kåre b

Tror det må være ihvertfall 5år siden sist jeg smakte energidrikk. Drikker heller ikke brus. Min last er kaffe, blir fort 5-6 kopper per dag.

Det er jo ofte gennom etasjeskiller, eller hvor rør er lagt for nær yttervegg det kan fryse. Vanskelig å komme med fjernsupport når jeg ikke har anelse hvordan huset er. siden det er rør i rør kan det løses ved å tilføre varmluft gjennom ytterkappe med f.eks en hårføner, ikke bruk for varm luft, opp mot 90grader går greit. Du må da ha oppe luken til skapet slik at du blåser varmluft gjennom fra tappepunkt til skap. Hvis det løsner bør du stenge alle punkt og lytte etter susing (vannlekkasje). Vanligvis går det greit med pex. men siden dette er en leid bolig anbefaler jeg at du kontakter utleier så får hen ordne opp.

Godt poeng, nå er plutselig ap også for en restriktiv innvandringspolitikk. Blir det en: «hva var det jeg sa» fra Frp? 🤣 Hva skjedde? Jeg tror trump skjedde, noen utenfra kom med åpen kritikk og det ble stuerent å stramme inn. Det er ikke nødvendigvis noe likhetstegn mellom universitetsutdannelse og dyktig politiker. Det har nok i mange tilfeller mer med personlighet å gjøre. Våre politikere bytter jo fra forsvarsminister, til landbruksminister og videre til finansminister. Uten å ha noe bakgrunn innenfor noen av feltene så… Jeg tror vi hadde fått inn bedre politikere hvis vi hadde stilt krav om minst 5år i betalt arbeid før de fikk sitte på stortinget, da hadde vi fått bort broilerne.

Jeg har ikke satt meg godt nok inn i regelverket til å diskutere det på detaljnivå, virker som du har mer kjennskap til det, ett godt og informativt innlegg. -For meg blir det mer prinsipielt, det blir feil når myndighetene skal blande seg inn i hvem som skal sitte i styrene på private selskaper. -Hvorfor er det i hovedsak fokus på ledende posisjoner, er det ikke så viktig med likestilling i «lavstatus» yrker? -Nøyaktig hva er det vi skal oppnå? Hva blir bedre? Hvis vi får 50/50 fordeling mellom kjønnene blant snekkere, eller blant helsefagarbeidere, hva blir bedre? Blir vi da mer effektiv?

Tror det er mange mannfolk som ønsker å holde igjen kvinnene ved kjøkkenbenken, for å unngå å bli overflødig selv. De ønsker at sin livspartner skal ha ett «avhengighetsforhold» til seg selv. Forsøk å fokusere på å bygge hverandre opp istedenfor å holde igjen, det bygger mye sterkere relasjoner. Min samboer kan det meste, kjører traktor, skifter dekk osv osv. hvorfor skal hun ikke klare det? Fysisk er vi ikke så ulike, hun har innovertiss og min henger på utsida… Nå er jeg virkelig ikke enig med feminister i alt, og en sak som irriterer meg er kjønnskvotering. Altså det er jo egentlig en fornærmelse mot kvinner, hvorfor er det behov for kvotering inn på høyere utdanning, eller kvotering inn i styrer i store selskap? Hvorfor kan ikke de som er best kvalifisert få skoleplassen, eller jobben?

Hold deg unna slik dritt.

At man som leietaker begynner å hyre inn eltilsynet fordi det er for få stikk på badet, blir bare feil. Du får bare beskjed om å slutte å bruke skjøteledning. Skjøteledning er vel knappest noe avvik sålenge den ikke er fastmontert. I tillegg oppnår du kanskje å få skikkelig sur stemning med utleier. leieobjektet er garantert bygd etter datidens standard og dette er dermed ikke avvik, annet enn mulig feil bruk, som er ditt ansvar. Leieobjektet er garantert utleid «som det er». Det sagt, jeg leier ut noen boliger selv og det første jeg gjorde var ganske stor oppgradering av elanleggene, det trengtes. Jeg er også ganske rund i kantene, når det er fornuftige saker leietakerne kommer med. F.eks utekontakter og vannkran ute manglet på det ene huset. Jeg ser det som en oppgradering som jeg kanskje? Får igjen ved salg. Det blir også ett mer attraktivt leieobjekt, hvor det blir lettere for meg å holde på leietakere. jeg tok også en oppgradering på det ene objektet tilsvarende det ts ønsker seg. Da var det ett vaskerom som hadde bare 1 10amp kurs. La opp ny 16a kurs med dobbelt stikk. Koster ikke mange kronene. Dette burde huseier gjøre i dette tilfellet også.

5 år: DNB Teknologi: 171% DNB Global: 106% 10år: DNB teknologi: 603% DNB global: 257% Plutselig var ikke den ekstra prosenten i forvaltningsgebyr så ille allikevel.

Ja, for det var vel det jeg skrev? Han har betalt 600mill i skatt siden 2015, altså ett snitt på 60 mill/årlig, også er han problemet?? Han bidrar mer til samfunnet årlig enn de fleste gjør gjennom hele livet. Poenget mitt er at vi har politikere som taler varmt om mer skatt for de «rike», samtidig som de selv snylter på skatten når muligheten byr seg. Kan ramse opp i fleng, men vi kan jo begynne med eksempelvis pendlerbolig skandalen. Eller norvegia tyven?

https://www.nrk.no/norge/staten-har-bare-fatt-inn-154.000-i-frivillig-skatt-1.14669108 Regner med du går foran som ett godt eksempel og er 1 av 10 som benyttter deg av ordningen i Norge? Eller er det bare prat, for å fremstå som noe du ikke er? Rart ikke flere av sosialistene på stortinget benytter seg? Det er kroner og øre som betaler regningene, de fleste ultra rike bidrar nok mer i året enn de fleste her inne gjør gjennom hele livet.

