seventhwave
-
Innlegg
200 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av seventhwave
-
-
Hva er egentlig grunnen til at man vegrer seg for å gå over til Windows 10 egentlig? At Windows 8 var et flykræsj er jeg inneforstått med, men det lille jeg har brukt av Windows 10 er egentlig helt kurant. Jeg bruker dog ikke Windows til vanlig, så det er derfor jeg lurer.
Dessuten, har du forsøkt å kjøre Windows 10 i en VM på VMware?
Det går som sirup, selv med alle de rette bryterene påslått (f.eks. Accelerate 3D graphics)
-
Hva er egentlig grunnen til at man vegrer seg for å gå over til Windows 10 egentlig? At Windows 8 var et flykræsj er jeg inneforstått med, men det lille jeg har brukt av Windows 10 er egentlig helt kurant. Jeg bruker dog ikke Windows til vanlig, så det er derfor jeg lurer.
For bedriftsbrukere?
Bl.a Telemetry.
Som omtrent er umulig å deaktivere fullstendig i Windows 10.
Det er en situasjon Microsoft har lite sans for at brukere forsøker å omgå, derfor forsøker de å snikinnføre dette via såkalte sikkerhetspatcher, også i eldre utgaver av Windows.
Men fremdeles er det i Windows 7 mulig å styre unna dette.
-
1
-
-
Man kan følge sporet fra kameraet spede begynnelse når det gjelder menigmannens fotografering og valg av kameraer.
Rimelige 135-film sammenleggbare kameraer m/fast objektiv > instamatik/polaroid > 135 film kompaktkameraer > 35mm engangskameraer > billige elektroniske kompaktkameraer > mobiltelefonen.
Så for mesteparten har øyeblikksbildet vært viktigere en bildekvaliteten.
Det positive med den elektroniske tidsalderen er at man slipper og betale og fremkalle film så det blir fotografert enormt mye i forholdt til før-elektronikk.
Ja, jeg har selv (dessverre) vært aktiv bruker av både 126-film som liten, og senere falt for fristelsen med APS-C, siden kameraene var så små og snertne.
Begredelige greier, når jeg ser på bildene i dag.
De eneste "bevaringsverdige" bildene jeg har i dag, ble tatt med et 35 mm speilreflekskamera.
Siste avsnittet ditt er jeg helt enig i, er det beste argumentet for digitale bilder.
Med mindre man ikke er en meget dyktig fotograf, er vellykkede bilder "a numbers game".
-
Huawei-telefoner er uansett et dårlig kjøp hvis du vil ha en "fri"-opplevelse, siden de fra april 2018 har begynt å låse ned bootloaderen, som gjør det vanskelig, om ikke umulig, å installere sitt eget OS (for eksempel LineageOS) for å unngå alle "forhåndsinfiserte" apper.
Det har du helt rett i.
I PC-verdenen ville det vært helt uhørt om du ikke kunne installere et annet OS på enheten, om du ønsker det.
Det, og mangelen på audioutgang, er etter mitt syn det som taler mest i mot Huawei.
I motsetning til artikkelens bekymring rundt Google Tjenestene.
Om det er noe ekstra jeg skulle ønske Android telefoner ble standard utstyrt med, var et velfungerende program (brannmur), hvor du som bruker har mulighet til å styre det enkelte programs internettilgang.
Akkurat som man i dag, kan styre et programs "Tillatelser".
Men det ville trolig samtidig skapt utfordringer for annonsemodellen til Google, så her kunne Apple hatt en god anledning til endelig å ha vært innovative.
-
Sitat: "...ett til de fremtidsrettede og ett til de som sverger til speil. Av en eller annen grunn."
Tja, jeg synes følgende punkter i artikkelen på en ganske god måte illustrerer hvorfor profesjonelle fremdeles sverger til speil:
- Ikke elektronisk søker
Sol som lyser direkte på skjermen på baksiden, vil ofte være et problem ved utendørs fotografering.
Dessuten, en del journalister/fotografer har sikkert rundet 40-50 år, og da er presbyopi trolig inntredd.
