kåre b

Av med kledning. på med: -asfaltplater og evt vindsperre utenpå. -lekter vertikalt på stavene utenpå vindsperre for å få lufting bak kledning. -ha på igjen kledning. -flytt ut evt vindu, siden veggene blir tykkere. -plukk ned elektrisk anlegg -inn med isolasjon -legg skjult el anlegg -på med dampsperre innvendig -på med plater, husk regler i forhold til brannvern -i taket blir det på samme måte, vanskelig å se hvilken konstruksjon det er, men det er viktig med tilstrekkelig lufting. Hvis det er bare for å ha bilen der, så må du tenke på hvordan dette blir med fuktig bil som kommer inn i dette tette lunkne rommet. Det blir godt miljø for rust.

Strømprisen påvirker matprisene i Norge på flere måter, fordi strøm er en viktig kostnad i hele matkjeden – fra produksjon til butikk. Her er de viktigste mekanismene: 🔌 1. Produksjon av mat Strøm brukes i: drivhus (lys, varme, ventilasjon) kjøling og frysing i matindustri melke- og dyreproduksjon (melkeroboter, ventilasjon, varme) korn- og kraftfôrproduksjon Når strømprisen går opp, øker kostnadene for produsentene. Mange norske bønder og matprodusenter har ikke store marginer, så en høyere strømregning kan slå direkte ut i prisene på maten de selger. 🚚 2. Foredling og prosessering Selskaper som bakerier, slakterier og meierier er ofte store strømforbrukere. Eksempler: Bakerier: ovner og kjølelagre krever mye strøm Kjøtt- og sjømatindustri: store fryseanlegg Når energikostnadene øker, må bedriftene enten ta kostnaden selv eller øke prisene ut mot butikk. 🏬 3. Lagring og distribusjon Mat må lagres og transporteres kjølt eller fryst. Logistikk-kjeder har mange kjølehaller og frysedisker som bruker strøm kontinuerlig. Høyere strømpris → dyrere drift → høyere priser i butikk. 🛒 4. Dagligvarebutikker Butikkene har: kjøle- og frysedisker ventilasjon og oppvarming belysning Energiutgifter er en betydelig del av driftskostnadene. Slår disse opp, blir det dyrere å holde butikken i gang, noe som ofte gir høyere utsalgspriser. 📈 5. Indirekte effekter Strømprisen påvirker også: emballasjekostnader (produksjon av plast, kartong, aluminium krever energi) transportkostnader (når energipriser generelt stiger) internasjonale råvarepriser (som igjen påvirker importerte varer) Summen er at nesten alle ledd i verdikjeden blir dyrere. 🧾 Hvor stor er effekten i praksis? Norges Bank og SSB anslår ofte at energipriser er en av de viktigste driverne for matprisvekst, sammen med råvarepriser og lønnskostnader. Effekten varierer, men strømkostnadene kan stå for en ikke ubetydelig del av prisøkningene i perioder med ekstremt høye kraftpriser (slik man så i 2021–2023). 📌 Kort oppsummert Høy strømpris → høyere kostnader i produksjon, prosessering, lagring og butikk → høyere matpriser. Hvis du vil, kan jeg lage: en grafisk oversikt en forklaring spesifikt for melk, kjøtt, korn eller frukt/grønt en forenklet forklaring til barn / ungdom Her kan du jo kose deg med svaret fra chatgpt, det er helt sikkert ikke bra nok til deg, men det beste jeg får til… du tar feil…

Hva i allverden har jeg forfalsket? Tull og vas fra deg. Jeg kortet ned sitatet ja. Forøvrig det samme som du nettopp gjorde. Resten av innlegget mitt ignorerer du?? Selvfølgelig kan jeg ikke komme med tall, jeg er en vanlig mann i gata, og jobber følgelig ikke som forsker i ssb. Det er en logisk slutning, som er helt åpenbar. Energipriser påvirker ALT.

vi kan jo heller snu på det, du kommer med en påstand om at strømpris har -ikke- innvirkning på matprisene, kan du underbygge den påstanden? Det er ikke bare kostnadene til bonden direkte vi snakker om, hvis vi skal ta kostnadskjeden til f.eks melk, så får bonden ca 6kr/l, og butikken tar rundt 25? Her hat strømpris innvirkning på: -produksjon av alt mekanisk utstyr, fra traktoren til lastebilen som kommer med kraftfor, til lastebilen som henter melka. Alt teknisk utstyr i fjøs, meieri, butikk. -produksjon av kraftfor -drifting av melkemaskiner, skrapemaskiner, foringsautomater osv osv, inkl innkjøp av deler som øker i pris pga økte strømpriser -kjøling av melk på tank hos bonden -pastaurisering og produksjon av drikkemelk inkl holde kuldekjeden på melka. -produksjon av emballasje -holde kuldekjeden meieri-butikk-forbruker Mange ledd her som krever mye energi, så da må du simen1 nesten komme med god argumentasjon hvorfor strømprisen IKKE vil få innvirkning på matprisene. Slik som dette er det jo både med importvarer og norskproduserte.