Av med kledning. på med: -asfaltplater og evt vindsperre utenpå. -lekter vertikalt på stavene utenpå vindsperre for å få lufting bak kledning. -ha på igjen kledning. -flytt ut evt vindu, siden veggene blir tykkere. -plukk ned elektrisk anlegg -inn med isolasjon -legg skjult el anlegg -på med dampsperre innvendig -på med plater, husk regler i forhold til brannvern -i taket blir det på samme måte, vanskelig å se hvilken konstruksjon det er, men det er viktig med tilstrekkelig lufting. Hvis det er bare for å ha bilen der, så må du tenke på hvordan dette blir med fuktig bil som kommer inn i dette tette lunkne rommet. Det blir godt miljø for rust.

Strømprisen påvirker matprisene i Norge på flere måter, fordi strøm er en viktig kostnad i hele matkjeden – fra produksjon til butikk. Her er de viktigste mekanismene: 🔌 1. Produksjon av mat Strøm brukes i: drivhus (lys, varme, ventilasjon) kjøling og frysing i matindustri melke- og dyreproduksjon (melkeroboter, ventilasjon, varme) korn- og kraftfôrproduksjon Når strømprisen går opp, øker kostnadene for produsentene. Mange norske bønder og matprodusenter har ikke store marginer, så en høyere strømregning kan slå direkte ut i prisene på maten de selger. 🚚 2. Foredling og prosessering Selskaper som bakerier, slakterier og meierier er ofte store strømforbrukere. Eksempler: Bakerier: ovner og kjølelagre krever mye strøm Kjøtt- og sjømatindustri: store fryseanlegg Når energikostnadene øker, må bedriftene enten ta kostnaden selv eller øke prisene ut mot butikk. 🏬 3. Lagring og distribusjon Mat må lagres og transporteres kjølt eller fryst. Logistikk-kjeder har mange kjølehaller og frysedisker som bruker strøm kontinuerlig. Høyere strømpris → dyrere drift → høyere priser i butikk. 🛒 4. Dagligvarebutikker Butikkene har: kjøle- og frysedisker ventilasjon og oppvarming belysning Energiutgifter er en betydelig del av driftskostnadene. Slår disse opp, blir det dyrere å holde butikken i gang, noe som ofte gir høyere utsalgspriser. 📈 5. Indirekte effekter Strømprisen påvirker også: emballasjekostnader (produksjon av plast, kartong, aluminium krever energi) transportkostnader (når energipriser generelt stiger) internasjonale råvarepriser (som igjen påvirker importerte varer) Summen er at nesten alle ledd i verdikjeden blir dyrere. 🧾 Hvor stor er effekten i praksis? Norges Bank og SSB anslår ofte at energipriser er en av de viktigste driverne for matprisvekst, sammen med råvarepriser og lønnskostnader. Effekten varierer, men strømkostnadene kan stå for en ikke ubetydelig del av prisøkningene i perioder med ekstremt høye kraftpriser (slik man så i 2021–2023). 📌 Kort oppsummert Høy strømpris → høyere kostnader i produksjon, prosessering, lagring og butikk → høyere matpriser. Hvis du vil, kan jeg lage: en grafisk oversikt en forklaring spesifikt for melk, kjøtt, korn eller frukt/grønt en forenklet forklaring til barn / ungdom Her kan du jo kose deg med svaret fra chatgpt, det er helt sikkert ikke bra nok til deg, men det beste jeg får til… du tar feil…

Hva i allverden har jeg forfalsket? Tull og vas fra deg. Jeg kortet ned sitatet ja. Forøvrig det samme som du nettopp gjorde. Resten av innlegget mitt ignorerer du?? Selvfølgelig kan jeg ikke komme med tall, jeg er en vanlig mann i gata, og jobber følgelig ikke som forsker i ssb. Det er en logisk slutning, som er helt åpenbar. Energipriser påvirker ALT.

vi kan jo heller snu på det, du kommer med en påstand om at strømpris har -ikke- innvirkning på matprisene, kan du underbygge den påstanden? Det er ikke bare kostnadene til bonden direkte vi snakker om, hvis vi skal ta kostnadskjeden til f.eks melk, så får bonden ca 6kr/l, og butikken tar rundt 25? Her hat strømpris innvirkning på: -produksjon av alt mekanisk utstyr, fra traktoren til lastebilen som kommer med kraftfor, til lastebilen som henter melka. Alt teknisk utstyr i fjøs, meieri, butikk. -produksjon av kraftfor -drifting av melkemaskiner, skrapemaskiner, foringsautomater osv osv, inkl innkjøp av deler som øker i pris pga økte strømpriser -kjøling av melk på tank hos bonden -pastaurisering og produksjon av drikkemelk inkl holde kuldekjeden på melka. -produksjon av emballasje -holde kuldekjeden meieri-butikk-forbruker Mange ledd her som krever mye energi, så da må du simen1 nesten komme med god argumentasjon hvorfor strømprisen IKKE vil få innvirkning på matprisene. Slik som dette er det jo både med importvarer og norskproduserte.

Nei, det har jeg aldri sett, men det betyr ikke at det ikke stemmer. En logisk slutning, øker kostnadene i alle ledd av produksjonen av en vare, må disse kostnadene hentes inn, og det er naturlig nok sluttforbruker som må betale. Im kostnaden heter strøm, kniver, diesel eller lønn betyr ikke så mye. Hvor mye strømpris påvirker kommer jo an på hvor energikrevende produksjonen av varen er.