Da fungerer en elektronisk/optisk søker perfekt, og gir langt bedre oversikt over motivet, enn en skjerm på baksiden av kamerahuset.
- Utskriftbare objektiver
Nok en "dongle" for å kunne benytte f.eks. tradisjonelle EF(S)-objektiver?
Mange dyktige fotografer vil nok si nei til en slik løsning, i og med at de trolig har en anseelig samling av slike objektiver allerede.
Litt trist å lese at gode kameraer har en nedadgående salgskurve, men det har vel sammenheng med at mange av dagens forbrukere blir mindre og mindre opptatt av kvalitetsdetaljer, samt at det skal være enklest mulig.
Uansett, noe går tapt på veien.
HiFi / Surround -> Bluetooth / Lydplanke
CD / FLAC / SACD -> Spotify / Apple Music
DSLR -> Mobilkamera
-
1
-
-
Heldigvis trenger man ikke å være avhengig av google play for apper da det finnes både nettsider og andre tjenester som gir akkurat de samme appene.
Fler og fler apper krever Google Play services dessverre
For plebeiere vil det trolig skape hodebry, og i praksis innebære redusert salg for Huawei.
For de som frekventerer denne nettavisen derimot, bør dette være trivielt.
For min del pleier jeg å velge bort programmer som på død og liv skal benytte "Google Play Services" (vi snakker stort sett om logging til Google, og sjelden om verdiskapende funksjoner), men hvis man trenger det, f.eks når man skal aktivere en Segway sparkesykkel før første gangs bruk (ja jeg vet, det er en smule ironisk mtp Segway sitt opphavsland ;-)
kan man laste ned Play Services fra:
https://www.apkmirror.com/apk/google-inc/google-play-services/
-
2
-
-
Si ikke det ;-)
Jeg kjenner til et internasjonalt foretak som selger brannvarslingsløsninger.
Både servicepersonell og sluttbrukere har tilgang til en kundeweb, hvor de kan laste ned softwareoppdateringer via FTP.
Trolig må de nå se seg etter en annen løsning, som fremdeles vil gjøre det trivielt å laste ned disse pakkene, uten ytterligere tredjepartsverktøy.
Da kunne valget fort ha endt med Google Drive, selv om magefølelsen min sier One Drive, siden de allerede kjøper en del tjenester fra Microsoft.
Eller så kunne de lagt samme filene tilgjengelig på en http-server?
Kundeweb, brukernavn/passord ...
-
Har bestandig vert der.Oi, viste ikke at FTP var en funskjon i chrome.. Nå har jeg aldri trengt det når jeg uansett har FileZilla til dette.
Men vil dette si bare en vanlig filstruktur du finner på nettet også ikke lengre vil fungere?
Vil jo fremdeles fungere i andre browsere.
ftp://brukernavn:[email protected]
Da får man tilgang til serveren sin uten å måtte ha en ftp-klient på maskinen.
Men det går jo fy så sakte å laste ned med sftp kontra ftp...
> Vil jo fremdeles fungere i andre browsere.
Ja, heldigvis har du helt rett i det.
>Men det går jo fy så sakte å laste ned med sftp kontra ftp...
Pussig, det er ikke min erfaring.
Rett nok krever kryptering litt CPU, men vi kjører det vel ikke på en Raspberry Pi Zero ?
På Windows har jeg benyttet Titan/Cerberus/Solarwinds på serversiden, og WinSCP og DriveMaker (for å mappe som bokstav), og i grunn ikke merket noen forskjell på FTP og SFTP i hele tatt, hastighetsmessig.
Hvilken kombo har du hatt mindre positiv opplevelse med ?
-
Jeg tror google har lett med lykter etter unnskyldninger for å kutte ut FTP, fordi det er en åpen protokoll. De vil jo ikke at den skal komme i unødvendig konkurranse med deres egen lukkede google drive.
Ja, når de først skulle avvikle FTP, hadde det vært naturlig å implementere SFTP direkte i browseren.
Så antagelsen din virker plausibel.