Nei, det har jeg aldri sett, men det betyr ikke at det ikke stemmer. En logisk slutning, øker kostnadene i alle ledd av produksjonen av en vare, må disse kostnadene hentes inn, og det er naturlig nok sluttforbruker som må betale. Im kostnaden heter strøm, kniver, diesel eller lønn betyr ikke så mye. Hvor mye strømpris påvirker kommer jo an på hvor energikrevende produksjonen av varen er.

Strømprisen påvirker jo selvfølgelig matvareprisene. Det er mye strømforbruk i alle ledd ifra råvare til butikk. Denne økningen i produksjonskostnad hentes jo selvfølgelig inn igjen på utsalgsprisen.

Jeg sparer maks i ips, + mye inn på ask. Jeg tenker at jeg ønsker å utnytte alle skattefordeler jeg kan få. Om det blir slik at jeg dauer før jeg får brukt opp ips sparinga så arver jo etterkommerne mine dette, så det kommer jo familien til gode. Det blir jo det samme med en ask, tror de fleste som er av den typen person som er flink til å spare neppe kommer til å bruke opp den siste krona før vi dauer. Tidlig i livet så tenker jeg at det bør spares i bsu, ask og muligens høyrente hvis man behøver pengene på kort sikt. Man må jo ha tilgjengelige midler ved store kjøp.

Jaha.. Er det ikke nødvendig at man er syk for å være arbeidsufør? Finnes det ikke arbeid det man bor, så får man flytte på seg. Leticia: jeg mener absolutt det skal gå etter tidligere inntekt. Det jeg tenkte i forrrige innlegg er minste uføresats versus folk i lavinntektsyrker.

https://www.nrk.no/innlandet/13-kommuner-i-norge-har-over-20-prosent-ufore-_-sondre-land-i-innlandet-topper-statistikken-1.17647898

Det er 2 sider av denne saken, vi må huske på alle lavlønnte vi har. Det bør være en god differanse opp til de laveste lønningene i betalt arbeid, det må lønne seg å arbeide. vi har enkelt kommuner med 23% uføre, hvordan i alle dager er det mulig? Medgjørlige leger og lokalt nav kontor?

Mange vil jeg tro, det er jo nettopp derfor de har høy inntekt og formue- fordi de tar smarte veloverveide valg.

For brorparten av de 77%, så er jo boligen en papirverdi. Det er jo uaktuelt å selge og realisere verdien, og hvis man selger så må man gjerne kjøpe i samme marked. De som gjerne har gjort det skikkelig godt er de som en periode under utdanning og tidlig i karrieren har bodd i Oslo/tromsø/bergen omegn, hvor kanskje boligen har doblet seg i verdi på 8-10 år. For så å realisere gevinsten og flytte tilbake til "bygda" og kjøpe enebolig til 2,5mill. Ellers er jeg enig med deg, og med en gang man ser prisveksten stagnerer litt, så kommer det tiltak, som f.eks å sette ned egenkapitalkravet. Ja, nettopp. i 2024 hadde vi netto ca 44 000 i befolkningsvekst; Befolkning – SSB Alle disse skal bo, og med en byggenæring i knestående så øker nødvendigvis etterspørselen etter eksisterende boliger. Det som er litte interessant med tallene: fødde: ca 54k, innvandring: ca 66k. Tydelig hva som driver befolkningsveksten. Hva gjelder byggevarer, har en bekjent som har hytte i skibotn i troms, her er det kort vei over grensa til sverige. Han hadde etterisolert, skiftet vindu og måtte på med ny vindsperre. En rull ISOLA vindsperretape kostet ca 550kr i norge, i sverige kostet den ca halvparten. Det som gjør det enda mer komisk er jo at den er norskprodusert..... Dette er noen år siden.

Innvandring fører jo gjerne til befolkningsvekst, som igjen fører til økt etterspørsel. Folk må jo bo. som igjen fører til økte priser.. Så kommer det jo an på hvor folk vil bo, men når 40% av befolkningen skal trykke seg sammen nedpå østlandet, så blir det vel som forventet roft om boligene.

Sverige skal vel nå halvere mat mva fra 12, til 6%. Hvis Norge hadde kuttet matmomsen fra 15 til 10% ville man neppe sett en reduksjon i matpriser på tilnærmet 5%. Sannsynligvis ville matprisene kanskje stått på stedet hvil noen måneder før økningen hadde begynt igjen. Altså ville det bare økt marginene til norges rikeste med tilnærmet 5%. Matkjedene leker ikke butikk, eller driver med veldedighet, deres formål er å maksimere fortjenesten og utbytte til eierne. Da handler det selvfølgelig om høyest differanse mellom innkjøpspris og utsalg. Nå jakter og fisker jeg middagen min selv, potetåker, gulrot, grønnkål og jordbær dyrker vi selv. Så middag blir det hver dag, kjøper stort sett bare tilbehør.