. Trump lyver. Alt som kommer ut fra Gaza må tas med fire lastebillass med salt. Krigen utkjempes på to fronter, en på bakken og en i media.

Nei, Putin har trolig ingenting på Trump, ettersom det ikke finnes noe som kan skade Trump. Trump har bare lyst til å fremstå som en stor fredsmegler, men siden ingen hører på ham så blir han sur. Det er dessverre så enkelt og banalt.

Vi snakker nok litt forbi hverandre ja. Når folk sier at de ønsker seg noe, så ser de som regel for seg en idealtilstand. De vekter oppsidene og ignorerer kostnadene, og ønsket blir dermed formet i en slags fantasiverden som aldri kan eksistere, selv ikke med statlig hjelp. "Det er for dyrt å få det tredje barnet", sier paret med to. Men de nekter å flytte usentralt. De nekter å selge hytta. De nekter å ofre karrieren. De nekter å bruke mindre tid på de to første barna. Ønsket de seg da egentlig tre barn? Nei, mener jeg, for det var andre ting de også ønsket seg, men som de glemte å ta med i vurderingen da de ble spurt om hvor mange barn de ville ha. Dataspill, høyhastighets internett, smarttelefoner, sosiale medier, datingapper, strømmetjenester, billig transport til alle verdens hjørner, dette var ting som ikke eksisterte da fødselsraten var langt høyere før i tiden. Disse globale nyvinningene har garantert hatt en innvirkning på pardannelse og barneproduksjon, og er nok med på å forklare hvorfor nesten alle land, fra Norge til Chile til Sør-Korea og Filippinene, har opplevd dramatiske fall i fødselsraten.

Ja, etter innføringen av prevensjonsmidler og fjerningen av sosialt press (dog, det finnes noe indirekte press) er det å få barn eller ikke et rent emosjonelt valg.

Man får og man mister, slik har det alltid vært med barn, men aldri tidligere i historien har man kunnet miste mer. Det moderne liv har for mange fristelser, muligheter, alternative livsmåter. Staten kan ikke "bestikke" en som har lyst til å reise verden rundt til å bli hjemme og få en unge. Den kan kanskje overbevise noen par som har én til å få to.

Kanskje du er flink til det, det vet jeg ikke, men folk generelt sett er dårlige til å vurdere fremtidig oppførsel. Og jo lenger frem i tid, jo verre blir det. Ikke spør en dame hvor mange barn hun ønsker, før hun faktisk har gått gjennom et svangerskap, kan være en fin regel.

Poenget er at folk egentlig ikke vet hva de ønsker. Eller så lyver de om hva de ønsker. Eller så endrer ønskene seg. Derfor må man alltid ta slik "ønskestatistikk" med en stor klype salt. Det gjelder også motsatt vei, hvor mange erklærer ikke tidlig i tyveårene at de aldri skal få barn, kun for i trettiårene ende opp med småbarnslivet? Ikke se på hva folk sier, men hva de gjør. Du ofrer friheten ved det gamle livet ditt. Friheten til å sitte på bar hver fredag kveld, ta en uplanlagt langweekend til Roma, game det nye GTA-spillet hele helgen, bo midt i byen, sette av alle ettermiddagene og kveldene dine til det store hobbyprosjekter ditt, et cetera, et cetera.

Krise var kanskje å ta i (det er det Sør Korea, Chile, Kina, Ukraina, m.fl. som vil oppleve), men jeg tror ikke folk er klar over hvilke kutt i velferdstilbud og avfolkning vi står ovenfor i distriktene selv om vi skulle klare å heve fødselsraten til 1.7. og supplere med lønnsom innvandring (som ikke er sikkert). Det blir mange bunadsopprør de neste tiårene. De fleste vil feile. Stan-landene har lenge vært en interessant region å følge fødselsrate-messig, ettersom de har motsatt seg de globale trendene, men nå virker det som om også de vil falle ned i dragsuget. Fra den månedlige oppdateringen til BirthGauge på X ser vi at Kazakhstan har et fall 14.4% så langt i år.

Det folk ønsker er ofte ikke det de egentlig ønsker, fordi vi mennesker agerer selvmotsigende og lyver, både til oss selv og andre, og er dårlige til å forutse fremtiden og vekte faktiske kostnader. Det er derfor økonomer ofte ignorerer "stated preferences" (jeg vil reise miljøvennlig og ta toget til Køben) og i stedet ser på "revealed preferences" (kjøper flybillett til Køben). De vil bare reise miljøvennlig hvis det er like billig, raskt og effektivt som det skitne alternativet. Ønsker de da egentlig å reise miljøvennlig? Skal man ha en stor familie, må man være villig til å ofre veldig mye av det et moderne livsstil kan tilby. De fleste ønsker ikke det. 1.7 er litt mindre krise enn 1.4, men fremdeles ganske ille. Det betyr at hvert barnekull minkes med 15%. Ingen land i verden har klart å komme seg over 2.1 og bli der. Dette er en av vår tids største utfordringer. Vi kommer aldri til å løse det med skattefradrag og gratis barnehage. Kun utsette krasjet.

En ting er hva folk sier de ønsker. Noe annet er hva de faktisk gjør. Det er fullt mulig for mange familier i dag å få flere barn, men da må de ofre en av flere ting: karriere, hobbyer, fritid, vennskap, reising, boligdrømmen, selvrealisering, et cetera. Og det viser det seg at mange egentlig ikke er villige til å gjøre. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis er i mot forslagene dine. Jeg tror det kan øke fødselsraten noe. Men du prøver altså å løse et sosio-kulturelt problem med økonomiske løsninger, og det vil aldri få oss over 2.1.

Jeg kjøper ikke dette som en varig løsning. Svært anekdotisk, så klart, men jeg har flere venner og bekjente som allerede har store nok boliger, eller muligheten til å flytte til større boliger, for flere barn, men som foretrekker å ha 1 eller 2, til nøds 3. Og grunnen er enkel: de vil både ha barn og muligheten til å leve det gode, moderne liv med karriere, hobbyer, sosial omgangskrets, ferier til utlandet, og hytte. Legger du til den stadig økende andelen barnløse - frivillige og ufrivillige - så vil fødselsraten for alltid ligge godt under reproduksjonsraten.

Eller så hadde mer tid ført til at vi hadde brukt mer tid på de få barna vi allerede har. Norge har et av verdens beste støtteopplegg for foreldre, likevel faller fødselsraten år for år og vi er midt på Europa-snittet. Fenomenet er globalt, og lar seg tilsynelatende ikke stoppe.