-
De som nytta seg av FTP via Chrome bytter nok ikke til Google Drive på grunn av dette, det er to veldig disjunkte tjenester, spesielt når Chrome aldri har støttet opplasting via FTP.
Si ikke det ;-)
Jeg kjenner til et internasjonalt foretak som selger brannvarslingsløsninger.
Både servicepersonell og sluttbrukere har tilgang til en kundeweb, hvor de kan laste ned softwareoppdateringer via FTP.
Trolig må de nå se seg etter en annen løsning, som fremdeles vil gjøre det trivielt å laste ned disse pakkene, uten ytterligere tredjepartsverktøy.
Da kunne valget fort ha endt med Google Drive, selv om magefølelsen min sier One Drive, siden de allerede kjøper en del tjenester fra Microsoft.
-
Så det du i praksis foreslår er at Norge kvitter seg med internett, og i stede etablerer et nasjonalt intranett hvor kun selskap med server i Norge får drive? I tilleg til at en hver tjeneste skal være en betaltjeneste (for de må jo betale 25% mva)...
Foruten dette så virker det som at det eneste som interesserer folket her med at Google har kjøpt denne svære tomten, er hvordan TU.no definerer tusen samt fjernvarme.
Tja, det ble stilt andre spørsmål i tråden også, f.eks. hvilke (lokale) fordeler en slik etablering ville gi.
Men utover byggeaktivitet i etableringsfasen (bygg/el/vvs), har ingen av oss i tråden kunnet komme på noen varige fordeler dette vil gi. Snarere tvert i mot en rekke ulemper.
Derfor var spillvarme og bruken av denne, det evt eneste nyttige vi kunne se for oss.
Lokale arbeidsplasser kommer det med all sannsynlighet til å bli svært få av.
Kanskje du bedre kan belyse hvilke oppsider du ser for deg?
-
[...]
Enten kW (effekt, momentanverdi) eller kWh/kWt (energi, verdi over tid), ikke kW/h eller kW/t. Momentanverdi delt på tid gir ingen mening i denne sammenheng, med mindre du snakker om akselerasjon. En av mine kjepphester
[...] Slike kombinerte løsninger er det mest effektive siden de utnytter forbrenningsenergien maksimalt, og kalles CHP-anlegg (combined heat and power). Fortums anlegg i Oslo er såvidt jeg forstår nettopp et slikt anlegg, i og med at de også oppgir strømproduksjon på sine nettsider: Fakta om anlegget på Klemetsrud.
Enten kW (effekt, momentanverdi) eller kWh/kWt (energi, verdi over tid), ikke kW/h eller kW/t. Momentanverdi delt på tid gir ingen mening i denne sammenheng, med mindre du snakker om akselerasjon. En av mine kjepphester
Fortums anlegg i Oslo er såvidt jeg forstår nettopp et slikt anlegg, i og med at de også oppgir strømproduksjon på sine nettsider: Fakta om anlegget på Klemetsrud.
Her har jeg åpenbart sovet i timen, for jeg var faktisk ikke klar over at det også blir produsert strøm i anlegget på Klemetsrud.
Noe jeg leste meg til fra linken din, var produsjonsmengden av strøm (GWh
) versus fjernvarme.- Elektrisitetsproduksjon: 150 GWh/år '
- Fjernvarmeleveranse: 700 GWh/år
Er dette designvalg som er gjort, eller er det fysiske/praktiske begrensinger til at det ikke kan bli produsert mer strøm i forhold til fjernvarme?
(også så lurer jeg på hva det lille ett tallet i "superscript" innebærer. At de bruker strømmen selv i anlegget?)
-
Nesten 2 kvadratkilometer. Det er enormt mye. Her skal det i fremtiden brukes enormt med strøm på å søke opp kattevideoer og annet fjas på det guddommelige Internett. Da forstår jeg at denne artikkelen jeg legger link til, ikke er tatt ut av lufta. Hvor det fremkommer at det ligger inne søknader om bygging av datasentre som kan medføre en økning i strømforbruk på 60 Twh i Norge.
Er egentlig dette noe å juble for?
Hva får vi igjen?
Høyere strømpriser blir det vel, tenker jeg.
Hvis teorien om "tilbud og etterspørsel" overhodet har noe for seg, så kan jo ikke konklusjonen bli noe annet enn det du beskriver.
-
Frankrike innførte nylig en "google-skatt". Fortsatt vannvittig lite, men det er i hvertfall et steg på veien. Skatt er så selvsagt at jeg ikke har nevnt det. Vil de ikke betale normale skatter så er de ikke velkomne.
Slike selskap driter åpenbart i miljøet, men forsøker å selge inn "miljø" som fjernvarmeproduksjon for at myndighetene skal nikke og bukke og godta alt annet de foretar seg.
Så konklusjonen på mitt innledende spørsmål, dvs hvilke fordeler har Norge av etablering av store datasentre, er at det finnes oppsider som kun politikere ser.
Det hadde vært interessant om en journalist hos Digi hadde gjort et intervju med Nikolai Astrup, og spurt ham om hva han ser, som ingen av oss i denne tråden klarer å resonnere oss frem til.
-
1
-
-
Dette utnytter den termoelektriske effekten. Kjært barn mange navn. Slike innretninger kalles også peltiér-element eller TEC. De fleste kjenner til varianten man setter på peisen og som driver en vifte som blåser luft ut i rommet. Det fungerer rent teknisk, men er dyrt (ulønnsomt) i konkurranse med andre løsninger, sånn som den Frank Dreblin nevnte. Den er basert på vanlig varmepumpeteknologi med et arbeidsmedie som løfter temperaturen ved hjelp av fordampning, kondensering, en kompressor og en trykkfallsventil.
Her var tanken min at datasenteret kunne produsere strøm, i stedet for å fungere som et fjernvarmeanlegg
(og som flere av dere har omtalt som problematisk, som følge av at ut-temperaturen er for lav).
Da blir varmetapet fra CPU-kjølingen langt lavere, siden varmen ikke skal sendes langt avgårde.
Fjernvarmeanlegg
Når det gjelder fjernvarmeanlegget i Oslo, har jeg veldig vanskelig for å forstå de positive sidene, spesielt sett fra sameie/borettslag sitt ståsted.
Med egen erfaring fra eierskap i leiligheter i Oslo, er dette for meg helt ubegripelig, fra et økonomisk ståsted.
Konstant graveplass
La oss innledningsvis se helt bort fra at Oslo kontinuerlig ser ut som en konstant bygge/graveanleggsområde, fordi påkrevde gravearbeider er så omfattende i forbindelse med legging av fjernvarmerør.
(og hvor gravearbeidene aldri samkjøres, slik at det også legges f.eks. fiber, med det resultat at større deler av Oslo sentrum fremdeles har internettlinjer basert på kobber som er mer enn 50 år gammel)
Fjernvarme vs. bergvarme
Etableringskostnaden for fjernvarme er ikke veldig ulik kostnaden for eget bergvarmeanlegg (som er et helt realistisk alternativ for mange sameier i Oslo)
Når man i tillegg vet at Fortum tar samme kW/t-prisen som om man skulle varme opp med strøm med panelovner, blir dette regnestykket helt horribelt.
For bergvarmeanlegg regner man vel gjerne en faktor på ca 3 (1 kW/t inn, gir 3 kW/t), så innebærer det at oppvarming med fjernvarme fra Fortum er tre ganger så dyrt.
Fjernvarme vs. forbrenningsanlegg til produksjon av strøm
I stedet for fjernvarme, tenker jeg Fortums anlegg i Oslo burde vært gjort om til forbrenningsanlegg for strømproduksjon.
https://www.eia.gov/energyexplained/?page=biomass_waste_to_energy#tab2
Da hadde man
a) sluppet de omfattende gravearbeidene i Oslo
b) kunne produsere strøm som det enkelte sameie/borettslag kunne bruke til å drifte sine bergvarmeanlegg
c) fremtidig kunne produsere strøm for å ta unna peaker, når solcelle/vindmøller ikke klarer å produsere tilstrekkelig med strøm
(eks kalde mørke vintermåneder)
Fjernvarme i Oslo fremstår for meg over tid, som en dårligere og dårligere idé.
-
Frankrike innførte nylig en "google-skatt". Fortsatt vannvittig lite, men det er i hvertfall et steg på veien. Skatt er så selvsagt at jeg ikke har nevnt det. Vil de ikke betale normale skatter så er de ikke velkomne.
Slike selskap driter åpenbart i miljøet, men forsøker å selge inn "miljø" som fjernvarmeproduksjon for at myndighetene skal nikke og bukke og godta alt annet de foretar seg.
>Fortsatt vannvittig lite, men det er i hvertfall et steg på veien.
Det var også min opprinnelige tanke, men etter å ha gått gjennom tallene nøyere, så er trolig ikke prosentsatsen så tilfeldig allikevel.
Jeg tar forbehold om at jeg ikke kjenner hva det faktiske overskuddet i Google er, men baserer meg på gjennomsnittlige tall for IT-bedrifter i Norge.
Trolig er driftsmarginen for Google høyere enn norsk gjennomsnitt.
https://finansavisen.no/redaksjonelt-innhold/500-storste-it-selskaper
"Norges 500 største IT- og telekombedrifter omsatte i fjor for 341 milliarder kroner og fikk et samlet overskudd før skatt på 22,5"
Det gir en gjennomsnittlig driftsmargin (EBITDA/EBIT?, usikker i dette tilfellet, men forandrer ikke stort på regnestykket), på 6,6%.
For bedrifter i Norge for inneværende år, er skattesatsen 23%.
23% av nevnte 6,6%, tilsvarer 1,52% "omsetningsskatt".
Nå er skattesatsen for store selskap i Frankrike høyere enn i Norge (33,33% vs 23%)
http://taxsummaries.pwc.com/ID/France-Corporate-Taxes-on-corporate-income
Det tilsvarer en omsetningsskatt på ca 2,2%
Når Frankrike da har satt omsetningsskatten til 3%, trolig basert på at Google/Facebook har en meget god driftsmargin, så tenker jeg at denne satsen faktisk er godt gjennomtenkt, og kanskje ikke så vanvittig lav, som vi begge først fikk inntrykket av?
-
I norske anlegg ligger vanntemperaturen i turvannet typisk på 80 til 90 °C, mens den i danske anlegg kan være nede i 60 °C.
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjernvarme
Vannet transporteres i rør fra Fortum Oslo Varmes anlegg, via fjernvarmenettet med en temperatur på rundt 95-120 °C. Når varmen er overført til leilighetsbygg, hus og andre bygninger, går vannet tilbake til anlegget for ny oppvarming, før det sendes ut på fjernvarmenettet igjen. Temperaturen på returvannet inn til anlegget er på ca. 55-62 °C.
https://www.fortum.no/fjernvarme/om-fjernvarme/slik-fungerer-fjernvarme
Fjernvarmenettet er ganske varmt og ofte under høyt trykk for å kunne overføre store mengder varme uten å falle under legionellasikre temperaturer på returvannet. Hos forbrukeren går fjernvarmevannet gjennom en varmeveksler som sørger for at sløyfa holder den temperaturen som den skal og for å unngå at lekkasjer hos forbruker skal medføre nedstengning av fjernvarmenettet. Lokale lekkasjer løses lokalt.
Takk for mye god informasjon, med tilhørende linker.
Så den samlede forståelsen jeg får av ditt svar i kombinasjon med flere andre her, er at det normalt sett ikke vil være regningssvarende å drive et fjernvarmeanlegg, basert på gjennomstrømmingsanlegg ut til abonnenter langt unna datasenteret.
-
Hadde jo vært fint om slike 'sentre' ble desentralisert litt mer så man fikk utnyttet spillvarmen, litt som disse minerne som er kombinert med varmtvannsbereder. Å kalle de fjernvarmeanlegg er kanskje litt mer sosialt akseptert også?
I så måte kunne jo dette vært interessant teknologi for datasentre:
"The 10 cm-long fabricated thermoelectric tube using technologies introduced above can generate 1.3 W of electricity by running hot water of 90 °C inside, and cold water of 10 °C outside the tube."
Hvis norske myndigheter f.eks. satt som krav at datasentre ble pålagt slik teknologi, og føre denne strømmen gratis tilbake til Hafslund m.fl, kunne jeg i det minste sett én oppside ved etablering av store datasentre i Norge.
-
Hvis CPU-vannkjølerene skal levere vann som holder over 90ºC når det kommer fram til fjernvarmeabbonentene, og en anti-legionella-temperatur på minst 60ºC ved retur, hvor høy må da CPU-temperaturen være?
Er det noen grunn til at man trenger så høy temperatur?
Til dusj ja, men til oppvarming av bolig og næringsbygg er vel svaret nei.
https://www.statkraft.no/Energikilder/Fjernvarme/
"vannbåren varme skaper et godt inneklima. Vannet som sirkulerer har en temperatur som ligger mellom 40-60 grader..."
-
Mellomrom som tusenskille er praktisk og vanskelig å misforstå.
Punktum som tusenskille kan bli forvekslet med amerikanske komma i enkelte situasjoner og er mer rotete enn nødvendig, noe som strider mot hele hensikten med tusenskiller.
At noen lingvister med lite praktisk tallerfaring går godt for det betyr ikke at det er en god løsning.
| Digitaliseringsminister Nikolai Astrup mener teknologigigantens kjøp av tomten er en veldig god nyhet.
Vi har vært inne på dette i mange tråder tidligere, men siden det åpenbart er vanskelig for meg å se det Nicoaly Astrup konkluderer med, stiller jeg spørsmålet til alle dere andre her i tråden, og da spesielt deg Simen, da jeg vet at du ofte pleier å ha velresonnerte svar.
Hvilke fordeler vil Norge få av en slik etablering?
| "Rikelig tilgang på fornybar energi, god infrastruktur, redusert elavgift og fjerning av maskinskatten gir et godt utgangspunkt for at Norge skal tiltrekke seg flere investeringer i datasentre"
Det er fordelene Google får.
Det er et velkjent faktum at Google, Facebook med fler, pløyer overskuddene til "lavskattland".
Hvis Norge da i tillegg fjerner maskinskatten, hvilke gevinster sitter nasjonen da igjen med?
-
2
-
-
I butikken du handler på er det ingen som selger deg melk som egentlig er vann og hvit maling. Det selges heller ikke salt blandet med veisalt. Eller olivensolje med mineralolje i.Det fødes en ny idiot flere ganger i sekundet...
Hvis de hadde solgt slikt så hadde en god del av oss identifisert det og styrt unna. Men en del folk, og særlig folk som ikke vet så veldig mye om råvarer, hadde gått rett på. At en ikke vet så skrekkelig mye om råvarer brukt i matlaging vil ikke si at en er idiot.
Akkurat som om det ikke er en urimelig antagelse å anta at produktene i Android-sjappa til Google er det de fremstår å være. Og at en ikke er idiot om en antar at når Google selger deg en oppgradering i sjappa si så er det det er.
Problemet her er at Google ikke har noen intensjon om å gjøre Android til noe annet enn et low/mid-end OS hvor du er på egenhånd.
God analogi, spesielt treffer avsnittet ditt om matlaging meg personlig.
Så får min nære omgangskrets ta stilling til hva de vil titulere meg som...analfabet er vel i hvert fall ikke å ta i.
Samtidig har Sandormen delvis rett, hvis ikke hadde ikke reklame for meningsløse produkter på TV fungert.
Men siste avsnittet er jeg mer nysgjerrig på.
Finnes det noe annet OS for mobiler, som er noe annet enn low/mid-end?
Jeg føler meg bastet og bundet av alle mobil-OS, med mindre man foretar en hack.
Det å i hele tatt ikke default kunne ha administrator-tilgang i et OS, vipper i retning av å være et leketøy/output-enhet.
Er selv nygjerrig på hva PureOS vil bringe på banen for mobiler, hvis det materialiserer seg i form av Librem5...
-
Denne saken er nok lite egnet til å forbedre omdømmet......
Ja, hvis man ikke har noen dybdeforståelse, kan nok det være utfallet.
Det jeg leser ut av dette, er at det finnes mange lugubre vekslingskontorer, men at tilliten til valutaen objektivt ikke bør påvirkes av det.
Analogi:
Hvis jeg legger igjen hele reisekassen min på ferie hos en heller tvilsom valutaveksler på et gatehjørne i f.eks. Venezuela, og vi blir enige om at jeg kan komme og hente mitt daglige forbruk der, etterhvert som jeg trenger lokal valuta
Da bør jeg kanskje ikke være overrasket over at personen plutselig en dag ikke er å finne?
Ei heller bør det svekke min tillit til norske kroner.
Forhåpentligvis vil større aksept for kryptovaluta hos detaljhandelen, endre den generelle oppfatningen
Da i kombinasjon med at valutaen blir mindre volatil.
Eksempler på foretak som godtar betaling i kryptovaluta:
Newegg
Amazon (indirekte)
Bitpay
Hotels.com
https://www.coindesk.com/5-star-swiss-hotel-set-to-accept-bitcoin-payments
Vi kan/bør håpe videre utvikling, for å svekke bankenes de facto monopol på penger, og skape mer konkurransen mtp betalingsløsninger, og prising av disse.
-
Det vil bli konkurranse på like vilkår. Det blir ikke riktig at Fb, Google,etc skal slippe skatt/avgifter. Mens de mindre nasjonale må betale alskens avgifter og skatter.
Og det er ikke alt !
I tillegg skal disse gigantiske aktørene ha ytterligere fordeler, ved å slippe unna en del særavgifter, som alle mindre bedrifter og forbrukere må betale.
Som el-avgiften store datasentre slipper unna.
Kan noen forklare meg på en enkel hvorfor det er viktig at de aller største aktørene bør bli tilgodesett med slike fordeler, slik at mindre datasentre får redusert evnen til å være konkurransedyktig?
-
2
-
-
Om jeg slipper å betale avgifter på polsprite vil den jo bli like billig som smugglersprit!"Om jeg må betale avgifter på smuglerspriten blir den jo like dyr som polsprit!"
He he, det blir forsåvidt en riktig tankegang.
Hvorvidt den norske stat er villig til å redusere inntektsskatten til 0%, for å imøtekomme ønsket om skatteharmonisering for alle bedrifter, er vel heller lite sannsynlig ;-)
Å be den norske stat og kommuner redusere ambisjonsnivået sitt, og slutte å bruke skattemidler til maling av prikker i gatene i Oslo, is-skulpturer om "sommeren", nytt Munch-museum /Lambda/Opera-bygg (som kun en mindre del av befolkningen har glede av), samt OL-søknader som renner ut i sanden, det ville jo fjerne all gleden ved å være politiker.
-
1
-
Kaspersky advarer: Halvparten av bedrifter bruker fremdeles Windows 7 til tross for at støtten snart avluttes
i Diskuter artikler (Digi.no)
Skrevet · Endret av seventhwave
Du har dessverre rett, når det gjelder ditt spørsmål ang "ring hjem".
Selv med GPO og Windows 10 Enterprise, "lekker" OS'et som en sil.
Det kan man enkelt observere ved å benytte en ekstern brannmur, som viser at maskinen er alt annet enn "stille", selv om man har en helt clean installasjon.
Man kan benytte 3.dje-partsverktøy til å deaktivere ytterligere en del av denne "security telemetry", men det er en katt og mus lek, fordi MS stadig innfører nye registry settings, i form av nye sikkerhetsoppdateringer.
Ja, dual-boot er noe ganske annet enn å kjøre noe i en VM, hastighetsmessig :-)
I bedriftssammenheng er distribusjon av personlige VM ferdig preppet med applikasjoner, i form av VMWare vSphere/Horizon/"name of the month" ganske utbredt, og der kommer ytelsesforskjellene ganske tydelig frem.